Hungersnød

Ny kunnskap om underernæring hos barn i Etiopia


gebreyesus_16.09
Seifu Hagos Gebreyesus disputerer 16.09.2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Spatial variations in child undernutrition in Ethiopia: Implications for intervention strategies".

Seifu Hagos Gebreyesus har i sin avhandling studert utbredelsen av underernæring i Etiopia, både på et nasjonalt, men også på et mer detaljerte lokal nivå. Etiopia er et land som ofte er rammet av tørke med påfølgende hungersnød.

Kronisk underernæring er et av de største helseproblemene i landet. Kronisk underernæring forekommer hyppigst i nordvest Etiopia. Kronisk underernæring er forbundet med klimatiske forhold, og er høyere når det er mye nedbør.

Seifu Hagos har validert et verktøy for å måle matvaresikkerhet i familier på det etiopiske høylandet. Senere tilpasset han dette måleverktøyet for å studere forekomst av både akutt og kronisk underernæring i forskjellige kommuner og hushold. Disse data analyseret han ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS) som gav ham en mulighet til å samlet inn, bearbeide, analysere og presentere kart av ernærings og geografiske data. Ved å å undersøke forekomsten av underernæring fant han at spesielt kronisk underernæring forekommer i klynger (clustering). En lokal klyngingen er et område der forekomsten av underernæring er høyere enn forventet. Et overraskende funn var at klyngingen av kronisk underernæring var uavhengig av rikdom i familiene.

Det at kronisk underernæring ikke er likt fordelt over hele landet vil gjøre det mulig for nasjonale myndigheter å utvikle ernæringsprogrammer som fokusere på områder med høyest forekomst av kronisk underernæring.

Personalia

Seifu Hagos Gebreyesus er født i 1980 i Addis Abeba i Etiopia. Han har bachelorgrad i Public Health fra Haramaya University. Han har mastergrad i Public health fra Addis Abeba University, og en master i ernæring fra Ghent Universitet i Belgia.

Avhandlingen kan
lastes ned her.

Tørke i Etiopia

url

Etiopia er igjen rammet av tørke. Og, avlingene har slått feil. Det er El Niño fenomenet som får skylden denne gangen.

Jeg har sett kart over de rammede områdene. Det er de samme lavlandsområdene som en gjenkjenner fra tidligere tørkeperioder.

Etiopia har de siste årene byggen opp et sikkerhetsnett. Således er hver kebele (bondeforening) ansvarlig for å gi mat til underernærte barn og til deres familier. Så selv om ca fem millioner mennesker vil ha behov for mathjelp, forventer vi ikke at mange vil dø slik som en opplevde for tretti år siden.

I det nye forsknings prosjektet i Hawassa er det to doktorgrads studenter som skal se på matvaresikkerhet og tørke. En student skal vurdere hvor godt kebelenes matutdelingsprogram virker. Får underernærte barn den hjelp som er nødvendig, og hva skjer med disse barna etter at de har fått mat? En annen student skal se på matvaresikkerhet i Wolaita og se hvorledes dette virker inn på barns og mødres ernæringsstatus. Er det noe en kan gjøre for å minske sårbarheten?

A Biblical Famine


Korem
I dag er det 30 år siden Mike Wooldridge fra BBC rapporterte fra Korem. Og Korem i nord Etiopia er stedet hvor tusener av mennesker døde, - og er blitt symbolet på hungersnøden i Etiopia i 1983-86. Over en million mennesker døde. En ufattelig tragedie.

Mike Wooldridge beskriver med rette dette som «A Biblical Famine». For meg er steder i sør Etiopia som Dololo Makal og Jijidu, Hidedo, Kolme, og Wolaita forbudet med dette begrepet.

Denne hungersnøden endret også mitt liv. Jeg var lege i Arba Minch og fikk i august 1984 høre om alvorlig matmangel i sør Etiopia. Sammen med katolikkene gjorde vi flere surveys, og på noen uker kartla vi omfanget av den alvorlige hungernøden i sør Etiopia.

Jeg spurte «min organisasjon» Norsk Luthersk Misjonssamband om de kunne sende mat slik at vi kunne starte matutdeling i Konso. Mange var døde i Konso. Jeg hadde beregnet at ca 50.000 mennesker da hadde akutt behov for hjelp (senere viste det seg at det virkelige behovet var over 100.000). NLM fortalte meg at «Dette er ikke vår primæroppgave», - Og organisasjonens retorikk om hva Misjon er, ble satt på en meget alvorlig prøve.

En kveld banket jeg på døren til en irsk hjelpearbeider ved Den katolske kirken i i Arba Minch. Uten å tenke seg om gav han hele lageret på 5 tonn Faffa (proteinrik mat)) slik at vi kunne starte matutdelingen i Konso. Og Haraldur Olafsson fra Kirkens Nødhjelp fikk etter hvert tak i «noen lastebillass med mat» til Konso.

Arbeidet var vanskelig. Arbeidere ble fengslet, en av dem i et år. Jeg ble to ganger satt i husarrest. Regimet til Mengistu Haile Mariam ville skjule omfanget av hungersnøden. Mekane Yesus Kirkens folk gav imidlertid opplysninger om plasser som trengte mat. Og etter hvert ble det en stor nødhjelpsoperasjon (Church Drought Acion Africa) etablert. Også her spilte Haraldur en særdeles viktig rolle.

Jeg ledet arbeidet i sør Etiopia. Av Dr Maura O'Donohue (irsk nonne og lege, senere Pave Johannes Paul IIs rådgiver for å forebygge seksuelle overgrep i Den katolske kirke) lærte jeg at vi måtte registrere antall døde per uke. Slike målinger, der vi blant annet telte ferske graver, ble et viktig verktøy for å styre innsatsen. Og etter noen få måneder hadde vi redusert dødsratene betydelig. Jeg har skrevet om dette i artikkel i British Medical Journal: “Famine in southern Ethiopia 1985-6: population structure, nutritional state, and incidence of death among children”.

Hungersnøden i 1984 lærte meg at folks reelle problemer finnes der hvor folk bor. Og skal en bedre helsen til befolkninger, må folkehelsen være det primære.

I dag er Etiopia et mye bedre land å bo i. Selv om det kan være tørkeperioder, er det ikke hungersnød som i 1984. Og unge etiopiere utdannes til å forebygge en gjentagelse av 1984: I går var jeg i Wolaita og satt flere timer for planlegge innkjøp til laboratoriet til det nye mastergradsstudiet i ernæring. Dette er en del av arbeidet for å bedre matvaresikkerheten i landet.


Hungersnøden 2011

somali-famine
I 2011 var Afrikas Horn rammet av alvorlig tørke og hungersnød. Det var en av de verste tørkeperioder i moderne tid. Mens Etiopia og Kenya hadde lært av tidligere alvorlige tørkeperioder, var situasjonen katastrofal for Somalia. Somalia var også rammet av borgerkrig.

Det alvorlige med Somali-katastrofen i 2011 var at den var varslet. Det tok omtrent et og et halvt år fra de første varsler ble gitt, til hjelpearbeidet kom skikkelig i gang.

Nå har forskningsinstitusjonen
Chatham House, en av verdens ledende Think Tanks, offentligjort en rapport som viser at selv om organisasjoner hadde varslet en alvorlig hungersnød, så var det internasjonale samfunnet seine med å svare. Og, mange mennesker døde fordi hjelpen ikke kom fram i tide.

Dette gjelder også norske organisasjoner. Norsk Luthersk Misjonssamband begynte innsamling av penger lenge etter at katastrofen var internasjonalt kjent. Noe lignende skjedde også i 1984 da NLM var seine med å erkjenne den alvorlige hungersnøden som også rammet NLMs felt i sør Etiopia.

Jordbruk i Konso

IMG_5459
Torstein Haugen arbeidet I mange år i Konso.

I 1986 skrev han en oversiktsartikkel om “Agroforestry and mixed cropping as practised by the Konsos, South Ethiopia. A description of a farming system developed for a dry, unfavourable area”.

Artikkelen kan lastes ned her.

Prosjekter 2013

Det meste av arbeidet jeg deltar i Etiopia foregår gjennom prosjekter. Ett prosjekt varer i noen år, og så må en finne nye midler for å videreføre eller starte nye aktiviteter. Et arbeid er jo ikke statisk. Det skjer en utvikling, og prosjekter endres over tid. Disse endringsprosessene har vært spesielt raske i Etiopia. Det er en betydelig forbedring av lokal kapasitet i landet, både innen offentlig helsesektor og på universitetene. Således har de prosjekter jeg har deltatt i endret seg betydelig de siste ti år. Mens de tidligere bar mer preg av å være bistand med eksperthjelp fra Norge, er de i dag kjennetegnet av å være samarbeidsprosjekter for å styrke og bedre helsevesenet.

Her er en liste over noen prosjekter jeg deltar i:
  1. Klimaendringer og helse: De siste fem årene har jeg deltatt i forskning om klima og malaria. Selv om prosjektet er formelt avsluttet, vil vi fortsette forskingen. Noen av doktorgradsstudentene er ikke helt ferdig med å skrive ferdig sine avhandlinger, og vi ønsker å arbeide videre med å utvikle en god malaria varslingsmodeller. I tillegg arbeider en PhD student med Klima og hungersnød.
  2. Malaria: Vi vet at myggnetting og innendørssprøyting forebygger malaria. Nå ønsker vi å vurdere i hvilken grad myggnetting og innendørssprøyting kan redusere forekomsten av malaria generelt, og spesielt i svangerskapet. I tillegg planlegger vi i 2013 å starte ett nytt forskningsprosjekt for å se om dette reduserer risikoen for forstadier til svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og blødninger etter fødselen. Disse to store forskningsprosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd, og vi planlegger å gjennomføre de i sentrale delene av Rift Dalen i Etiopia.
  3. RMM prosjketet: Jeg deltar i prosjektet gjennom NLM til å minske mødre og barnedødelighet (RMM Project). Vi har nå startet en ny prosjektperiode. Målsetningen er at innen noen år skal ca. 200.000 mennesker ha tilgang på en institusjon som gir god fødselshjelp.
  4. Tuberkulose: Tre PhD studenter deltar nå i tuberkuloseforskningen i Etiopia. Vi prøver å bedre verktøy for å finne tuberkulosepasienter i lokalsamfunnet. I tillegg arbeider to doktorgradsstudenter med å kartlegge tuberkuloseutbredelsen er i Sidama og i Arsi zonene (fylke). Foreløpige resultater viser at det er stor forskjell i tilgang på tuberkulosebehandling, og dette ønsker vi å gjøre noe med.
  5. Mulige nye prosjekter i 2013: I flere år arbeidet jeg med prosjekter for å bedre HIV behandling. Vi forsøker nå å rekruttere en student som kan se på ti års oppfølgning av HIV behandling i Arba Minch. Vi drøfter også et mulig prosjekt for å se på utbredelsen av farlige virusinfeksjoner (for eksempel gulfeber, Dengue Fever, West Nile Fever) i Etiopia.

Et spesielt møte

Ved juletider i 1984 startet vi nødhjelpsarbeid i Konso. Den verste hungersnøden i manns minne hadde rammet sør Etiopia. Og, jeg husker arbeidet i Konso spesielt godt fordi jeg startet et stort nødhjelpsarbeid for 50.000 mennesker, og jeg hadde bare ett Toyota Stout lass (ca 1000 kg) med faffa (proteinrik mat).

En av de verst rammede områdene var Kolme. Vi etablere et matutdelingssenter (therapeutic feeding centre), der svært alvorlig underernærte barn fikk spesiell behandling.

I dag møtte jeg ledelsen i Kolme. Da jeg fortalte at jeg hadde arbeidet i Kolme i 1984/ 85 sa sekretæren i bondeforeningen: ”Så det var du og de kvite sykepleierne som kom hit. Jeg og mine to søstere overlevde fordi vi fikk hjelp”. Og en annen sa: ”Og jeg husker at dere tok bilder av meg”.

Vi skal hjelpe helsesenteret i Kolme å komme i gang å yte god fødselshjelp. Det bor 80 – 100.000 mennesker i dette karrige fjellområdet. I april planlegger vi å starte opplæringen av personell til det nye helsesenteret. Der skal de også kunne utføre keisersnitt.

Og, -- vi skiltes med et gjensidig løfte å hjelpe hverandre å etablere dette nye og viktige arbeidet.

Matvaresikkerhet

lasterbiler-soddu
I fjor var verdens oppmerksomhet rettet mot alvorlig tørke og omfattende sult i Øst Afrika. Nå ser det ut som at den verste hungersnøden rammet den sørlige delen av Somalia.

BBC og andre beskriver at Ethiopia og Kenya var gode til å dele ut mat i tide. Det var en alvorlig tørke, men myndighetene maktet å avverge en større hungerskatastrofe.

Bildet over viser kilometer lange rekker med lastebilder fullastet med korn. Kornet skal lagres i de store reservelagrene i Soddu. Disse lagrene kan de bruke om avlingen slår feil i sørvest Etiopia.

I 1984-86 ledet jeg nødhjelpsarbeidet i den verste hungersnøden som har rammet sør Etiopia. Nå synes jeg det spesielt gledelig at myndighetene virkelig tar matvareberedskapen alvorlig.

Norge, og Verdenssamfunnet burde nok ha vist Etiopia en bedre anerkjennelse for denne store innsatsen.

Hungersnød

20110730_MAM953
Mange millioner mennesker på Afrikas horn opplever en de verste tørkene på 60 år. FN har erklært hungersnød I deler av Somalia.

I Kenya, Somalia, Etiopia, Djibouti og Uganda har avlingssvikt ført til at 12 millioner mennesker trenger mat.

Jeg har flere ganger arbeidet med hungersnød og matutdeling i Etiopia. I Arba Minch i sørvest Etiopia kom regnet seint i 2011. Og, manglende regn i lavlandet førte til betydelig avlingssvikt. Det gledet meg at etiopiske myndigheter startet matutdeling i tide. I områder som jeg ledet katastrofearbeid i 1984 og 1985, delte myndighetene nå ut mat I tide slik at tørken ikke førte til alvorlig hungersnød. Etter min vurdering har land som Etiopia og Kenya langt på veg maktet å dele ut mat tidsnok for å avverge alvorlig hungersnød.

Denne gangen har tørken først og fremst rammet sørøst Etiopia, Somalia og nordøst Kenya; se kart fra The Economist.

Katastrofen i år er en såkalt “complex disaster”: En hungersnød med sammensatte årsaker, først og fremst tørke, sosial uro og krig.

Somalia er dessverre et område med dype og tildels uløselige politiske og sosiale konflikter. Konfliktene rammer også folkegrupper i tilgrensende områder i Etiopia og i Kenya. De som lider er først og fremst barn og kvinner.

Fra Mogadishu i Somalia melder nyhetsmedier om fulle matvarelager, mens barn dør av sult bare noen km fra matlageret.

Afrikas Horn trenger akutt og omfattende nødhjelp. Og på sikt er det viktig å finne politiske løsninger slik at hungerskatastrofer kan forebygges. Tørke vil imidlertid ofte ramme disse utsatte områdene.