Malaria

Meget god disputas, og afrikanske første og andre opponenter

BF5T8SJ8QreWUgLXKxq3rw_thumb_449e

Fredag 27. januar disputerte Fekadu Massebo for PhD graden ved Universitetet i Bergen. Bildet er tatt etter disputasen, og Fekadu er nr to fra venstre. Bildet viser Fekadu, komitemedlemmene (Dr Silas Majambere ved siden av Fekadu, professor Tehmina Mustafa fra UiB og Dr Tarekegn Abeku til venstre), og veilederne (Ass Professor Meshesha Balkew fra Addis Ababa University til venstre og meg).

Det er første disputas at første og andre opponent var afrikanere ved disputas ved UiB. Det viser at Afrika er en kontinent i vekst og med meget flinke forskere.

PhD disputas: Malariamyggen går etter kveg

ulesido_27.01ny
27 januar, 2017 disputerer Fekadu Massebo Ulesido fra Arba Minch Universitetet i sør Etiopia.

Denne studien er fra et område med høy forekomst av malaria i Sør-Etiopia og handler om malariamygg i sør Etiopia. Studien er en del av Senter for internasjonal helses satsing på å styrke malariaforskning i Sør-Etiopia.

I disse områdene i sør Etiopia fant Fekadu Massebo at Anopheles arabiensis er den hyppigst forekommende mygg som overfører malaria. Imidlertid fant han også at to andre typer av mygg (An marshalli og A garnhami) som forekom like hyppig, og de sugde også blod av mennesker. Selv om en ikke kunne påvise parasittene i disse to siste myggartene, er det nødvendig med oppfølgningsstudier da disse myggartene overfører malaria i andre land.

Malariamyggen suger blod fra kveg, og noe fra mennesker, og andre dyr. Myggen trenger blod for å produsere egg. Den viktigste malariamyggen (An arabiensis) i sør Etiopia foretrekker å suge blod fra kveg fremfor fra mennesker. Det er derfor mulig at en ved å behandle husdyr med insektmidler også kan redusere forekomsten av malariamygg i og omkring hus der mennesker bor. På den måten kan behandling av kveg være en mulig tilleggsstrategi i bekjempelsen av malaria. Imidlertid viser Fekadu Massebos studie at mange mygg er resistente mot insektmidler som kan brukes til å behandle kveg.

Fekadu Massebo gjennomførte også et forsøk som viste at en kan redusere antall mygg i hus om en tetter igjen åpninger i husene. Således ved å bruke myggnett i dører, vinduer og ventilasjonshull kan en redusere antall malariamygg i tradisjonelle hytter med 40 %. Fekadu Massebo har det siste året videreført disse studiene, og vist at en reduksjon i myggpopulasjonen også reduserer risikoen for overføring av malaria i husene.

Personalia

Fekadu Massebo Ulesido (f. 1978) er universitetslektor ved Department of Biology ved Arba Minch University i Etiopia. Doktorgradsarbeidet har vært utført ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen. Veiledere har vært professor Bernt Lindtjørn, professor Teshome Gebre-Michael og dr. Meshesha Balkew.

TID OG STED FOR PRØVEFORELESNING

27.januar, 2017, Auditorium 1, BB Bygningen, Haukeland universitetssjukehus, 10:15

Oppgitt emne: How can Ethiopia achieve malaria elimination?

TID OG STED FOR DISPUTAS

27 januar, 2017, Auditorium 1, BB Bygningen, Haukeland universitetssjukehus, 12:15.

En oppdatering

url

Det er en tid siden jeg har oppdatert denne websiden, derfor litt informasjon nå.

Nå er vi snart ferdig med sommerferien. Vi var på hytta på Ogna, og er tilbake i Bergen.

De neste ukene blir jeg travelt opptatt med å forberede to doktorgradsdisputaser. Det er Mesay Hailu fra Hawassa som skal diskutere om tuberkulose i Sidama, og deretter skal Seifu Hagos fra Addis Ababa forsvare sin doktorgrad om matvaresikkerhet og kronisk underernæring blant småbarn. Begge disse studentene har utført meget bra arbeid, og de har brukt nye metoder for å beskrive forekomsten av sykdom på den etiopiske landsbygd. Selv har jeg lært veldig mye ved å arbeide med dem, og vi planlegger å bruke disse metodene på flere av doktorgradsarbeidene som nå er under oppstart i sør Etiopia.

I midten av september reiser Magnhild og jeg til Etiopia. Jeg skal arbeide med stor malaria prosjekt i Zwai området, undervise, og veilede doktorgradsstudenter. Så håper jeg er at vi skal få være noen uker i Konso. Mekane Yesus Kirken i Konso har spurt om jeg kan hjelpe å bygge opp klinikken. Dette var en stor klinikk, men har vært stengt i ca ti år. Nå er den åpnet igjen. Det synes jeg er en veldig stor utfordring, og vil derfor bruker noen uker for å finne ut om vi kan planlegge et lengre engasjement i Konso. Helt siden 1980
har jeg regelmessig besøkt og arbeidet i dette området, og det er et meget stort behov for bedre tilgang på gode helsetjenester i denne delen av Etiopia.

Det neste året skal jeg ha forskningstermin ("sabbatsår") , dvs at jeg håper å bli i Etiopia flere måneder både høsten 2016 og våren 2017.

Norske malariaprosjekter bidrar til utviklingsmål

thumb_L1000086_1024
Kampen mot malaria må ikke stoppe, men må fortsette med økt økonomisk, teknisk og faglig støtte. Dette skriver vi om i en artikkel i Bistandsaktuelt.






Pressemeling (UiB): Malaria på det etiopiske høyland

Abebe [final]
Abebe Animut Ayele disputerer fredag 15. januar 2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Anopheles species and malaria transmission risk in a highland area, south-central Ethiopia”.

Abebe Animuts forskning var en del at det NUFU-støttede prosjektet ”Ethiopian Malaria Prediction System”. Målsetningen med denne forskningen var å bedre varsling av malariaepidemier i Etiopia. Global oppvarming kan føre til et varmere klima på det etiopiske høylandet. Da kan en forvente at forekomsten av malaria vil kunne øke blant de store befolkningsgruppene som bor her.

Abebe Animut har beskrevet hvorledes forekomsten av malariamygg endrer seg fra lavland til høyland i Etiopia. Det er høyest forekomst av malariamygg i lavlandet, og tettheten av mygg avtar i høylandet. Han har dokumentert at malariamyggen, spesielt Anopheles arbabiensis, forekommer på det etiopiske høyland over 2200 meter. Han har også funnet at det spesielt er små elver og bekker, som også er vannførende i tørketiden, som er viktige klekkeplasser for malariamygg, og således for forekomst av malaria hos mennesker. Videre har Abebe Animut beskrevet at dårlige hus, spesielt hus med åpninger i veggene innebærer en økt risiko for at malariamyggen finnes i husene.

I dag diskuterer verdenssamfunnet hvorledes en kan utrydde malaria. Skal en lykkes med dette må en vise at en kan utrydde malaria i lavforekomstområder, som det etiopiske høyland. Abebe Animuts resultater viser at tiltak som forhindrer klekking av mygg i små elver og bekker, og bedring av hus vil kunne redusere malaria i det etiopiske høyland.

Personalia:
Abebe Animut Ayele har en bachelorgrad i biologi og en mastergrad i parasitologi fra Addis Ababa University i Etiopia, hvor han i dag arbeider som foreleser og underviser i parasitologi. Veiledere for arbeidet har vært professor Bernt Lindtjørn fra Universitetet i Bergen og Associate professor Teshome Gebremichael fra Addis Ababa University.

Malaria

Bistandsaktuelt hadde nylig en kort reportasjene om malaria. Se bla intervju med meg “Siste stikk mot malaria?”.

Yirga Alem gutt disputerer for doktorgraden i Bergen

Shumbullo_EskindirLoha_P
Tirsdag 3. september disputerer Eskindir Loha for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Variation in Malaria Transmission in Southern Ethiopia The impact of prevention strategies and a need for targeted intervention.

Eskindir har studert malaria i en landsby nord for Arba Minch, og avhandlingen er en del av Ethiopian Malaria Prediction System, et prosjket for å bedre varsling av malaria i Etiopia.

Eskindir er født og oppvokst i Yirga Alem. Hans far, Ato Loha Shumbullo, var en avholdt sykepleier ved sykehuset i Yirga Alem. Han var min tolk de første årene jeg var lege i Etiopia, og jeg lærte mye av han.

Eskindir er lærer ved Hawassa University, og skal lede to store malaria prosjekter når han vender tilbake til sør Etiopia.

Ny doktorgrad om klima og malaria

page1image256
Torleif Markussen Lunde disputerer mandag 19. august 2013 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”On the dynamics of two efficient malaria vectors of the Afrotropical region: Anopheles gambiae s.s. and Anopheles arabiensis”.

Denne avhandlingen er en del av Ethiopian Malaria Prediction System, et prosjekt for å bedre varsling av malaria i Etiopia.

Mer informasjon om malariaforskningen kan dere lese på norsk her.

Nytt prosjekt i sør Etiopia

HU
I denne uken fikk vi den gode nyheten at NORAD har bevilget midler til et stort samarbeidsprosjekt i sør Etiopia. Målsetningen er å bedre utdanningsprogrammene på master og doktorgradsnivå på fire universiteter i sør Etiopia:

Prosjektet heter South Ethiopia Network of Universities in Public Health (SENUPH): improving women’s participation in post-graduate education”.

  • Ved Hawassa University skal vi starte et doktorgradsprogram innen offentlig helse. Et hovedmål er at en skal lære PhD studenter å gjøre studier som kan bedre helsen I sør Etiopia.
    • Ved Dilla University skal vi starte en mastergrad som skal vektlegge mødrehelse.
    • Ved Wolaita Soddo University i Soddo skal vi styrke et mastergradsprogram innen ernæring. Wolaita området har mange ganger vært rammet av hungersnød, og bedring av ernæring er en høyt prioritert oppgave for dette universitetet.
    • Ved Arba Minch University skal vi starte en mastergrad innen medisinsk entomologi (læren om innsekter). Studentene ved dette programmet skal for eksempel lære hvordan forebygge malaria eller leishmaniasis.

Det er Hawassa University som skal koordinere prosjketet, og Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen skal støtte det. Alle universitetene skal samarbeide for å styrke offentlig helse i regionen. Viktige samarbeidspartnere er også helseministeriet og Addis Ababa University.

Selv er jeg meget glad for å være med i dette store og viktige prosjketet. Jeg ser på prosjektet som en naturlig fortsettelse av arbeidet om mødrehelse, og malaria.

Vi håper å utdanne mange hundre kandidater, spesielt kvinner. Og disse vil være nøkkelpersoner til å bedre helsen for mange millioner mennesker i sør Ethiopia i årene som kommer.

Doktorgrader ved Addis Ababa Universitet

IMG_0796 - versjon 2
Den siste måneden har jeg vært opponent på to doktorgradsdisputaser ved School of Public Health ved Addis Ababa University.

Siden starten i 2005 har 17 personer avlagt sin doktorgrad ved School of Public Health, og det siste året har fem personer forsvart sine PhD arbeider. De har forsket på temaer som malaria, HIV, årsaker til død i Etiopia og tuberkulose. Alle som har avlagt doktorgraden arbeider nå på forskingsinstitusjoner eller på en av de 32 universitetene som det nå er i Etiopia.

Dette er en gledelig utvikling.

I dag var det en av «mine studenter» (Adugna Woyessa) som forsvarte sin PhD avhandling. Han har vist at malaria forekommer i høylandsområdene i Etiopia, og at en kanskje kan forvente mer malaria i slike områder i årene som kommer.

Vil varmere vær føre til mer malaria?

torleif-temp
Vil global oppvarming føre til mer malaria? Dette er et viktig spørsmål i klima debatten. Mange hevder at om det blir varmere så blir det mer malaria.

Malariamyggen synes det er best å leve når temperaturen er mer behagelig. Flere forskere, inkludert oss fra Bergen, har nylig vist at myggen trives best når temperaturen er omkring 25 grader. Det betyr at om det blir mye varmere, så vil det bli mindre malaria. Men, malaria vil kunne øke i områder i dag som har lavere temperatur. Dette gjelder for eksempel for folk som bor i høylandet i Etiopia.

Malaria og matematikk

TML-mat
De siste årene har jeg vært med i en forskergruppe hvor vi forsøker å varsle malaria i Etiopia. Til dette har vi brukt matematikk, og det har vært doktorgradsstudent Torleif Markussen Lunde som har utviklet dette.

Han beskriver sammenhenger mellom vær, landskap, vann, temperatur, mygg og sykdom ved hjelp av matematiske funksjoner. Mange av disse prosessene er styrt av naturlover. Men, biologiske og samfunnsmessige prosesser er ofte svært sammensatte.

Slike matematiske modeller må testes nøye. Modellen må i størst mulig grad oppføre seg på samme måte som det virkelige systemet.

Nå har Torleif Markussen Lunde laget en modell for å vise forekomst av de to viktigste malariamyggene i Afrika. Denne modellen er mer komplisert enn det som er tidligere brukt. Modellen starter med en værvarslingsmodell, og så følger mygg-utviklingen avhengig av hvordan regn, landskap, temperatur utvikler seg. Og modellen ser ut til å være realistisk, dvs det som matematikken viser samsvarer med målinger en gjør «på bakken».

De neste årene ønsker vi å knytte denne «mygg-modellen» til en modell som beskriver sykdom hos mennesker.

Her er to eksempler på artikler som beskriver modellene:

Lunde TM, Korecha D, Loha E, Sorteberg A and Lindtjørn B. A dynamic model of some malaria-transmitting anopheline mosquitoes of the Afrotropical region. I. Model description and sensitivity analysis. Malaria Journal 2013, 12:28

Lunde TM, Bayoh NM and Lindtjørn B. How malaria models relate temperature to malaria transmission. Parasites & Vectors 2013, 6:20 doi:10.1186/1756-3305-6-20

Klima og malaria

Vi har nå oppdatert noe informasjon om forskningen om malaria og klima i Etiopia.

Prosjekter 2013

Det meste av arbeidet jeg deltar i Etiopia foregår gjennom prosjekter. Ett prosjekt varer i noen år, og så må en finne nye midler for å videreføre eller starte nye aktiviteter. Et arbeid er jo ikke statisk. Det skjer en utvikling, og prosjekter endres over tid. Disse endringsprosessene har vært spesielt raske i Etiopia. Det er en betydelig forbedring av lokal kapasitet i landet, både innen offentlig helsesektor og på universitetene. Således har de prosjekter jeg har deltatt i endret seg betydelig de siste ti år. Mens de tidligere bar mer preg av å være bistand med eksperthjelp fra Norge, er de i dag kjennetegnet av å være samarbeidsprosjekter for å styrke og bedre helsevesenet.

Her er en liste over noen prosjekter jeg deltar i:
  1. Klimaendringer og helse: De siste fem årene har jeg deltatt i forskning om klima og malaria. Selv om prosjektet er formelt avsluttet, vil vi fortsette forskingen. Noen av doktorgradsstudentene er ikke helt ferdig med å skrive ferdig sine avhandlinger, og vi ønsker å arbeide videre med å utvikle en god malaria varslingsmodeller. I tillegg arbeider en PhD student med Klima og hungersnød.
  2. Malaria: Vi vet at myggnetting og innendørssprøyting forebygger malaria. Nå ønsker vi å vurdere i hvilken grad myggnetting og innendørssprøyting kan redusere forekomsten av malaria generelt, og spesielt i svangerskapet. I tillegg planlegger vi i 2013 å starte ett nytt forskningsprosjekt for å se om dette reduserer risikoen for forstadier til svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og blødninger etter fødselen. Disse to store forskningsprosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd, og vi planlegger å gjennomføre de i sentrale delene av Rift Dalen i Etiopia.
  3. RMM prosjketet: Jeg deltar i prosjektet gjennom NLM til å minske mødre og barnedødelighet (RMM Project). Vi har nå startet en ny prosjektperiode. Målsetningen er at innen noen år skal ca. 200.000 mennesker ha tilgang på en institusjon som gir god fødselshjelp.
  4. Tuberkulose: Tre PhD studenter deltar nå i tuberkuloseforskningen i Etiopia. Vi prøver å bedre verktøy for å finne tuberkulosepasienter i lokalsamfunnet. I tillegg arbeider to doktorgradsstudenter med å kartlegge tuberkuloseutbredelsen er i Sidama og i Arsi zonene (fylke). Foreløpige resultater viser at det er stor forskjell i tilgang på tuberkulosebehandling, og dette ønsker vi å gjøre noe med.
  5. Mulige nye prosjekter i 2013: I flere år arbeidet jeg med prosjekter for å bedre HIV behandling. Vi forsøker nå å rekruttere en student som kan se på ti års oppfølgning av HIV behandling i Arba Minch. Vi drøfter også et mulig prosjekt for å se på utbredelsen av farlige virusinfeksjoner (for eksempel gulfeber, Dengue Fever, West Nile Fever) i Etiopia.

Malaria og fødselskomplikasjoner

IMG_5519
Noen spurte meg for et par dager siden hvorfor jeg arbeidet både med å forebygge malaria og med et prosjekt for å redusere barne- og mødredødeliget. Et det noen sammenheng mellom disse to aktivitetene?

Malaria er en alvorlig sykdom hos barn og hos gravide. Malaria gir blodmangel og kan øke risikoen for blødning etter fødselen. Det er også mulig at malaria øker risikoen for svangerskapsforgiftning. Fra tidligere studier ved Senter for internasjonal helse vet vi at dødfødsler og dødsfall i første leveuke forekommer hyppigere blant mødre som ikke brukte myggnett.

Vi vet at myggnetting og innendørssprøyting forebygger malaria. Nå ønsker vi også å vurdere i hvilken grad myggnetting og innendørssprøyting kan redusere forekomsten av malaria i svangerskapet, og om dette reduserer risikoen for forstadier til svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og blødninger etter fødselen. Vi håper dette blir en del av et nytt forskningsprosjket som vi starter i Zwai - Adami Tullo området i Rift Dalen i Etiopia.

Ny tur til Etiopia

Tirsdag 28.8 reiser jeg igjen til Etiopia. Denne gangen har jeg vært “lenge” i Norge. Det er hele fire måneder siden jeg reiste fra Arba Minch. men, nå er endelig avtalene med myndighetene undertegnet, og vi kan begynne med arbeidet både i Saggen Zone og i Arba Minch Zone.

I tillegg skal jeg denne gangen arbeide med det nye malaria prosjektet.

Ny malariaforskning

IMG_7164
For noen dager siden fikk jeg den gledelige meldingen om at Forskningsrådet hadde bevilget penger til et stort malariaforskingsprosjekt i Etiopia.

I dette prosjektet (2012- 2016) ønsker vi å bedre måten vi kan forebygge malaria. Vi skal undersøke om det er bedre å kombinere myggnett med å sprøyte hyttene med insektmidler enn bare bruke myggnett. Studien skal gjennomføres i Adami Tullu området, ca 16 mil sør for Addis Ababa.

Dette er et samarbeid med Addis Ababa University, Hawassa University, Det etiopiske helseministeriet og Universitetet i Bergen.

Dere han lese mer om dette på min forskerblogg.


Forskere forutser malaria

30.3 skrev Kjersti Brown fra SIU et stykke om et forskningsprosjekt jeg deltar i. Hun skrev:

Norske og etiopiske forskere har utviklet en ny modell som kan tjene til å forutse og varsle om malariaepidemier.

Malaria-NUFU-norsk-billedtekst_medium

Ph.d.-student Fekadu Massebo samler moskito-larver i forbindelse med NUFU-prosjektet Ethiopian Malaria Prediction System. Foto: Bernt Lindtjørn



Klimaendringer skaper nye, store utfordringer i flere afrikanske land. Utbredelse av malariamygg henger nøye sammen med temperatur og regn. Den globale oppvarmingen ser nå ut til å endre malariamyggens utbredelse i fjelland som Etiopia. Kommer Etiopia til å oppleve mer malaria i framtiden? Og i så fall: Vil det være mulig å forutse epidemier tidlig nok slik at innbyggerne kan forberede seg? Slike spørsmål har forskerne jobbet med i det tverrfaglige NUFU-prosjektet Ethiopian Malaria Prediction System.

Les hele artikkelen på engelsk her.

Varsle malariaepidemier

Hvert femte til åttende år er det store malariaepidemier i Etiopia. Under epidemiene blir mange millioner mennesker syke, og mange dør.

Det er gledelig at tallet på malariatilfeller har gått ned. Det skyldes bedre tilgang på behandling, og bruk av myggnett. Men det kan også skyldes mindre regn.

EmaPS er et tverrfaglig forskingsprosjekt der etiopiske og norske forskere forsøker å utvikle et varslingssystem for malaria epidemier.

I siste nr av Hubro kan dere lese om denne forskningen. Hubro-2-2010-malaria

Ferie i Norge. Og svineinfluensa

De siste fire ukene har vi hatt ferie i Norge. Det har vært noen herlige dager.

Men, som lege med arbeid i Etiopia er jeg noe forundret over all omtalen av svineinfluensa. Dette er en mild influensa. Per i dag er det meldt 677 norske pasienter med denne sykdommen. Ingen er døde. Sykdommen rammer vesentlig unge voksne mennesker, noe som tyder på at de som er over 50 – 60 år har vært i kontakt med et lignende virus før. Erfaringene fra Norge er sammenlignbare med influensaepidemien i andre land. På verdensbasis var det per 31.juli meldt om 1154 dødsfall og i Europa var dødeligheten 0,16%.

I Etiopia arbeider vi med å varsle malaria epidemier. Vi erkjenner at dette er vanskelig, og i våre modeller greier vi ikke å forutsi malaria utbrudd på en god måte. Det vanskeligste er å si hvor mange som vil bli syke. Influensa er en ”enklere” sykdom enn malaria, da smitten er direkte fra en person til en annen.

Det ser ut til at norske helsemyndigheter er sikre på at dette vil bli et omfattende epidemi. De regner med at 300.000 nordmenn vil bli syke hver uke. I England ser antallet influensatilfeller å være på retur, etter at 110.000 mennesker ble syke i forrige uke. Og England han mange flere mennesker og en mye større befolkningstetthet enn Norge.

Og, nordmenn er engstelig, det viser de mange innslagene på fjernsynet. Men, er det så sikkert at dette vil bli en så alvorlig epidemi som Folkehelseinstituttet tror? Selv regner jeg med at det vil ligne en vanlig sesong influensa, og at flest unge vil bli smittet. Men, noen ny ”Spanskesyke” med mange tusen dødsfall tror jeg ikke det blir.

Det er betryggende at myndighetene styrker helsetjenesten, og kjøper tiltrengt medisinsk utstyr. Det kan verdens rikeste land gjøre.

For meg er det imidlertid et paradoks at det brukes så mye ressurser til å bekjempe en epidemi som har så liten dødelighet. For, hver dag dør 8000 personer av tuberkulose, og hver time dør en jumbofly last med barn av underernæring. Denne diskrepansen er det ingen som tør diskutere i ”sommer-Norge”.