Uro i Juba

Den siste uken har hendelsene i Sør Sudan preget livet i vår familie. Vi er glade for at Nadia, Eliyah, og Anava reiste fra Juba flere dager før krigen startet. Her er hva Eivind Johannes skrev på sin blog 13.juli:

tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco1_250tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco2_250
tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco4_250tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco6_250tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco3_250tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco7_250
tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco5_250tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco8_250
tumblr_oa8q4rHIgj1r3dbrco9_250
Fredag 8. Juli brøt det ut harde kamper i Juba. Lørdag var det rolig og stabilt nok til at vi kunne evakuere to fly med familier. Vi var noen få som ble igjen for å holde essensielle funksjoner gående. Søndag morgen brøt det ut harde kamper igjen og de varte fram til Mandag da det roet seg ned og en våpenhvile trådte i kraft. Byen hadde da vært preget av lyden av skyting, artilleri og angrepshelikoptre fra Fredag til Mandag. Straks flyplassen ble åpnet for trafikk og det var trygt å kjøre fra MAF basen reiste vi siste gjenværende i to biler og fløy vårt eget fly til Kenya. Vi landet i Nairobi kl 19:45 tirsdag kveld.

Det var en enorm lettelse å være sammen med Nadia og jentene og det har vært noen nervepirrende døgn for familiene som har vært adskilt fra sine fedre.

Dette er en tragedie for Sør Sudan og et folk som allerede har gått gjennom så mye lidelser. Be om at Gud må holde sin hånd over sine barn i Sør Sudan.