Prosjekt

Utmerkelse til Demissew

Pasted Graphic
Fredag 23.10 fikk Demissew Mitike en stor utmerkelse. Han ble utnevnt til “Årets Jordmor” i Etiopia.

Demissew har i mange år arbeidet ved Gidole Hospital. De siste årene har han ledet prosjektet for å minske mødredødelighet. For meg var han en meget god medarbeider. Han forstod at skal en minske antall mødre som dør i fødsel, så må disse helsetjenestene nå ut til alle. Han forstår at samarbeidet med regionale og lokale myndigheter er livsviktig, samtidig som han fokuserer på at den enkelte helseinstitusjon og helsearbeider må fungere så godt som mulig. Han behersker jordmor-yrket, og viser en stor omsorg for den enkelte pasient.

Og tallene fra fødselsregistret viser at mødredødeligheten i Gidole er redusert med omtrent 70%!

Prisen ble delt ut under stor tilstelning i Addis med ministre og andre høye personer tilstede. Og, det er første gang prisen tildeles til en person utenfor Addis!

xxx

RMM institusjoner

Pasted Graphic 1

Kartet over sør-vest Etiopia som viser sykehus (rød) og helsesentra (gul) som kan utføre keisersnitt (to av disse, Gezzesso og Gawada starter arbeidet i 2014). Dette er institusjoner som RMM prosjektet støtter. I tillegg støtter vi ca 25 mindre helsesentra med opplæring av jordmødre og litt utstyr.

Gezzesso

L1000077
L1000072


Gezzesso er en fjellbygd ved foten av Etiopias tredje høyeste fjell, Mt Gughe (4207 moh). Veien til Gezzesso er forferdelig, og i regntiden kommer selv ikke en Toyota Landcruiser seg dit.

Der er det et fint helsesenter som vi støtter. Vi har utdannet personell, og utstyrt helsesenteret. Nå gjenstår litt innkjøp av medisiner, så er de i gang med å gjøre keisersnitt.

Gezzesso er en viktig plass for at de mange hundre tusen mennesker som bor i dette høylandet skal få tilgang på god fødselshjelp. Bildet (øverst) viser tvillinger som ankom helsesenteret da jeg var der. Omtrent 20 menn hadde skiftet om å bære moren på en bambusbåre (bildet nederst) i flere timer opp og ned de bratte fjellene. Hun hadde født heime, og det blødde mye. Og det gledet meg å se at jordmødrene behandlet henne på en fin og god måte.

90% føder på institusjon!

L1000095

En av målsetningene med prosjektet vi arbeider med for å redusere mødredødsfall er at kvinner skal føde på en institusjon. Da vil de få hjelp, og kan henvises i tide til sykehus om det trengs en operasjon.

For litt over ett år siden begynte vi arbeidet i noen kebeleer (kommuner) for å la flere kvinner føde på en helsepost eller et helsesenter. Da vi startet fødte ca 10% i en institusjon. De siste månedene har dette tallet økt til 90% i Shillale og 60% i Ataya (i lavlandet ved Gidole). Og den dagen jeg besøkte disse to helsepostene var det to fødsler i Shillale (se bilde med en av kvinnene som fødte til v). Dette er gledelige endringer.

Nå ønsker vi å utvide disse gode erfaringene til andre steder. Samtidig har vi startet forsøk med hjemmebesøk flere ganger i løpet av første leve-måned. På den måten kan helsearbeideren i kebeleen finne nyfødte som trenger ekstra varme, pleie, mat, eller behandling. For noen måneder siden fødte en kvinne i Shillale tvillinger. En av dem veide 1,7 kg, den andre 1,4 kg. Helsearbeideren fant dem ved hjemmebesøk, ringte etter motorsykkelambulansen og fikk barna til den nye nyfødtavdelingen i Gidole. Nå er de kommet heim og er friske!

Første Keisersnitt i Kolme

IMG_0934

I dag fikk jeg følgende e-post fra Demissew i Gidole:

“Good news about Kolme Health Centre

Before six days one perfect cesarean section / C/S/. It was performed by only two HO`s who trained recently . Today secondary suture is
removed and there is no sepsis .The indication was she Gravida 12, high head with fully dilated cervix and big 4.2 kg foetus
It is good start for our work in Kolme. Thanks to God.

Regards!
Demissew.


(Forrige uke utførte to helseoffiserer det første keisersnitt i Kolme. Det ble gjort fordi det var et stort barn. Alt er bra. Det er en god start på arbeidet).

Bildet viser operasjonsstuen i Kolme.

Jeg har tidligere fortalt at Kolme er en plass som jeg kjenner godt. I 1984 startet jeg er matsenter for å behandle alvorlig underernærte barn. Det var alvorlig matmangel i denne avsidesliggende delen av Etiopia. I dag er det et lite sykehus. En fantastisk utvikling!

Litt mer om Arfaide

I dag fikk jeg en melding fra Gidole: De siste 10 dagene har motorsykkelambulansen i Arfaide vært flittig i bruk. Den har fraktet 9 pasienter fra forskjellige helseposter til helsesenteret i Arfaide, og to pasienter ble henvist til det store helsesenteret i Konso.

Slike meldinger gleder meg. Det viser at henvisningssystemet begynner å virke.

RMM i Gamo Gofa og Segen

Det er snart ni måneder siden vi startet den nye perioden med RMM prosjektene i Gamo Gofa og i Segen zonene. Hvordan har det gått? Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?

Målsetningen i den første fasen var å etablere institusjoner som kunne utføre god fødselsomsorg (Comprehensive Emergency Obstetric Care; CEmOC). Dette inkluderer også keisersnitt. Vi lyktedes i stor grad med dette arbeidet.

I den nåværende fase ønsker vi å bidra slik at mange flere kvinner føder på institusjoner, og at de som trenger hjelp blir henvist fra helsepost i kebeleene (kommunene) og perifere helsesentra til helsesenter og institusjoner som kan gjøre keisersnitt (CEmOC institusjoner). Et annet hoved mål er å minske dødsfall blant nyfødte.

Ledelsen av prosjektene
Skal RMM prosjektene ha en varig verdi må det integreres i det offentlige helsesystemet. Selv om det er Norsk Luthersk misjonssamband (NLM) som er ansvarlig for prosjektene, ønsker vi at det skal være det lokale helseministeriet som skal drive dem. Prosjektene har etiopiske koordinatorer som er ansatt i helseministeriet. De leder den daglige driften av prosjektene. NLM rolle er å gi råd og veiledning.

Hvert år samles vi til flere seminarer der vi diskuterer arbeidet med de institusjoner som deltar i prosjektene. 5. juni var seminaret i Arba Minch og personell fra mange helsesentra og sykehus deltok. En av lederne fra zone helsekontoret sa det slik om rollen til RMM: "Vi ønsker at RMM prosjektet skal vise oss nye ting, og prøve ut nye arbeidsmåter. Rutinearbeidet er vårt ansvar".

Dette utsagnet illustrerer hvorledes RMM prosjektene i Gamo Gofa og Segen samarbeider med myndighetene. Og målet er at RMM prosjektene skal bidra til at myndighetene selv kan videreutvikle dette videre etter 2017, noe jeg tror er et realistisk mål.

Nye måter å bedre fødselsomsorgen: Bedre samhandlingen mellom institusjonene.
I løpet av det ni månedene har vi startet samarbeid med fem nye helsesentere som dekker en befolknng på omtrent 200.000 mennesker. Målsetningen er å bedre funksjonen på helsesentrene, og spesielt at flere kvinner skal føde der. Vi gir litt støtte til utstyr, og så forsøker vi å gi praktisk og målrettet opplæring til jordmødre, sykepleiere, og health extension workers. Denne utdanningen er veldig praktisk og skal dyktiggjøre helsepersonalet til å mestre de daglige utfordringene. I tillegg besøker vi disse institusjonene regelmessig og vurderer om det er bedring i både kvalitet på arbeidet, og om arbeidet øker i omfang.

Erfaringen det siste året er oppløftende. Antallet fødende på institusjonene har mer enn doblet, og henvisningssystemet virker bra. Vi har også lagt merke til at tradisjonelle jordmødre er i ferd med å endre praksis.

Det gjenstår mange utfordringer, og de neste månedene vil vi støtte institusjoner som ikke fungerer så bra. Noen av disse ligger avsides i Gofa, andre i Gidole og i Konso området.

Øke antallet institusjoner som kan gjøre keisersnitt
I dag kan fire sykehus (Arba Minch, Gidole, Chencha og Saula) og fire større helsesentre (Konso, Kemba, Basketto, Melo) og gjøre keisersnitt (CEmOC funksjon). Det gjøres 900-1000 keisersnitt i året, og mødre dødeligheten er redusert. Selv om det høres mye ut, er det bare 1/3 av minstebehovet. I 2008, da vi begynte prosjketet, var det bare ett sykehus som fungerte tilfredsstillende, og det gjorde ca 200 keisersnitt i året. I løpet av de neste 12 månedene håper vi at ytterligere fem helsesenter vil være i full funksjon. Vi regner med at Kucha, Kolme og Beto starter i løpet av de neste månedene.

Vi håper av ved samtidig både å satse på perifere institusjoner vil kvinner få en bedre tilgang på livsviktig fødselshjelp. Dette vil igjen føre til et økt behov for bedret fødselshjelp på sykehusene.

Bedret omsorg for nyfødte
En av våre viktige mål i denne perioden er å minske dødsfall blant nyfødte. På verdensmålestokk dør like mange barn i første levemåned som i de nesten fem år; omtrent 3 millioner nyfødte hvert år.

Vi har startet et omfattende arbeid for å lage gode nyfødt-enheter på sykehusene. Disse enhetene skal virker som utdanningsinstitusjoner for personell på helsesentra og helseposter. Det viktigste er imidlertid å få helsepersonell til å indentifisere nyfødte som har behov for behandling. Det er luftvegsproblemer, infeksjoner og problemer med lav fødselsvekt (også for tidlig fødte) som utgjør tre firedeler av årsakene til død hos nyfødte. Nylig har noen har vist at desentralisert helsetilbud helt ned på helsepost-nivå kan berge mange slike liv. Vi arbeider nå med planer for å se om dette lar seg gjennomføre på helseposter og helsesentra i Etiopia.

Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?
En kort oppsummering er at prosjektene er blitt bedre integrert i det nasjonale helsesystemet er det som jeg hadde håpet. Og helsearbeidet har utviklet seg fint, og med et nært samarbeid med lokale institusjonen gir dette oss muligheter for å finne gode løsninger på mange (og vanskelige) utfordringer.

Status RMM prosjektet

IMG_3680
De siste dagene har jeg besøkt Gidole og Arba Minch. Vi skal forsette RMM prosjektet i fem nye år. Kontrakten med myndighetene ble ikke underskrevet før i august, og dette har forsinket starten av prosjektet.

Bildet er fra mødrelandsbyen i Gidole. Dette er blitt en modell for Etiopia. Denne uken besøkte en stor delegasjon fra Afar Regionen i nord-øst Etiopia prosjektet. De ville lære om mødrelandsbyer.

Nytt denne gangen er:
  1. Vi har separate prosjekter for Gamo Gofa og Segen (Konso, Dirashe (Gidole), og Aliy (Gawada, Gobaze))
  2. Hvert prosjekt ledes av en etiopier. Min rolle er å være rådgiver.
  3. Vi skal forsette å utdanne helseoffiserer, og sykepleiere til å gi narkose og hjelpe med operasjoner. I løpet av de neste årene starter vi fire nye plasser: Kolme, Gawada, Kucha og Beto
  4. Vi skal arbeide mye med å bedre kommunehelsetjenesten (kebele). Vi ønsker at kvinner skal føde på helsepostene slik at de raskt kan henvises til sykehus når det er nødvendig. Dette er et nytt forsøk i Etiopia, og vi har startet i Gidole. Etter ett år vil vi ha noen erfaringer som kan hjelpe oss i å starte lignende forsøk i Gamo Gofa
  5. Vi har kjøpt fire motorsykkelambulanser for å bedre transporten fra kebelene til sykehuset.
  6. I oktober håper vi å starte opplæring av helseoffiserer til å gjøre keisersnitt i Saula. Sykehuset har rekruttert en gynekolog, og han er ansvarlig for denne opplæringen. Ja, utviklingen i Gofa, med nesten en million mennesker har vært god. I desember 2008 gjorde vi det første keisersnittet, i dag gjøres dette på tre institusjoner (Saula, Basketto, og i Melo). Og når vi starter to nye plasser i Kucha og Beto, vil det være ca en institusjon per 200.000 mennesker. Da har befolkningen en relativ god tilgang på fødselshjelp.

Tilbake i Konso

IMG_5450
Jeg har nå vært i Etiopia i over en uke. De første dagene deltok jeg på en forskningskonferanse i Addis Ababa. Det var samarbeidsmøte mellom norske og afrikanske universiteter.

De siste dagene har jeg vært i Arba Minch. Min kollega fra Universitetet i Bergen, Professor Thorkild Tylleskär var med, og han ville se på arbeidet for å minske mødre og barnedødelighet.

For noen dager siden besøkte vi Konso. Det har vært vanskelig å komme i gang med arbeidet i Konso. Nå gleder det meg stort at de er kommet godt i gang med arbeidet. De utfører 8 - 10 keisersnitt i måneden. Selv om det er et beskjedent tall for en befolkning på 250.000, så er det en god start.

Jeg besøkte også Kolme og Gawada. Helsesenteret i Kolme er nesten ferdig. Og vi planlegger å starte opp arbeid der i løpet av 2012. I Gawada er planen å starte i 2013, og der gjenstår det noe mer av byggearbeidet.

I disse dager holder vi på å utforme en avtale med myndigheten for arbeidet de neste fem år. I dag har jeg arbeidet med oppstart av blodbank i Saula og i Gidole. Så, -- det er mange utfordringer i årene som kommer.

Kolme og Gawada

img_0176
I 2009 startet vi med operasjoner på Konso Health Centre. Vi har hatt store problemer med å få til dette arbeidet. Staben var ustabil, og til tider var det lite støtte fra de lokale myndigheter. I går besøkte jeg Konso på nytt. Jeg ble gledelig overrasket. Klinikken var rein, og antall fødsler har økt med 25% siste året. Det er en fordobling siden 2009. Og, de har igjen kommet i gang med å gjøre keisersnitt.
Etter samtaler med den nye Seggen Zone, som nå omfatter Gidole, Konso, Burji og Amaro, ble vi spurt om å utvide arbeidet til Kolme i Konso og til Gawada. Gawada hører til den nye woredaen (fylke) som heter Alle. Det inkluderer Gawada og Gobaze. Det bor ca 150.000 mennesker i disse to avsidesliggende fjellområdene. Jeg besøkte både Kolme og Gawada. Litt rart å tenke på at da jeg sist arbeidet i Kolme var det med mat-utdeling under den store hungersnøden i 1984. Nå er det bygget et flott og funksjonelt helsesenter (bildet) bare noen hundre meter fra der vi hadde et stort feeding centre. Helsesenteret har en fin operasjonsavdeling, føderom og plass til 12 inneliggende pasienter. Byggene i Kolme og Gawada er ikke helt ferdige, men det mangler ikke mye. Nå planlegger vi å starte utdanningen av personell til Kolme og Gawada. Jeg tror det er realistisk å starte arbeidet i 2012 i Kolme og i 2013 i Gawada.

Litt info om RMM

Jeg har oppdatert web-siden om RMM prosjektet. Siden gir informasjon om erfaringene vi gjorde i perioden 2008 - 2011, og hva vi tenker å gjøre i det nye prosjekt perioden 2012 - 16.

En viktig og svært gledelig informasjon er at
Turmi Health Centre nå har startet å gjøre keisersnitt. Det er Jinka sykehus som har utdannet personellet og som følger opp dette viktige arbeidet.

Nye planer for 2012-15

NLM har siden 2008 deltatt i et større prosjekt for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia.

Erfaringen fra de siste tre års arbeid er gode. Prosjektet har blitt en modell for landet. Mens det i 2008 var ca ett sykehus per million mennesker i sør vest Etiopia, er tilsvarende tall i dag ett sykehus per 250.000 mennesker. Men, selv om tilgangen på fødselshjelp er betydelig bedret, gjenstår mye arbeid for at alle kvinner skal få tilgang på livsnødvendig fødselshjelp.

Målsetningen er at kvinner skal få tilgang på god hjelp nær sitt hjemsted. Ved å minske mødredødelighet vil vi også oppnå å minske dødsfall blant nyfødte barn (neonatal dødelighet). Programmet bidrar at færre kvinner får alvorlige komplikasjoner etter fødsler, som for eksempel vesico-vaginale fistler.

Gjennom prosjektet skal vi:
  • Etterutdanne og dyktiggjøre personell til å lede arbeidet ved sykehus og helsesentra.
  • Utstyre sykehus og helsesentra til å kunne gjennomføre god fødselshjelp
  • Støtte et mastergrad program i samarbeid med universitetet i Arba Minch for å videreutdanne helseoffiserer.
  • Bedre samhandlingen mellom sykehus, helsesentra og helsearbeideren i bondeforeningene.
  • Videreutdanne helsearbeidere i bondeforeningene og dermed bedre hjelpen ved hjemme-fødsler
  • Bruke fødselsregistre for å kvalitetssikre fødselsomsorgen.

Prosjektet bygger på mange års samarbeid med etiopiske helsemyndigheter. Spesielt gjennom de siste 15 år har NLM bidratt til at større sykehus er blitt økonomisk selvbærende og uten behov for støtte til daglig drift.

De regionale myndigheter er ansvarlig for å drive aktivitetene, som fullt ut er integrert i institusjonenes daglige virke. Hvert distrikt vil ha en etiopisk faglig leder, og dette vil ytterligere styrke programmet.

Det etiopiske helseministeriet bruker nå erfaringen fra dette kapasitetsbygging programmet. RMM prosjketet er en del av den nasjonale strategien for å minske mødredødeliget.

Basketto

DSC_0025_4
I fjellene i vest Gamu Gofa ligger et lite fylke ("special woreda") som heter Basketto. Det er en egen etnisk gruppe. Folk har levd isolert, er fattige, og folkegruppen er opp gjennom historien ofte blitt diskriminert av andre grupper.

I to år forsøkte vi å starte arbeid i Basketto. Men, på pga ustabilitet fikk vi det ikke til, og vi var i ferd med å gi opp.

Nå har en gruppe evaluert arbeidet der. Arbeidet startet for fullt i våren 2010. Etter en forsiktig start er de nå kommet godt i gang. Resultatene er gode: helseoffiseren har selv besøkt de første 20 pasientene han opererte. Det går bra med alle sammen. Bildet viser helsesenteret slik det var i 2009. Nå er det pusset opp, og det er vann i springen!

I dag kom en delagasjon fra Basketto til Arba Minch. De skal bygge en mødrelandsby, og så trenger de litt mer utstyr. Avstandene er store i fjell-fylket Basketto, og mødre med risiko for komplikasjoner må ha en plass å bo nær et lite sykehus. Og, det er sykehus folket i Basketto nå ønsker at helsesenteret skal bli.

I den nye prosjektperioden fra 2012 ønsker vi å styrke helsesenteret i Basketto, og bedre samhandlingen mellom de tre helsesentrene i fylket. De trenger en motorsykkelambulanse. Og, så skal vi etablere et opplæringsprogram for å styrke de praktiske ferdighetene til jordmødre og sykepleiere som arbeider i fylket.

God utvikling i Gidole

For fire år siden var Gidole sykehus i krise. De legene som arbeidet der kunne ikke operere, og de var der i for kort tid til å lære det. I lange perioder var sykehuset uten lege.

Høsten 2008 fikk vi utdannet den første helseoffiseren til å gjøre keisersnitt. I dag kan fire helseoffiserer operere. Og, Dr Salesa, en lege som arbeidet i Gidole i mange år, er nå ferdig spesialist i kirurgi og er tilbake i Gidole. To andre leger arbeider også på sykehuset.

Jeg var meget glad etter besøkene i Gidole disse ukene. Det er fullt belegg på avdelingene, og det var mange pasienter på poliklinikken. Gidole sykehus er "som i gode gamle dager". Den gledelige forskjellen er at det nå drives utelukkende av nasjonale og med nasjonale midler. I neste måned skal de starte opplæringsprogram av nye helseoffiserer. Det er en helseoffiser fra Konso som skal få den praktiske opplæringen i Gidole.

Og, -- så har de startet et nært samarbeid med helsesenteret i Gato. Nå er det omtrent 15 fødsler i måneden på dette nye helsesenteret. Gato har nylig fått mobil-telefon. For fire uker siden ringte en arbeider i distriktet ved Gato. Hun brukte sin "mobail" (mobiltelefon). Det var et tverrleie, og Gidole sykehus sendte bil. Både mor og barn har det bra etter keisersnittet i Gidole. Nå planlegger vi å utstyre Gato klinikk ( og fem andre distrikter) med en motorsykkelambulanse (se bildet). Og distrikts-helsearbeiderne må bruke mobilen mer.

Nytt prosjekt

Magnhild og jeg er i Etiopia igjen. Denne gangen er det for å legge planer for en fortsettelse av prosjektet for å minske mødredødelighet.

Vi har pratet og drøftet planer og erfaringer med myndigheter, institusjoner og med enkeltpersoner. En evaluering av de siste års arbeid viser at myndighetene er svært godt fornøyd med resultatene. Og det er vi også: mens det i 2008 var et sykehus som kunne utføre keisersnitt per 1 million mennesker, er det nå en institusjon per 250.000 mennesker. Og resultatene på sykehusene og på helsesentrene er gode.

Så den neste uken skal vi skrive ferdig planene.

I 2011 skal institusjonene fortsette sitt gode virke, og så er vi klar til nye løft fra 2012!

Dødsfall etter fødsler

Jeg er nå i Arba Minch. I morgen og lørdag samles mange av deltagerne i prosjektet.Vi skal drøfte arbeidet og lære av erfaringene de siste årene, og se hva som kan forbedre.

Programmet har oppnådd mye. I dag er det ca en velfungerende fødselsinstitusjon per 250.000 mennesker. For tre år siden var tallet ett sykehus per million mennesker. Dette er en gledelig utvikling, og sørvest Etiopia har kanskje den beste tilbudet til befolkningen i Etiopia, i alle fall til folk på landsbygda. Ja, fylkesmannen i Basketto fylke har gått så langt til å omdøpe programmet til ”Liv-redderen”.

Men, er resultatene gode nok? I dag viste doktorgradsstudent Yaliso Yaya meg noen av resultatene fra fødselsegistreringen. Denne registreringen foregår i tre fylker med til sammen en halv million mennesker. Selv om det er færre dødsfall enn gjennomsnittet i Etiopia, er det fortsatt mange mødreliv som kunne vært reddet med enkle midler. I områder med god sykehusdekning er det mye mindre dødsfall enn i mer avsidesliggende områder. Blødninger etter fødsel er den hyppigste dødsårsaken.

De neste dagene skal vi drøfte hva som er praktisk mulig å gjennomføre de neste årene i sørvest Etiopia.

Litt info

Det er nå over to måneder siden vi kom tilbake fra Etiopia. Og litt etterhvert er vi tilbake i rutinene i Bergen.

Magnhild er opptatt med familie og mange gjøremål i bygda vår. Og, om ikke så lenge så venter vi barnebarn nr 3!

Selv er jeg både på Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, og på Haukeland Universitetssykehus. Som tidligere, arbeider jeg med flere forskningsprosjekter og forskerutdanning. Fra nyttår vil jeg øke engasjementet ved Haukeland Universitetssykehus for å arbeide med spesialist- utdanningsprogrammer ved sykehus som Haukeland samarbeider med. Dette er et arbeid som koordineres av Avdeling for Internasjonal samarbeid.

20. november reise jeg tilbake til sør Etiopia. Denne ganges skal jeg spesielt drøfte hvordan vi skal gjennomføre et nytt prosjekt fra 2012 til 2015. Målsetningene denne gangen bli også å minske barne- og mødredødeligheten i sør vest Ethiopia.

Gledelig melding fra Melo

Det er over fire uker siden jeg reiste fra Etiopia. Men, arbeidet med å redusere barne og spedbarnsdødelighet fortsetter. Det gleder meg stort at institusjonene og den enkelte arbeider tar ansvar.

Helsesenteret i Melo ligger 100 km vest av Saula. De har nå kommet godt i gang med arbeidet. Og, de utfører nå regelmessig keisersnitt, og kvinner slipper å reise over fjellene til Saula.

Vi har også startet utdanning av flere helseoffiserer fra Melo, Basketto og Kucha. I desember vil det således være to team på hver av institusjonene i Basketto og Melo. Da gjenstår det å utdanne ett operasjonsteam til Kucha. Ett team består av en helseoffiser som kan gjøre keisersnitt, en anestesi - en operasjonsykepleier.

Gledelige resultater

Om en uke reiser jeg til Bergen. De siste ukene har jeg besøkt sykehus og helsesentre vi støtter. Hva oppnådde vi de siste to årene?

Jeg er imponert av hva noen få helseoffiserer har gjennomført. I Chencha og Saula gjør de over 120 keisersnitt i året, og i Kemba ligger de an til noe over 50 keisersnitt det første året. Og, Gidole har et velfungerende mor - barn arbeid, og sykehuset gir god service til folket i Dirashe fylke.

I Konso kom de godt i gang med arbeidet, men nå er det dessverre blitt hemmet av konflikter. Vi håper de lokale myndighetene vil løse problemene.

Jeg var i Chencha på torsdag. På en rein sengepost var det fem nyopererte pasienter. To var operert for uterusruptur. Ingen hadde alvorlige komplikasjoner. Og da vi besøkte Kemba i går opererte de to pasienter, begge med truende uterusruptur. Den ene kvinnen hadde ligget i fødsel hjemme i fem dager. Negash, som helseoffiseren heter, er flink å operere og god til å vurdere pasientene.

Og, antall fødsler i Chencha, Saula og Kemba er fordoblet på ett år.

I Etiopia forsøker vi å utforme realistiske planer, og vi er fornøyd om to tredeler av målsetningene blir gjennomført. I tillegg må dette gjennomføres på en måte slik at arbeidet ikke faller sammen når hjelp utenfra stopper. Med manglende erfaring og en ung stab, er det ikke lett å starte et lite sykehus. Det er derfor spesielt gledelig å oppleve at arbeidet er blitt rutine, at hjelpen tilbys 24 timer i døgnet, og at mange hundre tusen mennesker nå har et lite sykehus nær sin landsby.

Modellbygging


Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:
  • Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
  • Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
  • Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
  • Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Nå er det klart i Konso

Arbeidet med å få til keisersnitt i Konso har tatt lang tid. Den opprinnelige tanken var å starte arbeidet på Mekane Yesus Kirkens fine klinikk i byen. Dessverre har kirken enda ikke maktet å få de nødvendige tillatelser til å drive klinikken, og vi samarbeider nå med den offentlige klinikken (Konso Health Centre, se bildet av fødeavdelingen og operasjonsstuen)

For to uker siden avsluttet Rocho, som helseoffiseren heter, videreutdanningen i Arba Minch. Før han startet på helseoffiserutdanningen arbeidet han som jordmor i Konso. I Arba Minch har han gjort over 20 keisersnitt. Han har utført en flott jobb for å forberede arbeidet. Rommene er nymalt, han har fått sementert en ny gang, vasket gamle vasker, malt sengene og fått orden på vanntilførselen. De har også tatt i bruk to autoklaver. I dag leverte vi det siste utstyret.

Nå er det klart for å begynne operasjoner i Konso.

Det bor over 250.000 mennesker i Konso, og det er behov for å utføre minimum 250 keisersnitt i året. Rocho, sammen med en anestesi sykepleier og en operasjonssykepleier har således store og mange utfordringer:

Og i neste uke starter vi på utdanningen av fire nye helseoffiserer i Arba Minch. En av dem er fra Konso.

Om fire måneder håper vi således at Konso ikke bare utfører keisersnitt, men at de også har en vaktberedskap og kapasitet til å dekke behovet.

Nyttige erfaringer

Jeg har flere ganger skrevet om RMM prosjektet for å minske dødsfall hos mødre og nyfødte. Etter ett års drift har vi fått noen verdifulle erfaringer.

  1. Ikke leger (helseoffiserer) kan utføre keisersnitt med like gode resultater som om leger hadde operert.
  2. Resultatene etter operasjoner er best når de utføres på et sykehus som har erfaring i å gjøre slike inngrep
  3. Det er stor utfordring å starte nytt sykehus. Det tar tid før en ny institusjon får innarbeidet de gode rutinene. Og, en må regne med flere komplikasjoner når nytt arbeid startes. Men, selv om antallet komplikasjoner er noe høyere enn forventet, utføres et godt arbeid, og mange liv reddes. Dere kan lese mer om våre erfaringer på min forskerblog bernt.b.uib.no
RMM prosjektet er et pilotprosjekt i Etiopia. Det har tidligere ikke vært forsøkt i stor skala. Vå erfaring viser at mange liv blir reddet.

Vi har gjort noen verdifulle erfaringer hvorledes vi kan bedre utdanningen, og styrke oppfølgningen av de perifere sykehusene og helsesentrene.

I det kommende året vil vi forsøke at en ny institusjon samarbeider nært med et etablert sykehus. Således vil erfarne personell besøke og arbeid ved de nye sykehusene og helsesentrene. På denne måten vil vi også kunne styrke samhandlingen mellom institusjonene.

Halvårsrapport

Halvårsrapporten på RMM prosjektet kan dere lese her.

En pasient

I dag møtte jeg en ung kvinne på Fistula avdelingen. Hun var operert på Yirga Alem Hospital for noen måneder siden, og kom til kontroll. Det har vært noen problemer etter operasjonen, men pasienten var fornøyd.

Pasientens livshistorie forteller litt om hva disse unge kvinnene opplever. Hun er 17 år og fødte et dødt barn hjemme, i i en landsby i fjellene øst for Kemba (se bildet). Etter fødselen var hun alvorlig syk, og det begynte å lekke urin. Mannen og faren tok henne med til fylkeskontoret, som skaffet henne transport til Fistelavdelingen i Yirga Alem.

Nå bor hun i Arba Minch. Hun forteller: ”Jeg reiser ikke hjem. De sviktet meg da jeg var syk. Mannen min har fått ny kone, og sier han ikke vil ha meg lenger. Men, det som sårer meg mest er at min far ikke lenger vil kjennes ved meg, fordi jeg luktet slik”.

Jeg håper den nye avdelingen i Arba Minch ikke bare skal behandle, men også være til hjelpe slik at pasientene kan komme tilbake til sine familier.

Operasjoner i Chencha

Den siste uken har jeg arbeidet to dager i Chencha.

Melkamu heter helseoffiseren på sykehuset. Det er to måneder siden han var ferdig med utdannelsen i Arba Minch, og han har hittil utført 14 keisersnitt på sykehuset i Chencha. Alle pasientene har det gått fint med. Og, antallet fødsler øker.

Og, nå er det mange pasienter på sykehuset. Melkamu, sammen med Dr Bereket og motiverte sykepleiere har maktet å få dette ”sovende sykehuset” til å behandle pasienter.

Forrige uke ringte han meg en sen kveld. Han hadde en kritisk dårlig pasient og torde ikke operere henne. Hun hadde vært i fødsel i fem dager og kom fra Dita, to dagers gange fra Chencha. Da vi kom på sykehuset tidlig på morgenen, var pasienten enda ikke transportert til Arba Minch. De fikk ikke til å transportere henne til Arba Minch nattestid. Sammen opererte vi henne. Hun hadde uterusruptur (sprukken livmor), og var kritisk dårlig. En uke senere var hun betydelig bedre.

Jeg gleder meg stort over at arbeidet i Chencha gjør store framskritt. Staben gjør et fint arbeid, og de berger mange liv.

Og så spør de om vi ikke kan hjelpe dem for å få til de gode rutinene som er så nødvendig for at en operasjonsavdeling skal være en sikker behandlingsplass for pasientene.

Nye utfordringer

Det er kjekt å være tilbake i Arba Minch etter noen ukers ferie i Norge.

I dag møtte jeg de fire helseoffiserene som får opplæring i fødselshjelp. De var noe misfornøyde, og synes de skulle operert litt mer, for antallet keisersnitt var litt mindre enn vanlig i Arba Minch. Men, de siste ukene har det kommet mange pasienter, og de har fått operere mye.

Selv synes jeg dette er en svært gledelig utvikling. Pasienter henvises ikke lenger fra Gidole, Gofa og Chencha til Arba Minch. Pasientene får nå den nødvendige fødselshjelp ved sykehusene i Gidole, Saula i Gofa og i Chencha. Og de seks operatørene vi har utdannet gjør et fint arbeid. Det var jo dette som var meningen da vi startet arbeidet for ett år siden: Å få de tre sykehusene til å yte god fødselshjelp slik at kvinner slipper den lange og strevsomme transporten til Arba Minch.

I helgen utførte vi sju keisersnitt i Arba Minch. Fire av disse pasientene kom fra Kemba og Konso området. Det bor over en halv million mennesker i disse avsidesliggende fjellene.

Vår store utfordring det kommende året er: Å få helsesentrene i Kemba (bildet er fra Kemba helsesenter) og i Konso til å kunne yte fødselshjelp og gjøre keisersnitt.

Selv regner jeg dette som en vanskelig utfordring. Vi har derfor utdannet en flink helseoffiser (Zillo) og operasjonssykepleier (Botola) ved Arba Minch Hospital som spesielt skal hjelpe Konso og Kemba å komme i gang. Både Zillo og Botola har etter hvert fått god trening, de er opptatt av å gi pasientene en god omsorg, og de er flinke til å operere og å gi narkose.

Nye helsoffiserer lærer keisersnitt

I morgen (15.6) starter fire nye health officers videreutdanningen i Arba Minch Hospital. Denne gangen kommer de fra Kemba, Gidole, Konso og Jinka, og de skal lære å utføre keisersnitt og andre operasjoner. .

Bildet viser avslutningen på de 12 som ble utdannet de siste fire månedene. Samtaler og besøk jeg har hatt med dem de siste dagnene viser at de er kommet godt i gang med arbeidet. Over 10 keisersnitt er utført i Gidole, Saula og Chencha de siste 10 dagene.

Å få til at helsesentrene i Kemba og i Konso kan fungere som små sykehus blir en stor utfordring. Vår strategi er å bruke tid, utdanne nøkkelpersonell, utstyre institusjonene, og hjelpe dem med å få i gang det praktiske arbeidet.

Videreutdanning for 12 helsearbeidere

Denne uken avsluttet 12 personer videreutdanningen ved Arba Minch Hospital. Det er fire helseoffiserer, fire anestesisykepleiere og fire operasjonssykepleiere som har fått praktisk opplæring. Helseoffiserene har for eksempel lært å utføre keisersnitt, amputasjoner, behandle store sår, og enkel bruddbehandling. I gjennomsnitt har hver helseoffiser assistert til 30 keisersnitt og selv utført 18 slike operasjoner. Anestesisykepleierne har lært å gi narkose, spesielt til kvinner som trenger keisersnitt. Og operasjonssykepleierne har lært om kirurgiske instrumenter, om sterilisering av instrumenter og å assistere ved operasjoner.

Dette er det første forsøket i Etiopia på å videreutdanne ikke-leger til å utføre livsviktige operasjoner. Og, operasjonsresultatene er gode, og sammenlignbare med erfaringer fra Mosambik og Kongo.

På bildet ser dere Zillo (helseoffiser; på bildet til venstre) på besøk i Kemba. Han er sammen med lederne fra Kemba Helse senter, og installerer utstyr på operasjonsstuen.

Når de nå vender tilbake til sine institusjoner håper vi at de er i stand til å videreføre det fine arbeidet de har begynt. Men, det er vanskeligere å drive en operasjonsstue alene, enn når de er i et system som har gode rutiner og er vant med å gjøre mange operasjoner hver dag.

I de kommende to måneder skal vi regelmessig besøke sykehusene for å følge opp slik at de får en god start på arbeidet.

Arbeidet i Kemba

I prosjektet skal vi forsøke å få til god fødselshjelp på fire helsesentra. Et helsesenter er en stor klinikk med 10 til 20 senger. Kemba er det første helsesenter i Etiopia hvor vi forsøker dette. Omtrent 300.000 mennesker bor i dette området.

Det er mange ting som må gjøres før et helsesenter kan fungere som et lite sykehus.

Sammen med en entusiastisk stab er vi kommet godt i gang. Vannforsyningen er ordnet, og nødaggregatet er på plass. Noen av arbeiderne har fått opplæring ved Gidole og Arba Minch Hospital.

Og, sykehuset har pusset opp den nye operasjonsstuen, og den nye steriliseringsrommet (bildet) fungerer bra.

Om to uker begynner en helseoffiser på utdanningen for å lære å gjøre keisersnitt. Og målet er at når han, en anestesisykepleier og en operasjonssykeplereier er ferdig med utdanningen i Arba Minch, skal kvinner i Kemba få god fødselshjelp i sitt fylke.

Også i Kemba er det viktig at kvinner som bor langt fra helsesenteret har en plass å bo når de må vente på fødselen. Snart er hytten som de kan bo i ferdig (bildet).

Fødselsregister

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

Store utfordringer

I går var 33 jordmødre, sykepleiere, helseoffiserer og leger samlet i Arba Minch for å drøfte hvorledes vi kan bedre fødselsomsorgen i regionen. De kom fra åtte sykehus og helsesentra.

Siden prosjektet startet høsten 2008, utfører nå det nye sykehuset i Saula regelmessig keisersnitt. To jordmødre fra helsesenteret i Kemba har fått praktsk opplæring, og antall fødsler ved institusjonen er doblet. Og, over 100 keisersnitt er de siste månedene utført av helseoffiserer.

Men, med økende oppmerksomhet omkring dette viktige arbeidet, får vi vite mer om det som vi ikke makter. Det er store befolkningsgrupper som bor for langt borte fra de få sykehus som kan operere.

Bare den siste uken har jeg fått vite av helseoffiseren i Melokoza at tre kvinner døde under fødsel i området helt vest mot Omodalen. Av fire kvinner med uterusruptur som kom til Kemba helsesenter i forrige uke, døde to før nådde sykehuset i Arba Minch.

Og forstsatt uro i Gidole gjør at sykehuset ikke kan besøke utpostene, og færre kvinner kommer til sykehuset. To kvinner Gumaide området døde de siste to ukene. Nå håper alle på fred, for sosial uro fører til økt dødelighet, både hos mødre og hos barn.

Utfordringene i prosjektet er således store og mange, og det er et møysommelig arbeid å dyktiggjøre personell og institusjoner til å kunne utføre god fødselsomsorg. Om noen uker begynner fire nye helseoffiserer fra Kemba, Konso, Gidole og Jinka på sin utdanning. Jeg håper at vi mot slutten av 2009 vi oppleve at disse institusjonene har begynt å utføre keisersnitt.

"Gidole best i Etiopia"

"Gidole sykehus er det beste vi har sett i Etiopia", utrykte noen svenske leger som nylig reiste rundt i Etiopia for å studere infeksjonssykdommer.

"Sykehuset er reint". "Pasientene blir møtt med god omsorg av sine egne". "Det er mange pasienter", "Laboratoriet fungerer", "Arbeidet utføres fint". Dette er noen sitater fra samtalen.

Opplæring i fødselshjelp

I løpet av høsten 2008 fikk to leger, to anestesi- og to operasjonssykepleier videreutdanning. I januar startet vi med fire health officers og fire sykepleiere skal få noe utdanning i anestesi. Den praktiske utdanningen foregår på Arba Minch Hospital. Vi bruker det nye Training and Research Centre til seminarer og forelesninger, lesesal og bibliotek. På biblioteket har de tilgang på mye god litteratur som er laget av Verdens helseorganisasjon. Der kan de også se filmer av operasjoner.

Den viktigste opplæringen er imidlertid på operasjonsstuene. Her får de se, være med, og selv gjøre operasjoner, eller gi narkose. Det er ikke noe "8 til 4 undervisning". De må bo på sykehuset i hele opplæringstiden, og blir kalt til alle operasjoner, også om nettene. Når de ikke er på operasjonsstuen, er de med på fødeavdelingen, går visitt eller er med på poliklinikken. De har således travle dager.

Det er gledelig at flere sykehus utenom de som er knyttet til prosjektet ringer og spør om de kan sende folk til opplæring. Kanskje kunne vi utvide prosjektet til å omfatte andre sykehus som kan delta i den praktiske opplæringen?

Glede

For noen uker siden skrev vi om utfordringene i Chencha og i Saula. Det var en del arbeid som gjenstod på operasjonsstuene før de kunne komme i gang.

Nå har sykehusene arbeidet bra, ordnet og fikset. Og siste uke har Chencha utført fem keisersnitt, og i Saula ble de to første keisersnitt utført det siste døgnet.

Dette er spesielt gledelig for Saula Sykehus. Det er de første operasjonene der. En befolkning på 500.000 har nå et sykehus som er i stand til å operere. Utfordringene de neste månedene er å sikre kvaliteten og at de må gjøre nok operasjoner. Og, jeg har fått telefon at det står bra til med de pasientene (mor og barn).

For oss er det gledelig at de fem sykehusene (Arba Minch, Gidole, Chencha, Saula og Jinka) i prosjektområdet nå alle er i stand til å operere.

Visitt på Kirurgisk avdeling

En visitt på kirurgisk avdeling på Arba Minch syklehus er litt forskjellig fra det vi er vant med fra Norge. I Arba Minch er det en generell kirurgisk avdeling i ordets rette betydning. Og alle kirurgiske disipliner er godt representert.

Mange pasienter har hatt skader, de fleste med skudd, stikk og kuttskader. Vold er utbredt, det er mange trafikkulykker, og organisert kriminalitet øker. Noen har machete skader, både på hode, på kroppen og på armer og bein.

Noen har også alvorlig hjerneskader. I Etiopia er det ingen ”Sunnås Sykehus” som kan rehabilitere slike pasienter.

Flere pasienter er operert i buken. Tynntarmsvolvolus forekommer hyppig i Etiopia. Tynntarmen “snurrer da rundt sin egen akse”. Hvorfor dette er en sjelden lidelse i Norge, men den hyppigste form for tarmslyng i Etiopia er usikkert. Kanskje det har med genetiske faktorer, kanskje med en fiberrik kost.

Sår, og særlig infiserte sår, er vanlig på en kirurgisk avdeling. Førstehjelpen når skader oppstår er ikke alltid god, og det kan ta lang tid å rense og behandle sår. Noen av pasientene er HIV smittet, og HIV infeksjonen svekker immunsystemet og forsinker sårtilhelingen. Vi tar nå HIV prøver av de aller fleste pasienter, og de som trenger det får moderne HIV behandling.

Selv om halvparten av befolkningen i Etiopia er under 20 år, er det også mange eldre som trenger hjelp. Mange gamle menn får også i Etiopia problemer med vannlatingen. Kapasiteten til å operere prostatalidelser er liten, og vi bruker gammeldags metoder med åpen operasjon. Resultatene er gode.

Også på barneavdelingen er det ti pasienter som hører med til kirurgisk avdeling. Noen har misdannelser, noen har falt of pådratt seg lårbeinsbrudd, og en gutt har stygge sår etter at han kastet stein på en bavian.

Arbeider varierer mye. I går ettermiddag var det rolig på avdelingen. I løpet av noen minutter endret situasjonen seg. To minibusser hadde kollidert. Sju alvorlig skadende pasienter ble lagt inn.

Og, på Arba Minch Hospital har vi nok av utfordringer til de neste dagene.

To dødsfall på en uke

I forrige uke døde to kvinner under fødsel på Saula sykehus. Dette er to tragiske og unødvendige dødsfall. Det var for lang veg fra heimbygda til sykehuset. Og, det ble for lang veg å transportere dem nattestid til Soddu, 140 km unna. Dette viser den tragiske virkeligheten for kvinner i Gofa området. Og det understreker det akutte behovet for å starte med god fødselshjelp i Saula.

Bildet viser den nye operasjonsavdelingen ved Saula General Hospital.

1.5 millioner mennesker bor i Gamu Gofa fylket (zone). Omtrent en halv million mennesker bor i Gofa, den vestre delen av fylket som grenser mot Omo elva. Dette området har høye fjell, mange elver og daler, og få veger. De fleste som bor der er bønder, og må gå i mange timer for å komme til bil-veg. Derfra er det ofte vanskelig å få transport til sykehuset. Ofte blir det å sitte på lasteplanet på en lastebil.

I september 2008 åpnet det nye sykehuset i Saula, den største byen i området. Denne uken besøkte vi sykehuset. Sykehuset har enda ikke kommet skikkelig i gang. En lege har nylig fått opplæring i Arba Minch i å utføre keisersnitt, og en sykepleier har fått opplæring i å gi narkose. Vi har utstyrt sykehuset med fine kirurgiske instrumenter og annet nødvendig utstyr. To erfarne arbeidere fra Arba Minch Hospital hadde arbeidet ved sykehuset i en uke før vi besøkte sykehuset. De hadde sterilisert utstyr, og lært opp arbeiderne på operasjonsstuen.

Men, selv om operasjonsstuene er helt nye, var flisene på veggene på den ene operasjonsstuen begynt å falle av (bildet). Dårlig handverk er dessverre et av mange utfordringer i dette landet.

Men, den mest alvorlige mangelen var mangel på vann. I Saula hadde det ikke vært en dråpe vann i springen de siste dagene. Og, pumpene ville tidligst bli reparet om to til tre uker.

Vi hadde håpet å operere de første pasientene denne uken. Desverre, må vi vente til viktige reparasjoner er utført. Det var derfor ikke mulig å begynne arbeidet på operasjonsstuen nå.

Vi håper å besøke Saula om ikke så lenge, og da forhåpentlig med vanntilførsel og litt flere fliser på veggene

AMH Training and Research Centre

Vi har nå tatt i bruk et senter ved Arba Minch Hospital (AMH) for å styrke utdanning av helsepersonell. Huset har en stor forelesningssal, seminarrom og bibliotek, et laboratorium til forskning og opplæring av laboratorietekninkere, og forskningskontorer. Koordineringsenheten for det nye prosjektet for å minske mødre dødeligheten har også kontorer i dette bygget.

Det holdes ofte kurs om HIV behandling. Den teoretiske utdanningen av helseoffiserer i å bedre fødselsomsorgen foregår her. I februar starter det første kullet med medisinstudenter ved Arba Minch University.

To ganger i måneden har vi forskningsseminar for interesserte lærere ved universitetet, sykepleierhøyskolen og for leger ved sykehuset.

Det største forskningsprosjektet er tilknyttet prosjektet for å redusere mødredødelighet. To master og en ph.d. student deltar, og de arbeider nå med å etablere og kvalitetssikre fødselsregistre i sør vest Etiopia. I tillegg arbeider vi med å studere mulige sammenhenger mellom klimaendringer og malaria.

RMM prosjektet

RMM prosjektet er forkortelsen vi bruker på prosjektet ”Reducing Maternal Mortality in south-west Ethiopia”. Ved å følge linken kan du lese litt om prosjektet, og hva vi oppnådde i 2008. (Informasjonen er på engelsk).

Visitt på Gidole Sykehus

Gidole Hospital er et distrikts-sykehus med 70 senger. I løpet av en visitt møter vi mange kliniske utfordringer:

Flere pasienter har feber sykdom. Med begrenset tilgang på laboratorieprøver, må vi bruke klinisk skjønn. Ofte er spørsmålsstillingen: Er det malaria selv om vi ikke har funnet plasmodium parasitten i blodutstryk, eller er det tyfoid feber, eller kanskje influensa. Hos alvorlig syke pasienter prøver vi å dekke flere diagnoser. Sannsynligvis overbehandler vi med f eks malariamidler eller antibiotika (se diskusjonen mellom Mike English et al og Valérie D’Acremont et al i PLoS Medicine)

Flere pasienter har diaré. Hos noen ligner sykdomsbildet bakteriell dysenteri. Men, pasientene kommer fra et stort geografisk område, så det er ikke noen lokalisert epidemi på gang.

Det er mange barn innlagt på sykehuset. De fleste har febersykdom, lungebetennelse, diaré og oppkast, malaria eller underernæring. To barn er kritisk dårlige og får surstoff. Problemet er at denne morgenen blir det født et barn som puster svakt. Vi har bare ett surstoffapparat. Den nyfødte prioriteres, og to barn blir uten surstoff behandling i noen timer.

Det har vært uro i Gidole og fire pasienter har skuddskader. Jeg har operert dem flere ganger, og nå er sårene rene. De kan utskrives de neste dagene.

Nesten alle pasienter blir HIV testet ved innleggelsen. Fire pasienter har AIDS og tuberkulose. Den vanskelige spørsmålet er om vi skal starte antiretroviral behandling selv om CD4 tallene er svært lave hos en kritisk syk pasient. Pasienten har fått tuberkulose medisiner i noen uker, og etter en samlet vurdering, og i samråd med pasienten, velger vi å starte antiretroviral behandling.

I Gidole må en være “allmennlege på sykehus”, og arbeidet kan ikke begrenses til egen spesialitet. Visitten på Gidole sykehus er en stor utfordring i å stille riktig diagnose, prioritere riktig og gi god behandling.

Chencha

Chencha er det gamle hovedstaden i Gamu Gofa, og ligger på Gamu Høylandet, 2600 moh. Dette området er tett befolket, og omtrent 1/2 million mennesker sogner til Chencha Sykehus.

På 1960 tallet arbeidet NLM ved Chencha Sykehus. Det var legene Arne Chr. Høgetveit, Aasbjørn Aarsland og Trygve Ødegaard som arbeidet i Chencha. De arbeidet både som sykehuslege og fylkeslege for Gamu Gofa provinsen. (Bildet viser restene av det gamle sykehuset, som nå er administrasjonsbygg).

De siste 4-5 årene har vi støttet HIV behandling ved sykehuset. HIV forekomsten i området er høyt. Det er fordi mange personer fra Chencha / Dorze området er vevere, og de arbeidet over hele Etiopia. Mange av veverene bringer HIV smitten tilbake til sine hjembygder. Nå får over 300 HIV pasienter behandling ved sykehuset.

I 2008 startet vi arbeidet for å styrke fødselsomsorgen ved sykehuset. I løpet av høsten 2008 fikk tre personer fra Chencha sykehus opplæring ved Arba Minch Hospital. Vi håper at sykehuset i løpet av 2009 vil ha en godt fungerende fødeavdeling.

Uro i Gidole

De siste ukene har det vært urolig i deler av Gidole. Det er mange mennesker i som bor i Dirashe området, og dette er kamp om jord-rettigheter.

Bilde viser mais og hirse (mashilla) åkrene i Gidole lavland som har vært rammet av uroligheter.

Mange sårede pasienter har fått behandling på sykehusene. Jeg har operert flere pasienter i Gidole. De fleste pasientene hadde stygge og infiserte brudd.

Det er ikke uvanlig med slike lokale feider i Etiopia. Lovise Aalens doktorgrad er et godt bidrag til å forstå historien og konfliktene i sør Etiopia.

Jeg håper at de forsoningsprosesser som myndigheter har startet vil kunne forsone gruppene, og hindre slike unødige lidelser blant et folk som har nok å stri med i det daglige.

77 millioner mennesker i Etiopia

Folketellingen som Central Statistical Agency (CSA) utførte i 2007, viser at det bor 77 millioner mennesker i Etiopia nå. Bilde til venstre viser befolkningspyramiden for Etiopia i 1995. Figuren nedenfor viser befolkningspyramiden for sør Regionen i 2007.

For første gang ser det ut til befolkningstilveksten avtar. Dette kan en se på befolkningspyramiden. . Det er nå færre barn i aldergruppen 0 – 4 år, enn i aldersgruppen 5 – 9 år. Det er gode nyheter for et land som har knappe ressurser, spesielt med mat. Det bekrefter også de store sosiale endringene som har skjedd i landet de siste årene.

Folketellingen viser at andelen protestantiske kristne øker. I Sør Regionen bekjenner over 55 % av befolkningen seg til en protestantisk tro. Det tilsvarende tallet for Oromo regionen er 25 %. Forholdet mellom kristne og muslimer er uendret siden den forrige folketellingen i 1994.

Noen av resultatene av folketellingsresultatene er omstridt. Dette gjelder resultatene for antallet amharaer og folketallet i Addis Abeba. Derfor har CSA bestemt at resultatene for Amhara-regionen vil bli evaluert på nytt.

Ikke alltid så lett med prosjekter

For noen dager siden døde en kvinne da hun ankom sykehuset i Arba Minch. Det gikk så alt for lang tid fra fødselen startet i en landsby i Konso til hun ankom sykehuset. Livmoren sprakk (uterusruptur), og hun døde pga blødning.

For meg er dette spesielt tankevekkende. I over 50 år, drev vi (NLM og Mekane Yesus Kirken) en god klinikk i Konso. De hadde en ambulanse, og kvinner som trengte hjelp kunne kjøres til sykehuset, 8 mil unna.

I ett år har denne klinikken vært stengt. Ambulansen brukes ikke. Støtten fra Norge opphørte. Det kalles for ”utfasings - strategi”. Målsetningen var at klinikken skulle fortsette uten norsk støtte. For kvinnene i Konso opphørte også tilgangen på god fødselshjelp og ambulanse. Institusjonen var ikke levedyktig.

Hvor riktig er det å stoppe et prosjekt når livsviktige tjenester for befolkningen kanskje vil opphøre? Jeg tror organisasjonene må tenke gjennom sine strategier. Det er nødvendig med lokalt eierskap, og å sikre lokale driftsmidler. Noen ganger tar dette tid.

Kemba

Kemba er et fylke som ligger ca 100 km vest av Arba Minch. I følge den siste folketellingen i Etiopia, som ble offentliggjort denne uken, har fylket 155.000 innbyggere. Fylket har vakker natur, fra lavlandet på 700 moh til fjell over 3200m. Etiopias tredje høyeste fjell, Mt Guge på 4208 m, ligger nord for Kemba. Vi regner med at over 300.000 mennesker vil bruke dette helsesententeret som sitt «primærsykehus».

Sammen med Zillo, en helse offiser fra Arba Minch, besøkte vi Kemba i dag. Vi skulle vurdere om bygningene på klinikken kan brukes til operasjonsstue.


Kemba har en fin klinikk, med 10 senger og fine rom som kan brukes til operasjonsstue (bildet til venstre) og rom til sterilisering og til lagring av kirurgisk utstyr. Klinikken har også fått et nødaggregat, og det er god tilgang på rent vatn.

Bildet viser den nye fødeavdelingen (nytt bygg helt til høgre).

Vi drøftet det nye prosjektet med en entusiastisk stab, og jeg håper vi om noen måneder er kommet godt i gang med arbeidet i Kemba. Zillo har over 20 års erfaring fra operasjonsstuen i Arba Minch. Han er flink, og vil ha mye av ansvaret for den praktiske opplæringen i Kemba.

150 000 mennesker og et lite sykehus

Siden september 2008 har vi besøkt Gidole regelmessig. Vi forsøker å reise til Gidole hver onsdags ettermiddag. Torsdags morgen begynner med visitt på sengeavdelingen, og så fortsetter arbeidet poliklinikken, operasjonstuen eller på laboratoriet, før vi reiser tilbake til Arba Minch om kvelden. Målsetningen er støtte og praktisk opplæring.




På Gidole sykehus er ofte hele familien samlet. Denne jenten var med for å passe på sin mor.

Det har vært en gledelig utvikling ved sykehuset de siste månedene. Nå trenger ikke pasienter å reise til Arba Minch for å få god fødselshjelp. Og, antall fødsler ved sykehuset har økt betraktelig. Det skyldes først og fremst at en helseoffiser har fått opplæring i å gjøre keisersnitt.


En helseoffiser har fire års utdanning, og skal kunne stille en riktig diagnose og gi pasienten god behandling. Gjennom det nye
prosjektet for å minske dødelighet blant mødre og nyfødte skal vi de neste to årene utdanne flere som kan utføre operasjoner og å gi narkose. Dette vil ytterligere styrke bemanningen ved sykehuset.

Gidole Hospital var tidligere drevet av NLM og Mekane Yesus Kirken. Siden 2006 har vi arbeidet for at fylket (Dirashe Special Woreda) skal overta ansvaret for sykehuset. Fra og med budsjettåret 2008/2009 (fra 8. juli 2008) betaler fylket alle lønnsutgifter. Det betyr at alle sykehusarbeidere nå er ansatte av fylket. De får lønn og framtidig pensjon som statsansatte.


Driftkostnadene, som utgifter til medisiner, strøm, vedlikehold, bensin osv skal dekkes av pasientinntekter. Dette er et system vi utviklet ved sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch, og som nå er blitt en del av den etiopiske sykehusloven. Inntektsutviklingen ved syklehuset er god, og det ser ut til at sykehuset vil nå denne inntektsmålsetningen.

Konso

Konso ligger ca 90km sør for Arba Minch. Folket er arbeidsomme, og bygger terrasser for å ta vare på regnvannet og utnytte fjellsidene til jordbruk. 245.000 mennesker bor i Konso. Hvert år fødes ca 9500 barn. Det var en klinikk som fungerte godt, men på grunn av en konflikt har den vært stengt siden januar 2008.

Jeg regner med at minst 1000 kvinner trenger kyndig fødselshjelp hvert år. I dag må de kjøres til Arba Minch eller Gidole. For en uke siden var det uroligheter mellom Konso og Gidole. Vegen til Arba Minch var stengt, og noen kvinner måtte kjøres (på lastebil) til Jinka, 150 km unna. Kvinnen med den tunge vedbøren symboliserer situasjonen for kvinner i Konso.

For noen dager siden besøkte jeg Konso sammen med Orkaido fra Mekane Yesus Kirken. Vi hadde konstruktive samtaler, og ble enig å starte klinikken igjen. Det blir et samarbeid mellom det lokale fylket og kirken.

Noe vedlikeholdsarbeid er nødvendig. Det trengs både maling, litt reparasjon av gulver og enkelte vinduer (se bilde av dagen klinikk). Men, klinikken er godt utstyrt, og har plass til 20 pasienter med god fødestue og operasjonsstue. Jeg er optimist, og håper at vi kommer i gang i januar 2009.

En gledens dag i Arba Minch!


Onsdag 29.10 var det stor fest i Arba Minch. Kvinneavdelingen ble åpnet. Tilstede var 11 personer som kom helt fra Norge sammen med mange gjester fra Sør Regionen i Etiopia og fra Gamu Gofa.

Nå er fødeavdelingen (16 senger), sengeposten (40 senger), en stor poliklinikk for kvinner, og fistula-avdelingen (24 senger) ferdig. Det gjenstår noe arbeid på poliklinikken for barn og gravide og på de nye operasjonsstuene. Det er den fineste kvinneklinikken i Etiopia!

Allerede dagen etter åpningen var arbeidet i gang med å forberede inntak av de første pasientene på sengeavdelingen og på kvinnepoliklinikken. Jeg er imponert over det store ansvaret som sykehuset har vist under byggeperioden og nå under oppstarten.

Sykehuset i Arba Minch ønsket at bygget også skal være til minne om Guri og Åsbjørn Aarsland. I 2003 omkom de i en bilulykke. Bildet viser minneplaten som ble avduket av deres datter, Gunvor. Det er folket i Arba Minch som ba om å få reist minneplaten. Dr Åsbjørn Aarsland arbeidet i mange år som kirurg ved Arba Minch Hospital og ved andre sykehus sør vest Etiopia.

Se også rapport på Utsyn.no

Litt trist statistikk

I arbeidet for å minske mødredødeligheten trenger vi god informasjon. Det er vanskelig å finne pålitelige tall fra sørvest Etiopia. Tilgjengelig informasjon er imidlertid litt dyster. Bare to prosent av fødslene skjer på sykehus, og antall keisersnitt er bare 12% av minimumsbehovet for denne befolkningen.

Grafen viser statistikken for Gidole Hospital for etiopisk kalenderår 2000 (12.9.2007 til 11.9.2008). De blå søylene viser antall fødsler, og de røde søylene viser antall keisersnitt. Det er desverre ingen som kunne operere i mange måneder. Som jeg tidligere har skrevet, er det gledelig at situasjonen nå er mye bedre.

I arbeidet for å minske mødre og barnedødeligheten vil vi bruke informasjon fra sykehus og kommuner (kebele) for å se om vi når målene. I kommunene arbeider vi med health extension workers. De fleste av disse er kvinner som har fullført 10. klasse og har ett års utdanning. De skal også innhente opplysninger om fødsler og om nyfødte barn. På den måten vil vi få pålitelig informasjon om mødre og barnedødelighet.

Kvinneklinikken snart ferdig!


Det arbeides i Arba Minch. Sykehustomten ryddes og det males. På den nye kvinneavdelingen arbeider de fra tidlig morgen til sene kvelden. På fredag begynte vi å sette sammen de nye sengene som er kjøpt fra India. På bildene ser dere litt av hektisk arbeid og sengeavdelingen. Om en uke begynner vi å utstyre den nye kvinnepoliklinikken og fistula-avdelingen. Alt må være klart til innvielsen 29.10.


Dette er en privat gave. For NLM er dette det største byggeprosjektet siden Yirga Alem sykehus ble bygget for 45 år siden. Arba Minch får den fineste kvinneavdeling i sør Etiopia, ja kanskje i hele Etiopia. Vi regner med å ta i bruk de nye operasjonsstuene og den nye poliklinikken for mor og barn i januar 2009.

Keisersnitt i Gidole

På onsdag og torsdag var vi i Gidole. I ett år har ingen kunnet utføre keisersnitt ved syklehuset. Nå har Ayele, en health officer, gjennomført over 20 keisersnitt. Det var virkelig gledelig.

Antall fødsler på sykehuset er doblet den siste mnd. Jeg assisterte han på en operasjon. Operasjonen gjorde han fint.

Vi planlegger å være en dag i uken i Gidole. 

Gidole og Arba Minch

Denne uken har mest gått med til å prate med folk. Jeg har hatt fine møter med representanter fra de fleste institusjoner som skal være med i det nye prosjektet.

Sist torsdag var jeg i Gidole. Det hadde regnet mye om natten, og vegen var vanskelig. Det viste seg at firehjulstrekket på bilen ikke fungerte, så jeg ble stående i en stund bakken mellom byen og sykehuset.


De siste 12 mnd har Gidole hatt store problemer. Pasienter med behov for keisersnitt måtte transporteres til Arba Minch. Nå har Ayele, en av helseoffiserene, begynt å gjøre keisersnitt. Han deltok på et kurs i Dilla, og har de siste seks ukene gjort 15 keisersnitt. En gledelig utvikling for Gidole!

Ellers har jeg arbeidet mye med det nye bygget (kvinneavdelingen). Det er forsinkelser, men jeg tror vi kan ta i bruk sengeposten i de neste to ukene. Innvielsen er planlagt den 28.10.

Onsdag reiser jeg til Addis, for torsdag kommer Magnhild fra Norge!