Sykehus og klinikkbesøk

Sist mandag morgen kl.06, kjørte vi til Saula for å besøke sykehuset der. Det ligger fem timers kjøring, vest for Arba Minch.

På veien innover til Saula, sa det PANG! Det var bakerste venstre dekk som eksploderte. Så da var det bare å gå i gang med å skifte hjul. Vi hadde to reserve dekk på taket.

Hensikten med besøket, var å følge opp arbeidet ved sykehuset. De to helseoffiserene som er plassert der, har til nå operert vel 90 keisersnitt. Det er gledelig å se at arbeidet lykkes og går fremover.

Tirsdag morgen kl. 05.30, kjørte vi videre mange mil innover fjellene, til et sted som heter Melo. Det var vårt første besøk der. Helsestasjonen ble bygget for fire år siden. Nå er planen at den skal "oppgraderes" til å kunne gjøre keisersnitt og annen fødselshjelp. Det vil bety enormt mye for alle kvinnene som bor der inne. 130 000 mennesker sokner til denne klinikken. I dag er det nok mange kvinner som ikke når frem til sykehus /klinikker i tide, og derfor dør i forbindelse med fødselen.

På klinikken i Melo, satt den eldre kvinnen og håpet på å få hjelp for sin struma (se bildet) . Den må vel sies å være ganske stor.

Da vi kom tilbake til Saula om kvelden, kom de inn med ei ung kvinne som hadde født hjemme i hytta si for to uker siden. Etter fødselen fikk hun feber, og ble ganske dårlig. Da hun kom til sykehuset var det dessverre for sent å kunne redde henne. Hun døde en halv time etterpå. Hadde de kommet med henne før, ville hun med stor sannsynlighet overlevd. Enda et nyfødt barn har mistet sin mor. Det er dessverre mange slike tilfeller i dette landet.



Før vi reiste tilbake fra Melo, var vi på stedets beste (og eneste) restaurant. Her fikk vi servert te og kaffe med “loff” til.

Melo er en av mange ganske avsidesliggende byer. Og få et glimt av hvite mennesker er ikke alle forunt der inne. Rundt hele “terrassen”, der vi satt, hadde barn og voksne samlet seg. De fant det underholdene å se på oss.

Tre små gutter sitter ved elven og tar seg en hvil etter å ha fylt sine gule plastkanner med vann.






På veien hjem, ble vi stoppet av denne vel 80 år gamle mannen. En skikkelig koselig kar. Han MÅTTE bare få hilse på oss. Han var en ortodoks munk, og på hatten sin var det brodert et rødt kors.





Vi passerte flere store markedsplasser på veien tilbake. Her var det masse liv og røre, fargerikt og et stort utvalg av varer, grønnsaker, frukt, krydder osv.