Tuberkulose

Tuberkulose i Arsi

shallo_daba_hamusse
Shallo Daba Hamusse disputerer mandag 4. September 2017 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Tuberculosis Control in Arsi in Ethiopia: Programme Performance and Disease Burden”.

Tuberkulose er en livstruende sykdom. En tredjedel av verdens befolking er smittet, og antallet nye tilfeller øker spesielt i u-land, på grunn av HIV-infeksjon, fattigdom, medisinresistens og dårlig helsetilbud. Tuberkulose er et av de største folkehelseproblemene i Etiopia. Et godt tuberkuloseprogram er en forutsetning dersom man skal ha håp om å få bukt med problemet.

Avhandlingen bidrar med ny innsikt og forslag for å bedre tuberkulosekontrollen i Etiopia. I studien har Shallo Daba Hamusse vurdert endringer i det nasjonale av tuberkuloseprogrammet i Arsi fylke i sentral-Etiopia. 3,1 millioner mennesker bor i dette fylket. Han brukt det lokale tuberkuloseregisteret til å analysere forekomst, geografisk utbredelse, og endringer over tid av tuberkulose over en femten års periode.

Studien viser at tuberkuloseomsorgen er bedret over tid, og befolkningen i Arsi har fått bedre tilgang på diagnostikk og behandling. Over en femten års periode var det færre som døde av tuberkulose, sannsynligvis fordi pasienter med både HIV og tuberkulose fikk bedret tilgang på kombinert tuberkulose- og HIV-behandling.

Til tross for et bedret tuberkuloseprogram, er utbredelsen av tuberkulose i Arsi fortsatt stor. Dette dokumenterer Shallo Daba Hamusse gjennom to studier: I første studien viser han en høy forekomst av tuberkulose både i tettsteder, men også på landsbygda. For hver pasient som får behandling, er det 1,2 pasienter med aktiv tuberkulose som ikke oppfanges av det nasjonale tuberkuloseprogrammet. I tillegg har nesten 5 % av nye pasienter med tuberkulose resistente bakterier. Vi regner med at forekomsten av multiresistente stammer er økende.

En av de store utfordringene med å bekjempe tuberkulose er å oppdage i tide de som har aktiv tuberkulose og kan smitte andre personer. Shallo Daba Hamusse har i sitt doktorgradsarbeid dokumentert at til tross for et bedret tuberkuloseprogram så er forekomsten fortsatt høy, og forekomsten av multiresistente stammer er økende.

Personalia
Shallo Daba Hamusse er fra Arsi i sentral-Etiopia. Han fullførte Masters of Public Health fra Universitetet i Amsterdam. Fra 2011 har han vært tilknyttet Senter for internasjonal helse som ph.d.-kandidat. I dag er han direktør for The HIV/AIDS Prevention and Control Office i Etiopia.

Avhandlingen kan lastes ned her.

Tuberkulosekontroll i Etiopia


dangisso_05.09
Mesay Hailu Dangisso disputerer mandag 5. September 2016 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Tuberculosis control in Sidama in Ethiopia. Programme performance and spatial epidemiology”.

Tuberkulose er en livstruende sykdom. En tredjedel av verdens befolking er smittet, og antallet nye tilfeller øker spesielt i u-land, på grunn av HIV-infeksjon, fattigdom, medisinresistens og dårlig helsetilbud. Tuberkulose er et av de største folkehelseproblemene i Etiopia. Et godt tuberkuloseprogram er en forutsetning dersom man skal ha håp om å få bukt med problemet.

I studien har Mesay Hailu Dangisso vurdert endringer i det nasjonale av tuberkuloseprogrammet i Sidama fylke i Sør-Etiopia. 3,5 millioner mennesker bor i dette fylket som også er et av fylkene i Etiopia med størst befolkningstetthet. Ved hjelp av geografiske informasjonssystemer har han brukt det lokale tuberkulose registeret til å analysere forekomst, geografisk utbredelse, og endringer over tid av tuberkulose over en ti-års periode.

Studien viser at tuberkulose omsorgen er bedret over tid, og befolkningen i Sidama har fått bedre tilgang på diagnostikk og behandling. Over en ti års periode var det færre som døde av tuberkulose, sannsynligvis fordi pasienter med både HIV og tuberkulose fikk bedret tilgang på kombinert tuberkulose og HIV behandling. Men, til tross for et bedret tuberkuloseprogram, er utbredelsen av tuberkulose i Sidama fortsatt stor.

En av de store utfordringene med å bekjempe tuberkulose er å oppdage i tide de som har aktiv tuberkulose og kan smitte andre personer. Mesay Hailu Dangisso har i sitt doktorgradsarbeid dokumentert at nye metoder for å bedre tilgangen på behandling, bl. a ved å bygge ut et desentralisert tuberkuloseprogram, gir gode behandlingsresultater. Spesielt gledelig var det at flere kvinner og folk fra landsbygda nå oppsøker behandlings senterne.

Mesay Hailu Dangisso er fortsatt tilknyttet tuberkulose-programmet i Sidama-fylket. Avhandlingen bidrar med ny innsikt og forslag for å bedre tuberkulosekontrollen i Etiopia.


Personalia:
Mesay Hailu Dangisso er fra Sidama i Sør-Etiopia. Han fullførte i 2007 en Masters of Public Health in Reproductive Health fra Jimma University i Etiopia. Fra 2011 har han vært tilknyttet Senter for internasjonal helse som ph.d.-kandidat. I dag arbeider han ved Hawassa University i Sør-Etiopia.

Gidolegutt vinner internasjonal pris

Daniel

Denne uken fikk Daniel Gemechu Datiko en internasjonal pris for sitt tuberkulosearbeid. Han er fra Gidole, og tok doktorgraden ved Universitetet i Bergen i 2011. Siden har han ledet et stort tuberkulosearbeid i sør Etiopia.

Jeg synes dette er en fantastisk historie. Hans mor døde da han var liten gutt, og han kommer fra fattige kår i sør-vest Etiopia. Jeg kjenner familien fra jeg arbeidet der i 1980. — I dag er han en internasjonalt anerkjent tuberkuloseforsker!

Prosjekter 2013

Det meste av arbeidet jeg deltar i Etiopia foregår gjennom prosjekter. Ett prosjekt varer i noen år, og så må en finne nye midler for å videreføre eller starte nye aktiviteter. Et arbeid er jo ikke statisk. Det skjer en utvikling, og prosjekter endres over tid. Disse endringsprosessene har vært spesielt raske i Etiopia. Det er en betydelig forbedring av lokal kapasitet i landet, både innen offentlig helsesektor og på universitetene. Således har de prosjekter jeg har deltatt i endret seg betydelig de siste ti år. Mens de tidligere bar mer preg av å være bistand med eksperthjelp fra Norge, er de i dag kjennetegnet av å være samarbeidsprosjekter for å styrke og bedre helsevesenet.

Her er en liste over noen prosjekter jeg deltar i:
  1. Klimaendringer og helse: De siste fem årene har jeg deltatt i forskning om klima og malaria. Selv om prosjektet er formelt avsluttet, vil vi fortsette forskingen. Noen av doktorgradsstudentene er ikke helt ferdig med å skrive ferdig sine avhandlinger, og vi ønsker å arbeide videre med å utvikle en god malaria varslingsmodeller. I tillegg arbeider en PhD student med Klima og hungersnød.
  2. Malaria: Vi vet at myggnetting og innendørssprøyting forebygger malaria. Nå ønsker vi å vurdere i hvilken grad myggnetting og innendørssprøyting kan redusere forekomsten av malaria generelt, og spesielt i svangerskapet. I tillegg planlegger vi i 2013 å starte ett nytt forskningsprosjekt for å se om dette reduserer risikoen for forstadier til svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og blødninger etter fødselen. Disse to store forskningsprosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd, og vi planlegger å gjennomføre de i sentrale delene av Rift Dalen i Etiopia.
  3. RMM prosjketet: Jeg deltar i prosjektet gjennom NLM til å minske mødre og barnedødelighet (RMM Project). Vi har nå startet en ny prosjektperiode. Målsetningen er at innen noen år skal ca. 200.000 mennesker ha tilgang på en institusjon som gir god fødselshjelp.
  4. Tuberkulose: Tre PhD studenter deltar nå i tuberkuloseforskningen i Etiopia. Vi prøver å bedre verktøy for å finne tuberkulosepasienter i lokalsamfunnet. I tillegg arbeider to doktorgradsstudenter med å kartlegge tuberkuloseutbredelsen er i Sidama og i Arsi zonene (fylke). Foreløpige resultater viser at det er stor forskjell i tilgang på tuberkulosebehandling, og dette ønsker vi å gjøre noe med.
  5. Mulige nye prosjekter i 2013: I flere år arbeidet jeg med prosjekter for å bedre HIV behandling. Vi forsøker nå å rekruttere en student som kan se på ti års oppfølgning av HIV behandling i Arba Minch. Vi drøfter også et mulig prosjekt for å se på utbredelsen av farlige virusinfeksjoner (for eksempel gulfeber, Dengue Fever, West Nile Fever) i Etiopia.

Gidolegutt disputerer!

Datiko_DanielGemechu

Daniel Gemechu Datiko er den første fra Gidole som disputerer!

Han er oppvokst i Gidole, bare noen hundre meter fra sykehuset. Han gikk på skole i Gidole, og er utdannet lege fra Addis Abeba University (1998). Han har siden 2003 ledet det regionale tuberkuloseprogrammet i sør-Etiopia. Fra 2005 har han vært tilknyttet Senter for internasjonal helse som ph.d.-kandidat.

Fredag 4. februar 2011 disputerer han for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Improving Tuberculosis Control in Ethiopia: Performance of TB control programme, community DOTS and its cost-effectiveness”

Tuberkulose er en livstruende sykdom. En tredjedel av verdens befolking er smittet, og antallet nye tilfeller øker spesielt i u-land, på grunn av HIV-infeksjon, fattigdom, medisinresistens og dårlig helsetilbud. Tuberkulose er et av de største folkehelseproblemene i Etiopia. Et godt tuberkuloseprogram er en forutsetning dersom man skal ha håp om å få bukt med problemet.

En av de store utfordringene med å bekjempe tuberkulose er å oppdage i tide de som har aktiv tuberkulose og kan smitte andre personer. Det vanlige er at mennesker med symptomer på tuberkulose selv oppsøker helsepersonell for å bli undersøkt og behandlet. Datiko har i sitt doktorgradsarbeid prøvd ut nye metoder for å bedre tilgangen på behandling for folk som bor på landsbygda i Etiopia. Ved hjelp av helsearbeidere i kommunene (health extension workers) fant man flere tuberkulosepasienter enn ved vanlige tuberkuloseprogram. Behandlingsresultatene er også gode. Spesielt gledelig var det at mange kvinner som før ikke oppsøkte klinikker og sykehus, nå fikk behandling. Datiko viser også at et slikt folkehelseprogram er kostnadseffektivt.

I studien viser Daniel Datiko at det i lokalsamfunn med høy forekomst av HIV også er mange pasienter med både HIV-infeksjon og tuberkulose. Han viser at mange pasienter får tilbakefall etter ferdig behandling, og at dødeligheten hos pasienter som har gjennomgått behandling er høyere enn forventet. Datiko anbefaler derfor at tuberkulosepasienter trenger bedre oppfølgning etter endt behandling.

Denne avhandlingen bidrar med ny innsikt og forslag til konkrete tiltak for å bedre tuberkulosekontrollen i Etiopia. Etiopiske helsemyndigheter har vedtatt at denne metoden skal innføres i alle landets kommuner.

Nye helseprioriteringer

I Etiopia er det nå stor politisk aktivitet. I mange måneder har det nesten vært umulig å få avtaler til samtaler med politiske ledere. Først var det valg på nasjonalforsamling og på regionforsamlingene. Siden juni har lederne på regions, zone (fylke) og woreda (under-fylke) nivå arbeidet aktivt for det som på folkemunne heter ”transformation”.

Etiopia har hatt en sterk økonomisk vekst de siste årene, og nå ønsker de å komme opp av fattigdomgrøfta innen noen få år. Derfor må landet omformes.

De siste dagene er f eks alle offentlige budsjetter offentliggjort, og folk leser om budsjettvedtak på oppslagstavler og på telefonstolper. Det skal være åpenhet omkring arbeidet. Men, mer enn det er det vanskelig å få vite.

Innen helsearbeid skal det bygges et sykehus per 100.000 mennesker. På disse primærsykehusene skal det kunne utføres keisersnitt, og hovedformålet er å minske mødredødelighet. Andre sykehus skal heretter kalles for General Hospitals, og behandlingkvaliteten skal bedres.

Etiopia har utdannet mange tusen helsearbeidere de siste fem år, først og fremst health extension workers, sykepleiere og health officers. Nå skal det utdannes mange flere leger og spesialist sykepleiere, f eks anestesisykepleiere. Det skal i løpet av noen år opprettes fem nye læresteder for legeutdanning. På disse lærestedene skal det gis fire års utdanning av personer som allerede har en helsefaglig grunnutdanning. En av disse lærestedene skal være i sør Etiopia, mest sannsynlig i Yirga Alem. Lærestedene skal være underlagt helseministeriet, og det ser ut til at det er uoverensstemmelse med universitetene om denne utdanningen.

Det gleder meg at health extension programmet skal nå få oppgaven å diagnostisere og oppspore pasienter med tuberkulose. Dette er en følge av Esifanos Birru og Daniel Gemechu gode PhD arbeider.

Ferie i Norge. Og svineinfluensa

De siste fire ukene har vi hatt ferie i Norge. Det har vært noen herlige dager.

Men, som lege med arbeid i Etiopia er jeg noe forundret over all omtalen av svineinfluensa. Dette er en mild influensa. Per i dag er det meldt 677 norske pasienter med denne sykdommen. Ingen er døde. Sykdommen rammer vesentlig unge voksne mennesker, noe som tyder på at de som er over 50 – 60 år har vært i kontakt med et lignende virus før. Erfaringene fra Norge er sammenlignbare med influensaepidemien i andre land. På verdensbasis var det per 31.juli meldt om 1154 dødsfall og i Europa var dødeligheten 0,16%.

I Etiopia arbeider vi med å varsle malaria epidemier. Vi erkjenner at dette er vanskelig, og i våre modeller greier vi ikke å forutsi malaria utbrudd på en god måte. Det vanskeligste er å si hvor mange som vil bli syke. Influensa er en ”enklere” sykdom enn malaria, da smitten er direkte fra en person til en annen.

Det ser ut til at norske helsemyndigheter er sikre på at dette vil bli et omfattende epidemi. De regner med at 300.000 nordmenn vil bli syke hver uke. I England ser antallet influensatilfeller å være på retur, etter at 110.000 mennesker ble syke i forrige uke. Og England han mange flere mennesker og en mye større befolkningstetthet enn Norge.

Og, nordmenn er engstelig, det viser de mange innslagene på fjernsynet. Men, er det så sikkert at dette vil bli en så alvorlig epidemi som Folkehelseinstituttet tror? Selv regner jeg med at det vil ligne en vanlig sesong influensa, og at flest unge vil bli smittet. Men, noen ny ”Spanskesyke” med mange tusen dødsfall tror jeg ikke det blir.

Det er betryggende at myndighetene styrker helsetjenesten, og kjøper tiltrengt medisinsk utstyr. Det kan verdens rikeste land gjøre.

For meg er det imidlertid et paradoks at det brukes så mye ressurser til å bekjempe en epidemi som har så liten dødelighet. For, hver dag dør 8000 personer av tuberkulose, og hver time dør en jumbofly last med barn av underernæring. Denne diskrepansen er det ingen som tør diskutere i ”sommer-Norge”.

Flere kommer til behandling

I et intervju i "På Høyden", Universitetet i Bergens nettavis, forteller Daniel Datiko om sitt dokorgradsarbeid:

Ved å innføre lokale helsearbeidere som alternativ til behandling ved klinikker og sykehus, ble langt flere tuberkulosepasienter oppdaget og behandlet:
  • Mens 70 prosent av tuberkulosetilfellene i befolkningen ble oppdaget med innføringen av lokale helsearbeidere, ble 30 prosent oppdaget av de som oppsøkte sykehus.
  • Med lokale helsearbeidere ble 90 prosent av pasientene helbredet, mot 80 prosent for de som oppsøkte sykehus.
  • Kostnadene ble redusert med 60 prosent ved å innføre lokale helsearbeidere.
Gir kortere reisetid
Tidligere måtte befolkningen reise langt for å avlevere prøver og bli behandlet. De måtte regne med å gå opp til seks timer til fots for å komme seg til nærmeste sykehus. Ikke bare måtte de reise langt og tape arbeidstimer. De måtte også dekke kost og losji for et par dager. I tillegg reiser en etiopier aldri alene på sykehus. De tar gjerne med seg tre-fire slektninger på turen. Dette hadde nok gått greit hvis det hadde vært snakk om én tur. Men tuberkulosebehandlingen krever at en oppsøker behandlingsstedet 66 ganger i løpet av seks måneder, sier Datiko. Med innføringen av de lokale helsestasjonene trenger ingen å gå lenger enn fem kilometer fra hjemmet. Stasjonene tilbyr både spyttprøver og antibiotikabehandling ved bekreftet sykdom.

Fanger opp flere kvinner
Datiko synes det er gledelig at mange flere kvinner kommer til behandling, når medisinene blir tilgjengelige i nærområdene. Kvinner befinner seg lavest på den sosiale rangstigen. De har minst penger, og kulturen begrenser deres handlefrihet. De må blant annet spørre mennene om å få lov til å bevege seg utenfor hjemmet, sier Datiko.

Referanse:
Datiko DG, Lindtjørn B (2009):
Health Extension Workers Improve Tuberculosis Case Detection and Treatment Success in Southern Ethiopia: A Community Randomized Trial. PLoS ONE 4(5): e5443. doi:10.1371/journal.pone.0005443