Korrupsjon

Korrupsjon og private organisasjoner

Jeg har tidligere skrevet om hvorledes korrupsjon svekker helsearbeid i middel- og lavinntektsland. Korrupsjon fører til dårligere pasientbehandling og svekker offentlig helseinnsats.

Her definerer jeg korrupsjon slik det omtales på
NORADs hjemmeside:
  • ”korrupsjon er misbruk av offentlig makt til egen fordel”
  • ”korrupsjon er enhver transaksjon mellom offentlige og private aktører der offentlige goder ulovlig omgjøres til private fordeler”.

Forekommer korrupsjon blant private bistandsorganisasjoner?
Private organisasjoner (norske og internasjonale) har spilt en stor rolle i utviklingsarbeid. Ofte får en et inntrykk at korrupsjon forekommer blant nasjonale medarbeidere og i foretak i de land som organisasjonene arbeider i. Er det slik?

La oss se på noen konkrete eksempler som setter søkelyset på norske og internasjonale organisasjoner:
  • Det er i dag vanlig at organisasjoner betaler dagpenger for at folk skal gå på kurs. Det er helt greit å gjøre dette når en kursdeltager må reise langt, og får dekket nødvendige utgifter til reise og opphold. Imidlertid har det på dette området utviklet seg en uheldig kultur. Noen ganger betaler organisasjonene dagpenger når kursene skjer i arbeidstiden og på deres arbeidsplass. Og, - mange internasjonale organisasjoner bruker egne satser. Dagpenge-beløpene er meget høye, og en kursdeltager kan få dobbelt så mye utbetalt ved å delta på et ukers kurs enn det de tjener en hel måned. Ikke sjelden er deltagerne på slike kurs personer som har en annen stilling enn det som er relevant for kurset. Etter NORADs retningslinjer skal en norsk organisasjon forholde seg til de nasjonale reglene. Alt annet er korrupsjon. Da en som jeg kjenner for en tid tok opp dette på et offentlig møte i Etiopia, ble han fortalt at det var ulovlig å benytte seg av annet enn nasjonale retningslinjer. Men, etter møtet fikk han beskjed om ikke å ta opp slike sensitive spørsmål i framtiden.
  • Noen ganger skaffer de institusjoner som får støtte ekstra inntekter fra prosjektdrift. Jeg kjenner til flere eksempler på at slike inntekter ble brukt til andre formål enn det som institusjonen driver med. Slike inntekter regnskapsføres ikke, og holdes skjult for revisor, og rapporteres derfor ikke til giverne slik som NORAD. Organisasjonene, Institusjonene eller privatpersoner får dermed (urettmessig) ekstra inntekter.
  • Jeg kjenner til flere eksempler på at fattige pasienter ikke får behandling fordi organisasjoner ikke betaler lokale helsearbeidere ekstra for noe som skulle vært deres rutinearbeid. For eksempel opererte vi leppe og ganespalter i mange år. Når de store organisasjonene som hadde spesialisert seg på dette kom på banen, fikk sykehusarbeiderne betydelig ekstra betaling. Når så spesialisten reiste etter en uke, nekter helsearbeiderne å gjøre det som tidligere var deres rutinearbeid. Det samme skjer på enkelte institusjoner som kan operer fistelsykdom.
  • Enkelte ganger finner en revisjon at det har forekommet underslag. Og den som har underslått pengene kan bli dømt eller pålagt å betale tilbake pengene. I noen tilfeller setter organisasjonen nære bekjente til de som har underslått pengene til å stå for prosessene. Inhabilitet i slike tilfeller kan bare beskrives som en invitasjon til å forverre en korrupsjonssak, med en ny.
  • Korrupsjon kommer i mange former: En variant er at arbeid som skulle ta kort tid forsinkes. Eksempler er byggeprosjekter, import av utstyr eller inngåelse av nye prosjekt kontrakter. Og når slike forsinkelser er forbundet med betydelige ekstrakostnader, bør organisasjonene forstå at korrupsjon kan være en medvirkende årsak.
  • Mange organisasjoner foretar ikke de nødvendige kontrollene av hvilke utgifter som bokføres. Noen ganger krever for eksempel sjefen og økonomileder på en institusjon at de skal betales ekstra for at institusjonen skal for eksempel holde et kurs for sine ansatte eller la personell hospitere ved institusjonen. Om en ikke foretar de nødvendige kontroller blir slik korrupsjon ikke avdekket.
  • Det har hendt at organisasjoner betaler en ansatt i et ministerium for å skrive prosjektdokumenter slik at det blir godkjent av offentlige myndigheter. At vedkommende person senere skal behandle samme søknad defineres ikke som et problem.
  • Nepotisme (favorisering av slektninger, ektefelle eller venner) og inhabilitet forekommer så vel i norske som i nasjonale organisasjoner.

Til tross for at private organisasjoner er gjort oppmerksom på mulig korrupsjon, vil de ofte ikke undersøke slike hendelser. For organisasjonene er konsekvensene om korrupsjon blir oppdaget store, og de velger derfor å skjule mulig korrupsjon.

Jeg tror flere giverorganisasjoner bør samordne sine retningslinjer og enes om at bekjempning av korrupsjon er nødvendig for å bygge gode og levedyktige organisasjoner. Da må organisasjonene begynne med å se på sine egne rutiner. Hemmelighold av retningslinjer, budsjetter og regnskaper er praksis som fremmer korrupsjon.

I Norge drives mange av utviklingsprosjektene med offentlige midler, og derfor tror jeg organisasjoner som NORAD bør stille strengere krav til private organisasjoner slik at de fortløpende må dokumentere åpenhet og etterprøvbarhet.