Mødredødsfall ble mer enn halvert på fire år

ukjent
I nr 1 (2017) av bladet Bistandsaktuelt blir prosjektet om reduksjon av mødredødelighet i sør Etiopia kort beskrevet. Utgangspunktet er artikkelen i tidsskriftet PLoS ONE; Lindtjørn B, Mitiku D, Zidda Z, Yaya Y (2017) Reducing Maternal Deaths in Ethiopia: Results of an Intervention Programme in Southwest Ethiopia. PLoS ONE 12(1): e0169304

Ved å gjennomføre følgende tiltak ble mødredødeligheten mer enn halvert i det sørvestlige Etiopia:
  • Styrking av lokale helsestasjoner (inkludert utstyr)
  • Opplæring av helsepersonell uten legeutdanning til utføre keisersnitt
  • Etterutdanning av sykepleiere og jordmødre
  • Bedre tilgang p narkose, blod- banker og medikamenter lokalt
  • Jevnlig oppfølging av eksperter fra helseministeriet

Yaliso Yayas ph.d. avhandling

Yaliso-front-page
25.5 forsvarte Yaliso Yaya ph.d. graden "Maternal and neonatal mortality in rural south Ethiopia: Comparing mortality measurements and assessing obstetric care” ved Universitetet i Bergen.

Her er er kort resyme av avhandlingen på engelsk:


The overall objective of the thesis is to measure and compare maternal and neonatal mortality and obstetric services through community- and facility-based methods in southern Ethiopia. Yaliso Yaya used four different methods to measure maternal mortality:
  1. A prospective community-based birth registry managed by health extension workers in 75 rural villages in three districts in south Ethiopia (population 421 639)
  2. A household survey conducted in 6 572 households in 15 randomly selected rural villages in the district of Bonke, with questions about pregnancy and birth outcomes in the last five years
  3. A household survey among 8 503 adult siblings using the sisterhood method
  4. A facility-based review of records in all 63 health centres and three hospitals in Gamo Gofa zone.
Neonatal mortality was measured with the second method, and emergency obstetric services were assessed through the facility-based review.

The thesis is based on a thorough and systematic registration of adverse events during several years, using multiple methods. This allows validation of estimates, and it presents detailed and precise information about maternal mortality rates from rural south Ethiopia.

A special focus of the work is on the finding that community based health workers (Health Extension Workers) can be used to generate maternal mortality data, thus alleviating the chronic problem of unavailability of valid and timely mortality data.

The PhD thesis can be
downloaded here.

Måle mødredødelighet

Yaliso Yaya har vært doktorgradsstudent ved Universitetet i Bergen og han har flere år arbeidet med å bedre måten vi kan måle mødredødelighet.

I dag har han publisert et av sine viktige arbeider. Det viser at lokale helsearbeidere i kebeler (kommuner) kan registrere mødredødelighet. Vi håper at dette arbeidet vil bidra til at Etiopia (og andre utviklingsland) kan bruke slike nyttige verktøy for å målrette innsatsen for å minske mødredødelighet.

Yalisos artikkel kan dere lese her:
Yaya Y, Data T, Lindtjørn B (2015) Maternal Mortality in Rural South Ethiopia: Outcomes of Community-Based Birth Registration by Health Extension Workers.
PLoS ONE 10(3): e0119321. doi: 10.1371/journal.pone.0119321

Dette arbeidet er et eksempel på viktig følgeforskning. Det er forskning som går parallelt med vanlig utviklingsarbeid, og som gir viktige informasjoner for å styre og bedre innsatsen. Vi tror disse eksemplene også̊ kan gjennomføres i andre land.
Se en kort presentasjon av hvorledes følgeforskning kan brukes for å bekjempe mødredødelighet.

Bruk av fødselsregistrering

IMG_3672

I oktober besøkte jeg sør Etiopia. Et at formålene med besøket var å vurdere resultatene av prosjektet for å minske dødsfall blant mødre. Det følgende viser noen av resultatene vi har oppnådd:

Selv om mødredødeligheten har blitt mindre de siste 25 årene, er dette et av tusenårsmålene som flere land har problemer med å oppfylle. Flere artikler i The Lancet i 2006 understreket at den viktigste av flere essensielle strategier for å få ned mødredødelighet er å fokusere på fødselen og gi god fødselsomsorg nær kvinners hjem.

Reducing Maternal Mortality prosjektet i Gamo Gofa og Seggen Zone kombinerer flere nye initiativ i et nært samarbeid mellom Det etiopiske helseministeriet og en privat organisasjon (Norsk Luthersk Misjonssamband). Lokalt eierskap, innsatser for å styrke det offentlige helsesystemet ble kombinert med følgeforskning. Seks personer fra lokale institusjoner har arbeidet med sine masteroppgaver og en har fullført sin PhD grad på disse problemstillingene. Slik informasjon har gitt prosjektet en vesentlig tilgang på forskningsbasert informasjon for å målrette innsatsen. Den viktigste forskningen var opprettelsen av fødselsregister utført av kommunenes helsearbeidere (Health extension workers; HEW). Dette gjorde det mulig å måle resultater (færre kvinner som dør), men også å følge endringer i samfunnet (for eksempel flere kvinner kommer til svangerskapskontroller og færre kvinner bruker Traditional Birth Attendants).

I 2008 var det et fungerende sykehus (en institusjon per 2.1 millioner mennesker) som kunne utføre god fødselsomsorg (Comprehensive Emergency Obstetric Care; CEmOC). I dag utfører 12 institusjoner (5 sykehus og 7 større helsesenter) CEmOC; dvs. en institusjon per 210.000 mennesker).

Noen har hevdet at mangelen på lokal informasjon om fødsler og død representerer av de største hindringer i å kunne målstyre helseintervensjoner. Fødselsregistreringen foregår i noen representative fylker med en befolkning på ca 450.000 mennesker. Vi hadde ved utgangen av 2013 registret ca 50000 fødsler. Registreringen foregår som en integrert del av det daglige virke til HEW. Dette er kvinnelige helsearbeidere som har ansvar for 2 - 5000 mennesker. Fødselsregisteret er en forenklet modell av det norske fødselsregister, og representerer det første befolkingsbaserte register i Etiopia (og et de få i Afrika). Vi har validert fødselsregisteringen og vist at HEW registrerer representative og gode data som kan brukes til å overvåke innsatsen til redusere mødredødeliget (PLoSONE, 2014, in press).

Fødselsregistrene viser at mødredødeligheten (Maternal Mortality Ratio, MMR; antall døde mødre per 100.000 fødsler) er redusert fra ca 500 til ca 200 (60 % reduksjon). Men, reduksjonen varierte fra fylke til fylke. Et avsidesliggende fylke og uten CEmOC tjenester hadde en reduksjon på 25 %. (Et nytt sykehus i dette fylke åpner i januar 2015). I fylker med god tilgang til CEmOC tjenester var reduksjonen i mødredødeliget opptil 75 %. Tallene illustrer at kvinner må ha tilgang på god fødselshjelp (CEmOC) for å oppnå en rask reduksjon av mødredødeliget. Nedgangen i mødredødeliget har videre en klar sammenheng med økt bruk både svangerskapskontroller: andelen kvinner som går til fire eller flere svangerskapskontroller har økt fra 18 til 53 %, og andelen som føder på institusjon har økt fra 6 til 21 %. Kvinner fra fattige familier har høyere mødredødeliget. Noe uventet fant vi at i familier hvor menn har lav utdanning, er mødredødeligheten høyere. Dette kan muligens forklares at livsviktige avgjørelser i familiene enda er dominert av mennenes tradisjon og tanker.

Fremgangsmåten har vært praktisk og målrettet utdanning av helsepersonell, utstyre institusjoner, og tett oppfølging av arbeidet ved institusjonene over flere år. Prosjektet var blant de første som startet med å utdanne ikke-leger til å utføre keisersnitt i Etiopia. Etter en grundig evaluering i 2009 aksepterte myndighetene dette som et av flere virkemiddel for å gjøre CEmOC tjenester tilgjengelig for landsbygdbefolkingen. Vi har også styrket den praktiske videreutdanningen av jordmødre i «Basic Emergency Obstetric Care».

Men, det er en forenkling å fremstille de gode resultatene fra Gamo Gofa og Seggen fylkene i sørvest Etiopia som om de er utelukkende et resultat av Reducing Maternal Mortality prosjektet. Særlig de siste to årene har den etiopiske staten intensivert den nasjonale innsatsen. Denne innsatsen involverer hele det politiske apparatet. Myndighetene har mobilisert befolkningen, og kvinner blir nå sterkt oppfordret til å føde på institusjon. Antall personer som blir utdannet ved nasjonale universiteter og høyskoler har økt vesentlig. Helseministeriet regner nå med at mødredødeligheten i landet er ca 430. Vi vurderer det derfor som sannsynlig at innsatsen gjennom det nære samarbeidet med myndighetene har redusert mødredødeligheten ytterligere til ca. 200.

Suksessfaktorene til prosjektet vurderes å være tett integrering med det offentlige helsevesen, utdanning, utstyr, og en god oppfølgning av institusjonene av kvalifisert personell. Likeledes har følgeforskning, og spesielt informasjon fra et fødselsregister, gitt viktige informasjoner for å styre og bedre innsatsen.

Men, både etableringen og vedlikehold av fødselsregistre er vanskelig, som for eksempel når det foregår utskifting av personell (HEW). Prosjektet har derfor styrket samarbeidet med de lokale fylkene slik at en kan sikre en videreføring av registrene. Og, noen fylker etterlyser mer informasjon om svangerskapskontrollene. Vi undersøker derfor om det er mulig å registrere både svangerskapskontrollene og fødslene i et kombinert register. Og en slik informasjon må være tilgjengelig for lokale institusjoner. Et slikt verktøy kunne også videreutvikles til å omfatte vaksinasjoner; også et stort behov.

Jeg samarbeider nå med flere etiopiske universiteter for å utvikle sike verktøy.

Seminarer

L1000273

De siste dagene har vi samlet ledere og helsepersonell fra institusjoner vi samarbeider med i Gamo Gofa og i Seggen Zone. Vi hadde et seminar i Gidole for Seggen Zone, og ett seminar i Arba Minch for Gamo Gofa Zone.

Disse heldagsseminarene har vi to ganger i året. De som deltar kommer fra helseposter, helsesentra, og sykehus. Folk fra fylkene deltar også. Og hensikten er å få en bedre fødselomsorg, og behandling av nyfødte.

I år presenterte to som har avlagt mastergraden sine resultater. Rahel har forsøkt å finne svar på hvorfor pasienttilfredsheten er dårlig på sykehusene enn på helsesentra. Og Demeke har forsøkt å¨finne svar på spørsmål som: “Hva er det som gjør at kvinner velger å føde hjemme på en jordgolv selv om de bor bare en km fra sykehuset?”

Og av slike viktige undersøkelser blir det livlig og nyttig debatt. Og nå vil sykehusene sette i gang tiltak for å bedre omsorgen for de fødende. Og, dette er selvsagt tema vi skal drøfte på seminarene til høsten.

Ikke alltid like lett

L1000178
Da vi besøkte Beto (se bildet av operasjonstuen) i dag fikk vi vite at arbeidet hadde stoppet. Flere samtaler viste at det var alvorlige uoverensstemmelser mellom helsesenteret og den politiske ledelsen i fylket. (woredaen)

På slike turen er min gode venn Zillo alltid god å ha. Han koordinerer arbeidet i Gamu Gofa fylket. Han fikk til konstruktive samtaler med alle involverte parter, og løste en budsjett-floke som var årsaken til at arbeidet stoppet opp. Arbeidet med å minske mødredødelighet er således noe mer enn å drive god fødselshjelp. Det er også en øvelse i at fylkene må lære seg å bevilge midler til medisiner og diesel. Og vår rolle er å informere politikerne at dette er rimelige utgifter.

Etter flere noen års arbeid har vi lært at slike samtaler er like viktige som den faglige delen.

Og etter at vi reiste fra Beto hadde arbeidsutvalget i fylket et møte der de nødvendige midlene ble bevilget.

Fem nye sykehus snart ferdig!

L1000174
Det har vært en fantastisk utvikling innen helsevesenet i sør-vest Etiopia de siste årene. Som en viktig strategi i å minske mødredødelighet, har den etiopiske regjeringen bygget fem nye sykehus: Konso, Selamberr, Melo, Basketto, Kemba og i Geresse. Fire av plassene har vi allerede startet å operere slik at de nå kan gjøre keisersnitt.

I Konso er det nye sykehuset ferdig (bildet viser den nye fødeavdlingen) . I disse dager holder de på å flytte over aktivitetene fra det gamle helsesenteret til det nye sykehuset. Nå vil de få en stor og fin operasjonsstue, og en romslig fødeavdeling. Og, sykehuset har startet å betale utdanning av tilleggpersonell som de trenger.

En gledelig utvikling!

Alle de nye sykehusene er nesten ferdige, og vil bli tatt i bruk i løpet av det neste året. Dette vil øke kapasiteten betydelig, og mange flere kvinner vil få nødvendig hjelp.

Beto

Beto (se kartet nedenfor) er et helsesenter helt sør i Gamo Gofa fylket. Det grenser i sør mot Sør Omo, og det er ikke så langt fra Jinka. For noen dager siden kjørte Zillo og jeg dit via Geresse og Kemba.

De holder på å lage en ny veg over fjellene fra Arba Minch og til Gofa. Til Geresse kan en nå kjøre på asfaltveg (80% ferdig). Mellom Geresse og Kemba arbeider de med en ny veg, og vi må kjøre på den gamle og humpete vegen. Fra Kemba til Zala er mye av den nye vegen ferdig.

Så turen bestod av kjøring på den fineste asfaltveg, kombinert med skikkelig chicka (gjørme) kjøring, og skikkelig humpete veg. Det er flere fjell som en må passere, og ikke alle elvene har bruer.

Men, nå kan en kjøre til Gofa og tilbake til Arba Minch på en dag. Viktigere er at store folkegrupper nå kan selge varene sine til sentrale deler av Etiopia.

RMM institusjoner

Pasted Graphic 1

Kartet over sør-vest Etiopia som viser sykehus (rød) og helsesentra (gul) som kan utføre keisersnitt (to av disse, Gezzesso og Gawada starter arbeidet i 2014). Dette er institusjoner som RMM prosjektet støtter. I tillegg støtter vi ca 25 mindre helsesentra med opplæring av jordmødre og litt utstyr.

Gezzesso

L1000077
L1000072


Gezzesso er en fjellbygd ved foten av Etiopias tredje høyeste fjell, Mt Gughe (4207 moh). Veien til Gezzesso er forferdelig, og i regntiden kommer selv ikke en Toyota Landcruiser seg dit.

Der er det et fint helsesenter som vi støtter. Vi har utdannet personell, og utstyrt helsesenteret. Nå gjenstår litt innkjøp av medisiner, så er de i gang med å gjøre keisersnitt.

Gezzesso er en viktig plass for at de mange hundre tusen mennesker som bor i dette høylandet skal få tilgang på god fødselshjelp. Bildet (øverst) viser tvillinger som ankom helsesenteret da jeg var der. Omtrent 20 menn hadde skiftet om å bære moren på en bambusbåre (bildet nederst) i flere timer opp og ned de bratte fjellene. Hun hadde født heime, og det blødde mye. Og det gledet meg å se at jordmødrene behandlet henne på en fin og god måte.

90% føder på institusjon!

L1000095

En av målsetningene med prosjektet vi arbeider med for å redusere mødredødsfall er at kvinner skal føde på en institusjon. Da vil de få hjelp, og kan henvises i tide til sykehus om det trengs en operasjon.

For litt over ett år siden begynte vi arbeidet i noen kebeleer (kommuner) for å la flere kvinner føde på en helsepost eller et helsesenter. Da vi startet fødte ca 10% i en institusjon. De siste månedene har dette tallet økt til 90% i Shillale og 60% i Ataya (i lavlandet ved Gidole). Og den dagen jeg besøkte disse to helsepostene var det to fødsler i Shillale (se bilde med en av kvinnene som fødte til v). Dette er gledelige endringer.

Nå ønsker vi å utvide disse gode erfaringene til andre steder. Samtidig har vi startet forsøk med hjemmebesøk flere ganger i løpet av første leve-måned. På den måten kan helsearbeideren i kebeleen finne nyfødte som trenger ekstra varme, pleie, mat, eller behandling. For noen måneder siden fødte en kvinne i Shillale tvillinger. En av dem veide 1,7 kg, den andre 1,4 kg. Helsearbeideren fant dem ved hjemmebesøk, ringte etter motorsykkelambulansen og fikk barna til den nye nyfødtavdelingen i Gidole. Nå er de kommet heim og er friske!

Første Keisersnitt i Kolme

IMG_0934

I dag fikk jeg følgende e-post fra Demissew i Gidole:

“Good news about Kolme Health Centre

Before six days one perfect cesarean section / C/S/. It was performed by only two HO`s who trained recently . Today secondary suture is
removed and there is no sepsis .The indication was she Gravida 12, high head with fully dilated cervix and big 4.2 kg foetus
It is good start for our work in Kolme. Thanks to God.

Regards!
Demissew.


(Forrige uke utførte to helseoffiserer det første keisersnitt i Kolme. Det ble gjort fordi det var et stort barn. Alt er bra. Det er en god start på arbeidet).

Bildet viser operasjonsstuen i Kolme.

Jeg har tidligere fortalt at Kolme er en plass som jeg kjenner godt. I 1984 startet jeg er matsenter for å behandle alvorlig underernærte barn. Det var alvorlig matmangel i denne avsidesliggende delen av Etiopia. I dag er det et lite sykehus. En fantastisk utvikling!

Seminar

Bilde
På onsdag var over femti personer samlet i Arba Minch. De kom fra Kolme i sør, til Melo i nordvest. Avstanden fra Kolme til Melo er 500 km og det bor 2.5 millioner mennesker i områder.

Det var en unik samling av helsepersonell: health extension workers, sjefer for helsekontor, helseoffiserer, leger, sykepleiere, jordmødre og administrativt personale. Vi drøftet erfaringen vi har hatt siste året. Og det var reelle og praktiske utfordringer de drøftet.

En health extension worker fortalte om det nære samarbeidet med tradisjonelle jordmødre, og hvorledes deres rolle endres over tid. Løsningen ser ut til å bli at de tradisjonelle jordmødrene får være med på hele fødselen. Ønsker kvinnen å føde sittende på kne på gulvet så er det helt normalt.

En annen som arbeidet et sted hvor det ikke har vært mulig å komme fram med bil de siste månedene spurte: “Skal jeg våge å operere en kvinne som har blødd mye og som bare har 5 g% i hemoglobin (placenta praevia)? Hvis jeg ikke opererer dør hun, og hvis jeg gjør det er muligheten for død stor”. En virkelig vanskelig avgjørelse for en helseoffiser med begrenset erfaring og som må bære ansvaret helt alene.

Dette er bare to eksempler på sentrale tema som ble drøftet. Og gode resultater får vi når en sammen kan finne fram til løsninger.

I RMM programmet har vi nå registrert en markert nedgang (65%) i mødredødsfall. Og jeg er ikke tvil om at det er den fantastiske innsatsen fra den enkelte helsearbeider som har ført til de gode resultatene.

Litt mer om Arfaide

I dag fikk jeg en melding fra Gidole: De siste 10 dagene har motorsykkelambulansen i Arfaide vært flittig i bruk. Den har fraktet 9 pasienter fra forskjellige helseposter til helsesenteret i Arfaide, og to pasienter ble henvist til det store helsesenteret i Konso.

Slike meldinger gleder meg. Det viser at henvisningssystemet begynner å virke.

RMM i Gamo Gofa og Segen

Det er snart ni måneder siden vi startet den nye perioden med RMM prosjektene i Gamo Gofa og i Segen zonene. Hvordan har det gått? Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?

Målsetningen i den første fasen var å etablere institusjoner som kunne utføre god fødselsomsorg (Comprehensive Emergency Obstetric Care; CEmOC). Dette inkluderer også keisersnitt. Vi lyktedes i stor grad med dette arbeidet.

I den nåværende fase ønsker vi å bidra slik at mange flere kvinner føder på institusjoner, og at de som trenger hjelp blir henvist fra helsepost i kebeleene (kommunene) og perifere helsesentra til helsesenter og institusjoner som kan gjøre keisersnitt (CEmOC institusjoner). Et annet hoved mål er å minske dødsfall blant nyfødte.

Ledelsen av prosjektene
Skal RMM prosjektene ha en varig verdi må det integreres i det offentlige helsesystemet. Selv om det er Norsk Luthersk misjonssamband (NLM) som er ansvarlig for prosjektene, ønsker vi at det skal være det lokale helseministeriet som skal drive dem. Prosjektene har etiopiske koordinatorer som er ansatt i helseministeriet. De leder den daglige driften av prosjektene. NLM rolle er å gi råd og veiledning.

Hvert år samles vi til flere seminarer der vi diskuterer arbeidet med de institusjoner som deltar i prosjektene. 5. juni var seminaret i Arba Minch og personell fra mange helsesentra og sykehus deltok. En av lederne fra zone helsekontoret sa det slik om rollen til RMM: "Vi ønsker at RMM prosjektet skal vise oss nye ting, og prøve ut nye arbeidsmåter. Rutinearbeidet er vårt ansvar".

Dette utsagnet illustrerer hvorledes RMM prosjektene i Gamo Gofa og Segen samarbeider med myndighetene. Og målet er at RMM prosjektene skal bidra til at myndighetene selv kan videreutvikle dette videre etter 2017, noe jeg tror er et realistisk mål.

Nye måter å bedre fødselsomsorgen: Bedre samhandlingen mellom institusjonene.
I løpet av det ni månedene har vi startet samarbeid med fem nye helsesentere som dekker en befolknng på omtrent 200.000 mennesker. Målsetningen er å bedre funksjonen på helsesentrene, og spesielt at flere kvinner skal føde der. Vi gir litt støtte til utstyr, og så forsøker vi å gi praktisk og målrettet opplæring til jordmødre, sykepleiere, og health extension workers. Denne utdanningen er veldig praktisk og skal dyktiggjøre helsepersonalet til å mestre de daglige utfordringene. I tillegg besøker vi disse institusjonene regelmessig og vurderer om det er bedring i både kvalitet på arbeidet, og om arbeidet øker i omfang.

Erfaringen det siste året er oppløftende. Antallet fødende på institusjonene har mer enn doblet, og henvisningssystemet virker bra. Vi har også lagt merke til at tradisjonelle jordmødre er i ferd med å endre praksis.

Det gjenstår mange utfordringer, og de neste månedene vil vi støtte institusjoner som ikke fungerer så bra. Noen av disse ligger avsides i Gofa, andre i Gidole og i Konso området.

Øke antallet institusjoner som kan gjøre keisersnitt
I dag kan fire sykehus (Arba Minch, Gidole, Chencha og Saula) og fire større helsesentre (Konso, Kemba, Basketto, Melo) og gjøre keisersnitt (CEmOC funksjon). Det gjøres 900-1000 keisersnitt i året, og mødre dødeligheten er redusert. Selv om det høres mye ut, er det bare 1/3 av minstebehovet. I 2008, da vi begynte prosjketet, var det bare ett sykehus som fungerte tilfredsstillende, og det gjorde ca 200 keisersnitt i året. I løpet av de neste 12 månedene håper vi at ytterligere fem helsesenter vil være i full funksjon. Vi regner med at Kucha, Kolme og Beto starter i løpet av de neste månedene.

Vi håper av ved samtidig både å satse på perifere institusjoner vil kvinner få en bedre tilgang på livsviktig fødselshjelp. Dette vil igjen føre til et økt behov for bedret fødselshjelp på sykehusene.

Bedret omsorg for nyfødte
En av våre viktige mål i denne perioden er å minske dødsfall blant nyfødte. På verdensmålestokk dør like mange barn i første levemåned som i de nesten fem år; omtrent 3 millioner nyfødte hvert år.

Vi har startet et omfattende arbeid for å lage gode nyfødt-enheter på sykehusene. Disse enhetene skal virker som utdanningsinstitusjoner for personell på helsesentra og helseposter. Det viktigste er imidlertid å få helsepersonell til å indentifisere nyfødte som har behov for behandling. Det er luftvegsproblemer, infeksjoner og problemer med lav fødselsvekt (også for tidlig fødte) som utgjør tre firedeler av årsakene til død hos nyfødte. Nylig har noen har vist at desentralisert helsetilbud helt ned på helsepost-nivå kan berge mange slike liv. Vi arbeider nå med planer for å se om dette lar seg gjennomføre på helseposter og helsesentra i Etiopia.

Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?
En kort oppsummering er at prosjektene er blitt bedre integrert i det nasjonale helsesystemet er det som jeg hadde håpet. Og helsearbeidet har utviklet seg fint, og med et nært samarbeid med lokale institusjonen gir dette oss muligheter for å finne gode løsninger på mange (og vanskelige) utfordringer.

Møte i Arfaide (i Konso)

IMG_0809
For to uker siden fikk jeg mail fra Gidole: «Kan du være med å innvie motorsykkelambulansen i Arfaide den 2. juni?” Jeg svarte selvsagt ja til en slik spesiell invitasjon. Men, jeg visste ikke at møtet i Arfaide i dag skulle bli en stor begivenhet.

De siste 35 år har jeg vært med på mange møter i Etiopia. Men, samlingen i Arfaide var spesiell. De tradisjonelle lederne fortalte at de vil forlate gamle skikker.

IMG_0816 - versjon 2Det som gjorde inntrykk på meg var at alle de tradisjonelle jordmødrene («Traditional Birth Attendants) fra fire kebeleer (kommuner) var samlet på helsesenteret. Under tilstelningen holdt seks av dem taler. Budskapet deres var at fra nå av må alle kvinner føde på en helsepost, et helsesenter eller på sykehus.

Bildet (over) viser en noen av jordmødrene, og bildet under viser en av deres ledere som holder innlegg.

IMG_0835 - versjon 2
En eldre jordmor sa: «Vi har sluttet med våre gamle skikker. Ingen kvinner som har født skal isoleres i en hytte (tradisjonelt skal de isoleres i tre uker). De skal aldri oppleve at de være alene og ta seg av sitt nyfødte barn, og måtte bruke den samme hytten som do. Det er mye bedre for våre kvinner å føde på institusjonen. Og, da er det er ikke så mange barn som dør».

«Vi takker Gud for at vi har fått det så mye bedre. Se (og så pekte hun på de mange barn som var samlet), nå er det mange barn som vokser opp. De går på skole. Mødrene deres har det bedre.»

En av de tradisjonelle Konso lederne, en gammel mann, sa det slik: «Hvor mange ganger har ikke jeg vært med å bære fødende til Konso (20 km avstand)? Og det er ikke få ganger vi har måtte snu når det ikke lenger var liv.»

For en tid siden sa jeg i et intervju i Utsyn om arbeidet vi driver er god misjon: – Hvis misjon har noe med å hjelpe de aller mest fattige, å hjelpe de som bor mest avsidesliggende, og forhindre at barn blir morløse fordi ingen kunne utføre et keisersnitt, da er RMM-prosjektet et arbeid som når svært mange mennesker. Og, RMM-arbeidet danner grunnlaget for å bedre livsvilkårene for kvinner og barn i kommende generasjoner. Misjonshistorien har lært oss at slike dyptgripende og positive endringer i lokalsamfunn er god misjon.

Innleggene fra de tradisjonelle jordmødrene i dag viser at det skjer grunnleggende og positive endringer Konsosamfunnet.

E-Ranger til Gato

e-ranger-april
Nå er endelig motorsykkelambulansen ankommet Gidole. Bilde viser Dagne som sjåfør, og Demissew som leder prosjektet i Gidole som passasjer.

Denne ambulansen skal være i Gato. Vi arbeider nå med å lære opp en fra Gato til å kunne kjøre denne motorsykkelen. Det er 18 km fra Gato til Gidole. Selv om vegen nå er asfaltert, er det mange bakker og svinger. Høydeforskjellen mellom Gato og Gidole sykehus er 1000 meter.

Dette er en robust doning. Den er lavt giret, og det er dermed ingen racersykkel. Det er konstruert til å være stabil, og kunne kjøre på veger i Afrika.

Og ambulansen trengs. Bare de siste døgnet har Gidole hospital sendt bil to ganger for å hente pasienter fra Gato.

Gidole på YouTube

Her er en YouTube video som UNICEF har laget om mødrelandsbyen i Gidole.

Fantastisk innsats

De siste dagene har jeg besøkt Saula i Gofa og Konso. Når jeg ser dette arbeidet i et fireårs perspektiv har det vært en fantastisk god utvikling ved begge institusjonene.

Og, det er kjekt å få lov til å samarbeide med så flinke etiopiere som det er på disse institusjonene.

Arbeidet i Saula går bra. De har over 600 fødsler i året, og gjør 150 keisersnitt. Men, mange kommer sent til sykehuset, og spedbarnsdødeligheten er høy. Sykehuset har mange pasienter.
For fem år siden vasket vi ut dueskitt fra operasjonsstuene. I dag opererer de på tre stuer. Og, nå utdanner de sine egne slik at de kan gjøre keisersnitt!

På helsesenteret i Konso er det også over 600 fødsler i året. For fem år siden var det 60. De gjør mange keisersnitt. Oppstarten av arbeidet i
Konso var vanskelig. Nå planlegger de å åpne det nye sykehuset!

Er resultatene bra? Hva sier pasientene? Jeg spurte noen kvinner fra Oyda, som ligger sør for Saula: «Hva synes dere om Saula Sykehus?». Jeg er vant med å få kritiske svar. Men, de svarte: «Vi får god hjelp der». Og resultantene fra fødselsregistreningen i Gofa viser at det er en nedgang i mødredødeliget.

Så er det også mange utfordringer som gjenstår: Vi støtter nå fem helsesenter og helsepostene som de betjener. Målsetningen er å få til god fødselsomsorg, og gode henvisningsrutiner for de som trenger sykehusbehandling. Mange helsesenter fungerer ikke bra. Men, med en like positiv utvikling som vi har sett
Gato og Shillale, vil vi nok se en god utvikling. Det vil ta noen tid.

Dessverre er ikke utdanningssystemet i Etiopia slik at det gir en nyutdannet jordmor nødvendig ferdigheter til å takle vanskelige fødsler. Nå starter vi et å arbeide slik at de skal få mer erfaring på sykehusene, og mer veiledning på institusjonene.

Shillale

Shillale
Første gang jeg besøkte Shillale var i 1980. Det er en landsby i lavlandet ved Gidolefjellet. Det var en dysenteri epidemi i landsbyen, og en skitten vannkilde var årsaken til utbruddet.

Det gjorde dypt inntrykk på meg å besøke den store kirken som var stengt av kommunistene. Flere av de kristne lederne var i fengsel, deriblant den kjente bondelederen og evangelisten Datambo. Jeg spurte kommunistpartledelsen i fylket om vi kunne få åpne kirken, men ble kontant avvist med setningen: “Kirker har vi ikke bruk for”. Han som sa det, ble i 1983 drept i et attentat. Og i Shillale er det i dag flere kirker i bruk.

Senere brukte jeg mye tid i å bekjempe en meslinge-epidemi i denne store og folkerike landsbyen.

Siden sommeren 2012 har vi igjen begynt å arbeide i Shillale. Denne gangen er det en del av arbeidet med å redusere mødredødeliget, og formålet har vært å styrke arbeide på helseposten (bildet). I fjor var det bare noen få som fødte på helseposten, men nå føder omtrent 50 % av kvinnene der. Og den dyktige kommunehelsearbeideren henviser regelmessig pasienter til Gidole Hopital.

Noen fakta om RMM prosjketet

Gidole-ul
Norge ligner på fjellområdene sørvest Etiopia. RMM prosjektet benytter samme tenkning som Norge gjorde for 80 - 100 år siden. I Norge bygget vi små sykehus over hele landet. RMM prosjektet har støttet 8 sykehus og større helsesentre, og vi planlegger at det skal være 12 slike institusjoner innen 2015. Vi utstyrer institusjonene, utdanner helsepersonell, og følger opp arbeidet gjennom regelmessige besøk. Vi har utdannet over 30 helseoffiserer, og 30 narkosesykepleiere, og over 30 operasjonssykepleiere, og mange jordmødre.

Prosjektet redder mange liv, - i noen områder er antall mødredødsfall halvert- Og mange flere barn overlever nå. Arbeidet forhindrer også alvorlige senvirkninger etter kompliserte fødsler.

Antall kvinner som får alvorlige komplikasjoner etter fødsler er omtrent 20 ganger høyere enn det antallet som dør. I Etiopia får hvert år omtrent 8000 kvinner (0,3 % av fødslene) urinlekkasje etter fødselskomplikasjoner. Hvis barnet sitter fast, kan barnets hode presse hull mellom fødselskanalen og urinblæren dersom kvinnene ikke får hjelp i tide. Resultatet er urinlekkasje, som får negative sosiale følger. RMM hinder at kvinner får alvorlige senvirkninger etter fødsler.

Det gjenstår mange utfordringer. Omtrent halvparten av alle barn som dør før de fyller fem år, dør under eller innen en måned etter fødselen. Vi tror også at malaria og andre infeksjonssykdommer er viktige årsaker til dødfødsler og for tidlig fødsler. Og slike tidlig barnedødsfall kan forebygges.

Vellykket folkehelseprosjekt

IMG_3672
I siste Utsyn (11.1.13) har Kristin W. Malmin intervjuet meg om RMM prosjektet i sørvest Etiopia:

Færre mødre dør i fødsel
I Etiopia samarbeider myndighetene med NLM om et prosjekt som fører til at færre mødre og barn dør under fødsel.

For 60 år siden startet NLM helsearbeid på to steder i sørvest-Etiopia. I dag viderefører de offentlige myndighetene dette arbeidet i stor skala og til god hjelp for mange flere mennesker. Prosjektet som hjelper mødre og spedbarn bærer navnet RMM – Reducing Maternal Mortality.

Målet er å redusere mødre- og spedbarnsdødelighet.

Initiativtaker til prosjektet i Etiopia er Bernt Lindtjørn – professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen og mangeårig misjonslege for NLM i Etiopia. Han er nå rådgiver i to RMM-prosjekter – i Gamo Gofa og Segen i sørvest-Etiopia. Ikke mange prosjekter kan dokumentere at mødredødeligheten går ned slik den har gjort i Gamo Gofa og Segen i Etiopia.

Hva er årsaken til dette?
– Det skyldes primært at vi har et tett samarbeid med offentlige helsemyndigheter. Det er det etiopiske helseministeriet som driver institusjonene. NLM har fått være med på et unikt og godt samarbeid med dem. Vi har fått være med å utvikle et prosjekt som dekker omtrent en befolkning på to millioner mennesker, forteller Lindtjørn.

Han poengterer at det er de lokale myndighetene og personalet på de lokale institusjonene som gjennomfører det viktige arbeidet.
– Det er for eksempel helseoffiseren og sykepleieren i fjellbygda Melo helt vest mot Omo-elva som utfører keisersnitt dag som natt for å hjelpe sine egne, forteller han.

Opplæring lokalt
Noe av grunnen til at RMM har blitt vellykket, er at helsearbeidere lokalt får opplæring i fødselshjelp. Arba Minch Hospital er hovedsykehus for opplæring i disse to regionene. På hver helsestasjon skal det være en «helseoffiser» som har fått spesialundervisning i å operere, selv om ikke vedkommende er lege. Han eller hun skal kunne ta keisersnitt. En helseoffiser har fire års helse helseutdanning fra universitet, og ett års tilleggsutdanning. Helseoffiserene får oppfølging fra de største sykehusene. Slik er «rekken av helsetjenester» linket sammen. Denne modellen er tidligere prøvd ut i andre land, blant annet i Mosambik.

– Dette er primært et folkehelseprosjekt der målsetningen er at gode helsetjenester skal tilbys der folk bor. Det er i seg selv ikke nok å drive et sykehus eller en klinikk. Folk må ha god og lik tilgang på gode helsetjenester, uansett hvor de bor, framhever Lindtjørn. Han poengterer at det unike samarbeidet med etiopiske myndigheter sikrer at arbeidet vil være levedyktig og ikke falle sammen når norsk støtte en gang avsluttes.

Forskning er viktig
Lindtjørn mener at en annen viktig forutsetning for at RMM-prosjektet lykkes, er at det gjennomføres med en betydelig forskningskomponent.
– Vi forsøker hele tiden å dokumentere hva vi gjør, identifisere svakheter og utfordringer, og på den måten lære av arbeidet og justere prosjektene. Og det er etiopiske master og PhD-studenter som gjør denne forskningen. Dermed sikrer vi at denne kunnskapen forblir og videreutvikles i landet. Og, det fører til at helsepolitikken i landet endres.

Misjonslegen viser til et eksempel som illustrerer dette: – For mange år siden drev NLM et tuberkulosearbeid i Sør-Etiopia. Siden NLM avsluttet støtten til tuberkulosearbeidet for snart 20 år siden, har jeg systematisk arbeidet sammen med etiopiske forskere for å bedre tuberkuloseomsorgen i landet. Nå har dette arbeidet ikke bare ført til endringer i etiopisk helsepolitikk, men det er i ferd med å bli en modell for Afrika. Og, arbeidet som vi nå driver for å redusere mødre og spedbarnsdødelighet, er i stor grad basert på erfaringer vi fikk ved å drive store folkehelseprogrammer som tuberkulosekontroll.

De aller mest fattige
– Hvis misjon har noe med å hjelpe de aller mest fattige, å hjelpe de som bor mest avsidesliggende, og forhindre at barn blir morløse fordi ingen kunne utføre et keisersnitt, da er RMM-prosjektet et arbeid som når svært mange mennesker. Og, RMM-arbeidet danner grunnlaget for å bedre livsvilkårene for kvinner og barn i kommende generasjoner. Misjonshistorien har lært oss at slike dyptgripende og positive endringer i lokalsamfunn er god misjon, kommenterer Lindtjørn.

(se også info “Noen fakta om RMM prosjketet”).

Prosjekter 2013

Det meste av arbeidet jeg deltar i Etiopia foregår gjennom prosjekter. Ett prosjekt varer i noen år, og så må en finne nye midler for å videreføre eller starte nye aktiviteter. Et arbeid er jo ikke statisk. Det skjer en utvikling, og prosjekter endres over tid. Disse endringsprosessene har vært spesielt raske i Etiopia. Det er en betydelig forbedring av lokal kapasitet i landet, både innen offentlig helsesektor og på universitetene. Således har de prosjekter jeg har deltatt i endret seg betydelig de siste ti år. Mens de tidligere bar mer preg av å være bistand med eksperthjelp fra Norge, er de i dag kjennetegnet av å være samarbeidsprosjekter for å styrke og bedre helsevesenet.

Her er en liste over noen prosjekter jeg deltar i:
  1. Klimaendringer og helse: De siste fem årene har jeg deltatt i forskning om klima og malaria. Selv om prosjektet er formelt avsluttet, vil vi fortsette forskingen. Noen av doktorgradsstudentene er ikke helt ferdig med å skrive ferdig sine avhandlinger, og vi ønsker å arbeide videre med å utvikle en god malaria varslingsmodeller. I tillegg arbeider en PhD student med Klima og hungersnød.
  2. Malaria: Vi vet at myggnetting og innendørssprøyting forebygger malaria. Nå ønsker vi å vurdere i hvilken grad myggnetting og innendørssprøyting kan redusere forekomsten av malaria generelt, og spesielt i svangerskapet. I tillegg planlegger vi i 2013 å starte ett nytt forskningsprosjekt for å se om dette reduserer risikoen for forstadier til svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og blødninger etter fødselen. Disse to store forskningsprosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd, og vi planlegger å gjennomføre de i sentrale delene av Rift Dalen i Etiopia.
  3. RMM prosjketet: Jeg deltar i prosjektet gjennom NLM til å minske mødre og barnedødelighet (RMM Project). Vi har nå startet en ny prosjektperiode. Målsetningen er at innen noen år skal ca. 200.000 mennesker ha tilgang på en institusjon som gir god fødselshjelp.
  4. Tuberkulose: Tre PhD studenter deltar nå i tuberkuloseforskningen i Etiopia. Vi prøver å bedre verktøy for å finne tuberkulosepasienter i lokalsamfunnet. I tillegg arbeider to doktorgradsstudenter med å kartlegge tuberkuloseutbredelsen er i Sidama og i Arsi zonene (fylke). Foreløpige resultater viser at det er stor forskjell i tilgang på tuberkulosebehandling, og dette ønsker vi å gjøre noe med.
  5. Mulige nye prosjekter i 2013: I flere år arbeidet jeg med prosjekter for å bedre HIV behandling. Vi forsøker nå å rekruttere en student som kan se på ti års oppfølgning av HIV behandling i Arba Minch. Vi drøfter også et mulig prosjekt for å se på utbredelsen av farlige virusinfeksjoner (for eksempel gulfeber, Dengue Fever, West Nile Fever) i Etiopia.

RMM arbeidet virker

RMM-data
Vi startet fase II av arbeidet for å redusere mødre- og spedbarnsdødelighet i august. Prosjektet skal vare fra 2012 til 2016. Oppstarten var mange måneder forsinket, men nå er vi godt i gang. De siste ukene har vi gått gjennom de praktiske planene, og jeg har lagt ut et resyme av dette på en prosjektside.

Foreløpige tall fra fødselsregistrene viser at mødredødeligheten går ned (se figur). Dette er svært gledelig og viser at strategien med å tilby kvinner hjelp så nær som hjemmet som praktisk mulig gir gode resultater. Det samme har vi vist i tuberkuloseforskningen vår. Det viktigste virkemidlet for å bedre folks helse, er å gjøre helsetjeneste tilgjengelige for alle.

Status RMM prosjektet

IMG_3680
De siste dagene har jeg besøkt Gidole og Arba Minch. Vi skal forsette RMM prosjektet i fem nye år. Kontrakten med myndighetene ble ikke underskrevet før i august, og dette har forsinket starten av prosjektet.

Bildet er fra mødrelandsbyen i Gidole. Dette er blitt en modell for Etiopia. Denne uken besøkte en stor delegasjon fra Afar Regionen i nord-øst Etiopia prosjektet. De ville lære om mødrelandsbyer.

Nytt denne gangen er:
  1. Vi har separate prosjekter for Gamo Gofa og Segen (Konso, Dirashe (Gidole), og Aliy (Gawada, Gobaze))
  2. Hvert prosjekt ledes av en etiopier. Min rolle er å være rådgiver.
  3. Vi skal forsette å utdanne helseoffiserer, og sykepleiere til å gi narkose og hjelpe med operasjoner. I løpet av de neste årene starter vi fire nye plasser: Kolme, Gawada, Kucha og Beto
  4. Vi skal arbeide mye med å bedre kommunehelsetjenesten (kebele). Vi ønsker at kvinner skal føde på helsepostene slik at de raskt kan henvises til sykehus når det er nødvendig. Dette er et nytt forsøk i Etiopia, og vi har startet i Gidole. Etter ett år vil vi ha noen erfaringer som kan hjelpe oss i å starte lignende forsøk i Gamo Gofa
  5. Vi har kjøpt fire motorsykkelambulanser for å bedre transporten fra kebelene til sykehuset.
  6. I oktober håper vi å starte opplæring av helseoffiserer til å gjøre keisersnitt i Saula. Sykehuset har rekruttert en gynekolog, og han er ansvarlig for denne opplæringen. Ja, utviklingen i Gofa, med nesten en million mennesker har vært god. I desember 2008 gjorde vi det første keisersnittet, i dag gjøres dette på tre institusjoner (Saula, Basketto, og i Melo). Og når vi starter to nye plasser i Kucha og Beto, vil det være ca en institusjon per 200.000 mennesker. Da har befolkningen en relativ god tilgang på fødselshjelp.

Ny tur til Etiopia

Tirsdag 28.8 reiser jeg igjen til Etiopia. Denne gangen har jeg vært “lenge” i Norge. Det er hele fire måneder siden jeg reiste fra Arba Minch. men, nå er endelig avtalene med myndighetene undertegnet, og vi kan begynne med arbeidet både i Saggen Zone og i Arba Minch Zone.

I tillegg skal jeg denne gangen arbeide med det nye malaria prosjektet.

Etablere små sykehus

Etiopia, som Norge, trenger nok sykehus til å dekke befolkningens behov. Mens Norge forsøker å redusere antall sykehus, er situasjonen en annen i Etiopia. Det er alt for få sykehus, og de fleste innbyggerne i landet har ikke tilgang på livsviktige sykehustjenester.

Jeg har flere ganger skrevet om Konso. I flere år var jeg skuffet over at vi ikke fikk arbeidet til. Behovet var stort, men lokale konflikter i Konso gjorde at de ikke fikk arbeidet til på helsesenteret.

Nå har situasjonen i Konso endret seg. Helsesenteret i byen tilbyr befolkningen en god fødselsomsorg. Både befolkningen i Konso by og på landsbygda bruker helsesenteret, og i år ligger det an til at de vil gjøre 80 keisersnitt. Og sengeavdelingen, som bare har ca 20 senger, er full av pasienter. De har også en liten barneavdeling.

IMG_5415
Nå planlegger vi å utvide arbeidet i Konso. Vi ønsker at Konso skal fungere som et lite sykehus, og ønsker å utstyre det bedre, og etablere en blodbank der.

Bildet viser en enkel, og ren operasjonsstue.

Arbeidet med å bygge det nye sykehuset er kommet godt i gang, og flere bygninger er ferdige. De holder nå på å bygge fødeavdelingen og operasjonsstuene. Vår plan er således at innen to år vil et fungerende lite sykehus på helsesenteret flytte over i nye og gode bygninger. Det er således et realistisk håp om at Konso ikke bare får et sykehus, men også et sykehus som fungerer.

I andre områder holder vi på med lignende utfordringer. Chencha sykehus fungerer bare på et minimumsnivå, og Kemba mangler ledere som kan bedre helsesenteret til å bli et mini-sykehus. Vi drøfter disse utfordringene med lokale og regionale myndigheter, og jeg har stor tro på at vi også i Kemba og Chencha vil se forbedringer i det kommende året.

Ny prosjekt periode

Denne gangen er vi i Etiopia for å starte det nye RMM prosjektet. Det er planlagt å vare til 2016. Myndighetene vil at prosjektet skal deles i tre, så nå er det separate prosjekter for Gamo Gofa, Seggen og Sør-Omo zoner. En zone er et fylke, og den nye Seggen zonen inkluderer de gamle Konso og Dirashe (Gidole) woredaene. Men grensene er endret og Gobaze og Gawada er blitt en ny Woreda som heter Aliy.

RMM-maternal mortality
Formålet de forrige fire år var å etablere god fødselsomsorg på mange plasser. Og det lykkes vi godt med. Spesielt gledelig er det å se at mødredødeligeheten er redusert i Gidole fylke, men også litt rundt Arba Minch (se figur). Nå er den store målsetningen å ytterligere forbedre fødselsomsorgen, og spesielt for å minske dødfødsler og tidlig barnedød. I 2012 ønsker vi å starte blodbank ved sykehusene i Gidole og Saula, for blodoverføringer kan redde mange liv. Vi vil også forsøke å introdusere motorsykkelambulanse, i første omgang i Gato, Konso og i Gofa.

Det nye i prosjektene er at de skal ledes av nasjonale. De skal lede arbeidet og følge opp hva som skjer på forskjellige helsesentra. Så i disse dager arbeider jeg med å rekruttere personer til disse viktige oppgavene. Min framtidige rolle er å være en tilrettelegger og hjelper for arbeidet i Gamo Gofa og Seggen.

I tillegg starter vi en treårig spesialisering for helseoffiserer og sykepleiere slik at de kan gjøre de mest livsviktige operasjoner, inkludert keisersnitt. Denne utdanningen skal skje ved Arba Minch Universitet. Jeg synes det er gledelig at myndigheten ønsker at sykepleiere nå skal få denne muligheten, og det vil gjøre det mulig at flere kvinner får denne utdanningen.

Tilbake i Arba Minch

Fredag 30.3 reiste Magnhild og jeg til Etiopia. Etter tre dager i Addis, kom vi til Arba Minch i kveld. Det har begynt å regne, og alle er glade selv om regnet kom litt seint.

Denne gangen skal jeg starte det nye RMM prosjektet i Gamo Gofa og Seggen zoner. I går hadde vi et godt møte i helseministeriet i Addis. Så da planlegger vi oppstart av det nye tre-årige spesialist-utdanningen for helseoffiserer i “Emergency surgery and obstetrics”. Håper vi kommer i gang i løpet av mai. Gledelig er det også at helseministeriet ønsker å involvere sykehusene i Jinka, Gidole og Saula i dette utdanningsprogrammet.

På fredag reiser vi til Gidole.

Et spesielt møte

Ved juletider i 1984 startet vi nødhjelpsarbeid i Konso. Den verste hungersnøden i manns minne hadde rammet sør Etiopia. Og, jeg husker arbeidet i Konso spesielt godt fordi jeg startet et stort nødhjelpsarbeid for 50.000 mennesker, og jeg hadde bare ett Toyota Stout lass (ca 1000 kg) med faffa (proteinrik mat).

En av de verst rammede områdene var Kolme. Vi etablere et matutdelingssenter (therapeutic feeding centre), der svært alvorlig underernærte barn fikk spesiell behandling.

I dag møtte jeg ledelsen i Kolme. Da jeg fortalte at jeg hadde arbeidet i Kolme i 1984/ 85 sa sekretæren i bondeforeningen: ”Så det var du og de kvite sykepleierne som kom hit. Jeg og mine to søstere overlevde fordi vi fikk hjelp”. Og en annen sa: ”Og jeg husker at dere tok bilder av meg”.

Vi skal hjelpe helsesenteret i Kolme å komme i gang å yte god fødselshjelp. Det bor 80 – 100.000 mennesker i dette karrige fjellområdet. I april planlegger vi å starte opplæringen av personell til det nye helsesenteret. Der skal de også kunne utføre keisersnitt.

Og, -- vi skiltes med et gjensidig løfte å hjelpe hverandre å etablere dette nye og viktige arbeidet.

Tilbake i Konso

IMG_5450
Jeg har nå vært i Etiopia i over en uke. De første dagene deltok jeg på en forskningskonferanse i Addis Ababa. Det var samarbeidsmøte mellom norske og afrikanske universiteter.

De siste dagene har jeg vært i Arba Minch. Min kollega fra Universitetet i Bergen, Professor Thorkild Tylleskär var med, og han ville se på arbeidet for å minske mødre og barnedødelighet.

For noen dager siden besøkte vi Konso. Det har vært vanskelig å komme i gang med arbeidet i Konso. Nå gleder det meg stort at de er kommet godt i gang med arbeidet. De utfører 8 - 10 keisersnitt i måneden. Selv om det er et beskjedent tall for en befolkning på 250.000, så er det en god start.

Jeg besøkte også Kolme og Gawada. Helsesenteret i Kolme er nesten ferdig. Og vi planlegger å starte opp arbeid der i løpet av 2012. I Gawada er planen å starte i 2013, og der gjenstår det noe mer av byggearbeidet.

I disse dager holder vi på å utforme en avtale med myndigheten for arbeidet de neste fem år. I dag har jeg arbeidet med oppstart av blodbank i Saula og i Gidole. Så, -- det er mange utfordringer i årene som kommer.

Kolme og Gawada

img_0176
I 2009 startet vi med operasjoner på Konso Health Centre. Vi har hatt store problemer med å få til dette arbeidet. Staben var ustabil, og til tider var det lite støtte fra de lokale myndigheter. I går besøkte jeg Konso på nytt. Jeg ble gledelig overrasket. Klinikken var rein, og antall fødsler har økt med 25% siste året. Det er en fordobling siden 2009. Og, de har igjen kommet i gang med å gjøre keisersnitt.
Etter samtaler med den nye Seggen Zone, som nå omfatter Gidole, Konso, Burji og Amaro, ble vi spurt om å utvide arbeidet til Kolme i Konso og til Gawada. Gawada hører til den nye woredaen (fylke) som heter Alle. Det inkluderer Gawada og Gobaze. Det bor ca 150.000 mennesker i disse to avsidesliggende fjellområdene. Jeg besøkte både Kolme og Gawada. Litt rart å tenke på at da jeg sist arbeidet i Kolme var det med mat-utdeling under den store hungersnøden i 1984. Nå er det bygget et flott og funksjonelt helsesenter (bildet) bare noen hundre meter fra der vi hadde et stort feeding centre. Helsesenteret har en fin operasjonsavdeling, føderom og plass til 12 inneliggende pasienter. Byggene i Kolme og Gawada er ikke helt ferdige, men det mangler ikke mye. Nå planlegger vi å starte utdanningen av personell til Kolme og Gawada. Jeg tror det er realistisk å starte arbeidet i 2012 i Kolme og i 2013 i Gawada.

Hva driver vi på med I Etiopia?

Noen spurte meg nylig hva vi drev på med i Etiopia. Her er en liste over noe informasjon (med web linker) om det som jeg deltar i:

  1. Prosjektet gjennom NLM til å minske mødre og barnedødelighet (RMM Project)
  2. Klimaendringer og helse: Klima og malaria og Klima og hungersnød
  3. HIV behandling: her forsetter vi et arbeid som vi startet i 2000. Vi håper å begynne forsøk med å forebygge HIV infeksjon gjennom behandling av pasienter med HIV i to Etiopiske byer (Arba Minch og Dilla)
  4. Tuberkulose kontroll

Litt info om RMM

Jeg har oppdatert web-siden om RMM prosjektet. Siden gir informasjon om erfaringene vi gjorde i perioden 2008 - 2011, og hva vi tenker å gjøre i det nye prosjekt perioden 2012 - 16.

En viktig og svært gledelig informasjon er at
Turmi Health Centre nå har startet å gjøre keisersnitt. Det er Jinka sykehus som har utdannet personellet og som følger opp dette viktige arbeidet.

Nye planer for 2012-15

NLM har siden 2008 deltatt i et større prosjekt for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia.

Erfaringen fra de siste tre års arbeid er gode. Prosjektet har blitt en modell for landet. Mens det i 2008 var ca ett sykehus per million mennesker i sør vest Etiopia, er tilsvarende tall i dag ett sykehus per 250.000 mennesker. Men, selv om tilgangen på fødselshjelp er betydelig bedret, gjenstår mye arbeid for at alle kvinner skal få tilgang på livsnødvendig fødselshjelp.

Målsetningen er at kvinner skal få tilgang på god hjelp nær sitt hjemsted. Ved å minske mødredødelighet vil vi også oppnå å minske dødsfall blant nyfødte barn (neonatal dødelighet). Programmet bidrar at færre kvinner får alvorlige komplikasjoner etter fødsler, som for eksempel vesico-vaginale fistler.

Gjennom prosjektet skal vi:
  • Etterutdanne og dyktiggjøre personell til å lede arbeidet ved sykehus og helsesentra.
  • Utstyre sykehus og helsesentra til å kunne gjennomføre god fødselshjelp
  • Støtte et mastergrad program i samarbeid med universitetet i Arba Minch for å videreutdanne helseoffiserer.
  • Bedre samhandlingen mellom sykehus, helsesentra og helsearbeideren i bondeforeningene.
  • Videreutdanne helsearbeidere i bondeforeningene og dermed bedre hjelpen ved hjemme-fødsler
  • Bruke fødselsregistre for å kvalitetssikre fødselsomsorgen.

Prosjektet bygger på mange års samarbeid med etiopiske helsemyndigheter. Spesielt gjennom de siste 15 år har NLM bidratt til at større sykehus er blitt økonomisk selvbærende og uten behov for støtte til daglig drift.

De regionale myndigheter er ansvarlig for å drive aktivitetene, som fullt ut er integrert i institusjonenes daglige virke. Hvert distrikt vil ha en etiopisk faglig leder, og dette vil ytterligere styrke programmet.

Det etiopiske helseministeriet bruker nå erfaringen fra dette kapasitetsbygging programmet. RMM prosjketet er en del av den nasjonale strategien for å minske mødredødeliget.

Basketto

DSC_0025_4
I fjellene i vest Gamu Gofa ligger et lite fylke ("special woreda") som heter Basketto. Det er en egen etnisk gruppe. Folk har levd isolert, er fattige, og folkegruppen er opp gjennom historien ofte blitt diskriminert av andre grupper.

I to år forsøkte vi å starte arbeid i Basketto. Men, på pga ustabilitet fikk vi det ikke til, og vi var i ferd med å gi opp.

Nå har en gruppe evaluert arbeidet der. Arbeidet startet for fullt i våren 2010. Etter en forsiktig start er de nå kommet godt i gang. Resultatene er gode: helseoffiseren har selv besøkt de første 20 pasientene han opererte. Det går bra med alle sammen. Bildet viser helsesenteret slik det var i 2009. Nå er det pusset opp, og det er vann i springen!

I dag kom en delagasjon fra Basketto til Arba Minch. De skal bygge en mødrelandsby, og så trenger de litt mer utstyr. Avstandene er store i fjell-fylket Basketto, og mødre med risiko for komplikasjoner må ha en plass å bo nær et lite sykehus. Og, det er sykehus folket i Basketto nå ønsker at helsesenteret skal bli.

I den nye prosjektperioden fra 2012 ønsker vi å styrke helsesenteret i Basketto, og bedre samhandlingen mellom de tre helsesentrene i fylket. De trenger en motorsykkelambulanse. Og, så skal vi etablere et opplæringsprogram for å styrke de praktiske ferdighetene til jordmødre og sykepleiere som arbeider i fylket.

God utvikling i Gidole

For fire år siden var Gidole sykehus i krise. De legene som arbeidet der kunne ikke operere, og de var der i for kort tid til å lære det. I lange perioder var sykehuset uten lege.

Høsten 2008 fikk vi utdannet den første helseoffiseren til å gjøre keisersnitt. I dag kan fire helseoffiserer operere. Og, Dr Salesa, en lege som arbeidet i Gidole i mange år, er nå ferdig spesialist i kirurgi og er tilbake i Gidole. To andre leger arbeider også på sykehuset.

Jeg var meget glad etter besøkene i Gidole disse ukene. Det er fullt belegg på avdelingene, og det var mange pasienter på poliklinikken. Gidole sykehus er "som i gode gamle dager". Den gledelige forskjellen er at det nå drives utelukkende av nasjonale og med nasjonale midler. I neste måned skal de starte opplæringsprogram av nye helseoffiserer. Det er en helseoffiser fra Konso som skal få den praktiske opplæringen i Gidole.

Og, -- så har de startet et nært samarbeid med helsesenteret i Gato. Nå er det omtrent 15 fødsler i måneden på dette nye helsesenteret. Gato har nylig fått mobil-telefon. For fire uker siden ringte en arbeider i distriktet ved Gato. Hun brukte sin "mobail" (mobiltelefon). Det var et tverrleie, og Gidole sykehus sendte bil. Både mor og barn har det bra etter keisersnittet i Gidole. Nå planlegger vi å utstyre Gato klinikk ( og fem andre distrikter) med en motorsykkelambulanse (se bildet). Og distrikts-helsearbeiderne må bruke mobilen mer.

Nytt prosjekt

Magnhild og jeg er i Etiopia igjen. Denne gangen er det for å legge planer for en fortsettelse av prosjektet for å minske mødredødelighet.

Vi har pratet og drøftet planer og erfaringer med myndigheter, institusjoner og med enkeltpersoner. En evaluering av de siste års arbeid viser at myndighetene er svært godt fornøyd med resultatene. Og det er vi også: mens det i 2008 var et sykehus som kunne utføre keisersnitt per 1 million mennesker, er det nå en institusjon per 250.000 mennesker. Og resultatene på sykehusene og på helsesentrene er gode.

Så den neste uken skal vi skrive ferdig planene.

I 2011 skal institusjonene fortsette sitt gode virke, og så er vi klar til nye løft fra 2012!

Møte i helseministeriet

I dag var jeg invitert til Helseministeriet i Addis Ababa. Vi drøftet utdanningen av helseoffiserer og leger i Etiopia.

De hadde hørt om vårt prosjekt for å minske mødredødelighet i sør-vest Etiopia. Nå ville høre hva vi har gjort, og lære av våre erfaringer. Det ble en interessant samtale. Prosjektet vårt samsvarer med nasjonale prioriteringer. Det er det eneste i Etiopia som har gitt så gode resultater. Jeg tror det er kombinasjonen av utdanning, å utstyre perifere helsesentra, og en tett oppfølgning som er nøkkelen til å lykkes med slike prosjekter.

De ville også drøfte deres nye planer for lege-utdanning i landet. De har dokumentert at mange etiopiske leger mangler basale ferdigheter som er nødvendig for å utøve legeyrket. Det ble en fin samtale om hvordan legeutdanningen kan gjøres mer praktisk og relevant for Etiopia. For, som en av deltagerne sa: "Det hjelper ikke med kunnskap når ingen kan gjøre seg nytte av den".

Kanskje utdanningen av fremtidige leger i Etiopia er den neste utfordringen?

Nye planer

For noen dager siden møtte mange av de som er utdannet i prosjektet i Arba Minch. Også representanter fra de lokale helsemyndighetene i hvert fylke møtte. Vi drøftet hva som er oppnådd i prosjektet de siste tre år, og hva som bør gjøres i framtiden.

Tilsammen møtte ca seksti deltagere. Det var to fine dager, som ble avsluttet med utdeling av diplom for fullført utdanning og middag på Turist Hotell i Arba Minch.

I dag var jeg i Gidole for å konkretisere det videre arbeidet. Og på fredag skal jeg besøke Chencha Hospital. Begge disse sykehusene er nå opptatt av myndighetenes planer med å bedre kvaliteten på sykehusene. De har mange fine tanker, og nå må noen av disse omsettes i praktisk arbeid.

Dødsfall etter fødsler

Jeg er nå i Arba Minch. I morgen og lørdag samles mange av deltagerne i prosjektet.Vi skal drøfte arbeidet og lære av erfaringene de siste årene, og se hva som kan forbedre.

Programmet har oppnådd mye. I dag er det ca en velfungerende fødselsinstitusjon per 250.000 mennesker. For tre år siden var tallet ett sykehus per million mennesker. Dette er en gledelig utvikling, og sørvest Etiopia har kanskje den beste tilbudet til befolkningen i Etiopia, i alle fall til folk på landsbygda. Ja, fylkesmannen i Basketto fylke har gått så langt til å omdøpe programmet til ”Liv-redderen”.

Men, er resultatene gode nok? I dag viste doktorgradsstudent Yaliso Yaya meg noen av resultatene fra fødselsegistreringen. Denne registreringen foregår i tre fylker med til sammen en halv million mennesker. Selv om det er færre dødsfall enn gjennomsnittet i Etiopia, er det fortsatt mange mødreliv som kunne vært reddet med enkle midler. I områder med god sykehusdekning er det mye mindre dødsfall enn i mer avsidesliggende områder. Blødninger etter fødsel er den hyppigste dødsårsaken.

De neste dagene skal vi drøfte hva som er praktisk mulig å gjennomføre de neste årene i sørvest Etiopia.

Noen flere gledelige meldinger

Jeg har tidligere skrevet at jeg spent følger med hvordan det går med prosjektet for å minske mødredødelighet i sør Etiopia. I dag fikk jeg noen resultater. Zillo har besøkt alle institusjonene utenom sør-Omo.

Arbeidet er nå i gang på helsesentrene i Konso, Kemba, Basketo, Melo og på sykehusene i Chencha, Saula, Gidole og Arba Minch. I Kucha, som ligger i Gofa, er de snart ferdig med å bygge en ny operasjonsstue, og vi håper den blir ferdig til personellet er ferdig med utdanningen i Arba Minch i januar 2011.

Antallet fødsler på institusjonene øker, og alle institusjonene utfører regelmessig keisersnitt. De siste tre månedene er 290 kvinner operert, og bare en kvinne døde etter fødselen. Jeg gleder meg over dette gode resultatet.

Gledelig melding fra Melo

Det er over fire uker siden jeg reiste fra Etiopia. Men, arbeidet med å redusere barne og spedbarnsdødelighet fortsetter. Det gleder meg stort at institusjonene og den enkelte arbeider tar ansvar.

Helsesenteret i Melo ligger 100 km vest av Saula. De har nå kommet godt i gang med arbeidet. Og, de utfører nå regelmessig keisersnitt, og kvinner slipper å reise over fjellene til Saula.

Vi har også startet utdanning av flere helseoffiserer fra Melo, Basketto og Kucha. I desember vil det således være to team på hver av institusjonene i Basketto og Melo. Da gjenstår det å utdanne ett operasjonsteam til Kucha. Ett team består av en helseoffiser som kan gjøre keisersnitt, en anestesi - en operasjonsykepleier.

Fødselsregister

For et halvt år siden startet vi å registrere fødsler i bondeforeningene. Det er helsearbeideren i kommunene som gjør dette. De fleste at disse er kvinner, og de har ansvar for omtrent 250 familier. De besøker alle gravide og følger nøye med hvem som føder.

Vi registrerte tre dødsfall i to fylker (woreda) i de første tre månedene. Dette er dødsfall som skjedde under hjemmefødsel, og som var ukjent for sykehusene. Det viser at vi må arbeide for å bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene.

To master-studenter og en doktorgradsstudent arbeider med denne registreringen. Vi håper innen utgangen av 2010 å ha gode data for beregne både mødre og spedbarnsdødelighet i området. Vi trenger slik informasjon for å bedre helsearbeidet.

Selv har jeg foreslått at det skal være meldeplikt på dødsfall hos mødre. For andre sykdommer er det slik meldeplikt. For eksempel skulle det opptre en pasient med meslinger eller med kolera, så settes et stort apparat i gang for å forhindre videre spredning av sykdommen. Noe lignende må nok også til for at fødende skal få den oppmerksomhet som trengs.

Mindre dødsfall blant mødre

Gjennom RMM prosjektet har vi siden 2008 fordoblet antallet keisersnitt i sørvest Etiopia. Flere millioner mennesker har nå bedret tilgang på helsetjeneste, og mange mødre-liv er reddet.

Og, på lørdag (1.august) legges grunnsteinen ned for det nye sykehuset i Kemba. Det er den Etiopiske regjeringen og folket i Kemba som betaler for bygget. Og, vi har utstyrt helsesenteret som de senere skal bruke i det nye sykehuset. En gledelig utvikling for de 300.000 mennesker som bor der!

Halvårsrapporten for 2010 forteller mer om det vi arbeidet med i de første halve året i 2010.

Tilbake i Etiopia

I går reiste jeg fra Bergen til Addis igjen. Denne gangen skal jeg være i landet i fire uker. Overgangen fra et kaldt Vestland til en enda kaldere Addis Ababa er ikke så stor. Her er det skikkelig regntid.

Jeg skal først og fremst arbeide med prosjektet for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia. Det er spennende å se om den enkelte institusjon greier seg selv. Telefoner jeg har fått i dag viser at arbeidet på alle institusjonene går bra. Og det gleder meg.

Ellers planlegger vi flere nye forskningsprosjekter. Helsemyndighetene i Etiopia mangler viktig informasjon om fødsler. Vi håper å rekruttere tre doktorgradsstudenter som skal se på ulike aspekter av dette, både i sør-vest Etiopia, men også i Sidama og i Butajira fylkene. Jeg tror det er viktig at nasjonale myndigheter får tilgang på god informasjon, og at de bruker slik informasjon i planleggingen av framtidig helsearbeid.

Gledelige resultater

Om en uke reiser jeg til Bergen. De siste ukene har jeg besøkt sykehus og helsesentre vi støtter. Hva oppnådde vi de siste to årene?

Jeg er imponert av hva noen få helseoffiserer har gjennomført. I Chencha og Saula gjør de over 120 keisersnitt i året, og i Kemba ligger de an til noe over 50 keisersnitt det første året. Og, Gidole har et velfungerende mor - barn arbeid, og sykehuset gir god service til folket i Dirashe fylke.

I Konso kom de godt i gang med arbeidet, men nå er det dessverre blitt hemmet av konflikter. Vi håper de lokale myndighetene vil løse problemene.

Jeg var i Chencha på torsdag. På en rein sengepost var det fem nyopererte pasienter. To var operert for uterusruptur. Ingen hadde alvorlige komplikasjoner. Og da vi besøkte Kemba i går opererte de to pasienter, begge med truende uterusruptur. Den ene kvinnen hadde ligget i fødsel hjemme i fem dager. Negash, som helseoffiseren heter, er flink å operere og god til å vurdere pasientene.

Og, antall fødsler i Chencha, Saula og Kemba er fordoblet på ett år.

I Etiopia forsøker vi å utforme realistiske planer, og vi er fornøyd om to tredeler av målsetningene blir gjennomført. I tillegg må dette gjennomføres på en måte slik at arbeidet ikke faller sammen når hjelp utenfra stopper. Med manglende erfaring og en ung stab, er det ikke lett å starte et lite sykehus. Det er derfor spesielt gledelig å oppleve at arbeidet er blitt rutine, at hjelpen tilbys 24 timer i døgnet, og at mange hundre tusen mennesker nå har et lite sykehus nær sin landsby.

Nytt opplæringssenter i Gidole

I dag overleverte entreprenøren det nye opptreningssenteret i Gidole til Gidole sykehus. Dette er et lite senter, med en forelesningssal, kontorer, bibliotek og seminarrom.

Vi planlegger at helsearbeidere fra Gidole (Dirashe) fylke skal få praktisk opplæring her. Vi har allerede videre utdannet 56 health extension wokers i elementær fødselshjelp. Fra sommeren vil en flink jordmor (Demsew), som har tolv års arbeidserfaring fra Gidole, lede denne utdanningsenheten.

Ett av kontorene skal vi bruke i arbeidet med fødselsregistrening i fylket. Vi startet med dette for snart 6 måneder siden. De første erfaringene er at dette kan gjennomføres, og at registreringen er god. Og, gjennom slik registrerning har vi allerede registrert dødsfall hos mødre og hos barn. En kvinne døde under fødsel i sin heim og hun var fra en landsby omtrent fire timers gange fra sykehuset. Nå ønsker vi å bruke denne kunnskapen slik at helsetjenesten når ut til alle. Dette skal gjøres i et nært samarbeid mellom sykehuset, fylket og bondeforeningene.

Framtidig helsearbeid i sørvest Etiopia

Det er ett og et halvt år til kontrakten med etiopiske myndigheter for prosjektet for å minske mødre dødelighet slutter. I uken som var drøftet vi en mulig forlengelse av prosjektet med de regionale myndighetene i sør Etiopia.


Formålet er å styrke distriktshelsetjenesten og spesielt å styrke små sykehus og helsesentra.




Vi ser for oss en forlengelse av prosjektet med følgende deler:
  1. Vi ønsker å fortsette og styrke prosjektet for å minske mødredødelighet. Vi har imidlertid gjort store investeringen i utdanning og utstyr, og det er nødvendig å vedlikeholde og videreutvikle institusjonene
  2. Vi ønsker å styrke utdanningen av helseoffiserer til å gjennomføre operasjoner ved å inngå et tettere samarbeid med Arba Minch Universitet. Vi håper at vi kan støtte en treårig videreutdanning (spesialisering) av helseoffiserer
  3. Vi ønsker å utvikle opplæringsenheter på de fem sykehusene i sørvest Etiopia. Disse sykehusene skal stå for praktisk videreopplæring av helseoffiserer, sykepleiere og laboranter. Utdanningen skal først og fremst dyktiggjøre personalet i å kunne utføre godt arbeid på institusjonene.
På denne måten vil de lokale myndighetene være ansvarlig for driften av institusjonen, og vår rolle er å bygge opp en modell for kontinuerlig videreutdanning av personalet.

Nå vil vi skrive en skisse som vi senere skal drøfte med de lokale og regionale helsemyndighetene før vi sender en søknad til Norge i 2011.

Melo og Basketto

De siste dagene besøkte jeg Saula sykehus og helsesentrene i Melo, Basketto og Kutcha. Over en million mennesker sogner til disse institusjonene, og vårt formål med turen var å starte arbeidet i Melo og Basketto.

Melo ligger 100 km vest av Saula, omtrent 360 km fra Arba Minch. Den dagen vi kjørte hadde det regnet kraftig, og vi brukte fem timer på den dårlige vegen fra Saula til Melo. Vegen går over flere høye fjell, og det var ingen andre biler enn vår som kom fram den dagen. Flere Izuzu lastebiler hadde overnattet i de glatte bakkene eller i chikkaen (gjørmehullene).

Vi diskuterte arbeidet, hvordan det skal drivers, drøftet bemanningsplaner og infrastruktur. Vi er allerede i gang med å utdanne helseoffiserer og anestesi sykepleiere i Arba Minch. Både i Melo (bildet med staben sammen med helseoffiserene Zillo fra Arba Minch og Nigatu fra Saula)) og i Basketto (se bilde av operasjonsstuen med det nye operasjonsbordet) installerte vi utstyr. Så nå håper vi at de kommer i gang om ikke så lenge.

Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.

I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.

Fra helsesenter til sykehus

Det siste året har jeg jevnlig besøkt Kemba Health Centre. Kemba ligger ca 100 km vest for Arba Minch. Over 200.000 mennesker sogner til institusjonen. Det er nesten bare lastebiler som kjører på den dårlige vegen.

På bildet ser dere en stolt høneselger på en lastebil full av folk, og noen pasienter.

I dag utfører helsesenteret keisersnitt, og antall fødsler er doblet på ett år. Det er særlig mange førstegangsfødende som kommer til senteret. Seksti pasienter får moderne HIV behandling og tuberkuloseprogrammet fungerer bra.

Staben har også arbeidet for å bedre laboratoriet. Det er nå i stand til å utføre de mest nødvendige prøver, og arbeider for å kunne tilby pasientene som er blodfattige livsviktige blodoverføringer. Dette er et prosjekt i samarbeid med Røde Kors i Arba Minch.

Nå gjenstår å få til en god barneavdeling hvor barn med livstruende sykdommer som alvorlig malaria, diaré eller lungebetennelse han få behandling. Vi har kjøpt seks senger og begynt opplæring av sykepleiere og helseoffiserer til å behandle alvorlig syke barn.

Men, helsesenteret har ingen leger. Er det mulig å drive et lite sykehus uten leger?

Det er dessverre ingen leger som vil arbeide i Kemba, og da må vi bruke helseoffiserer. Befolkningen kan ikke vente til landet har nok leger og noen er villig til å bo i ”fylket ved foten av Etiopias tredje høyeste fjell”.

Etter min vurdering er helseoffiserene flinke, men mangler noen kunnskaper og erfaring som leger får i sin grunnutdanning. Men, det er bedre å behandle 90 % av pasientene enn ingen.

Gledelig nedgang i mødredødelighet

På mandag begynte fire nye helse offiserer på kurs her. De skal lære å operere keisersnitt. De kommer fra Gidole, Chencha, Basketto og Melo.

De siste dagene har jeg pratet med alle institusjonene som er med i arbeidet. Jeg synes det er gledelig at alle de sju sykehusene og helsesentrene fungerer. Det er store variasjoner i antallet operasjoner, men det viktigste er at kvinner kan få tilgang på keisersnitt når de oppsøker institusjonen nær heimplassen.

Den store utfordringen vi har de neste månedene er å starte arbeidet i Basketto og Melo.

I dag publiserte Professor Chris Murray og medarbeidere et stort materiale om mødredødelighet. Det er fortsatt for mange mødre som dør på verdensbasis, og over 50 % av alle mødredødsfall i verden forekommer i India, Nigeria, Pakistan, Afghanistan, Etiopia og Kongo. Men, det gledelige er at studien viser at færre kvinner i fattige land dør i forbindelser med fødsler.

I vårt distrikt (Gamu Gofa og Dirashe) regner jeg med at vi i 2009 reddet omtrent 100 flere mødreliv enn i 2008 på grunn av flere operasjoner. Det betyr en reduksjon av mødredødsfall på omtrent 15 – 20 % i løpet av ett år.
_______
HOGAN, M. C., FOREMAN, K. J., NAGHAVI, M., AHN, S. Y., WANG, M., MAKELA, S. M., LOPEZ, A. D., LOZANO, R. & MURRAY, C. J. 2010. Maternal mortality for 181 countries, 1980-2008: a systematic analysis of progress towards Millennium Development Goal 5. Lancet.

Møte med ministerier i Addis

I går var jeg invitert til et møte med de etiopiske helse og undervisningsministeriene. Samlet var også representanter fra landets universiteter og regionale helsemyndigheter. Det var utdanningen av helseoffiserer som de skulle drøfte, og vi var invitert til å fortelle om de gode erfaringene fra sørvest Etiopia og om det gode arbeidet som helseoffiserer utfører.

Carter Center har de siste ti år støttet utdanningen av 5000 helseoffiserer. Og, denne utdanningen har virkelig bedret helsevesenet i landet. En representant fra Carter Center hadde vært i Arba Minch og laget en reportasje om det fine arbeidet som Zillo Zidda (helseoffiser i Arba Minch) og Etenesh (nå helseoffiser i Konso) utfører.

Myndighetene vil nå ha mer dokumentasjon om våre erfaringer og ønsker å vurdere om dette skal bli en del av et større og nasjonalt program.

Etiopia har vedtatt å oppgradere 800 helsesentre til små sykehus, og jeg tror modellen vi har utviklet med videreutdanning av helseoffiserer og sykepleiere i sør Etiopia kan være en nyttig erfaring i å utvikle nasjonale programmer.

Her kan dere laste ned foredraget jeg holdt: HO training presentation meeting AA 09042010

For få kvinner føder på institusjoner

I arbeidet for å minske mødre og barnedødelighet møter vi stadig nye utfordringer. Den første tiden var målsetningen å komme i gang med utdanningsprogrammene, og vise at helseoffiserer klarer å gjøre keisersnitt på små sykehus og helsesentre.

Nå arbeider vi med å få kvinner som bor på landsbygda til å bruke sykehusene og helsesentre. Dette er ikke lett, og vi har flere eksempler på at det tar lang tid å endre folks atferd:
  • I Kemba døde nylig en health extension worker under fødsel. Hun bodde tre timers gange fra helsesenteret. Hun var utdannet helsearbeider, hadde deltatt på våre kurser og hadde lært at fødsler bør foregå i nærhet av helsesenter eller sykehus. Allikevel, når hun trengte hjelp som mest, sviktet omgivelsene. De tradisjonelle jordmødrene sa at dette ville gå bra, men det endte med katastrofale følger.
  • I Dita Woreda døde seks kvinner i fødsel i 2008 og 2009. Helsearbeiderne på helsesenteret rister bare oppgitt på hodet, og sier at pasientene ikke vil komme til sykehus. Men, på spørsmål om de har satt i gang tiltak for å henvise mødre svarer de: ”Hva kan vi gjøre? Det er ikke kultur her i området å føde på sykehus eller helsesenter”.

Arbeidet vårt viser at skal vi kunne minske mødre og spedbarnsdødelighet må alle institusjoner ta et samfunnsansvar. Sammen med lokale myndigheter og lokale samfunn må vi endre folks vaner slik at flere fødsler foregår på institusjoner. God kvalitet i helsearbeidet er kjennetegnet at hver helsearbeider og institusjon viser ansvar for den enkelte pasient, men også for det samfunn pasientene kommer fra.

I India har de forsøkt å bedre på dette ved å betale fødende til å oppsøke sykehus. Kanskje det er en modell vi også kunne prøvd i Etiopia?

I dag hadde vi et samarbeidsmøte med 11 health extension wokers i Geresse, 6 mil fra Arba Minch. De fortalte om gode erfaringer å bruke medikamentet Misoprostol, som brukes til å minske blødninger etter fødsel. Kvinner i Geresse har erfart og tror at dette medikamentet hjelper. Derfor føder mange kvinner nå på health posts i kebeleene. Er dette noe vi bør starte med i større skala?

I tillegg forsøker vi å lage nye rutiner slik at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten (kebeleer) og institusjoner (helsesentra og sykehus) blir styrket.

Forskning, folkehelse og utvikling

”Forskning blir ofte fremstilt som noe avansert og uhåndgripelig, en aktivitet atskilt fra selve samfunnet. Men er det egentlig slik, er forskere bortgjemte elitister?”

Dette er spørsmålet som siste nummer av Hubro ved Universitetet i Bergen belyser ved å se på sammenhengen mellom forskningen og samfunnet vi lever i. Mye av forskningen er tett sammenvevd med samfunnet, og er på mange områder det som former og driver samfunnet fremover.

For en tid siden besøkte journalist Hilde K Kvalvaag Arba Minch. I Hubro skriver hun om hvorledes vi i sør Etiopia bruker forskning til å bedre folkehelsen og samtidlig utvikler hensiktsmessige utviklingsmodeller.

Dere kan lese stykket ved klikke på linken Hubro1_2010_s6-12-small

Mange spørsmål

I dag fikk jeg et brev fra Dita Health Centre. ”Fem mødre har mistet livet under fødsel de siste månedene. Kan dere hjelpe oss?” er budskapet i brevet.

De siste dagene har jeg fått mange brev, fra Dita, Geresse, Beto og Kutcha. Hvert av helsesentrene dekker en befolkning fra 80.000 til 180.000 mennesker. Brevene er spørsmål om vi kan starte opplæring av personell slik at de kan utføre keisersnitt på helsesentrene.

Ryktene om at RMM prosjektet har startet slik arbeid har nådd langt. Det er særlig arbeidet ved Kemba helsesenter som har vist at det er mulig å desentralisere god fødselsomsorg til distriktene. Og nå vil flere følge etter Kembas gode eksempel.

I dag avsluttet fire nye helseoffiserer, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere kurs ved Arba Minch Hospital. De skal nå fortsette arbeidet ved Saula, Kemba og Konso. Og, over påske starter nye fire helseoffiserer fra Melo, Basketto, Chencha og Gidole på utdanningen. Og det gleder meg at Jinka Hospital har startet med en tilsvarende utdanningsprogram, foreløpig med en helseoffiser.

I morgen skal jeg reise til Dita. Det ligger på Gamu høylandet, vest av Chencha. Om vi ikke makter å starte med operasjoner på alle stedene nå, vil vi så langt som mulig forsøke å bedre fødselsomsorgen og å bedre henvisningspraksisen på alle helsesentrene.

Modellbygging


Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:
  • Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
  • Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
  • Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
  • Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Seminar i Arba Minch

30. januar var over 26 av de tretti helsearbeiderne som vi har utdannet i RMM prosjektet samlet i Arba Minch. Vi drøftet erfaringene etter ett-års full drift av programmet, og la planer for hvordan vi kan møte de store utfordringene i 2010.

Det er gledelig at keisersnitt nå utføres på alle fem sykehusene i sørvest Etiopia. Vi har også startet slik virksomhet ved to større helsesentre. Og, i 2010 planlegger vi å starte slik virksomhet ved ytterligere tre helsesentre, i Melo, Basketo og Turmi. Vi har nå også startet fødselsregistre i to fylker. Både arbeidet på institusjonene og fødselsregistrene er i nært samarbeid med kommunehelsetjeneste (health extension workers).

I tillegg drøfter vi å utvide utdanningen til også å omfatte opplæring i å behandle alvorlig syke barn. Vi håper å komme i gang med et pilotprosjekt om dette i mars.

Etter seminaret ar det stor fest på Tourist Hotell i Arba Minch med utdeling av vitnespyrd. Sentrale personer fra Gamu Gofa Zone (fylket) delte ut diplomene. For programmet var det en viktig begivenhet og det styrker samarbeidet mellom institusjonene og sentrale myndigheter.

Magnhilds blogg

Magnhild har nå oppdatert bloggen sin. Hun forteller om en tur helt vest i Gamu Gofa, til Saula og Melo, som grenser til Omo elva.

Hva fikk vi utført i 2009?

Jeg ser tilbake på 2009 med stor glede. Det gleder meg stort at RMM prosjektet for å minske barne- og mødredødelighet fikk en god start.

Av viktige resultater vil jeg framheve:
  • Sju helseinstitusjoner utfører nå keisersnitt. I 2008 var tallet to, og antallet keisersnitt er nesten fordoblet. Det betyr at mange liv er reddet. Vi har evaluert de første 200 operasjonene som har vært utført av helseoffiserer, og resultatene er gode.
  • At helsesentrene i Konso og Kemba nå utfører keisersnitt gleder meg stort. Dette er de første helsesenter i landet som gjør slike operasjoner.
  • Vi har hatt kurser for omtrent 150 health extension workers. Dette er kvinner som arbeider i kebeleene (kommunene). Jeg tror det er det fine arbeidet de gjør som har ført til at flere kvinner nå bruker sykehusene og helsesentrene.
  • Vi har begynt med fødselsregistre i Gidole. Dette er det første fødselsregister i offentlig regi i landet. Og, fødselsregister er en viktig del av det å bygge et godt helsevesen, og er et viktig redskap i lokal planlegging.

I 2010 vil vi forstette å styrke institusjonene, og vi håper å starte nytt arbeid på to helse sentrere. Men, det viktigste arbeidet blir å styrke helsetjenesten i kebeleene.

Konso og Kemba

For noen uker siden skrev jeg at helsesentrene i Konso og Kemba hadde gjort de første keisersnitt.

(Bildet viser litt av den fine naturen på vegen til Kemba).

Nå har begge institusjonene utført ytterligere fire keisersnitt; en i Konso og tre i Kemba. En av operasjonene i Konso viser hvor viktig det er å kunne gjøre operasjonen i nærheten av der pasienten bor. En kvinne kom for noen dager siden til helsesenteret med store blødninger på grunn av forliggende morkake (placenta praevia). Hun hadde ikke målbart blodtrykk, og de opererte henne så raskt som de kunne. Jeg tror ikke hun ville overlevd en 2- 3 timers transport til Arba Minch.

Dette arbeidet gleder meg stort, og det viser at staben ved institusjonene gjør en fin innsats. Og, erfaringene viser at det er mulig å starte slike programmer på helsesentre.

Da vi besøkte Kemba i dag, hadde institusjonen 11 inneliggende pasienter. Dette viser at det ikke bare er fødselshjelp som bedres, men også andre viktige funksjoner.

For folket i Konso og i Kemba er dette store begivenheter, og representerer den første start på å etablere sykehus i områdene. Og, med omtrent en kvart million mennesker i hvert av fylkene (woreda), skulle det ikke være tvil om behovet for sykehus.

Også første keisersnitt i Konso!

I natt opererte Rocho det første keisersnitt i Konso. Det var en kvinne som hadde vært i fødsel i over 24 timer, og hvor hodeleiet på barnet gjorde det umulig å føde på naturlig måte.

Kl 01 natt til i dag opererte han henne. Både mor og barn har det bra.

For meg, er dette en stor glede. Jeg hadde ikke i mine villeste drømmer tenkt at vi skulle ha sju institusjoner som utfører keisersnitt i sør vest Etiopia i 2009. Og Rocho og Sebasel, som helseoffiserene i Konso og Kemba heter, har utført en stor bragd for folket sitt.

Nå har både helsesenteret i Kemba og Konso vist at de greier å utføre keisersnitt. Og prioriteringen framover er å styrke arbeidet, og å utdanne flere operatører, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere.

Første keisersnitt i Kemba

I dag har jeg fått flere flere telefoner fra Kemba. I morgentimene gjorde de det første keisersnittet på helsesenteret!

Pasienten kom helt fra Maze, 45 km fra Kemba. Hun fødte første tvilling hjemme i hytten på søndag. Mandag gikk et familiemedlem til Kemba for å få tak i bil til å frakte kvinnen til helsesenteret. Og natt til onsdag, etter en strevsom transport på elendige veger, kom pasienten fram til helsesenteret. Operasjonen gikk bra, og både mor og barn har det bra. Også første barn har det bra.

Kemba er det første helsesenter i sør Etiopia hvor de har begynt å gjøre keisersnitt.

Og en god start er nødvendig, for det gjenstår enda mange utfordringer: Målet er at god fødselsomsorg og keisersnitt skal bli rutine på institusjonen. Og det trengs, for det bor 250 - 300.000 mennesker som sogner til institusjonen.

Nå er det klart i Konso

Arbeidet med å få til keisersnitt i Konso har tatt lang tid. Den opprinnelige tanken var å starte arbeidet på Mekane Yesus Kirkens fine klinikk i byen. Dessverre har kirken enda ikke maktet å få de nødvendige tillatelser til å drive klinikken, og vi samarbeider nå med den offentlige klinikken (Konso Health Centre, se bildet av fødeavdelingen og operasjonsstuen)

For to uker siden avsluttet Rocho, som helseoffiseren heter, videreutdanningen i Arba Minch. Før han startet på helseoffiserutdanningen arbeidet han som jordmor i Konso. I Arba Minch har han gjort over 20 keisersnitt. Han har utført en flott jobb for å forberede arbeidet. Rommene er nymalt, han har fått sementert en ny gang, vasket gamle vasker, malt sengene og fått orden på vanntilførselen. De har også tatt i bruk to autoklaver. I dag leverte vi det siste utstyret.

Nå er det klart for å begynne operasjoner i Konso.

Det bor over 250.000 mennesker i Konso, og det er behov for å utføre minimum 250 keisersnitt i året. Rocho, sammen med en anestesi sykepleier og en operasjonssykepleier har således store og mange utfordringer:

Og i neste uke starter vi på utdanningen av fire nye helseoffiserer i Arba Minch. En av dem er fra Konso.

Om fire måneder håper vi således at Konso ikke bare utfører keisersnitt, men at de også har en vaktberedskap og kapasitet til å dekke behovet.

Pensum for helseoffiserer

Jeg har tidligere skrevet mye om at vi utdanner helseoffiserer til å utføre keisersnitt og noe akutt-kirurgi.

Hittil har vi videreutdannet 10 personer til å utføre slike inngrep. Hva lærer de, og hvordan går det med arbeidet deres, er spørsmål som vi stiller, og som kan interessere lesere av denne bloggen.

Studieopplegget og pensum kan dere leste her.

Senere vil vi presentere noen av erfaringene vi har hatt med dette videreutdanningsprosjektet.

I disse dager starter fire nye helseoffiserer med videreutdanningen. Og om en måned kommer sykepleiere som skal lære å gi narkose og hjelpe til med operasjonene.

Saula

De siste dagene har Magnhild og jeg arbeidet i Saula. På bildet ser dere legeboligen. Vi fikk bruke et fint rom i huset. For omtrent et halvt år siden skrev vi om litt håpløse forhold ved sykehuset. Nå kan Saula med rette begynne å bruke navnet sykehus.

De har operert nesten 70 keisersnitt og uterusrupturer. Til å begynne med var komplikasjonsfrekvensen høy. Nå er det betydelig bedre. Men, pasientene kommer langveisfra og de kommer sent til sykehuset. Dette forklarer at mange av barna er døde ved ankomst til Saula.

Denne økende aktiviteten vises også på andre områder på sykehuset. Antallet fødsler og inneliggende pasienter øker, og pasientinntektene har mer enn fordoblet,

En dag hadde vi seminar for helsearbeidere og jordmødre fra fire woredas (fylker), med til sammen 400.000 mennesker. Sammen med sykehusarbeiderne drøftet vi hvorledes de kan henvise kvinner som trenger hjelp raskere til sykehuset. Og så skal sykehuset også starte å gi praktisk opplæring til helsearbeiderne i kommunene (health extension workers).

En natt kom en pasient fra Melo Koza. Hun viser den håpløse situasjonen for mange kvinner som bor i fjellene i indre Gofa. Dette var hennes tredje graviditet. To tidligere fødsler endte med dødfødsler. Først måtte de bære henne i fem timer til Melo. Deretter brukte familien det meste av sparepengene sine for å transportere henne 120 km til Saula. Og, vegen er dårlig. Barnet var dødt ved ankomst, men mor fikk god hjelp.

Vi planlegger nå å bygge en landsby i Saula etter mønster fra den i Gidole, slik at kvinner som hun fra Melo Koza kan komme tidlig til sykehuset og få hjelp i tide.

Sør Omo

Sør Omo fylket (zone) har navnet sitt etter den store Omo elva. Den nordlige delen av fylket er fruktbare områder og tettest befolket, mens områdene i sør er bebodd av pastorlister, og de lever vesentlig av kveg.

I fylket bor mange etniske grupper, og tallet varierer fra 12 til 21 grupper. Folketellingen i Etiopia viste at det bor omtrent 600.000 mennesker i fylket. Sør Omo er en av de fattigste områdene I Etiopia, og infrastrukturen som veger, skoler og helsevesen er svakt utbygd.

Jinka syklehus er et NLM støttet sykehus som deltar I prosjektet for å minske mødredødelighet. I RMM prosjektet planlegger vi nå å arbeide med tre store helsesentra i høylandet I nord, i vest (Maale) og I sør (Turmi) og på den måten bedre tilgangen på fødselshjelp.

Rent konkret vil vi arbeide for å styrke fødselsomsorgen ved helsesentrene og i kebeleene (kommunene), og bedre henvisningen av kompliserte fødsler til Jinka sykehus. I tillegg planlegger vi å styrke utdanningen av helsepersonell ved Jinka sykehus, slik at helseoffiserer og jordmødre får den nødvendige praktiske opplæring ved sykehuset.

Chencha sykehus

Det er snart ett år siden vi startet arbeidet med å støtte Chencha sykehus. Sykehuset har fungert svært dårlig tidligere.

I løpet av de siste månedene har vi sett en gledelig utvikling:
  1. Sykehuset ufører nå regelmessig keisersnitt og operasjoner for uterusruptur
  2. Det er god vaktberedskap 24 timer i døgnet.
  3. Antallet fødsler har økt med 30% siste året.
  4. Antallet nye pasienter på poliklinikken er fordoblet de siste fire månedene.
  5. Sykehuset opplever en betydelig bedring i pasientinntektene.
Dette viser at når et sykehus begynner å utføre livsviktige operasjoner, så fører det også til bedring av annet arbeid. Jeg tror denne gledelige utviklingen skyldes at sykehuset har fått en stabil stab, at de har fått adekvat utstyr, og at de regelmessig får supervisjon og støtte.

Omtrent en halv million mennesker sokner til sykehuset. For noen uker siden inviterte sykehuset jordmødre fra seks helsesentra i området. De diskuterte at alle institusjonene måtte bruke partogram, og at fødende må henvises tidlig til sykehuset. De bygger nå en hytte slik at kvinner som kommer langveisfra kan bo på sykehuset mens de venter på å føde. Også dette en gledelig utvikling.

Utfordringene for Chencha sykehus, i likhet med Gidole og Saula sykehus, er at de vil gjøre mer. - Det er et stort behov for mer akuttkirurgi, særlig for å behandle akutte sykdommer i bukhulen (appendisitt, skader og tarmslyng). Utfordringen er således å utvikle et utdanningsprogram for helseoffiserer til å utføre slike inngrep.

Nye operasjonsstuer

Vi har nå tatt i bruk to nye operasjonsstuer ved Arba Minch Sykehus.

Av det store byggeprosjektet gjenstår nå bare litt arbeid. Vi skal male og legge golv på de nye garderobene og sluser for de som arbeider ved operasjonsstuene, og så skal vi pusse opp de gamle operasjons stuene, og installere nye operasjonslamper og operasjonsbord.

Denne moderniseringen vil fordoble operasjonskapasiteten ved sykehuset. Men, jeg tror også det er viktig at vi har fått mye bedre plass. Det vil også minske risikoen for infeksjoner.

Nyttige erfaringer

Jeg har flere ganger skrevet om RMM prosjektet for å minske dødsfall hos mødre og nyfødte. Etter ett års drift har vi fått noen verdifulle erfaringer.

  1. Ikke leger (helseoffiserer) kan utføre keisersnitt med like gode resultater som om leger hadde operert.
  2. Resultatene etter operasjoner er best når de utføres på et sykehus som har erfaring i å gjøre slike inngrep
  3. Det er stor utfordring å starte nytt sykehus. Det tar tid før en ny institusjon får innarbeidet de gode rutinene. Og, en må regne med flere komplikasjoner når nytt arbeid startes. Men, selv om antallet komplikasjoner er noe høyere enn forventet, utføres et godt arbeid, og mange liv reddes. Dere kan lese mer om våre erfaringer på min forskerblog bernt.b.uib.no
RMM prosjektet er et pilotprosjekt i Etiopia. Det har tidligere ikke vært forsøkt i stor skala. Vå erfaring viser at mange liv blir reddet.

Vi har gjort noen verdifulle erfaringer hvorledes vi kan bedre utdanningen, og styrke oppfølgningen av de perifere sykehusene og helsesentrene.

I det kommende året vil vi forsøke at en ny institusjon samarbeider nært med et etablert sykehus. Således vil erfarne personell besøke og arbeid ved de nye sykehusene og helsesentrene. På denne måten vil vi også kunne styrke samhandlingen mellom institusjonene.

Halvårsrapport

Halvårsrapporten på RMM prosjektet kan dere lese her.

Operasjoner i Chencha

Den siste uken har jeg arbeidet to dager i Chencha.

Melkamu heter helseoffiseren på sykehuset. Det er to måneder siden han var ferdig med utdannelsen i Arba Minch, og han har hittil utført 14 keisersnitt på sykehuset i Chencha. Alle pasientene har det gått fint med. Og, antallet fødsler øker.

Og, nå er det mange pasienter på sykehuset. Melkamu, sammen med Dr Bereket og motiverte sykepleiere har maktet å få dette ”sovende sykehuset” til å behandle pasienter.

Forrige uke ringte han meg en sen kveld. Han hadde en kritisk dårlig pasient og torde ikke operere henne. Hun hadde vært i fødsel i fem dager og kom fra Dita, to dagers gange fra Chencha. Da vi kom på sykehuset tidlig på morgenen, var pasienten enda ikke transportert til Arba Minch. De fikk ikke til å transportere henne til Arba Minch nattestid. Sammen opererte vi henne. Hun hadde uterusruptur (sprukken livmor), og var kritisk dårlig. En uke senere var hun betydelig bedre.

Jeg gleder meg stort over at arbeidet i Chencha gjør store framskritt. Staben gjør et fint arbeid, og de berger mange liv.

Og så spør de om vi ikke kan hjelpe dem for å få til de gode rutinene som er så nødvendig for at en operasjonsavdeling skal være en sikker behandlingsplass for pasientene.

Nye utfordringer

Det er kjekt å være tilbake i Arba Minch etter noen ukers ferie i Norge.

I dag møtte jeg de fire helseoffiserene som får opplæring i fødselshjelp. De var noe misfornøyde, og synes de skulle operert litt mer, for antallet keisersnitt var litt mindre enn vanlig i Arba Minch. Men, de siste ukene har det kommet mange pasienter, og de har fått operere mye.

Selv synes jeg dette er en svært gledelig utvikling. Pasienter henvises ikke lenger fra Gidole, Gofa og Chencha til Arba Minch. Pasientene får nå den nødvendige fødselshjelp ved sykehusene i Gidole, Saula i Gofa og i Chencha. Og de seks operatørene vi har utdannet gjør et fint arbeid. Det var jo dette som var meningen da vi startet arbeidet for ett år siden: Å få de tre sykehusene til å yte god fødselshjelp slik at kvinner slipper den lange og strevsomme transporten til Arba Minch.

I helgen utførte vi sju keisersnitt i Arba Minch. Fire av disse pasientene kom fra Kemba og Konso området. Det bor over en halv million mennesker i disse avsidesliggende fjellene.

Vår store utfordring det kommende året er: Å få helsesentrene i Kemba (bildet er fra Kemba helsesenter) og i Konso til å kunne yte fødselshjelp og gjøre keisersnitt.

Selv regner jeg dette som en vanskelig utfordring. Vi har derfor utdannet en flink helseoffiser (Zillo) og operasjonssykepleier (Botola) ved Arba Minch Hospital som spesielt skal hjelpe Konso og Kemba å komme i gang. Både Zillo og Botola har etter hvert fått god trening, de er opptatt av å gi pasientene en god omsorg, og de er flinke til å operere og å gi narkose.

Nye helsoffiserer lærer keisersnitt

I morgen (15.6) starter fire nye health officers videreutdanningen i Arba Minch Hospital. Denne gangen kommer de fra Kemba, Gidole, Konso og Jinka, og de skal lære å utføre keisersnitt og andre operasjoner. .

Bildet viser avslutningen på de 12 som ble utdannet de siste fire månedene. Samtaler og besøk jeg har hatt med dem de siste dagnene viser at de er kommet godt i gang med arbeidet. Over 10 keisersnitt er utført i Gidole, Saula og Chencha de siste 10 dagene.

Å få til at helsesentrene i Kemba og i Konso kan fungere som små sykehus blir en stor utfordring. Vår strategi er å bruke tid, utdanne nøkkelpersonell, utstyre institusjonene, og hjelpe dem med å få i gang det praktiske arbeidet.

Videreutdanning for 12 helsearbeidere

Denne uken avsluttet 12 personer videreutdanningen ved Arba Minch Hospital. Det er fire helseoffiserer, fire anestesisykepleiere og fire operasjonssykepleiere som har fått praktisk opplæring. Helseoffiserene har for eksempel lært å utføre keisersnitt, amputasjoner, behandle store sår, og enkel bruddbehandling. I gjennomsnitt har hver helseoffiser assistert til 30 keisersnitt og selv utført 18 slike operasjoner. Anestesisykepleierne har lært å gi narkose, spesielt til kvinner som trenger keisersnitt. Og operasjonssykepleierne har lært om kirurgiske instrumenter, om sterilisering av instrumenter og å assistere ved operasjoner.

Dette er det første forsøket i Etiopia på å videreutdanne ikke-leger til å utføre livsviktige operasjoner. Og, operasjonsresultatene er gode, og sammenlignbare med erfaringer fra Mosambik og Kongo.

På bildet ser dere Zillo (helseoffiser; på bildet til venstre) på besøk i Kemba. Han er sammen med lederne fra Kemba Helse senter, og installerer utstyr på operasjonsstuen.

Når de nå vender tilbake til sine institusjoner håper vi at de er i stand til å videreføre det fine arbeidet de har begynt. Men, det er vanskeligere å drive en operasjonsstue alene, enn når de er i et system som har gode rutiner og er vant med å gjøre mange operasjoner hver dag.

I de kommende to måneder skal vi regelmessig besøke sykehusene for å følge opp slik at de får en god start på arbeidet.

Arbeidet i Kemba

I prosjektet skal vi forsøke å få til god fødselshjelp på fire helsesentra. Et helsesenter er en stor klinikk med 10 til 20 senger. Kemba er det første helsesenter i Etiopia hvor vi forsøker dette. Omtrent 300.000 mennesker bor i dette området.

Det er mange ting som må gjøres før et helsesenter kan fungere som et lite sykehus.

Sammen med en entusiastisk stab er vi kommet godt i gang. Vannforsyningen er ordnet, og nødaggregatet er på plass. Noen av arbeiderne har fått opplæring ved Gidole og Arba Minch Hospital.

Og, sykehuset har pusset opp den nye operasjonsstuen, og den nye steriliseringsrommet (bildet) fungerer bra.

Om to uker begynner en helseoffiser på utdanningen for å lære å gjøre keisersnitt. Og målet er at når han, en anestesisykepleier og en operasjonssykeplereier er ferdig med utdanningen i Arba Minch, skal kvinner i Kemba få god fødselshjelp i sitt fylke.

Også i Kemba er det viktig at kvinner som bor langt fra helsesenteret har en plass å bo når de må vente på fødselen. Snart er hytten som de kan bo i ferdig (bildet).

Fødselsregister

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

Store utfordringer

I går var 33 jordmødre, sykepleiere, helseoffiserer og leger samlet i Arba Minch for å drøfte hvorledes vi kan bedre fødselsomsorgen i regionen. De kom fra åtte sykehus og helsesentra.

Siden prosjektet startet høsten 2008, utfører nå det nye sykehuset i Saula regelmessig keisersnitt. To jordmødre fra helsesenteret i Kemba har fått praktsk opplæring, og antall fødsler ved institusjonen er doblet. Og, over 100 keisersnitt er de siste månedene utført av helseoffiserer.

Men, med økende oppmerksomhet omkring dette viktige arbeidet, får vi vite mer om det som vi ikke makter. Det er store befolkningsgrupper som bor for langt borte fra de få sykehus som kan operere.

Bare den siste uken har jeg fått vite av helseoffiseren i Melokoza at tre kvinner døde under fødsel i området helt vest mot Omodalen. Av fire kvinner med uterusruptur som kom til Kemba helsesenter i forrige uke, døde to før nådde sykehuset i Arba Minch.

Og forstsatt uro i Gidole gjør at sykehuset ikke kan besøke utpostene, og færre kvinner kommer til sykehuset. To kvinner Gumaide området døde de siste to ukene. Nå håper alle på fred, for sosial uro fører til økt dødelighet, både hos mødre og hos barn.

Utfordringene i prosjektet er således store og mange, og det er et møysommelig arbeid å dyktiggjøre personell og institusjoner til å kunne utføre god fødselsomsorg. Om noen uker begynner fire nye helseoffiserer fra Kemba, Konso, Gidole og Jinka på sin utdanning. Jeg håper at vi mot slutten av 2009 vi oppleve at disse institusjonene har begynt å utføre keisersnitt.

To dødsfall på en uke

I forrige uke døde to kvinner under fødsel på Saula sykehus. Dette er to tragiske og unødvendige dødsfall. Det var for lang veg fra heimbygda til sykehuset. Og, det ble for lang veg å transportere dem nattestid til Soddu, 140 km unna. Dette viser den tragiske virkeligheten for kvinner i Gofa området. Og det understreker det akutte behovet for å starte med god fødselshjelp i Saula.

Bildet viser den nye operasjonsavdelingen ved Saula General Hospital.

1.5 millioner mennesker bor i Gamu Gofa fylket (zone). Omtrent en halv million mennesker bor i Gofa, den vestre delen av fylket som grenser mot Omo elva. Dette området har høye fjell, mange elver og daler, og få veger. De fleste som bor der er bønder, og må gå i mange timer for å komme til bil-veg. Derfra er det ofte vanskelig å få transport til sykehuset. Ofte blir det å sitte på lasteplanet på en lastebil.

I september 2008 åpnet det nye sykehuset i Saula, den største byen i området. Denne uken besøkte vi sykehuset. Sykehuset har enda ikke kommet skikkelig i gang. En lege har nylig fått opplæring i Arba Minch i å utføre keisersnitt, og en sykepleier har fått opplæring i å gi narkose. Vi har utstyrt sykehuset med fine kirurgiske instrumenter og annet nødvendig utstyr. To erfarne arbeidere fra Arba Minch Hospital hadde arbeidet ved sykehuset i en uke før vi besøkte sykehuset. De hadde sterilisert utstyr, og lært opp arbeiderne på operasjonsstuen.

Men, selv om operasjonsstuene er helt nye, var flisene på veggene på den ene operasjonsstuen begynt å falle av (bildet). Dårlig handverk er dessverre et av mange utfordringer i dette landet.

Men, den mest alvorlige mangelen var mangel på vann. I Saula hadde det ikke vært en dråpe vann i springen de siste dagene. Og, pumpene ville tidligst bli reparet om to til tre uker.

Vi hadde håpet å operere de første pasientene denne uken. Desverre, må vi vente til viktige reparasjoner er utført. Det var derfor ikke mulig å begynne arbeidet på operasjonsstuen nå.

Vi håper å besøke Saula om ikke så lenge, og da forhåpentlig med vanntilførsel og litt flere fliser på veggene

Opplæring i fødselshjelp

I løpet av høsten 2008 fikk to leger, to anestesi- og to operasjonssykepleier videreutdanning. I januar startet vi med fire health officers og fire sykepleiere skal få noe utdanning i anestesi. Den praktiske utdanningen foregår på Arba Minch Hospital. Vi bruker det nye Training and Research Centre til seminarer og forelesninger, lesesal og bibliotek. På biblioteket har de tilgang på mye god litteratur som er laget av Verdens helseorganisasjon. Der kan de også se filmer av operasjoner.

Den viktigste opplæringen er imidlertid på operasjonsstuene. Her får de se, være med, og selv gjøre operasjoner, eller gi narkose. Det er ikke noe "8 til 4 undervisning". De må bo på sykehuset i hele opplæringstiden, og blir kalt til alle operasjoner, også om nettene. Når de ikke er på operasjonsstuen, er de med på fødeavdelingen, går visitt eller er med på poliklinikken. De har således travle dager.

Det er gledelig at flere sykehus utenom de som er knyttet til prosjektet ringer og spør om de kan sende folk til opplæring. Kanskje kunne vi utvide prosjektet til å omfatte andre sykehus som kan delta i den praktiske opplæringen?

RMM prosjektet

RMM prosjektet er forkortelsen vi bruker på prosjektet ”Reducing Maternal Mortality in south-west Ethiopia”. Ved å følge linken kan du lese litt om prosjektet, og hva vi oppnådde i 2008. (Informasjonen er på engelsk).

150 000 mennesker og et lite sykehus

Siden september 2008 har vi besøkt Gidole regelmessig. Vi forsøker å reise til Gidole hver onsdags ettermiddag. Torsdags morgen begynner med visitt på sengeavdelingen, og så fortsetter arbeidet poliklinikken, operasjonstuen eller på laboratoriet, før vi reiser tilbake til Arba Minch om kvelden. Målsetningen er støtte og praktisk opplæring.




På Gidole sykehus er ofte hele familien samlet. Denne jenten var med for å passe på sin mor.

Det har vært en gledelig utvikling ved sykehuset de siste månedene. Nå trenger ikke pasienter å reise til Arba Minch for å få god fødselshjelp. Og, antall fødsler ved sykehuset har økt betraktelig. Det skyldes først og fremst at en helseoffiser har fått opplæring i å gjøre keisersnitt.


En helseoffiser har fire års utdanning, og skal kunne stille en riktig diagnose og gi pasienten god behandling. Gjennom det nye
prosjektet for å minske dødelighet blant mødre og nyfødte skal vi de neste to årene utdanne flere som kan utføre operasjoner og å gi narkose. Dette vil ytterligere styrke bemanningen ved sykehuset.

Gidole Hospital var tidligere drevet av NLM og Mekane Yesus Kirken. Siden 2006 har vi arbeidet for at fylket (Dirashe Special Woreda) skal overta ansvaret for sykehuset. Fra og med budsjettåret 2008/2009 (fra 8. juli 2008) betaler fylket alle lønnsutgifter. Det betyr at alle sykehusarbeidere nå er ansatte av fylket. De får lønn og framtidig pensjon som statsansatte.


Driftkostnadene, som utgifter til medisiner, strøm, vedlikehold, bensin osv skal dekkes av pasientinntekter. Dette er et system vi utviklet ved sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch, og som nå er blitt en del av den etiopiske sykehusloven. Inntektsutviklingen ved syklehuset er god, og det ser ut til at sykehuset vil nå denne inntektsmålsetningen.