Om en uke reiser jeg til Bergen. De siste ukene har jeg besøkt sykehus og helsesentre vi støtter. Hva oppnådde vi de siste to årene?

Jeg er imponert av hva noen få helseoffiserer har gjennomført. I Chencha og Saula gjør de over 120 keisersnitt i året, og i Kemba ligger de an til noe over 50 keisersnitt det første året. Og, Gidole har et velfungerende mor - barn arbeid, og sykehuset gir god service til folket i Dirashe fylke.

I Konso kom de godt i gang med arbeidet, men nå er det dessverre blitt hemmet av konflikter. Vi håper de lokale myndighetene vil løse problemene.

Jeg var i Chencha på torsdag. På en rein sengepost var det fem nyopererte pasienter. To var operert for uterusruptur. Ingen hadde alvorlige komplikasjoner. Og da vi besøkte Kemba i går opererte de to pasienter, begge med truende uterusruptur. Den ene kvinnen hadde ligget i fødsel hjemme i fem dager. Negash, som helseoffiseren heter, er flink å operere og god til å vurdere pasientene.

Og, antall fødsler i Chencha, Saula og Kemba er fordoblet på ett år.

I Etiopia forsøker vi å utforme realistiske planer, og vi er fornøyd om to tredeler av målsetningene blir gjennomført. I tillegg må dette gjennomføres på en måte slik at arbeidet ikke faller sammen når hjelp utenfra stopper. Med manglende erfaring og en ung stab, er det ikke lett å starte et lite sykehus. Det er derfor spesielt gledelig å oppleve at arbeidet er blitt rutine, at hjelpen tilbys 24 timer i døgnet, og at mange hundre tusen mennesker nå har et lite sykehus nær sin landsby.

Tags: RMM

Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:

• Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
• Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
• Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
• Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt
  

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Arbeidet med å få til keisersnitt i Konso har tatt lang tid. Den opprinnelige tanken var å starte arbeidet på Mekane Yesus Kirkens fine klinikk i byen. Dessverre har kirken enda ikke maktet å få de nødvendige tillatelser til å drive klinikken, og vi samarbeider nå med den offentlige klinikken (Konso Health Centre, se bildet av fødeavdelingen og operasjonsstuen)

For to uker siden avsluttet Rocho, som helseoffiseren heter, videreutdanningen i Arba Minch. Før han startet på helseoffiserutdanningen arbeidet han som jordmor i Konso. I Arba Minch har han gjort over 20 keisersnitt. Han har utført en flott jobb for å forberede arbeidet. Rommene er nymalt, han har fått sementert en ny gang, vasket gamle vasker, malt sengene og fått orden på vanntilførselen. De har også tatt i bruk to autoklaver. I dag leverte vi det siste utstyret.

Nå er det klart for å begynne operasjoner i Konso.

Det bor over 250.000 mennesker i Konso, og det er behov for å utføre minimum 250 keisersnitt i året. Rocho, sammen med en anestesi sykepleier og en operasjonssykepleier har således store og mange utfordringer:

Og i neste uke starter vi på utdanningen av fire nye helseoffiserer i Arba Minch. En av dem er fra Konso.

Om fire måneder håper vi således at Konso ikke bare utfører keisersnitt, men at de også har en vaktberedskap og kapasitet til å dekke behovet.

Jeg har flere ganger skrevet om RMM prosjektet for å minske dødsfall hos mødre og nyfødte. Etter ett års drift har vi fått noen verdifulle erfaringer.

1. Ikke leger (helseoffiserer) kan utføre keisersnitt med like gode resultater som om leger hadde operert.
2. Resultatene etter operasjoner er best når de utføres på et sykehus som har erfaring i å gjøre slike inngrep
3. Det er stor utfordring å starte nytt sykehus. Det tar tid før en ny institusjon får innarbeidet de gode rutinene. Og, en må regne med flere komplikasjoner når nytt arbeid startes. Men, selv om antallet komplikasjoner er noe høyere enn forventet, utføres et godt arbeid, og mange liv reddes. Dere kan lese mer om våre erfaringer på min forskerblog bernt.b.uib.no
   

RMM prosjektet er et pilotprosjekt i Etiopia. Det har tidligere ikke vært forsøkt i stor skala. Vå erfaring viser at mange liv blir reddet.

Vi har gjort noen verdifulle erfaringer hvorledes vi kan bedre utdanningen, og styrke oppfølgningen av de perifere sykehusene og helsesentrene.

I det kommende året vil vi forsøke at en ny institusjon samarbeider nært med et etablert sykehus. Således vil erfarne personell besøke og arbeid ved de nye sykehusene og helsesentrene. På denne måten vil vi også kunne styrke samhandlingen mellom institusjonene.

Tags: RMM

Halvårsrapporten på RMM prosjektet kan dere lese her.

I dag møtte jeg en ung kvinne på Fistula avdelingen. Hun var operert på Yirga Alem Hospital for noen måneder siden, og kom til kontroll. Det har vært noen problemer etter operasjonen, men pasienten var fornøyd.

Pasientens livshistorie forteller litt om hva disse unge kvinnene opplever. Hun er 17 år og fødte et dødt barn hjemme, i i en landsby i fjellene øst for Kemba (se bildet). Etter fødselen var hun alvorlig syk, og det begynte å lekke urin. Mannen og faren tok henne med til fylkeskontoret, som skaffet henne transport til Fistelavdelingen i Yirga Alem.

Nå bor hun i Arba Minch. Hun forteller: ”Jeg reiser ikke hjem. De sviktet meg da jeg var syk. Mannen min har fått ny kone, og sier han ikke vil ha meg lenger. Men, det som sårer meg mest er at min far ikke lenger vil kjennes ved meg, fordi jeg luktet slik”.

Jeg håper den nye avdelingen i Arba Minch ikke bare skal behandle, men også være til hjelpe slik at pasientene kan komme tilbake til sine familier.

Den siste uken har jeg arbeidet to dager i Chencha.

Melkamu heter helseoffiseren på sykehuset. Det er to måneder siden han var ferdig med utdannelsen i Arba Minch, og han har hittil utført 14 keisersnitt på sykehuset i Chencha. Alle pasientene har det gått fint med. Og, antallet fødsler øker.

Og, nå er det mange pasienter på sykehuset. Melkamu, sammen med Dr Bereket og motiverte sykepleiere har maktet å få dette ”sovende sykehuset” til å behandle pasienter.

Forrige uke ringte han meg en sen kveld. Han hadde en kritisk dårlig pasient og torde ikke operere henne. Hun hadde vært i fødsel i fem dager og kom fra Dita, to dagers gange fra Chencha. Da vi kom på sykehuset tidlig på morgenen, var pasienten enda ikke transportert til Arba Minch. De fikk ikke til å transportere henne til Arba Minch nattestid. Sammen opererte vi henne. Hun hadde uterusruptur (sprukken livmor), og var kritisk dårlig. En uke senere var hun betydelig bedre.

Jeg gleder meg stort over at arbeidet i Chencha gjør store framskritt. Staben gjør et fint arbeid, og de berger mange liv.

Og så spør de om vi ikke kan hjelpe dem for å få til de gode rutinene som er så nødvendig for at en operasjonsavdeling skal være en sikker behandlingsplass for pasientene.

Tags: RMM

Det er kjekt å være tilbake i Arba Minch etter noen ukers ferie i Norge.

I dag møtte jeg de fire helseoffiserene som får opplæring i fødselshjelp. De var noe misfornøyde, og synes de skulle operert litt mer, for antallet keisersnitt var litt mindre enn vanlig i Arba Minch. Men, de siste ukene har det kommet mange pasienter, og de har fått operere mye.

Selv synes jeg dette er en svært gledelig utvikling. Pasienter henvises ikke lenger fra Gidole, Gofa og Chencha til Arba Minch. Pasientene får nå den nødvendige fødselshjelp ved sykehusene i Gidole, Saula i Gofa og i Chencha. Og de seks operatørene vi har utdannet gjør et fint arbeid. Det var jo dette som var meningen da vi startet arbeidet for ett år siden: Å få de tre sykehusene til å yte god fødselshjelp slik at kvinner slipper den lange og strevsomme transporten til Arba Minch.

I helgen utførte vi sju keisersnitt i Arba Minch. Fire av disse pasientene kom fra Kemba og Konso området. Det bor over en halv million mennesker i disse avsidesliggende fjellene.

Vår store utfordring det kommende året er: Å få helsesentrene i Kemba (bildet er fra Kemba helsesenter) og i Konso til å kunne yte fødselshjelp og gjøre keisersnitt.

Selv regner jeg dette som en vanskelig utfordring. Vi har derfor utdannet en flink helseoffiser (Zillo) og operasjonssykepleier (Botola) ved Arba Minch Hospital som spesielt skal hjelpe Konso og Kemba å komme i gang. Både Zillo og Botola har etter hvert fått god trening, de er opptatt av å gi pasientene en god omsorg, og de er flinke til å operere og å gi narkose.

Tags: RMM

I morgen (15.6) starter fire nye health officers videreutdanningen i Arba Minch Hospital. Denne gangen kommer de fra Kemba, Gidole, Konso og Jinka, og de skal lære å utføre keisersnitt og andre operasjoner. .

Bildet viser avslutningen på de 12 som ble utdannet de siste fire månedene. Samtaler og besøk jeg har hatt med dem de siste dagnene viser at de er kommet godt i gang med arbeidet. Over 10 keisersnitt er utført i Gidole, Saula og Chencha de siste 10 dagene.

Å få til at helsesentrene i Kemba og i Konso kan fungere som små sykehus blir en stor utfordring. Vår strategi er å bruke tid, utdanne nøkkelpersonell, utstyre institusjonene, og hjelpe dem med å få i gang det praktiske arbeidet.

Tags: RMM

Denne uken avsluttet 12 personer videreutdanningen ved Arba Minch Hospital. Det er fire helseoffiserer, fire anestesisykepleiere og fire operasjonssykepleiere som har fått praktisk opplæring. Helseoffiserene har for eksempel lært å utføre keisersnitt, amputasjoner, behandle store sår, og enkel bruddbehandling. I gjennomsnitt har hver helseoffiser assistert til 30 keisersnitt og selv utført 18 slike operasjoner. Anestesisykepleierne har lært å gi narkose, spesielt til kvinner som trenger keisersnitt. Og operasjonssykepleierne har lært om kirurgiske instrumenter, om sterilisering av instrumenter og å assistere ved operasjoner.

Dette er det første forsøket i Etiopia på å videreutdanne ikke-leger til å utføre livsviktige operasjoner. Og, operasjonsresultatene er gode, og sammenlignbare med erfaringer fra Mosambik og Kongo.

På bildet ser dere Zillo (helseoffiser; på bildet til venstre) på besøk i Kemba. Han er sammen med lederne fra Kemba Helse senter, og installerer utstyr på operasjonsstuen.

Når de nå vender tilbake til sine institusjoner håper vi at de er i stand til å videreføre det fine arbeidet de har begynt. Men, det er vanskeligere å drive en operasjonsstue alene, enn når de er i et system som har gode rutiner og er vant med å gjøre mange operasjoner hver dag.

I de kommende to måneder skal vi regelmessig besøke sykehusene for å følge opp slik at de får en god start på arbeidet.

Tags: RMM

I prosjektet skal vi forsøke å få til god fødselshjelp på fire helsesentra. Et helsesenter er en stor klinikk med 10 til 20 senger. Kemba er det første helsesenter i Etiopia hvor vi forsøker dette. Omtrent 300.000 mennesker bor i dette området.

Det er mange ting som må gjøres før et helsesenter kan fungere som et lite sykehus.

Sammen med en entusiastisk stab er vi kommet godt i gang. Vannforsyningen er ordnet, og nødaggregatet er på plass. Noen av arbeiderne har fått opplæring ved Gidole og Arba Minch Hospital.

Og, sykehuset har pusset opp den nye operasjonsstuen, og den nye steriliseringsrommet (bildet) fungerer bra.

Om to uker begynner en helseoffiser på utdanningen for å lære å gjøre keisersnitt. Og målet er at når han, en anestesisykepleier og en operasjonssykeplereier er ferdig med utdanningen i Arba Minch, skal kvinner i Kemba få god fødselshjelp i sitt fylke.

Også i Kemba er det viktig at kvinner som bor langt fra helsesenteret har en plass å bo når de må vente på fødselen. Snart er hytten som de kan bo i ferdig (bildet).

Tags: RMM

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

I går var 33 jordmødre, sykepleiere, helseoffiserer og leger samlet i Arba Minch for å drøfte hvorledes vi kan bedre fødselsomsorgen i regionen. De kom fra åtte sykehus og helsesentra.

Siden prosjektet startet høsten 2008, utfører nå det nye sykehuset i Saula regelmessig keisersnitt. To jordmødre fra helsesenteret i Kemba har fått praktsk opplæring, og antall fødsler ved institusjonen er doblet. Og, over 100 keisersnitt er de siste månedene utført av helseoffiserer.

Men, med økende oppmerksomhet omkring dette viktige arbeidet, får vi vite mer om det som vi ikke makter. Det er store befolkningsgrupper som bor for langt borte fra de få sykehus som kan operere.

Bare den siste uken har jeg fått vite av helseoffiseren i Melokoza at tre kvinner døde under fødsel i området helt vest mot Omodalen. Av fire kvinner med uterusruptur som kom til Kemba helsesenter i forrige uke, døde to før nådde sykehuset i Arba Minch.

Og forstsatt uro i Gidole gjør at sykehuset ikke kan besøke utpostene, og færre kvinner kommer til sykehuset. To kvinner Gumaide området døde de siste to ukene. Nå håper alle på fred, for sosial uro fører til økt dødelighet, både hos mødre og hos barn.

Utfordringene i prosjektet er således store og mange, og det er et møysommelig arbeid å dyktiggjøre personell og institusjoner til å kunne utføre god fødselsomsorg. Om noen uker begynner fire nye helseoffiserer fra Kemba, Konso, Gidole og Jinka på sin utdanning. Jeg håper at vi mot slutten av 2009 vi oppleve at disse institusjonene har begynt å utføre keisersnitt.

"Gidole sykehus er det beste vi har sett i Etiopia", utrykte noen svenske leger som nylig reiste rundt i Etiopia for å studere infeksjonssykdommer.

"Sykehuset er reint". "Pasientene blir møtt med god omsorg av sine egne". "Det er mange pasienter", "Laboratoriet fungerer", "Arbeidet utføres fint". Dette er noen sitater fra samtalen.

Tags: Gidole

I løpet av høsten 2008 fikk to leger, to anestesi- og to operasjonssykepleier videreutdanning. I januar startet vi med fire health officers og fire sykepleiere skal få noe utdanning i anestesi. Den praktiske utdanningen foregår på Arba Minch Hospital. Vi bruker det nye Training and Research Centre til seminarer og forelesninger, lesesal og bibliotek. På biblioteket har de tilgang på mye god litteratur som er laget av Verdens helseorganisasjon. Der kan de også se filmer av operasjoner.

Den viktigste opplæringen er imidlertid på operasjonsstuene. Her får de se, være med, og selv gjøre operasjoner, eller gi narkose. Det er ikke noe "8 til 4 undervisning". De må bo på sykehuset i hele opplæringstiden, og blir kalt til alle operasjoner, også om nettene. Når de ikke er på operasjonsstuen, er de med på fødeavdelingen, går visitt eller er med på poliklinikken. De har således travle dager.

Det er gledelig at flere sykehus utenom de som er knyttet til prosjektet ringer og spør om de kan sende folk til opplæring. Kanskje kunne vi utvide prosjektet til å omfatte andre sykehus som kan delta i den praktiske opplæringen?

For noen uker siden skrev vi om utfordringene i Chencha og i Saula. Det var en del arbeid som gjenstod på operasjonsstuene før de kunne komme i gang.

Nå har sykehusene arbeidet bra, ordnet og fikset. Og siste uke har Chencha utført fem keisersnitt, og i Saula ble de to første keisersnitt utført det siste døgnet.

Dette er spesielt gledelig for Saula Sykehus. Det er de første operasjonene der. En befolkning på 500.000 har nå et sykehus som er i stand til å operere. Utfordringene de neste månedene er å sikre kvaliteten og at de må gjøre nok operasjoner. Og, jeg har fått telefon at det står bra til med de pasientene (mor og barn).

For oss er det gledelig at de fem sykehusene (Arba Minch, Gidole, Chencha, Saula og Jinka) i prosjektområdet nå alle er i stand til å operere.

En visitt på kirurgisk avdeling på Arba Minch syklehus er litt forskjellig fra det vi er vant med fra Norge. I Arba Minch er det en generell kirurgisk avdeling i ordets rette betydning. Og alle kirurgiske disipliner er godt representert.

Mange pasienter har hatt skader, de fleste med skudd, stikk og kuttskader. Vold er utbredt, det er mange trafikkulykker, og organisert kriminalitet øker. Noen har machete skader, både på hode, på kroppen og på armer og bein.

Noen har også alvorlig hjerneskader. I Etiopia er det ingen ”Sunnås Sykehus” som kan rehabilitere slike pasienter.

Flere pasienter er operert i buken. Tynntarmsvolvolus forekommer hyppig i Etiopia. Tynntarmen “snurrer da rundt sin egen akse”. Hvorfor dette er en sjelden lidelse i Norge, men den hyppigste form for tarmslyng i Etiopia er usikkert. Kanskje det har med genetiske faktorer, kanskje med en fiberrik kost.

Sår, og særlig infiserte sår, er vanlig på en kirurgisk avdeling. Førstehjelpen når skader oppstår er ikke alltid god, og det kan ta lang tid å rense og behandle sår. Noen av pasientene er HIV smittet, og HIV infeksjonen svekker immunsystemet og forsinker sårtilhelingen. Vi tar nå HIV prøver av de aller fleste pasienter, og de som trenger det får moderne HIV behandling.

Selv om halvparten av befolkningen i Etiopia er under 20 år, er det også mange eldre som trenger hjelp. Mange gamle menn får også i Etiopia problemer med vannlatingen. Kapasiteten til å operere prostatalidelser er liten, og vi bruker gammeldags metoder med åpen operasjon. Resultatene er gode.

Også på barneavdelingen er det ti pasienter som hører med til kirurgisk avdeling. Noen har misdannelser, noen har falt of pådratt seg lårbeinsbrudd, og en gutt har stygge sår etter at han kastet stein på en bavian.

Arbeider varierer mye. I går ettermiddag var det rolig på avdelingen. I løpet av noen minutter endret situasjonen seg. To minibusser hadde kollidert. Sju alvorlig skadende pasienter ble lagt inn.

Og, på Arba Minch Hospital har vi nok av utfordringer til de neste dagene.

I forrige uke døde to kvinner under fødsel på Saula sykehus. Dette er to tragiske og unødvendige dødsfall. Det var for lang veg fra heimbygda til sykehuset. Og, det ble for lang veg å transportere dem nattestid til Soddu, 140 km unna. Dette viser den tragiske virkeligheten for kvinner i Gofa området. Og det understreker det akutte behovet for å starte med god fødselshjelp i Saula.

Bildet viser den nye operasjonsavdelingen ved Saula General Hospital.

1.5 millioner mennesker bor i Gamu Gofa fylket (zone). Omtrent en halv million mennesker bor i Gofa, den vestre delen av fylket som grenser mot Omo elva. Dette området har høye fjell, mange elver og daler, og få veger. De fleste som bor der er bønder, og må gå i mange timer for å komme til bil-veg. Derfra er det ofte vanskelig å få transport til sykehuset. Ofte blir det å sitte på lasteplanet på en lastebil.

I september 2008 åpnet det nye sykehuset i Saula, den største byen i området. Denne uken besøkte vi sykehuset. Sykehuset har enda ikke kommet skikkelig i gang. En lege har nylig fått opplæring i Arba Minch i å utføre keisersnitt, og en sykepleier har fått opplæring i å gi narkose. Vi har utstyrt sykehuset med fine kirurgiske instrumenter og annet nødvendig utstyr. To erfarne arbeidere fra Arba Minch Hospital hadde arbeidet ved sykehuset i en uke før vi besøkte sykehuset. De hadde sterilisert utstyr, og lært opp arbeiderne på operasjonsstuen.

Men, selv om operasjonsstuene er helt nye, var flisene på veggene på den ene operasjonsstuen begynt å falle av (bildet). Dårlig handverk er dessverre et av mange utfordringer i dette landet.

Men, den mest alvorlige mangelen var mangel på vann. I Saula hadde det ikke vært en dråpe vann i springen de siste dagene. Og, pumpene ville tidligst bli reparet om to til tre uker.

Vi hadde håpet å operere de første pasientene denne uken. Desverre, må vi vente til viktige reparasjoner er utført. Det var derfor ikke mulig å begynne arbeidet på operasjonsstuen nå.

Vi håper å besøke Saula om ikke så lenge, og da forhåpentlig med vanntilførsel og litt flere fliser på veggene

Vi har nå tatt i bruk et senter ved Arba Minch Hospital (AMH) for å styrke utdanning av helsepersonell. Huset har en stor forelesningssal, seminarrom og bibliotek, et laboratorium til forskning og opplæring av laboratorietekninkere, og forskningskontorer. Koordineringsenheten for det nye prosjektet for å minske mødre dødeligheten har også kontorer i dette bygget.

Det holdes ofte kurs om HIV behandling. Den teoretiske utdanningen av helseoffiserer i å bedre fødselsomsorgen foregår her. I februar starter det første kullet med medisinstudenter ved Arba Minch University.

To ganger i måneden har vi forskningsseminar for interesserte lærere ved universitetet, sykepleierhøyskolen og for leger ved sykehuset.

Det største forskningsprosjektet er tilknyttet prosjektet for å redusere mødredødelighet. To master og en ph.d. student deltar, og de arbeider nå med å etablere og kvalitetssikre fødselsregistre i sør vest Etiopia. I tillegg arbeider vi med å studere mulige sammenhenger mellom klimaendringer og malaria.

RMM prosjektet er forkortelsen vi bruker på prosjektet ”Reducing Maternal Mortality in south-west Ethiopia”. Ved å følge linken kan du lese litt om prosjektet, og hva vi oppnådde i 2008. (Informasjonen er på engelsk).

Gidole Hospital er et distrikts-sykehus med 70 senger. I løpet av en visitt møter vi mange kliniske utfordringer:

Flere pasienter har feber sykdom. Med begrenset tilgang på laboratorieprøver, må vi bruke klinisk skjønn. Ofte er spørsmålsstillingen: Er det malaria selv om vi ikke har funnet plasmodium parasitten i blodutstryk, eller er det tyfoid feber, eller kanskje influensa. Hos alvorlig syke pasienter prøver vi å dekke flere diagnoser. Sannsynligvis overbehandler vi med f eks malariamidler eller antibiotika (se diskusjonen mellom Mike English et al og Valérie D’Acremont et al i PLoS Medicine)

Flere pasienter har diaré. Hos noen ligner sykdomsbildet bakteriell dysenteri. Men, pasientene kommer fra et stort geografisk område, så det er ikke noen lokalisert epidemi på gang.

Det er mange barn innlagt på sykehuset. De fleste har febersykdom, lungebetennelse, diaré og oppkast, malaria eller underernæring. To barn er kritisk dårlige og får surstoff. Problemet er at denne morgenen blir det født et barn som puster svakt. Vi har bare ett surstoffapparat. Den nyfødte prioriteres, og to barn blir uten surstoff behandling i noen timer.

Det har vært uro i Gidole og fire pasienter har skuddskader. Jeg har operert dem flere ganger, og nå er sårene rene. De kan utskrives de neste dagene.

Nesten alle pasienter blir HIV testet ved innleggelsen. Fire pasienter har AIDS og tuberkulose. Den vanskelige spørsmålet er om vi skal starte antiretroviral behandling selv om CD4 tallene er svært lave hos en kritisk syk pasient. Pasienten har fått tuberkulose medisiner i noen uker, og etter en samlet vurdering, og i samråd med pasienten, velger vi å starte antiretroviral behandling.

I Gidole må en være “allmennlege på sykehus”, og arbeidet kan ikke begrenses til egen spesialitet. Visitten på Gidole sykehus er en stor utfordring i å stille riktig diagnose, prioritere riktig og gi god behandling.

Chencha er det gamle hovedstaden i Gamu Gofa, og ligger på Gamu Høylandet, 2600 moh. Dette området er tett befolket, og omtrent 1/2 million mennesker sogner til Chencha Sykehus.

På 1960 tallet arbeidet NLM ved Chencha Sykehus. Det var legene Arne Chr. Høgetveit, Aasbjørn Aarsland og Trygve Ødegaard som arbeidet i Chencha. De arbeidet både som sykehuslege og fylkeslege for Gamu Gofa provinsen. (Bildet viser restene av det gamle sykehuset, som nå er administrasjonsbygg).

De siste 4-5 årene har vi støttet HIV behandling ved sykehuset. HIV forekomsten i området er høyt. Det er fordi mange personer fra Chencha / Dorze området er vevere, og de arbeidet over hele Etiopia. Mange av veverene bringer HIV smitten tilbake til sine hjembygder. Nå får over 300 HIV pasienter behandling ved sykehuset.

I 2008 startet vi arbeidet for å styrke fødselsomsorgen ved sykehuset. I løpet av høsten 2008 fikk tre personer fra Chencha sykehus opplæring ved Arba Minch Hospital. Vi håper at sykehuset i løpet av 2009 vil ha en godt fungerende fødeavdeling.

De siste ukene har det vært urolig i deler av Gidole. Det er mange mennesker i som bor i Dirashe området, og dette er kamp om jord-rettigheter.

Bilde viser mais og hirse (mashilla) åkrene i Gidole lavland som har vært rammet av uroligheter.

Mange sårede pasienter har fått behandling på sykehusene. Jeg har operert flere pasienter i Gidole. De fleste pasientene hadde stygge og infiserte brudd.

Det er ikke uvanlig med slike lokale feider i Etiopia. Lovise Aalens doktorgrad er et godt bidrag til å forstå historien og konfliktene i sør Etiopia.

Jeg håper at de forsoningsprosesser som myndigheter har startet vil kunne forsone gruppene, og hindre slike unødige lidelser blant et folk som har nok å stri med i det daglige.

Tags: Gidole

Folketellingen som Central Statistical Agency (CSA) utførte i 2007, viser at det bor 77 millioner mennesker i Etiopia nå. Bilde til venstre viser befolkningspyramiden for Etiopia i 1995. Figuren nedenfor viser befolkningspyramiden for sør Regionen i 2007.

For første gang ser det ut til befolkningstilveksten avtar. Dette kan en se på befolkningspyramiden. . Det er nå færre barn i aldergruppen 0 – 4 år, enn i aldersgruppen 5 – 9 år. Det er gode nyheter for et land som har knappe ressurser, spesielt med mat. Det bekrefter også de store sosiale endringene som har skjedd i landet de siste årene.

Folketellingen viser at andelen protestantiske kristne øker. I Sør Regionen bekjenner over 55 % av befolkningen seg til en protestantisk tro. Det tilsvarende tallet for Oromo regionen er 25 %. Forholdet mellom kristne og muslimer er uendret siden den forrige folketellingen i 1994.

Noen av resultatene av folketellingsresultatene er omstridt. Dette gjelder resultatene for antallet amharaer og folketallet i Addis Abeba. Derfor har CSA bestemt at resultatene for Amhara-regionen vil bli evaluert på nytt.

For noen dager siden døde en kvinne da hun ankom sykehuset i Arba Minch. Det gikk så alt for lang tid fra fødselen startet i en landsby i Konso til hun ankom sykehuset. Livmoren sprakk (uterusruptur), og hun døde pga blødning.

For meg er dette spesielt tankevekkende. I over 50 år, drev vi (NLM og Mekane Yesus Kirken) en god klinikk i Konso. De hadde en ambulanse, og kvinner som trengte hjelp kunne kjøres til sykehuset, 8 mil unna.

I ett år har denne klinikken vært stengt. Ambulansen brukes ikke. Støtten fra Norge opphørte. Det kalles for ”utfasings - strategi”. Målsetningen var at klinikken skulle fortsette uten norsk støtte. For kvinnene i Konso opphørte også tilgangen på god fødselshjelp og ambulanse. Institusjonen var ikke levedyktig.

Hvor riktig er det å stoppe et prosjekt når livsviktige tjenester for befolkningen kanskje vil opphøre? Jeg tror organisasjonene må tenke gjennom sine strategier. Det er nødvendig med lokalt eierskap, og å sikre lokale driftsmidler. Noen ganger tar dette tid.

Kemba er et fylke som ligger ca 100 km vest av Arba Minch. I følge den siste folketellingen i Etiopia, som ble offentliggjort denne uken, har fylket 155.000 innbyggere. Fylket har vakker natur, fra lavlandet på 700 moh til fjell over 3200m. Etiopias tredje høyeste fjell, Mt Guge på 4208 m, ligger nord for Kemba. Vi regner med at over 300.000 mennesker vil bruke dette helsesententeret som sitt «primærsykehus».

Sammen med Zillo, en helse offiser fra Arba Minch, besøkte vi Kemba i dag. Vi skulle vurdere om bygningene på klinikken kan brukes til operasjonsstue.


Kemba har en fin klinikk, med 10 senger og fine rom som kan brukes til operasjonsstue (bildet til venstre) og rom til sterilisering og til lagring av kirurgisk utstyr. Klinikken har også fått et nødaggregat, og det er god tilgang på rent vatn.

Bildet viser den nye fødeavdelingen (nytt bygg helt til høgre).

Vi drøftet det nye prosjektet med en entusiastisk stab, og jeg håper vi om noen måneder er kommet godt i gang med arbeidet i Kemba. Zillo har over 20 års erfaring fra operasjonsstuen i Arba Minch. Han er flink, og vil ha mye av ansvaret for den praktiske opplæringen i Kemba.

Konso ligger ca 90km sør for Arba Minch. Folket er arbeidsomme, og bygger terrasser for å ta vare på regnvannet og utnytte fjellsidene til jordbruk. 245.000 mennesker bor i Konso. Hvert år fødes ca 9500 barn. Det var en klinikk som fungerte godt, men på grunn av en konflikt har den vært stengt siden januar 2008.

Jeg regner med at minst 1000 kvinner trenger kyndig fødselshjelp hvert år. I dag må de kjøres til Arba Minch eller Gidole. For en uke siden var det uroligheter mellom Konso og Gidole. Vegen til Arba Minch var stengt, og noen kvinner måtte kjøres (på lastebil) til Jinka, 150 km unna. Kvinnen med den tunge vedbøren symboliserer situasjonen for kvinner i Konso.

For noen dager siden besøkte jeg Konso sammen med Orkaido fra Mekane Yesus Kirken. Vi hadde konstruktive samtaler, og ble enig å starte klinikken igjen. Det blir et samarbeid mellom det lokale fylket og kirken.

Noe vedlikeholdsarbeid er nødvendig. Det trengs både maling, litt reparasjon av gulver og enkelte vinduer (se bilde av dagen klinikk). Men, klinikken er godt utstyrt, og har plass til 20 pasienter med god fødestue og operasjonsstue. Jeg er optimist, og håper at vi kommer i gang i januar 2009.

Onsdag 29.10 var det stor fest i Arba Minch. Kvinneavdelingen ble åpnet. Tilstede var 11 personer som kom helt fra Norge sammen med mange gjester fra Sør Regionen i Etiopia og fra Gamu Gofa.

Nå er fødeavdelingen (16 senger), sengeposten (40 senger), en stor poliklinikk for kvinner, og fistula-avdelingen (24 senger) ferdig. Det gjenstår noe arbeid på poliklinikken for barn og gravide og på de nye operasjonsstuene. Det er den fineste kvinneklinikken i Etiopia!

Allerede dagen etter åpningen var arbeidet i gang med å forberede inntak av de første pasientene på sengeavdelingen og på kvinnepoliklinikken. Jeg er imponert over det store ansvaret som sykehuset har vist under byggeperioden og nå under oppstarten.

Sykehuset i Arba Minch ønsket at bygget også skal være til minne om Guri og Åsbjørn Aarsland. I 2003 omkom de i en bilulykke. Bildet viser minneplaten som ble avduket av deres datter, Gunvor. Det er folket i Arba Minch som ba om å få reist minneplaten. Dr Åsbjørn Aarsland arbeidet i mange år som kirurg ved Arba Minch Hospital og ved andre sykehus sør vest Etiopia.

Se også rapport på Utsyn.no

I arbeidet for å minske mødredødeligheten trenger vi god informasjon. Det er vanskelig å finne pålitelige tall fra sørvest Etiopia. Tilgjengelig informasjon er imidlertid litt dyster. Bare to prosent av fødslene skjer på sykehus, og antall keisersnitt er bare 12% av minimumsbehovet for denne befolkningen.

Grafen viser statistikken for Gidole Hospital for etiopisk kalenderår 2000 (12.9.2007 til 11.9.2008). De blå søylene viser antall fødsler, og de røde søylene viser antall keisersnitt. Det er desverre ingen som kunne operere i mange måneder. Som jeg tidligere har skrevet, er det gledelig at situasjonen nå er mye bedre.

I arbeidet for å minske mødre og barnedødeligheten vil vi bruke informasjon fra sykehus og kommuner (kebele) for å se om vi når målene. I kommunene arbeider vi med health extension workers. De fleste av disse er kvinner som har fullført 10. klasse og har ett års utdanning. De skal også innhente opplysninger om fødsler og om nyfødte barn. På den måten vil vi få pålitelig informasjon om mødre og barnedødelighet.

Det arbeides i Arba Minch. Sykehustomten ryddes og det males. På den nye kvinneavdelingen arbeider de fra tidlig morgen til sene kvelden. På fredag begynte vi å sette sammen de nye sengene som er kjøpt fra India. På bildene ser dere litt av hektisk arbeid og sengeavdelingen. Om en uke begynner vi å utstyre den nye kvinnepoliklinikken og fistula-avdelingen. Alt må være klart til innvielsen 29.10.


Dette er en privat gave. For NLM er dette det største byggeprosjektet siden Yirga Alem sykehus ble bygget for 45 år siden. Arba Minch får den fineste kvinneavdeling i sør Etiopia, ja kanskje i hele Etiopia. Vi regner med å ta i bruk de nye operasjonsstuene og den nye poliklinikken for mor og barn i januar 2009.

På onsdag og torsdag var vi i Gidole. I ett år har ingen kunnet utføre keisersnitt ved syklehuset. Nå har Ayele, en health officer, gjennomført over 20 keisersnitt. Det var virkelig gledelig.

Antall fødsler på sykehuset er doblet den siste mnd. Jeg assisterte han på en operasjon. Operasjonen gjorde han fint.

Vi planlegger å være en dag i uken i Gidole. 

Tags: Gidole

Denne uken har mest gått med til å prate med folk. Jeg har hatt fine møter med representanter fra de fleste institusjoner som skal være med i det nye prosjektet.

Sist torsdag var jeg i Gidole. Det hadde regnet mye om natten, og vegen var vanskelig. Det viste seg at firehjulstrekket på bilen ikke fungerte, så jeg ble stående i en stund bakken mellom byen og sykehuset.


De siste 12 mnd har Gidole hatt store problemer. Pasienter med behov for keisersnitt måtte transporteres til Arba Minch. Nå har Ayele, en av helseoffiserene, begynt å gjøre keisersnitt. Han deltok på et kurs i Dilla, og har de siste seks ukene gjort 15 keisersnitt. En gledelig utvikling for Gidole!

Ellers har jeg arbeidet mye med det nye bygget (kvinneavdelingen). Det er forsinkelser, men jeg tror vi kan ta i bruk sengeposten i de neste to ukene. Innvielsen er planlagt den 28.10.

Onsdag reiser jeg til Addis, for torsdag kommer Magnhild fra Norge!

Tags: Gidole