Utdanning

PhD disputas: Malariamyggen går etter kveg

ulesido_27.01ny
27 januar, 2017 disputerer Fekadu Massebo Ulesido fra Arba Minch Universitetet i sør Etiopia.

Denne studien er fra et område med høy forekomst av malaria i Sør-Etiopia og handler om malariamygg i sør Etiopia. Studien er en del av Senter for internasjonal helses satsing på å styrke malariaforskning i Sør-Etiopia.

I disse områdene i sør Etiopia fant Fekadu Massebo at Anopheles arabiensis er den hyppigst forekommende mygg som overfører malaria. Imidlertid fant han også at to andre typer av mygg (An marshalli og A garnhami) som forekom like hyppig, og de sugde også blod av mennesker. Selv om en ikke kunne påvise parasittene i disse to siste myggartene, er det nødvendig med oppfølgningsstudier da disse myggartene overfører malaria i andre land.

Malariamyggen suger blod fra kveg, og noe fra mennesker, og andre dyr. Myggen trenger blod for å produsere egg. Den viktigste malariamyggen (An arabiensis) i sør Etiopia foretrekker å suge blod fra kveg fremfor fra mennesker. Det er derfor mulig at en ved å behandle husdyr med insektmidler også kan redusere forekomsten av malariamygg i og omkring hus der mennesker bor. På den måten kan behandling av kveg være en mulig tilleggsstrategi i bekjempelsen av malaria. Imidlertid viser Fekadu Massebos studie at mange mygg er resistente mot insektmidler som kan brukes til å behandle kveg.

Fekadu Massebo gjennomførte også et forsøk som viste at en kan redusere antall mygg i hus om en tetter igjen åpninger i husene. Således ved å bruke myggnett i dører, vinduer og ventilasjonshull kan en redusere antall malariamygg i tradisjonelle hytter med 40 %. Fekadu Massebo har det siste året videreført disse studiene, og vist at en reduksjon i myggpopulasjonen også reduserer risikoen for overføring av malaria i husene.

Personalia

Fekadu Massebo Ulesido (f. 1978) er universitetslektor ved Department of Biology ved Arba Minch University i Etiopia. Doktorgradsarbeidet har vært utført ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen. Veiledere har vært professor Bernt Lindtjørn, professor Teshome Gebre-Michael og dr. Meshesha Balkew.

TID OG STED FOR PRØVEFORELESNING

27.januar, 2017, Auditorium 1, BB Bygningen, Haukeland universitetssjukehus, 10:15

Oppgitt emne: How can Ethiopia achieve malaria elimination?

TID OG STED FOR DISPUTAS

27 januar, 2017, Auditorium 1, BB Bygningen, Haukeland universitetssjukehus, 12:15.

Ny kunnskap om underernæring hos barn i Etiopia


gebreyesus_16.09
Seifu Hagos Gebreyesus disputerer 16.09.2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Spatial variations in child undernutrition in Ethiopia: Implications for intervention strategies".

Seifu Hagos Gebreyesus har i sin avhandling studert utbredelsen av underernæring i Etiopia, både på et nasjonalt, men også på et mer detaljerte lokal nivå. Etiopia er et land som ofte er rammet av tørke med påfølgende hungersnød.

Kronisk underernæring er et av de største helseproblemene i landet. Kronisk underernæring forekommer hyppigst i nordvest Etiopia. Kronisk underernæring er forbundet med klimatiske forhold, og er høyere når det er mye nedbør.

Seifu Hagos har validert et verktøy for å måle matvaresikkerhet i familier på det etiopiske høylandet. Senere tilpasset han dette måleverktøyet for å studere forekomst av både akutt og kronisk underernæring i forskjellige kommuner og hushold. Disse data analyseret han ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS) som gav ham en mulighet til å samlet inn, bearbeide, analysere og presentere kart av ernærings og geografiske data. Ved å å undersøke forekomsten av underernæring fant han at spesielt kronisk underernæring forekommer i klynger (clustering). En lokal klyngingen er et område der forekomsten av underernæring er høyere enn forventet. Et overraskende funn var at klyngingen av kronisk underernæring var uavhengig av rikdom i familiene.

Det at kronisk underernæring ikke er likt fordelt over hele landet vil gjøre det mulig for nasjonale myndigheter å utvikle ernæringsprogrammer som fokusere på områder med høyest forekomst av kronisk underernæring.

Personalia

Seifu Hagos Gebreyesus er født i 1980 i Addis Abeba i Etiopia. Han har bachelorgrad i Public Health fra Haramaya University. Han har mastergrad i Public health fra Addis Abeba University, og en master i ernæring fra Ghent Universitet i Belgia.

Avhandlingen kan
lastes ned her.

Tuberkulosekontroll i Etiopia


dangisso_05.09
Mesay Hailu Dangisso disputerer mandag 5. September 2016 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Tuberculosis control in Sidama in Ethiopia. Programme performance and spatial epidemiology”.

Tuberkulose er en livstruende sykdom. En tredjedel av verdens befolking er smittet, og antallet nye tilfeller øker spesielt i u-land, på grunn av HIV-infeksjon, fattigdom, medisinresistens og dårlig helsetilbud. Tuberkulose er et av de største folkehelseproblemene i Etiopia. Et godt tuberkuloseprogram er en forutsetning dersom man skal ha håp om å få bukt med problemet.

I studien har Mesay Hailu Dangisso vurdert endringer i det nasjonale av tuberkuloseprogrammet i Sidama fylke i Sør-Etiopia. 3,5 millioner mennesker bor i dette fylket som også er et av fylkene i Etiopia med størst befolkningstetthet. Ved hjelp av geografiske informasjonssystemer har han brukt det lokale tuberkulose registeret til å analysere forekomst, geografisk utbredelse, og endringer over tid av tuberkulose over en ti-års periode.

Studien viser at tuberkulose omsorgen er bedret over tid, og befolkningen i Sidama har fått bedre tilgang på diagnostikk og behandling. Over en ti års periode var det færre som døde av tuberkulose, sannsynligvis fordi pasienter med både HIV og tuberkulose fikk bedret tilgang på kombinert tuberkulose og HIV behandling. Men, til tross for et bedret tuberkuloseprogram, er utbredelsen av tuberkulose i Sidama fortsatt stor.

En av de store utfordringene med å bekjempe tuberkulose er å oppdage i tide de som har aktiv tuberkulose og kan smitte andre personer. Mesay Hailu Dangisso har i sitt doktorgradsarbeid dokumentert at nye metoder for å bedre tilgangen på behandling, bl. a ved å bygge ut et desentralisert tuberkuloseprogram, gir gode behandlingsresultater. Spesielt gledelig var det at flere kvinner og folk fra landsbygda nå oppsøker behandlings senterne.

Mesay Hailu Dangisso er fortsatt tilknyttet tuberkulose-programmet i Sidama-fylket. Avhandlingen bidrar med ny innsikt og forslag for å bedre tuberkulosekontrollen i Etiopia.


Personalia:
Mesay Hailu Dangisso er fra Sidama i Sør-Etiopia. Han fullførte i 2007 en Masters of Public Health in Reproductive Health fra Jimma University i Etiopia. Fra 2011 har han vært tilknyttet Senter for internasjonal helse som ph.d.-kandidat. I dag arbeider han ved Hawassa University i Sør-Etiopia.

Dilla

thumb_IMG_1037_1024thumb_IMG_1041_1024
I dag har jeg vært i Dilla. Vi drøftet planene for tre PhD studenter, to kvinner og en mann. De er fra Dilla området, og skal arbeide med problemstillinger om hvordan alle i en befolking kan få tilgang på gode helsetjenester. De skal spesielt arbeide med barne- og mødrehelse. Vi møttes i et klasserom på den gamle sykehustomta hvor SIM i sin tid hadde et lite sykehus. Nå bygges det et 600 sengers sykehus i seks etasjer!

Senere møtte jeg presidenten på Dilla Universitetet og han sa at denne dagen kanskje er starten på doktorgradsutdanning innen helsefagene i Dilla.

Etterpå besøkte jeg Mekane Yesus tomta. Jeg har bodd på den tomta i mange år som barn. Mange gode minner. Den tidligere heimen min (øverste bilde) er nå nesten falleferdig og huser to prestefamilier. Noen av min mors planter er blitt større trær.

Jeg traff også rektor på bibelskolen (nederste bilde). Han holder på å skrive historien til skolen, og han ville vite mye om min far som startet skolen, og at skolen var den viktigste teologiske institusjonen i sør Etiopia fra ca 1952 og til 1972 da skolen flyttet til Tabor i Hawassa.


Seminarer

L1000273

De siste dagene har vi samlet ledere og helsepersonell fra institusjoner vi samarbeider med i Gamo Gofa og i Seggen Zone. Vi hadde et seminar i Gidole for Seggen Zone, og ett seminar i Arba Minch for Gamo Gofa Zone.

Disse heldagsseminarene har vi to ganger i året. De som deltar kommer fra helseposter, helsesentra, og sykehus. Folk fra fylkene deltar også. Og hensikten er å få en bedre fødselomsorg, og behandling av nyfødte.

I år presenterte to som har avlagt mastergraden sine resultater. Rahel har forsøkt å finne svar på hvorfor pasienttilfredsheten er dårlig på sykehusene enn på helsesentra. Og Demeke har forsøkt å¨finne svar på spørsmål som: “Hva er det som gjør at kvinner velger å føde hjemme på en jordgolv selv om de bor bare en km fra sykehuset?”

Og av slike viktige undersøkelser blir det livlig og nyttig debatt. Og nå vil sykehusene sette i gang tiltak for å bedre omsorgen for de fødende. Og, dette er selvsagt tema vi skal drøfte på seminarene til høsten.

Seminar

Bilde
På onsdag var over femti personer samlet i Arba Minch. De kom fra Kolme i sør, til Melo i nordvest. Avstanden fra Kolme til Melo er 500 km og det bor 2.5 millioner mennesker i områder.

Det var en unik samling av helsepersonell: health extension workers, sjefer for helsekontor, helseoffiserer, leger, sykepleiere, jordmødre og administrativt personale. Vi drøftet erfaringen vi har hatt siste året. Og det var reelle og praktiske utfordringer de drøftet.

En health extension worker fortalte om det nære samarbeidet med tradisjonelle jordmødre, og hvorledes deres rolle endres over tid. Løsningen ser ut til å bli at de tradisjonelle jordmødrene får være med på hele fødselen. Ønsker kvinnen å føde sittende på kne på gulvet så er det helt normalt.

En annen som arbeidet et sted hvor det ikke har vært mulig å komme fram med bil de siste månedene spurte: “Skal jeg våge å operere en kvinne som har blødd mye og som bare har 5 g% i hemoglobin (placenta praevia)? Hvis jeg ikke opererer dør hun, og hvis jeg gjør det er muligheten for død stor”. En virkelig vanskelig avgjørelse for en helseoffiser med begrenset erfaring og som må bære ansvaret helt alene.

Dette er bare to eksempler på sentrale tema som ble drøftet. Og gode resultater får vi når en sammen kan finne fram til løsninger.

I RMM programmet har vi nå registrert en markert nedgang (65%) i mødredødsfall. Og jeg er ikke tvil om at det er den fantastiske innsatsen fra den enkelte helsearbeider som har ført til de gode resultatene.

Nytt prosjekt i sør Etiopia

HU
I denne uken fikk vi den gode nyheten at NORAD har bevilget midler til et stort samarbeidsprosjekt i sør Etiopia. Målsetningen er å bedre utdanningsprogrammene på master og doktorgradsnivå på fire universiteter i sør Etiopia:

Prosjektet heter South Ethiopia Network of Universities in Public Health (SENUPH): improving women’s participation in post-graduate education”.

  • Ved Hawassa University skal vi starte et doktorgradsprogram innen offentlig helse. Et hovedmål er at en skal lære PhD studenter å gjøre studier som kan bedre helsen I sør Etiopia.
    • Ved Dilla University skal vi starte en mastergrad som skal vektlegge mødrehelse.
    • Ved Wolaita Soddo University i Soddo skal vi styrke et mastergradsprogram innen ernæring. Wolaita området har mange ganger vært rammet av hungersnød, og bedring av ernæring er en høyt prioritert oppgave for dette universitetet.
    • Ved Arba Minch University skal vi starte en mastergrad innen medisinsk entomologi (læren om innsekter). Studentene ved dette programmet skal for eksempel lære hvordan forebygge malaria eller leishmaniasis.

Det er Hawassa University som skal koordinere prosjketet, og Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen skal støtte det. Alle universitetene skal samarbeide for å styrke offentlig helse i regionen. Viktige samarbeidspartnere er også helseministeriet og Addis Ababa University.

Selv er jeg meget glad for å være med i dette store og viktige prosjketet. Jeg ser på prosjektet som en naturlig fortsettelse av arbeidet om mødrehelse, og malaria.

Vi håper å utdanne mange hundre kandidater, spesielt kvinner. Og disse vil være nøkkelpersoner til å bedre helsen for mange millioner mennesker i sør Ethiopia i årene som kommer.

Doktorgrader ved Addis Ababa Universitet

IMG_0796 - versjon 2
Den siste måneden har jeg vært opponent på to doktorgradsdisputaser ved School of Public Health ved Addis Ababa University.

Siden starten i 2005 har 17 personer avlagt sin doktorgrad ved School of Public Health, og det siste året har fem personer forsvart sine PhD arbeider. De har forsket på temaer som malaria, HIV, årsaker til død i Etiopia og tuberkulose. Alle som har avlagt doktorgraden arbeider nå på forskingsinstitusjoner eller på en av de 32 universitetene som det nå er i Etiopia.

Dette er en gledelig utvikling.

I dag var det en av «mine studenter» (Adugna Woyessa) som forsvarte sin PhD avhandling. Han har vist at malaria forekommer i høylandsområdene i Etiopia, og at en kanskje kan forvente mer malaria i slike områder i årene som kommer.

Ny prosjekt periode

Denne gangen er vi i Etiopia for å starte det nye RMM prosjektet. Det er planlagt å vare til 2016. Myndighetene vil at prosjektet skal deles i tre, så nå er det separate prosjekter for Gamo Gofa, Seggen og Sør-Omo zoner. En zone er et fylke, og den nye Seggen zonen inkluderer de gamle Konso og Dirashe (Gidole) woredaene. Men grensene er endret og Gobaze og Gawada er blitt en ny Woreda som heter Aliy.

RMM-maternal mortality
Formålet de forrige fire år var å etablere god fødselsomsorg på mange plasser. Og det lykkes vi godt med. Spesielt gledelig er det å se at mødredødeligeheten er redusert i Gidole fylke, men også litt rundt Arba Minch (se figur). Nå er den store målsetningen å ytterligere forbedre fødselsomsorgen, og spesielt for å minske dødfødsler og tidlig barnedød. I 2012 ønsker vi å starte blodbank ved sykehusene i Gidole og Saula, for blodoverføringer kan redde mange liv. Vi vil også forsøke å introdusere motorsykkelambulanse, i første omgang i Gato, Konso og i Gofa.

Det nye i prosjektene er at de skal ledes av nasjonale. De skal lede arbeidet og følge opp hva som skjer på forskjellige helsesentra. Så i disse dager arbeider jeg med å rekruttere personer til disse viktige oppgavene. Min framtidige rolle er å være en tilrettelegger og hjelper for arbeidet i Gamo Gofa og Seggen.

I tillegg starter vi en treårig spesialisering for helseoffiserer og sykepleiere slik at de kan gjøre de mest livsviktige operasjoner, inkludert keisersnitt. Denne utdanningen skal skje ved Arba Minch Universitet. Jeg synes det er gledelig at myndigheten ønsker at sykepleiere nå skal få denne muligheten, og det vil gjøre det mulig at flere kvinner får denne utdanningen.

Tilbake i Arba Minch

Fredag 30.3 reiste Magnhild og jeg til Etiopia. Etter tre dager i Addis, kom vi til Arba Minch i kveld. Det har begynt å regne, og alle er glade selv om regnet kom litt seint.

Denne gangen skal jeg starte det nye RMM prosjektet i Gamo Gofa og Seggen zoner. I går hadde vi et godt møte i helseministeriet i Addis. Så da planlegger vi oppstart av det nye tre-årige spesialist-utdanningen for helseoffiserer i “Emergency surgery and obstetrics”. Håper vi kommer i gang i løpet av mai. Gledelig er det også at helseministeriet ønsker å involvere sykehusene i Jinka, Gidole og Saula i dette utdanningsprogrammet.

På fredag reiser vi til Gidole.

Møte i helseministeriet

I dag var jeg invitert til Helseministeriet i Addis Ababa. Vi drøftet utdanningen av helseoffiserer og leger i Etiopia.

De hadde hørt om vårt prosjekt for å minske mødredødelighet i sør-vest Etiopia. Nå ville høre hva vi har gjort, og lære av våre erfaringer. Det ble en interessant samtale. Prosjektet vårt samsvarer med nasjonale prioriteringer. Det er det eneste i Etiopia som har gitt så gode resultater. Jeg tror det er kombinasjonen av utdanning, å utstyre perifere helsesentra, og en tett oppfølgning som er nøkkelen til å lykkes med slike prosjekter.

De ville også drøfte deres nye planer for lege-utdanning i landet. De har dokumentert at mange etiopiske leger mangler basale ferdigheter som er nødvendig for å utøve legeyrket. Det ble en fin samtale om hvordan legeutdanningen kan gjøres mer praktisk og relevant for Etiopia. For, som en av deltagerne sa: "Det hjelper ikke med kunnskap når ingen kan gjøre seg nytte av den".

Kanskje utdanningen av fremtidige leger i Etiopia er den neste utfordringen?

Samarbeid med etiopiske universiteter

I Etiopia samarbeider vi med flere universiteter. Formålet med helsearbeidet er å bygge kompetanse, og gjennom det bedre folkehelsen i landet.

Fra universitetet i Bergen, samarbeider vi med:

Nylig hadde jeg et konstruktivt møte med Hawassa University. De holder også på å bygge en underavdeling av universitetet Yirga Alem, ikke så langt fra sykehuset. Dette universitetet utvikler seg positivt, har fått flere unge og dyktige lærere og forskere. Det første kullet av 25 leger avsluttet utdanningen i år. Vi håper å styrke dette samarbeidet i tiden som kommer.

I sør Etiopia, er det i tillegg til universitetene i Arba Minch og Hawassa, også nye universiteter i Soddu og Dilla og det planlegges et nytt universitet i Hosanna.

Gledelig nedgang i mødredødelighet

På mandag begynte fire nye helse offiserer på kurs her. De skal lære å operere keisersnitt. De kommer fra Gidole, Chencha, Basketto og Melo.

De siste dagene har jeg pratet med alle institusjonene som er med i arbeidet. Jeg synes det er gledelig at alle de sju sykehusene og helsesentrene fungerer. Det er store variasjoner i antallet operasjoner, men det viktigste er at kvinner kan få tilgang på keisersnitt når de oppsøker institusjonen nær heimplassen.

Den store utfordringen vi har de neste månedene er å starte arbeidet i Basketto og Melo.

I dag publiserte Professor Chris Murray og medarbeidere et stort materiale om mødredødelighet. Det er fortsatt for mange mødre som dør på verdensbasis, og over 50 % av alle mødredødsfall i verden forekommer i India, Nigeria, Pakistan, Afghanistan, Etiopia og Kongo. Men, det gledelige er at studien viser at færre kvinner i fattige land dør i forbindelser med fødsler.

I vårt distrikt (Gamu Gofa og Dirashe) regner jeg med at vi i 2009 reddet omtrent 100 flere mødreliv enn i 2008 på grunn av flere operasjoner. Det betyr en reduksjon av mødredødsfall på omtrent 15 – 20 % i løpet av ett år.
_______
HOGAN, M. C., FOREMAN, K. J., NAGHAVI, M., AHN, S. Y., WANG, M., MAKELA, S. M., LOPEZ, A. D., LOZANO, R. & MURRAY, C. J. 2010. Maternal mortality for 181 countries, 1980-2008: a systematic analysis of progress towards Millennium Development Goal 5. Lancet.

Seminar i Arba Minch

30. januar var over 26 av de tretti helsearbeiderne som vi har utdannet i RMM prosjektet samlet i Arba Minch. Vi drøftet erfaringene etter ett-års full drift av programmet, og la planer for hvordan vi kan møte de store utfordringene i 2010.

Det er gledelig at keisersnitt nå utføres på alle fem sykehusene i sørvest Etiopia. Vi har også startet slik virksomhet ved to større helsesentre. Og, i 2010 planlegger vi å starte slik virksomhet ved ytterligere tre helsesentre, i Melo, Basketo og Turmi. Vi har nå også startet fødselsregistre i to fylker. Både arbeidet på institusjonene og fødselsregistrene er i nært samarbeid med kommunehelsetjeneste (health extension workers).

I tillegg drøfter vi å utvide utdanningen til også å omfatte opplæring i å behandle alvorlig syke barn. Vi håper å komme i gang med et pilotprosjekt om dette i mars.

Etter seminaret ar det stor fest på Tourist Hotell i Arba Minch med utdeling av vitnespyrd. Sentrale personer fra Gamu Gofa Zone (fylket) delte ut diplomene. For programmet var det en viktig begivenhet og det styrker samarbeidet mellom institusjonene og sentrale myndigheter.

Forskning ved etiopiske universiteter

De siste årene har antallet universiteter i Etiopia øket mye. Bare i sør Etiopia er det nå fire universiteter (i Dilla, Hawassa, Soddu og Arba Minch), og flere nye planlegges. Og målet er at hvert universitet innen noen få år skal ha 20 000 studenter.

Jeg har i flere år samarbeidet med flere av universitetene, og har nå forsøkt å analysere hvor mye forskning de driver. Dessverre er det lite forskning som utføres.

Jeg tror dette har mange årsaker: Lærerne ved universitetene er unge, mange er nyutdannet. Universitetene mangler en tradisjon for å forske. Men viktigere tror jeg er at de få og gode forskerne ved universitetene, ofte blir satt til tunge administrative stillinger.

En nylig evaluering av høyere utdanning i landet viste at studenter i liten grad er forberedt på å utføre de mange pratiske oppgaver som møter dem i arbeidslivet. Myndighetene vil derfor forlenge utdanningen, og praktiske oppgaver skal vektlegges mer.

Jeg tror det også er viktig at forskningen styrkes på universitetene. Undervisningen må være forskningsbasert. God læring gjennomføres best når man bruker eksempler som studentene kjenner. Derfor er forskning på problemstillinger i Etiopia også viktig for å bedre læringen.

Pensum for helseoffiserer

Jeg har tidligere skrevet mye om at vi utdanner helseoffiserer til å utføre keisersnitt og noe akutt-kirurgi.

Hittil har vi videreutdannet 10 personer til å utføre slike inngrep. Hva lærer de, og hvordan går det med arbeidet deres, er spørsmål som vi stiller, og som kan interessere lesere av denne bloggen.

Studieopplegget og pensum kan dere leste her.

Senere vil vi presentere noen av erfaringene vi har hatt med dette videreutdanningsprosjektet.

I disse dager starter fire nye helseoffiserer med videreutdanningen. Og om en måned kommer sykepleiere som skal lære å gi narkose og hjelpe til med operasjonene.

Videreutdanning for 12 helsearbeidere

Denne uken avsluttet 12 personer videreutdanningen ved Arba Minch Hospital. Det er fire helseoffiserer, fire anestesisykepleiere og fire operasjonssykepleiere som har fått praktisk opplæring. Helseoffiserene har for eksempel lært å utføre keisersnitt, amputasjoner, behandle store sår, og enkel bruddbehandling. I gjennomsnitt har hver helseoffiser assistert til 30 keisersnitt og selv utført 18 slike operasjoner. Anestesisykepleierne har lært å gi narkose, spesielt til kvinner som trenger keisersnitt. Og operasjonssykepleierne har lært om kirurgiske instrumenter, om sterilisering av instrumenter og å assistere ved operasjoner.

Dette er det første forsøket i Etiopia på å videreutdanne ikke-leger til å utføre livsviktige operasjoner. Og, operasjonsresultatene er gode, og sammenlignbare med erfaringer fra Mosambik og Kongo.

På bildet ser dere Zillo (helseoffiser; på bildet til venstre) på besøk i Kemba. Han er sammen med lederne fra Kemba Helse senter, og installerer utstyr på operasjonsstuen.

Når de nå vender tilbake til sine institusjoner håper vi at de er i stand til å videreføre det fine arbeidet de har begynt. Men, det er vanskeligere å drive en operasjonsstue alene, enn når de er i et system som har gode rutiner og er vant med å gjøre mange operasjoner hver dag.

I de kommende to måneder skal vi regelmessig besøke sykehusene for å følge opp slik at de får en god start på arbeidet.