SAULA

For halvannen uke siden, var vi i Saula. Det ligger ganske rett vest fra Arba Minch. Veien er mer elle mindre god og nå i tørken støver det godt. Ja, ofte ser en så vidt bilen foran pga. av det lette rødbrune støvet som virvles opp i lufta.

Da vi kom frem ut på ettermiddagen forrige torsdag, kom helseoffiseren og fortalte Bernt, at han hadde et problem som han måtte drøfte med han. Det var kommet inn ei fødekone. Ei unge kvinne. Helseoffiseren mente at barnet hadde forandret leie og at hun antagelig ikke kunne føde normalt. Han ville Bernt også skulle undersøke henne. Det gjorde han. Helseoffiseren sin antagelse var riktig. Det hastet med å få ut barnet. Det ble forberedt til keisersnitt. Helseoffiseren opererte og Bernt assisterte. Det var imponerende å se hvor kjapp og lett han var på hånda. For Bernt var det flott å oppleve at arbeidet med dette prosjektet for å redde kvinner og barn lykkes. Det ble født en velskapt gutt. Jeg måtte tenke på ....hvordan hadde det gått med denne unge kvinnen om hun ikke hadde fått hjelp? Dette var hennes tredje barn. Siden de første helseoffiserene ble utdannet i fødselshjelp fra desember 08 og til i dag, er det utført vel 200 keisersnitt.

Det er stort å tenke på alle som en får være med å hjelpe. Men sårt å tenke på alle de kvinner som bor langt avsides bak fjell og vidder uten å få den hjelpen som er nødvendig når det står om livet. Det er så mange tragiske dødsfall pga. det.

Den første natten i Saula kom det inn ei fødekvinne til. Det var et klart eksempel på hvordan det går når ikke hjelpen er i nærheten. Hun kom fra et sted som heter Melo. Det er langt fra Saula. Hun fikk rier og det varte og rakk uten noe skjedde. Så bar de henne på en provisorisk båre i fem timer til klinikken i Melo. Dessverre kunne de ikke hjelpe henne. Kvinnen kjente ikke lenger liv. Hun ble kjørt videre til Saula hospital. Det ble bekreftet at barnet var dødt i morsliv. Dette var tredje barnet hun fikk som var dødfødt, og det pga. at hun ikke hadde den tilgang til hjelp som var nødvendig. Det var vondt å se henne ligge der i senga si med sin mann sittende ved siden av. Født tre fullbårne barn, og mistet alle.

Nå planlegges det å bygge en "kvinnelandsby" ved alle disse klinikker og sykehus som er med i prosjektet. Der skal kvinnene som er i risikogruppen få komme å bo siste måneden i svangerskapet. Det er i gang arbeid med å kurse "distriktsarbeidere". De skal gå ut i distriktene og "fange opp " gravide og be dem komme til kontroll, og dessuten oppmuntre dem til å komme til hospitalet eller klinikken i god tid, for å føde

En slik "kvinnelandsby" er bygget i Gidole. Fem store hytter er satt opp tett ved sykehuset. Det er plass til 10 kvinner i hver hytte. Her bor og steller de seg selv og er trygge på at de er i sikre hender.

Vi kjenner oss privilegerte som får være med i dette arbeidet. Det er mye å glede seg over ... tross alt.