Jul i Arba Minch

18. desember kom Eivind Johannes fra Tanzania og den 19, kom Anna Birgitte og Fredrik fra Norge. AB og F  reiste via Tyrkia. Vi var selvfølgelig i Addis Abeba  for å hente dem. Dette hadde vi gledet oss til i månedsvisHappy. Et skår i gleden var det at Anna Birgitte sin bagasje, med julegaver og  andre nødvendige ting hun skulle ta med for oss,  ble borte.... Vi har hatt flere ringerunder for å finne bagasjen, men uten resultat. 

På turen fra AA til Arba Minch, var vi innom Langano og tok en herlig dukkert. I vannet ser dere fra v. Bernt, Anna Birgitte, Fredrik og Eivind Johannes. Så fortsatte vi turen til Awassa (misjonærenes ferieplass ), før vi fortsatte videre til Arba Minch. 

Hvem skulle tro at det var plast-juletre og få kjøpt i Arba Minch? Jeg er ikke tilhenger av plast-juletre, men ville heller ha det enn en busk som hadde hengt med grenene sine neste dag. Desstuten synes vi det var nå litt søtt også, dette lille grantreet. Det stod nå liksom der i "Muhamed Hassan " sin butikk og ba oss ta det med . Fredrik (Anna sin forlovede) og Anna Birgitte ,fikk gleden av å pynte det .
Stjernen i toppen er klippet ut av skummgummi og dekket med aluminiumsfolie. Den laget Anna Birgitte for mange år siden her ute. 

Så er vi godt i gang med julemiddagen, pinnekjøtt , medbrakt fra Norge, og kålrotstappe. Riskrem til dessert. Finnes det noe bedre? Mens vi satt der, ringte mobilen til Bernt. Julehilsen fra NorgeHappy.

Etter middagen, tilbragte vi resten av kvelden på terassen. Tok juletreet med oss, og gavene. Desverre ligger resten av julegavene antagelig i Istanbul, eller på andre siden av kloden, for den del . Ja ja, det la ingen demper på stemningen. Eivind Johannes delte ut gavene. Leste på Til og Fra lappene og forfattet en morsom hilsen i tillegg til det som sto der. Det ble mye "lott og løye"

Ja, dette var et kort glimt fra julefeiringen vår i Arba Minch. Vi er glade for at vi fikk ha noen av barna med oss denne kvelden. Tankene gikk ofte hjem til våre kjære i Norge.  Vi fikk snakket med dem alle sammen julekvelden, og det gjorde oss  godt. 

1.juledag kjørte vi en tur til Netch Sar. En stor nasjonalpark, ca. halvannen times kjøring.  Dette skal jeg fortelle om i neste blogg. Happy

35 års brylluppsdag Happy

I dag har har jeg vært gift med min fantastiske Bernt i 35 år! Det har vært 35 rike år, der vi har fått dele både gleder og sorger sammen. Desverre får vi ikke feire dagen sammen. Jeg er i Norge f.t. for å være litt sammen med med kjære mor på snart 94 år.  

Jeg har så utrolig mye å være glad for, takke for. Gud har har vært så god i mot oss. Den 15. des. reiser jeg tilbake til Etiopia, så da får vi feire både brylluppsdag og jul sammen. I jula får vi også besøk av Eivind Johannes. Han kommer fra Tanzania. Anna Birgitte og hennes forlovede Fredrik, kommer også.

Dette er ekteparet på tur til USA sist sommer, der Bernt var deltaker på en stor kreftkongress i Chicago






I dag har vi også en liten bursdag i familien. Vårt første barnebarn, lille Ada, ble to måneder i dag. Det er stort å ha blitt besteforeldre. En av Guds mange velsignelser.











Yngstjenta vår, Anna Birgitte. får her se sitt tantebarn for første gang. 








Dagens lykkeligste kvinne. Det ringte på døra i sted. Der "kom Bernt" ikke i egen person, men i 35 nydelige røde roser. Hadde ikke kjent meg mer lykkelig om jeg hadde vunnet i Lotto. Tusen takk Bernt. Jeg måtte fordele dem på to vaser. Nå pynter de opp i stua her og får meg til å tenke bakover på alle disse årene.

Festdag i Geresse og Arba Minch

Det er få dager igjen til kvinneklinikken skal åpnes.  Alle sengene er nye og kjøpt fra India. Sengetøyet er også nytt. Nå vil vi trekke på de fleste sengene. Her er vi i full gang.


Dagen før åpningen av kvinneklinikken, kjørte vi til Geresse for at gjestene fra Norge, skulle få se den nye skolen der. Det ble en stor dag med masse opplevelser. Vi var rundt i de forskjellige klasserom. Elevene sang og danset for oss. Festlig!

I Geresse var  vi ute i distriktet og besøkte en familie. Norgesgjestene fikk se hvordan de bodde og levde. Her viser de oss hvordan de tilbereder maten av insetplanten. De lager en slags lefse av roten.


I en nabohytte fikk vi se hvordan de vevde . Fint hvitt bommullstøy.









Onsdag 29. okt. var en stor dag for Arba Minch hospital. Da åpnet  den nye kvinneklinikken. Mange gjester fra sør-regionen i Etiopia var møtt frem. Det ble en flott fest fra først til sist.



Bernt og Aberra sjekker at alt går som det skal









Snora som skal klippes av vise-presidenten for sør-regionen og en av gjestene fra Norge, er gjort klar. Det er flott pyntet med de etiopiske fargene. Både det etiopiske og norske flagget var på plass-













Her ventes det spent med å få gitt blomster til gjestene fra Norge og vise-presidenten.







En stor flott plakat med bildet av den nye kvinneklinikken, og velkomst-banner med etiopisk og norsk flagg.







Injera

I dag var jeg oppe på sykehuset og hilste på "skredderen" vi har lånt fra byen. Når det er mye syarbeid som må gjøres for sykehuset, har de ofte leid inn denne mannen. Nå skal han sy alt sengetøyet av stoffet som vi kjøpte på det store markedet i Addis Abeba. Det skal syes laken, stikklaken, dynetrekk og putetrekk. Jeg tror han klarer denne jobbén bra. Maskinen har syr med er en trømaskin. Det får meg til å tenke på trøorgelet vi hadde hjemme. Happy


Av og til går jeg innom og hilser på damene som lager injera til pasientene. De er så koselig og synes det er kjekt at jeg kommer. I dag var det ekstra gildt , fordi jeg tok bilder av dem. Jeg har lovet at de skal få et bilde hver. Dere kan kan tro det er varmt å jobbe med dette på varme dager, og de er det mange av her i Arba Minch. De gav meg en stor smakebit injera da  jeg gikk. Koselige jenter Happy


Injeraen lages av en "suppe" som har stått og gjæret noen dager. Suppen er laget av en kornsort som heter Tef. 


 
Kan du ikke ta et bilde av oss alle tre? spurte de. Jovisst kan jeg det.............

Ellers har jeg vasket og skurt i dag også. Det var mye firfislebæsj, støv og spindelvev i skuffer, skap og senger. Alle madrassene har jeg hatt ute, banket dem godt og luftet dem. Senger, kommoder og skap er vasket og skurt. Nå føles det godt at det er rent her. Det er rart med det, når det ikke har bodd folk fast her på flere år.

Nå skal vi snart spise kveldsmat. Den inntar vi alltid på terassen med stearinlys og mange slags eksotiske insekter og gresshoppelyder. Ikke langt fra oss er det noen som synger og fra et annet sted i næheten (sikkert fra sykehuset) høres summing av menneskestemmer. Jo, det er sant som Eivind Johannes sier .: "Det er så masse liv i Afrika ".

Tur til Geresse


Tirsdag var vi i Geresse. En by som ligger ca. 2500 m.o.h., vel en times kjøring her fra. Tre nye skolebygg er ferdig til bruk. Det er high-school (gymnas) for 2700 elever. Skolen er en gave fra samme giver som har gitt den nye kvinneavdelingen ved sykehuset her.

Folket i Geresse er overlykkelige. Nå trenger ikke ungdommene reise langt avsted for å gå på high-school. Spesielt for jentene, er dette bra.  Undervisningen er godt i gang, men om to uker blir den offisielt åpnet. Da kommer "giverfolka" fra Norge og skal være med. Da blir det stor fest i Geresse.


Hvert klasserom rommer mellom 50 og 60 elever. De sitter tre på hver pult, så det er ikke plass  til de store armbevegelser.


Klasserommene er også utstyrt med fjernsyn. På den måten kan de følge med skoleundervisning fra Addis Abeba. Pga. arbeid på veien, ble strømføringen til byen kuttet, så nå har de ikke kunnet bruke fjernsynet på to uker.


Det var  var surt og kaldt vær denne dagen. Byen var innhyllet i tett tåke og regnet pøste ned. Jorda blir da sleip og glatt. Da kan det bli en "fornøyelse " å kjøre bil i bakkene Sad.............   Det går som regel alltid bra  : )

Første søndag i Arba Minch


I går kveld hadde vi  skikkelig uvær. Vi satt på terassen og spiste kvelds. Etter hvert blåste det opp. Lyn og torden fulgte etter.......og SÅ kom regnet Happy Vi måtte bare ta med inn i stua det som var på bordet. Slikt vær er også fasinerende. Jorden ble veldig gjørmete og sleip, så både biler og gående fikk problemer. I dag morges var vegen tørket såpass opp at vi kunne spasere til kirken.

Kirken var stappfull. Allsangen var en opplevelse. De sang av hjertens lysst. De som ikke fikk plass inne, fant sine plasser utenfor. Mange har gått flere kilometer for å komme til den ukentlige gudstjenesten.


På vegen møtte vi noen blide barn med sine vannkanner. De er ikke så priviligerte som vi som har vann i huset. De må gå langt etter vann til husholdingen.



Her et bilde av huset vi bor i.  Hagen var ganske forvokst da vi kom. Den skal bli fin etter hvert . Vi har en skolegutt som gjerne vil jobbe litt ved siden av, og dermed tjene seg noen kroner.

Misjonstomta



Jeg tok meg en rusletur rundt på tomta i ettermiddag.

Bilde nr. 1, viser skoleinternatet der elevene bor.
Bilde nr. 2 er gjestehuset, der vi bor nå mens vi er i Addis.
Bilde nr. 3 viser DNS ( den norske skolen)
Bilde nr. 4 er porten til misjonsstasjonen her. Hele området er innmuret og vi har vakter døgnet rundt.

I morgen kl.06, kjører vi sørover til Arba Minch. Det blir en tur på 7-8 timer. Skal bli kjekt å komme frem der vi skal bo de neste to årene. Internett fungerer  visst ikke fullt så bra der som her i AA. Men jeg regner med dere skal får høre fra oss da også.

Kl. 08 i dag, kjørte Aklilo (en av de ansatte på kontoret her) og jeg til trafikk-kontoret for igjen å prøve og få sertifikatet mitt. De kunne ikke finne papirene mine , men lovet å "skynde på " . SÅ, etter en times tid , fant de dem. Gjett om jeg ble glad. Så slapp vi å måtte kjøre til ambassaden likevel for å gå gjennom den prosessen.

Med et flunkende nytt etiopisk sertifikat i mine hender, trippet jeg glad og fornøyd ned trappene, med en følelse av og ha vunnet i lotto Happy

Fornye sertifikatet

Søndag ble vi invitert til frokost hos Torild som er husmor ved Den norske skolen. Veldig kjekt å møte henne igjen. Hun var også husmor da våre barn bodde på internatet her. Hun gjorde, og fortsatt gjør et stort og godt arbeid for skolebarna.


Kl.11 var vi på gudstjeneste. Kirken var fullsatt med flere hundre mennesker. Sangen var mektig. Litt senere kjørte vi til Top View, en forholdsvis ny restaurant som ligger på en høyde i utkanten av byen. Fantastisk utsikt. Kl. 16 var det den tradisjonelle kaffen i hagen er på misjonen. Skikkelig koselig.

I går skulle jeg egentlig fått ordnet med mitt etiopiske sertifikat. Det gikk ikke fullt så "smurt" som håpet. Siden det forrige gikk ut for seks år siden, måtte jeg bevise at jeg fortsatt hadde lov å kjøre. De ville se mitt norske sertifikat, men dessverre hadde jeg ikke det med meg da. Så var det bare å kjøre tilbake til misjonen og hente det. Trafikken har økt betraktelig Addis Abeba de siste årene og en skal ha bruk for sin tålmodighet når en er ute og kjører.

Jeg fikk levert mitt norske sertifikat. Da en av de betydelige personene på kontoret fikk se at sertifikatet gjelder til jeg er 100 år, fikk han nesten bakoversveis. Dette hadde han vanskelig for å tro. Etiopierne må nemlig fornye sitt annet hvert år. Han gav beskjed til sine "undersotter" om å lete frem mine gamle papirer fra tidligere år. Det varte et par timer og det nærmet seg stengetid (de har nemlig lunch fra 12-13 og da stenges alt) De kunne ikke finne papirene. Vi fikk beskjed om å dra til den norske ambassaden og la dem skrive et bevis at mitt norske sertifikat er troverdig. På ambassaden måtte vi ha timeavtale. Dermed gikk dagen med til venting og kjøring hit og dit uten at jeg fikk mitt etterlengtede sertifikat.

I dag er det muslimene sin fridag. De feirer at det er slutt på ramadan. Dermed er alle kontorer og de fleste butikker stengt. Jeg setter mitt håp til morgendagen. Det er bare til å se på det hele som en interessant opplevelse. Det nytter ikke å bli sint. Det tjener ikke til noe. Men jeg skal innrømme at det til tider kan holde hardt: Her må vi bare la tiden jobbe og så se på menneskene rundt seg. Det i seg selv kan være underholdende. Tror jeg tar heklearbeidet med meg ved neste ”besøk” Happy

Torsdag morgen kjører vi til Arba Minch, der vi skal bo.

Meskel fest


Denne helgen er det Meskel i Etiopia. De feirer at korset ( Jesu kors som var borte) ble gjenfunnet i Nord-Etiopia. Dette er en av de store høytidene her. Det festes i gatene med bålbrenning og dans. Det gjorde de også like utenfor porten her på misjonsstasjonen i Addis Abeba. Skikkelig moro å se på. Noen av de norsk skolebarna og lærerne deltok. De danset, klappet og hujet rundt bålet sammen med etioperne og jamen meg skulle de hoppe over det også. Heldigvis var det ikke de store flammene.

Magnhild i Addis Abeba



Nå er jeg i Addis. I dag har jeg vært på Merkato sammen med Bernt. Merkato er en av verdens største og mest kaotiske markeder. Vi kjøpte sengeklær til 80 senger til den nye kvinneavdelingen i Arba Minch. Hele dagen gikk med til dette.