Gjennom RMM prosjektet har vi siden 2008 fordoblet antallet keisersnitt i sørvest Etiopia. Flere millioner mennesker har nå bedret tilgang på helsetjeneste, og mange mødre-liv er reddet.

Og, på lørdag (1.august) legges grunnsteinen ned for det nye sykehuset i Kemba. Det er den Etiopiske regjeringen og folket i Kemba som betaler for bygget. Og, vi har utstyrt helsesenteret som de senere skal bruke i det nye sykehuset. En gledelig utvikling for de 300.000 mennesker som bor der!

Halvårsrapporten for 2010 forteller mer om det vi arbeidet med i de første halve året i 2010.

Tags: RMM

Om en uke reiser jeg til Bergen. De siste ukene har jeg besøkt sykehus og helsesentre vi støtter. Hva oppnådde vi de siste to årene?

Jeg er imponert av hva noen få helseoffiserer har gjennomført. I Chencha og Saula gjør de over 120 keisersnitt i året, og i Kemba ligger de an til noe over 50 keisersnitt det første året. Og, Gidole har et velfungerende mor - barn arbeid, og sykehuset gir god service til folket i Dirashe fylke.

I Konso kom de godt i gang med arbeidet, men nå er det dessverre blitt hemmet av konflikter. Vi håper de lokale myndighetene vil løse problemene.

Jeg var i Chencha på torsdag. På en rein sengepost var det fem nyopererte pasienter. To var operert for uterusruptur. Ingen hadde alvorlige komplikasjoner. Og da vi besøkte Kemba i går opererte de to pasienter, begge med truende uterusruptur. Den ene kvinnen hadde ligget i fødsel hjemme i fem dager. Negash, som helseoffiseren heter, er flink å operere og god til å vurdere pasientene.

Og, antall fødsler i Chencha, Saula og Kemba er fordoblet på ett år.

I Etiopia forsøker vi å utforme realistiske planer, og vi er fornøyd om to tredeler av målsetningene blir gjennomført. I tillegg må dette gjennomføres på en måte slik at arbeidet ikke faller sammen når hjelp utenfra stopper. Med manglende erfaring og en ung stab, er det ikke lett å starte et lite sykehus. Det er derfor spesielt gledelig å oppleve at arbeidet er blitt rutine, at hjelpen tilbys 24 timer i døgnet, og at mange hundre tusen mennesker nå har et lite sykehus nær sin landsby.

Tags: RMM

I dag overleverte entreprenøren det nye opptreningssenteret i Gidole til Gidole sykehus. Dette er et lite senter, med en forelesningssal, kontorer, bibliotek og seminarrom.

Vi planlegger at helsearbeidere fra Gidole (Dirashe) fylke skal få praktisk opplæring her. Vi har allerede videre utdannet 56 health extension wokers i elementær fødselshjelp. Fra sommeren vil en flink jordmor (Demsew), som har tolv års arbeidserfaring fra Gidole, lede denne utdanningsenheten.

Ett av kontorene skal vi bruke i arbeidet med fødselsregistrening i fylket. Vi startet med dette for snart 6 måneder siden. De første erfaringene er at dette kan gjennomføres, og at registreringen er god. Og, gjennom slik registrerning har vi allerede registrert dødsfall hos mødre og hos barn. En kvinne døde under fødsel i sin heim og hun var fra en landsby omtrent fire timers gange fra sykehuset. Nå ønsker vi å bruke denne kunnskapen slik at helsetjenesten når ut til alle. Dette skal gjøres i et nært samarbeid mellom sykehuset, fylket og bondeforeningene.

Tags: Gidole, RMM

De siste årene har vi bygget i Arba Minch. Ved hjelp av en stor gave er Arba Minch sykehus blitt fornyet. Sykehuset har fått ny fødeavdeling, gynekologisk avdeling, en avdeling for fistula pasienter, ny poliklinikk for kvinner, poliklinikk for gravide og barn (bildet), en ny steriliseringsenhet, og nye operasjonsstuer. I tillegg har sykehuset fått mye nytt medisinsk utstyr.

I dag har direktøren for Arba Minch Sykehus, noen av legene, entreprenøren og jeg sett på de siste bygningene. Det er ombyggingen av den gamle operasjonsstuen som nå er ferdig. Kirurgen på sykehuset, Dr Endale sa det slik: Dette er de fineste operasjonsstuene i sør Etiopia. Vi har fått bygninger og utstyr som vil hjelpe oss i mange tiår”.

Som mange byggeprosjekter, har også dette prosjektet blitt forsinket. En tid fikk vi ikke tak i sement. En annen gang streiket arbeiderne. Men, når jeg ser tilbake på en periode med mye arbeid, så gleder det meg veldig at vi var så heldige å få denne fantastiske gaven.

Denne enestående private donasjonen har ført til at Arba Minch Sykehus kan gi et godt tilbud i mange år til kvinner og barn i sør vest Etiopia.

Det er ett og et halvt år til kontrakten med etiopiske myndigheter for prosjektet for å minske mødre dødelighet slutter. I uken som var drøftet vi en mulig forlengelse av prosjektet med de regionale myndighetene i sør Etiopia.


Formålet er å styrke distriktshelsetjenesten og spesielt å styrke små sykehus og helsesentra.




Vi ser for oss en forlengelse av prosjektet med følgende deler:

1. Vi ønsker å fortsette og styrke prosjektet for å minske mødredødelighet. Vi har imidlertid gjort store investeringen i utdanning og utstyr, og det er nødvendig å vedlikeholde og videreutvikle institusjonene
2. Vi ønsker å styrke utdanningen av helseoffiserer til å gjennomføre operasjoner ved å inngå et tettere samarbeid med Arba Minch Universitet. Vi håper at vi kan støtte en treårig videreutdanning (spesialisering) av helseoffiserer
3. Vi ønsker å utvikle opplæringsenheter på de fem sykehusene i sørvest Etiopia. Disse sykehusene skal stå for praktisk videreopplæring av helseoffiserer, sykepleiere og laboranter. Utdanningen skal først og fremst dyktiggjøre personalet i å kunne utføre godt arbeid på institusjonene.
   

På denne måten vil de lokale myndighetene være ansvarlig for driften av institusjonen, og vår rolle er å bygge opp en modell for kontinuerlig videreutdanning av personalet.

Nå vil vi skrive en skisse som vi senere skal drøfte med de lokale og regionale helsemyndighetene før vi sender en søknad til Norge i 2011.

De siste dagene besøkte jeg Saula sykehus og helsesentrene i Melo, Basketto og Kutcha. Over en million mennesker sogner til disse institusjonene, og vårt formål med turen var å starte arbeidet i Melo og Basketto.

Melo ligger 100 km vest av Saula, omtrent 360 km fra Arba Minch. Den dagen vi kjørte hadde det regnet kraftig, og vi brukte fem timer på den dårlige vegen fra Saula til Melo. Vegen går over flere høye fjell, og det var ingen andre biler enn vår som kom fram den dagen. Flere Izuzu lastebiler hadde overnattet i de glatte bakkene eller i chikkaen (gjørmehullene).

Vi diskuterte arbeidet, hvordan det skal drivers, drøftet bemanningsplaner og infrastruktur. Vi er allerede i gang med å utdanne helseoffiserer og anestesi sykepleiere i Arba Minch. Både i Melo (bildet med staben sammen med helseoffiserene Zillo fra Arba Minch og Nigatu fra Saula)) og i Basketto (se bilde av operasjonsstuen med det nye operasjonsbordet) installerte vi utstyr. Så nå håper vi at de kommer i gang om ikke så lenge.

Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.

I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.

Tags: RMM

Det siste året har jeg jevnlig besøkt Kemba Health Centre. Kemba ligger ca 100 km vest for Arba Minch. Over 200.000 mennesker sogner til institusjonen. Det er nesten bare lastebiler som kjører på den dårlige vegen.

På bildet ser dere en stolt høneselger på en lastebil full av folk, og noen pasienter.

I dag utfører helsesenteret keisersnitt, og antall fødsler er doblet på ett år. Det er særlig mange førstegangsfødende som kommer til senteret. Seksti pasienter får moderne HIV behandling og tuberkuloseprogrammet fungerer bra.

Staben har også arbeidet for å bedre laboratoriet. Det er nå i stand til å utføre de mest nødvendige prøver, og arbeider for å kunne tilby pasientene som er blodfattige livsviktige blodoverføringer. Dette er et prosjekt i samarbeid med Røde Kors i Arba Minch.

Nå gjenstår å få til en god barneavdeling hvor barn med livstruende sykdommer som alvorlig malaria, diaré eller lungebetennelse han få behandling. Vi har kjøpt seks senger og begynt opplæring av sykepleiere og helseoffiserer til å behandle alvorlig syke barn.

Men, helsesenteret har ingen leger. Er det mulig å drive et lite sykehus uten leger?

Det er dessverre ingen leger som vil arbeide i Kemba, og da må vi bruke helseoffiserer. Befolkningen kan ikke vente til landet har nok leger og noen er villig til å bo i ”fylket ved foten av Etiopias tredje høyeste fjell”.

Etter min vurdering er helseoffiserene flinke, men mangler noen kunnskaper og erfaring som leger får i sin grunnutdanning. Men, det er bedre å behandle 90 % av pasientene enn ingen.

Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:

• Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
• Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
• Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
• Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt
  

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Det er snart ett år siden vi startet arbeidet med å støtte Chencha sykehus. Sykehuset har fungert svært dårlig tidligere.

I løpet av de siste månedene har vi sett en gledelig utvikling:

1. Sykehuset ufører nå regelmessig keisersnitt og operasjoner for uterusruptur
2. Det er god vaktberedskap 24 timer i døgnet.
3. Antallet fødsler har økt med 30% siste året.
4. Antallet nye pasienter på poliklinikken er fordoblet de siste fire månedene.
5. Sykehuset opplever en betydelig bedring i pasientinntektene.
   

Dette viser at når et sykehus begynner å utføre livsviktige operasjoner, så fører det også til bedring av annet arbeid. Jeg tror denne gledelige utviklingen skyldes at sykehuset har fått en stabil stab, at de har fått adekvat utstyr, og at de regelmessig får supervisjon og støtte.

Omtrent en halv million mennesker sokner til sykehuset. For noen uker siden inviterte sykehuset jordmødre fra seks helsesentra i området. De diskuterte at alle institusjonene måtte bruke partogram, og at fødende må henvises tidlig til sykehuset. De bygger nå en hytte slik at kvinner som kommer langveisfra kan bo på sykehuset mens de venter på å føde. Også dette en gledelig utvikling.

Utfordringene for Chencha sykehus, i likhet med Gidole og Saula sykehus, er at de vil gjøre mer. - Det er et stort behov for mer akuttkirurgi, særlig for å behandle akutte sykdommer i bukhulen (appendisitt, skader og tarmslyng). Utfordringen er således å utvikle et utdanningsprogram for helseoffiserer til å utføre slike inngrep.

Tags: RMM

For noen år siden var Yirga Alem Hospital en av de største misjonssykehus støttet fra Norge. De fleste NLM misjonærerer sluttet å arbeide ved sykehuset i 1997. Etter nærmere 60 års støtte fra NLM drives sykehuset nå uten ekstern støtte.

Jeg besøkte sykehuset i går. Det var mange pasienter, spesielt på kirurgisk avdeling. Det var en del tomme senger på barneavdelingen. Få pasienter på en avdeling er ofte et tegn på at arbeidet ikke fungerer optimalt.

Fistulaavdelingen (bildet) fungerer bra, og ledes nå av den etiopiske legen Dr Fekadu.

Sykehuset har 14 leger, derav fem spesialister: to gynekologer, en kirurg og en spesialist i barnesykdommer., og en spesialist i øyensykdommer. Dessverre er utskiftingen av underordnende leger fortsatt stor, og denne måneden forlot fire leger sykehuset for å starte spesialist utdanningen i Addis Ababa.

De fleste pasientene kommer fra Sidama, og færre pasienter kommer fra de store byene som Awassa, Shashamanne og Dilla. En forklaring kan være at disse byene nå har bedre fungerne de sykehus enn det som var tilfellet for noen år siden.

Vi har nå tatt i bruk to nye operasjonsstuer ved Arba Minch Sykehus.

Av det store byggeprosjektet gjenstår nå bare litt arbeid. Vi skal male og legge golv på de nye garderobene og sluser for de som arbeider ved operasjonsstuene, og så skal vi pusse opp de gamle operasjons stuene, og installere nye operasjonslamper og operasjonsbord.

Denne moderniseringen vil fordoble operasjonskapasiteten ved sykehuset. Men, jeg tror også det er viktig at vi har fått mye bedre plass. Det vil også minske risikoen for infeksjoner.

De av dere som har besøkt Arba Minch vet at vegen til sykehuset var humpete og støvete. Og, i regntiden ble vegen glatt.

Nå har Arba Minch by bygget en ny fire-felts veg forbi sykehuset. Og, flere lignende vegprosjekter er i gang i byen. Kanskje Arba Minch om noen måneder vil ligne en by, og ikke bare en "forvokst landsby".

I dag møtte jeg en ung kvinne på Fistula avdelingen. Hun var operert på Yirga Alem Hospital for noen måneder siden, og kom til kontroll. Det har vært noen problemer etter operasjonen, men pasienten var fornøyd.

Pasientens livshistorie forteller litt om hva disse unge kvinnene opplever. Hun er 17 år og fødte et dødt barn hjemme, i i en landsby i fjellene øst for Kemba (se bildet). Etter fødselen var hun alvorlig syk, og det begynte å lekke urin. Mannen og faren tok henne med til fylkeskontoret, som skaffet henne transport til Fistelavdelingen i Yirga Alem.

Nå bor hun i Arba Minch. Hun forteller: ”Jeg reiser ikke hjem. De sviktet meg da jeg var syk. Mannen min har fått ny kone, og sier han ikke vil ha meg lenger. Men, det som sårer meg mest er at min far ikke lenger vil kjennes ved meg, fordi jeg luktet slik”.

Jeg håper den nye avdelingen i Arba Minch ikke bare skal behandle, men også være til hjelpe slik at pasientene kan komme tilbake til sine familier.

Den siste uken har jeg arbeidet to dager i Chencha.

Melkamu heter helseoffiseren på sykehuset. Det er to måneder siden han var ferdig med utdannelsen i Arba Minch, og han har hittil utført 14 keisersnitt på sykehuset i Chencha. Alle pasientene har det gått fint med. Og, antallet fødsler øker.

Og, nå er det mange pasienter på sykehuset. Melkamu, sammen med Dr Bereket og motiverte sykepleiere har maktet å få dette ”sovende sykehuset” til å behandle pasienter.

Forrige uke ringte han meg en sen kveld. Han hadde en kritisk dårlig pasient og torde ikke operere henne. Hun hadde vært i fødsel i fem dager og kom fra Dita, to dagers gange fra Chencha. Da vi kom på sykehuset tidlig på morgenen, var pasienten enda ikke transportert til Arba Minch. De fikk ikke til å transportere henne til Arba Minch nattestid. Sammen opererte vi henne. Hun hadde uterusruptur (sprukken livmor), og var kritisk dårlig. En uke senere var hun betydelig bedre.

Jeg gleder meg stort over at arbeidet i Chencha gjør store framskritt. Staben gjør et fint arbeid, og de berger mange liv.

Og så spør de om vi ikke kan hjelpe dem for å få til de gode rutinene som er så nødvendig for at en operasjonsavdeling skal være en sikker behandlingsplass for pasientene.

Tags: RMM

For noen dager siden fikk jeg en gledelig melding fra Addis Abeba Fistula Hospital. De hadde fått midler fra amerikansk utviklingshjelp (USAID) til å støtte avdelingen for kvinner med fistelsykdom i Arba Minch.

Fødselsfistel er et problem i Etiopia der keisersnitt ikke er tilgjengelig. Det skyldes at kvinner på landsbygda ikke får den medisinske hjelpen de trenger når kvinnens bekken er for smalt til å føde barnet. Fødselen kan vare i 4–5 dager eller mer, og langvarig press mot bekkenbunnen fører til stor skade i kvinnens underliv. Vesikovaginal fistel fører til at kvinnen ikke lenger har kontroll på vannlatingen.

Kvinnene får store sosiale problemer som følge av fødselsskader. Mange har vært gjennom vanskelige fødsler som ender i dødfødsler, og har store problemer med at de lekker urin eller avføring, noe som gjør dem sosialt isolerte.

Vår målsetningen er å operere kvinner med enklere vesico-vaginale fistler i Arba Minch. Pasienter med vanskeligere medisinske tilstander må henvises til Yirga Alem eller Addis Abeba for spesialistbehandling ved Fistula-hospitalet. To erfarne syklepleiere har vært til opplæring i Addis Abeba, og vi håper å ta i mot de første pasientene i løpet av kommende uker.

Avdelingen i Arba Minch består av en sengeavdeling med plass til 20 pasienter. Vi har også bygget to nye operasjonsstuer som skal brukes til å behandle kvinner med fødselsskader og til annen fødselshjelp.

Onsdag 29.10 var det stor fest i Arba Minch. Kvinneavdelingen ble åpnet. Tilstede var 11 personer som kom helt fra Norge sammen med mange gjester fra Sør Regionen i Etiopia og fra Gamu Gofa.

Nå er fødeavdelingen (16 senger), sengeposten (40 senger), en stor poliklinikk for kvinner, og fistula-avdelingen (24 senger) ferdig. Det gjenstår noe arbeid på poliklinikken for barn og gravide og på de nye operasjonsstuene. Det er den fineste kvinneklinikken i Etiopia!

Allerede dagen etter åpningen var arbeidet i gang med å forberede inntak av de første pasientene på sengeavdelingen og på kvinnepoliklinikken. Jeg er imponert over det store ansvaret som sykehuset har vist under byggeperioden og nå under oppstarten.

Sykehuset i Arba Minch ønsket at bygget også skal være til minne om Guri og Åsbjørn Aarsland. I 2003 omkom de i en bilulykke. Bildet viser minneplaten som ble avduket av deres datter, Gunvor. Det er folket i Arba Minch som ba om å få reist minneplaten. Dr Åsbjørn Aarsland arbeidet i mange år som kirurg ved Arba Minch Hospital og ved andre sykehus sør vest Etiopia.

Se også rapport på Utsyn.no