Bruk av fødselsregistrering

IMG_3672

I oktober besøkte jeg sør Etiopia. Et at formålene med besøket var å vurdere resultatene av prosjektet for å minske dødsfall blant mødre. Det følgende viser noen av resultatene vi har oppnådd:

Selv om mødredødeligheten har blitt mindre de siste 25 årene, er dette et av tusenårsmålene som flere land har problemer med å oppfylle. Flere artikler i The Lancet i 2006 understreket at den viktigste av flere essensielle strategier for å få ned mødredødelighet er å fokusere på fødselen og gi god fødselsomsorg nær kvinners hjem.

Reducing Maternal Mortality prosjektet i Gamo Gofa og Seggen Zone kombinerer flere nye initiativ i et nært samarbeid mellom Det etiopiske helseministeriet og en privat organisasjon (Norsk Luthersk Misjonssamband). Lokalt eierskap, innsatser for å styrke det offentlige helsesystemet ble kombinert med følgeforskning. Seks personer fra lokale institusjoner har arbeidet med sine masteroppgaver og en har fullført sin PhD grad på disse problemstillingene. Slik informasjon har gitt prosjektet en vesentlig tilgang på forskningsbasert informasjon for å målrette innsatsen. Den viktigste forskningen var opprettelsen av fødselsregister utført av kommunenes helsearbeidere (Health extension workers; HEW). Dette gjorde det mulig å måle resultater (færre kvinner som dør), men også å følge endringer i samfunnet (for eksempel flere kvinner kommer til svangerskapskontroller og færre kvinner bruker Traditional Birth Attendants).

I 2008 var det et fungerende sykehus (en institusjon per 2.1 millioner mennesker) som kunne utføre god fødselsomsorg (Comprehensive Emergency Obstetric Care; CEmOC). I dag utfører 12 institusjoner (5 sykehus og 7 større helsesenter) CEmOC; dvs. en institusjon per 210.000 mennesker).

Noen har hevdet at mangelen på lokal informasjon om fødsler og død representerer av de største hindringer i å kunne målstyre helseintervensjoner. Fødselsregistreringen foregår i noen representative fylker med en befolkning på ca 450.000 mennesker. Vi hadde ved utgangen av 2013 registret ca 50000 fødsler. Registreringen foregår som en integrert del av det daglige virke til HEW. Dette er kvinnelige helsearbeidere som har ansvar for 2 - 5000 mennesker. Fødselsregisteret er en forenklet modell av det norske fødselsregister, og representerer det første befolkingsbaserte register i Etiopia (og et de få i Afrika). Vi har validert fødselsregisteringen og vist at HEW registrerer representative og gode data som kan brukes til å overvåke innsatsen til redusere mødredødeliget (PLoSONE, 2014, in press).

Fødselsregistrene viser at mødredødeligheten (Maternal Mortality Ratio, MMR; antall døde mødre per 100.000 fødsler) er redusert fra ca 500 til ca 200 (60 % reduksjon). Men, reduksjonen varierte fra fylke til fylke. Et avsidesliggende fylke og uten CEmOC tjenester hadde en reduksjon på 25 %. (Et nytt sykehus i dette fylke åpner i januar 2015). I fylker med god tilgang til CEmOC tjenester var reduksjonen i mødredødeliget opptil 75 %. Tallene illustrer at kvinner må ha tilgang på god fødselshjelp (CEmOC) for å oppnå en rask reduksjon av mødredødeliget. Nedgangen i mødredødeliget har videre en klar sammenheng med økt bruk både svangerskapskontroller: andelen kvinner som går til fire eller flere svangerskapskontroller har økt fra 18 til 53 %, og andelen som føder på institusjon har økt fra 6 til 21 %. Kvinner fra fattige familier har høyere mødredødeliget. Noe uventet fant vi at i familier hvor menn har lav utdanning, er mødredødeligheten høyere. Dette kan muligens forklares at livsviktige avgjørelser i familiene enda er dominert av mennenes tradisjon og tanker.

Fremgangsmåten har vært praktisk og målrettet utdanning av helsepersonell, utstyre institusjoner, og tett oppfølging av arbeidet ved institusjonene over flere år. Prosjektet var blant de første som startet med å utdanne ikke-leger til å utføre keisersnitt i Etiopia. Etter en grundig evaluering i 2009 aksepterte myndighetene dette som et av flere virkemiddel for å gjøre CEmOC tjenester tilgjengelig for landsbygdbefolkingen. Vi har også styrket den praktiske videreutdanningen av jordmødre i «Basic Emergency Obstetric Care».

Men, det er en forenkling å fremstille de gode resultatene fra Gamo Gofa og Seggen fylkene i sørvest Etiopia som om de er utelukkende et resultat av Reducing Maternal Mortality prosjektet. Særlig de siste to årene har den etiopiske staten intensivert den nasjonale innsatsen. Denne innsatsen involverer hele det politiske apparatet. Myndighetene har mobilisert befolkningen, og kvinner blir nå sterkt oppfordret til å føde på institusjon. Antall personer som blir utdannet ved nasjonale universiteter og høyskoler har økt vesentlig. Helseministeriet regner nå med at mødredødeligheten i landet er ca 430. Vi vurderer det derfor som sannsynlig at innsatsen gjennom det nære samarbeidet med myndighetene har redusert mødredødeligheten ytterligere til ca. 200.

Suksessfaktorene til prosjektet vurderes å være tett integrering med det offentlige helsevesen, utdanning, utstyr, og en god oppfølgning av institusjonene av kvalifisert personell. Likeledes har følgeforskning, og spesielt informasjon fra et fødselsregister, gitt viktige informasjoner for å styre og bedre innsatsen.

Men, både etableringen og vedlikehold av fødselsregistre er vanskelig, som for eksempel når det foregår utskifting av personell (HEW). Prosjektet har derfor styrket samarbeidet med de lokale fylkene slik at en kan sikre en videreføring av registrene. Og, noen fylker etterlyser mer informasjon om svangerskapskontrollene. Vi undersøker derfor om det er mulig å registrere både svangerskapskontrollene og fødslene i et kombinert register. Og en slik informasjon må være tilgjengelig for lokale institusjoner. Et slikt verktøy kunne også videreutvikles til å omfatte vaksinasjoner; også et stort behov.

Jeg samarbeider nå med flere etiopiske universiteter for å utvikle sike verktøy.