Helse

Nye operasjonsstuer

opr-yah
Nå er endelig bygget med de nye operasjonsstuene ferdig i Yirga Alem. Det er blitt et fint bygg, med to nye operasjonsstuer, en steriliserings-sentral og et nytt skylle-rom.

I andre etasje skal det være tannklinikk.

Yirga Alem er det største sykehuset norsk misjon har drevet. Det er over seksti år siden arbeidet begynte. Nå er NLMs engasjement avsluttet, og denne gaven til sykehuset er en fin avslutning på et viktig misjonshelsearbeid.

Gidolegutt disputerer!

Datiko_DanielGemechu

Daniel Gemechu Datiko er den første fra Gidole som disputerer!

Han er oppvokst i Gidole, bare noen hundre meter fra sykehuset. Han gikk på skole i Gidole, og er utdannet lege fra Addis Abeba University (1998). Han har siden 2003 ledet det regionale tuberkuloseprogrammet i sør-Etiopia. Fra 2005 har han vært tilknyttet Senter for internasjonal helse som ph.d.-kandidat.

Fredag 4. februar 2011 disputerer han for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Improving Tuberculosis Control in Ethiopia: Performance of TB control programme, community DOTS and its cost-effectiveness”

Tuberkulose er en livstruende sykdom. En tredjedel av verdens befolking er smittet, og antallet nye tilfeller øker spesielt i u-land, på grunn av HIV-infeksjon, fattigdom, medisinresistens og dårlig helsetilbud. Tuberkulose er et av de største folkehelseproblemene i Etiopia. Et godt tuberkuloseprogram er en forutsetning dersom man skal ha håp om å få bukt med problemet.

En av de store utfordringene med å bekjempe tuberkulose er å oppdage i tide de som har aktiv tuberkulose og kan smitte andre personer. Det vanlige er at mennesker med symptomer på tuberkulose selv oppsøker helsepersonell for å bli undersøkt og behandlet. Datiko har i sitt doktorgradsarbeid prøvd ut nye metoder for å bedre tilgangen på behandling for folk som bor på landsbygda i Etiopia. Ved hjelp av helsearbeidere i kommunene (health extension workers) fant man flere tuberkulosepasienter enn ved vanlige tuberkuloseprogram. Behandlingsresultatene er også gode. Spesielt gledelig var det at mange kvinner som før ikke oppsøkte klinikker og sykehus, nå fikk behandling. Datiko viser også at et slikt folkehelseprogram er kostnadseffektivt.

I studien viser Daniel Datiko at det i lokalsamfunn med høy forekomst av HIV også er mange pasienter med både HIV-infeksjon og tuberkulose. Han viser at mange pasienter får tilbakefall etter ferdig behandling, og at dødeligheten hos pasienter som har gjennomgått behandling er høyere enn forventet. Datiko anbefaler derfor at tuberkulosepasienter trenger bedre oppfølgning etter endt behandling.

Denne avhandlingen bidrar med ny innsikt og forslag til konkrete tiltak for å bedre tuberkulosekontrollen i Etiopia. Etiopiske helsemyndigheter har vedtatt at denne metoden skal innføres i alle landets kommuner.

Gledelig melding fra Melo

Det er over fire uker siden jeg reiste fra Etiopia. Men, arbeidet med å redusere barne og spedbarnsdødelighet fortsetter. Det gleder meg stort at institusjonene og den enkelte arbeider tar ansvar.

Helsesenteret i Melo ligger 100 km vest av Saula. De har nå kommet godt i gang med arbeidet. Og, de utfører nå regelmessig keisersnitt, og kvinner slipper å reise over fjellene til Saula.

Vi har også startet utdanning av flere helseoffiserer fra Melo, Basketto og Kucha. I desember vil det således være to team på hver av institusjonene i Basketto og Melo. Da gjenstår det å utdanne ett operasjonsteam til Kucha. Ett team består av en helseoffiser som kan gjøre keisersnitt, en anestesi - en operasjonsykepleier.

Nye helseprioriteringer

I Etiopia er det nå stor politisk aktivitet. I mange måneder har det nesten vært umulig å få avtaler til samtaler med politiske ledere. Først var det valg på nasjonalforsamling og på regionforsamlingene. Siden juni har lederne på regions, zone (fylke) og woreda (under-fylke) nivå arbeidet aktivt for det som på folkemunne heter ”transformation”.

Etiopia har hatt en sterk økonomisk vekst de siste årene, og nå ønsker de å komme opp av fattigdomgrøfta innen noen få år. Derfor må landet omformes.

De siste dagene er f eks alle offentlige budsjetter offentliggjort, og folk leser om budsjettvedtak på oppslagstavler og på telefonstolper. Det skal være åpenhet omkring arbeidet. Men, mer enn det er det vanskelig å få vite.

Innen helsearbeid skal det bygges et sykehus per 100.000 mennesker. På disse primærsykehusene skal det kunne utføres keisersnitt, og hovedformålet er å minske mødredødelighet. Andre sykehus skal heretter kalles for General Hospitals, og behandlingkvaliteten skal bedres.

Etiopia har utdannet mange tusen helsearbeidere de siste fem år, først og fremst health extension workers, sykepleiere og health officers. Nå skal det utdannes mange flere leger og spesialist sykepleiere, f eks anestesisykepleiere. Det skal i løpet av noen år opprettes fem nye læresteder for legeutdanning. På disse lærestedene skal det gis fire års utdanning av personer som allerede har en helsefaglig grunnutdanning. En av disse lærestedene skal være i sør Etiopia, mest sannsynlig i Yirga Alem. Lærestedene skal være underlagt helseministeriet, og det ser ut til at det er uoverensstemmelse med universitetene om denne utdanningen.

Det gleder meg at health extension programmet skal nå få oppgaven å diagnostisere og oppspore pasienter med tuberkulose. Dette er en følge av Esifanos Birru og Daniel Gemechu gode PhD arbeider.

Gendercide

The Economist skrev 6. mars 2010 om avlivning av jentefostre og nyfødte jenter i Asia. Problemet er at det i noen land foretaes systematisk drap av jentefostre, og avliving av jenter med det samme de blir født forekommer.

Over 100 millioner jentefostre er avlivet. Det er misbruk av ultralydundersøkelser som har gjort denne praksisen mulig. The Economist kaller dette for Gendercide (masseutryddelse av ett kjønn). Langtidsvirkningene av denne systematiske utryddingen av jentefostre kan en nå se i asiatiske samfunn, spesielt i deler av Kina og India: det er ikke nok kvinner til å opprettholde normale samfunnsinstitusjoner.

Jeg har nylig sett på tilgjengelig statistikk fra Etiopia om det forekommer noe som kan minne om dette. Både offisiell folketellingsresultater og lokale surveys vi gjør som en del av forskningsprosjekter viser en forventet fordeling mellom gutter og jenter. Jeg tror således ikke at denne praksisen er utbredt i Etiopia. ..

Wogesha

I løpet av ett år må vi dessverre amputere mange armer og bein ved Arba Minch Hospital. Oftest kunne disse amputasjonene vært unngått. En typisk historie er at et barn faller ned fra et tre under lek, og pådrar seg ett armbrudd. Foreldrene oppsøker den lokale medisinmannen,”Wogesha”, som spjelker bruddet. Noen ganger blir spjelkingen for stram, og blodsirkulasjonen til arm eller bein opphører.

Dr Endale og sykepleier Botola underviste i går omtrent 25 wogeshaer i Arba Minch. I løpet av de neste ukene skal også de ha kurs i Chencha, Gidole og i Konso. På kursene lærer wogeshaene om bedre metoder å spjelke brudd, og på den måten håper vi å minske antallet unødige amputasjoner.

En pasient

I dag møtte jeg en ung kvinne på Fistula avdelingen. Hun var operert på Yirga Alem Hospital for noen måneder siden, og kom til kontroll. Det har vært noen problemer etter operasjonen, men pasienten var fornøyd.

Pasientens livshistorie forteller litt om hva disse unge kvinnene opplever. Hun er 17 år og fødte et dødt barn hjemme, i i en landsby i fjellene øst for Kemba (se bildet). Etter fødselen var hun alvorlig syk, og det begynte å lekke urin. Mannen og faren tok henne med til fylkeskontoret, som skaffet henne transport til Fistelavdelingen i Yirga Alem.

Nå bor hun i Arba Minch. Hun forteller: ”Jeg reiser ikke hjem. De sviktet meg da jeg var syk. Mannen min har fått ny kone, og sier han ikke vil ha meg lenger. Men, det som sårer meg mest er at min far ikke lenger vil kjennes ved meg, fordi jeg luktet slik”.

Jeg håper den nye avdelingen i Arba Minch ikke bare skal behandle, men også være til hjelpe slik at pasientene kan komme tilbake til sine familier.

Operasjoner i Chencha

Den siste uken har jeg arbeidet to dager i Chencha.

Melkamu heter helseoffiseren på sykehuset. Det er to måneder siden han var ferdig med utdannelsen i Arba Minch, og han har hittil utført 14 keisersnitt på sykehuset i Chencha. Alle pasientene har det gått fint med. Og, antallet fødsler øker.

Og, nå er det mange pasienter på sykehuset. Melkamu, sammen med Dr Bereket og motiverte sykepleiere har maktet å få dette ”sovende sykehuset” til å behandle pasienter.

Forrige uke ringte han meg en sen kveld. Han hadde en kritisk dårlig pasient og torde ikke operere henne. Hun hadde vært i fødsel i fem dager og kom fra Dita, to dagers gange fra Chencha. Da vi kom på sykehuset tidlig på morgenen, var pasienten enda ikke transportert til Arba Minch. De fikk ikke til å transportere henne til Arba Minch nattestid. Sammen opererte vi henne. Hun hadde uterusruptur (sprukken livmor), og var kritisk dårlig. En uke senere var hun betydelig bedre.

Jeg gleder meg stort over at arbeidet i Chencha gjør store framskritt. Staben gjør et fint arbeid, og de berger mange liv.

Og så spør de om vi ikke kan hjelpe dem for å få til de gode rutinene som er så nødvendig for at en operasjonsavdeling skal være en sikker behandlingsplass for pasientene.

Tørke og matmangel

Det var ikke mye regn som kom i den store regntiden i mars og april. Og siste måned har jeg målt 0,2 mm regn på min måler. I Arba Minch er det nå like tørt som det pleier å være i februar.

Det ser nå ut til at det blir mindre avlinger i lavlandet enn forventet. For mange familier kan dette bety matmangel. Og Time skriver igjen om mangel på mat i landet. Selv om myndighetene er blitt flinke å dele ut mat til befolkningen, er matmangel desverre blitt et kronisk og sammensatt problem, og mange mennesker lider.

Nye helsoffiserer lærer keisersnitt

I morgen (15.6) starter fire nye health officers videreutdanningen i Arba Minch Hospital. Denne gangen kommer de fra Kemba, Gidole, Konso og Jinka, og de skal lære å utføre keisersnitt og andre operasjoner. .

Bildet viser avslutningen på de 12 som ble utdannet de siste fire månedene. Samtaler og besøk jeg har hatt med dem de siste dagnene viser at de er kommet godt i gang med arbeidet. Over 10 keisersnitt er utført i Gidole, Saula og Chencha de siste 10 dagene.

Å få til at helsesentrene i Kemba og i Konso kan fungere som små sykehus blir en stor utfordring. Vår strategi er å bruke tid, utdanne nøkkelpersonell, utstyre institusjonene, og hjelpe dem med å få i gang det praktiske arbeidet.

Videreutdanning for 12 helsearbeidere

Denne uken avsluttet 12 personer videreutdanningen ved Arba Minch Hospital. Det er fire helseoffiserer, fire anestesisykepleiere og fire operasjonssykepleiere som har fått praktisk opplæring. Helseoffiserene har for eksempel lært å utføre keisersnitt, amputasjoner, behandle store sår, og enkel bruddbehandling. I gjennomsnitt har hver helseoffiser assistert til 30 keisersnitt og selv utført 18 slike operasjoner. Anestesisykepleierne har lært å gi narkose, spesielt til kvinner som trenger keisersnitt. Og operasjonssykepleierne har lært om kirurgiske instrumenter, om sterilisering av instrumenter og å assistere ved operasjoner.

Dette er det første forsøket i Etiopia på å videreutdanne ikke-leger til å utføre livsviktige operasjoner. Og, operasjonsresultatene er gode, og sammenlignbare med erfaringer fra Mosambik og Kongo.

På bildet ser dere Zillo (helseoffiser; på bildet til venstre) på besøk i Kemba. Han er sammen med lederne fra Kemba Helse senter, og installerer utstyr på operasjonsstuen.

Når de nå vender tilbake til sine institusjoner håper vi at de er i stand til å videreføre det fine arbeidet de har begynt. Men, det er vanskeligere å drive en operasjonsstue alene, enn når de er i et system som har gode rutiner og er vant med å gjøre mange operasjoner hver dag.

I de kommende to måneder skal vi regelmessig besøke sykehusene for å følge opp slik at de får en god start på arbeidet.

HIV blant ungdom i Etiopia

Mitike Molla disputerer fredag 28. mai 2009 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Preventing HIV among young people: A community based study from Butajira on traditional norms, sexual health and HIV associated deaths.

Avhandlingen viser at risikoen for HIV smitte blant unge er større i byene enn på den etiopiske landsbygd. Og, selv om antall dødsfall forårsaket av HIV er økende, er HIV en sjelden årsak til død blant ungdom i Butajiraområdet.

Funnene av lav forekomst av smitte i befolkningen på landsbygda var en av overraskelsene i studien. Mitike Molla viser at den mest sannsynlige forklaringen er at folk opprettholder tradisjonelle normer når det gjelder førekteskapelig sex.

De fleste ungdommer på landsbygda har sin seksuelle debut ved inngåelse av ekteskap. Og ekteskap inngås ofte tidlig, gjerne i slutten av tenårene. Mitike Molla viser at mennesker som holder seg til tradisjonelle normer for dette samfunnet har mindre risiko for å bli smittet med HIV viruset. Og på den etiopiske landsbygd er fortsatt normen at både jenter og gutter ikke skal ha seksuelt samkvem før inngåelse av ekteskap. Hun viser at smitterisikoen er størst blant ungdom i byene. Bruken av kondomer er lite utbredt. Utroskap forekommer mest blant menn, og hun viser at det er nødvendig for kvinner også å beskytte seg mot smitte med seksuelt overførte sykdommer etter at de er gift.

Mitike Molla viser at den offentlige helsetjenesten i Etiopia er lite brukervennlig for ungdommer med seksuelt overførte sykdommer. Det er således behov for å styrke den offentlige helsetjenesten.
---------------
Personalia: Mitike Molla er født i 1960 og fra Addis Abeba i Etiopia. Hun er utdannet sykepleier og har en mastergrad i Public Health fra Addis Abeba Universitet. Hun er lærer ved Addis Abeba University, og skal forsette arbeidet der når hun vender tilbake til Etiopia.

Noen av Mitikes publikasjoner:
Molla M, Byass, P: Berhane Y, Lindtjørn B. Mortality decreases among young adults in south-central Ethiopia. Ethiop J Hlth Dev 2008; 22: 218-225.

Molla M, Berhane Y, Lindtjørn B. Traditional values of virginity and sexual behaviour in rural Ethiopian youth: results from a cross-sectional study.
BMC Public Health. 2008;8:9.

Mitike Molla, Maria Emmelin, Yemane Berhane, and Bernt Lindtjørn. Youth in rural Ethiopia hesitate to seek health services for sexually transmitted infections: A mixed method research in Butajira, Central Ethiopia. African Journal of AIDS Research 2009, 8(2): 135–146

M. Molla A. Nordrehaug Åstrøm , Y. Berhane Y: Applicability of the theory of planned behavior to intended and self reported condom use in a rural Ethiopian population. AIDS Care, 2007, 19 (3):425-431.

Arbeidet i Kemba

I prosjektet skal vi forsøke å få til god fødselshjelp på fire helsesentra. Et helsesenter er en stor klinikk med 10 til 20 senger. Kemba er det første helsesenter i Etiopia hvor vi forsøker dette. Omtrent 300.000 mennesker bor i dette området.

Det er mange ting som må gjøres før et helsesenter kan fungere som et lite sykehus.

Sammen med en entusiastisk stab er vi kommet godt i gang. Vannforsyningen er ordnet, og nødaggregatet er på plass. Noen av arbeiderne har fått opplæring ved Gidole og Arba Minch Hospital.

Og, sykehuset har pusset opp den nye operasjonsstuen, og den nye steriliseringsrommet (bildet) fungerer bra.

Om to uker begynner en helseoffiser på utdanningen for å lære å gjøre keisersnitt. Og målet er at når han, en anestesisykepleier og en operasjonssykeplereier er ferdig med utdanningen i Arba Minch, skal kvinner i Kemba få god fødselshjelp i sitt fylke.

Også i Kemba er det viktig at kvinner som bor langt fra helsesenteret har en plass å bo når de må vente på fødselen. Snart er hytten som de kan bo i ferdig (bildet).

Flere kommer til behandling

I et intervju i "På Høyden", Universitetet i Bergens nettavis, forteller Daniel Datiko om sitt dokorgradsarbeid:

Ved å innføre lokale helsearbeidere som alternativ til behandling ved klinikker og sykehus, ble langt flere tuberkulosepasienter oppdaget og behandlet:
  • Mens 70 prosent av tuberkulosetilfellene i befolkningen ble oppdaget med innføringen av lokale helsearbeidere, ble 30 prosent oppdaget av de som oppsøkte sykehus.
  • Med lokale helsearbeidere ble 90 prosent av pasientene helbredet, mot 80 prosent for de som oppsøkte sykehus.
  • Kostnadene ble redusert med 60 prosent ved å innføre lokale helsearbeidere.
Gir kortere reisetid
Tidligere måtte befolkningen reise langt for å avlevere prøver og bli behandlet. De måtte regne med å gå opp til seks timer til fots for å komme seg til nærmeste sykehus. Ikke bare måtte de reise langt og tape arbeidstimer. De måtte også dekke kost og losji for et par dager. I tillegg reiser en etiopier aldri alene på sykehus. De tar gjerne med seg tre-fire slektninger på turen. Dette hadde nok gått greit hvis det hadde vært snakk om én tur. Men tuberkulosebehandlingen krever at en oppsøker behandlingsstedet 66 ganger i løpet av seks måneder, sier Datiko. Med innføringen av de lokale helsestasjonene trenger ingen å gå lenger enn fem kilometer fra hjemmet. Stasjonene tilbyr både spyttprøver og antibiotikabehandling ved bekreftet sykdom.

Fanger opp flere kvinner
Datiko synes det er gledelig at mange flere kvinner kommer til behandling, når medisinene blir tilgjengelige i nærområdene. Kvinner befinner seg lavest på den sosiale rangstigen. De har minst penger, og kulturen begrenser deres handlefrihet. De må blant annet spørre mennene om å få lov til å bevege seg utenfor hjemmet, sier Datiko.

Referanse:
Datiko DG, Lindtjørn B (2009):
Health Extension Workers Improve Tuberculosis Case Detection and Treatment Success in Southern Ethiopia: A Community Randomized Trial. PLoS ONE 4(5): e5443. doi:10.1371/journal.pone.0005443

Utfordringer på en barneavdeling

Det er travelt på barneavdelingen i Arba Minch. Etter at regnet begynte for noen uker siden har mange barn fått malaria. De fleste barn med malaria kan behandles heime. De nye medisinene som inneholder artemisin er gode. Men, noen barn får alvorlig malaria og de trenger intravenøs tilførsel av medisiner (kinin).

På visitten i dag er det åtte barn som som får kinin. Fire barn har hjernemalaria, en livstruende komplikasjon til Pl. falciparum infeksjonen. Et av barna har tegn på hjerneskade. I Etiopia har dessverre mange barn hatt alvorlig malaria i sin oppvekst, og noen har fått varig hjerneskade. Dette vil hemme dem senere på skolen og i deres voksne liv. Forebygging av malaria er viktig.

De hyppigste sykdommene på barneavdelingen er diarésykdommer, lungebetennelse, malaria og underernæring. Noen barn har også tyfoid feber.

Ett barn har generelle ødemer (hevelse i hele kroppen). Og selv om det kliniske bildet ikke er helt typisk for en alvorlig form for underernæring (kwashiorkor, se bildet), tror vi at gutten har kwashiorkor. Vi mangler gode hjelpemidler (f eks laboratorium), og det er ofte en stor utfordring å stille en riktig diagnose og dermed gi optimal behandling.

En 10 år gammel gutt har en kjempestor milt. Vi mistenker at han har visceral leishmaniasis. Dette er en parasittsykdom som angriper benmarg, lymfesystemet, lever og milt. Ubehandlet, dør nesten alle som får sykdommen. Heldigvis har vil tilgang på moderne prøver. Hos denne gutten kan vi utelukke leishmaniasis, HIV infeksjon og kreft. Vi tror han har en kronisk form for malaria (tropical splenomegaly syndrom) som har ført til at han er blodfattig, og har økt blødningstendens og økt risiko for infeksjonssykdommer. Han må bruke medisiner i mange måneder før vi vet om han blir bra.

Det er mange utfordringer på en barneavdeling. Arba Minch Hospital har gode rutiner til å behandle de mest vanlige sykdommene. Og så er det viktig å bruke tid om omtanke på de vanskeligere diagnosene.

Noen utfordringer

Et sentralt spørsmål i misjonshelsetjenesten er hvordan misjonsorganisasjonene skal en drive en klinikk, sykehus eller helseprogram.

Gjennom historien har enkeltpersoner og misjonsorganisasjoner opprettet klinikker eller sykehus. Noen av de beste institusjonene oppstod på denne måten.

Det er relativt lett å starte et arbeid. Men før eller senere møter institusjonen utfordringene: Hvordan skal arbeidet videreføres? Hvem skal eige og drive institusjonen?

Kontinuerlig arbeid
Helsearbeid må drives kontinuerlig, og er et nasjonalt anliggende. Arbeid er underlagt lover og lisensbestemmelser. Og, godt helsearbeid innebærer god samhandling mellom institusjoner.

Vi kan lære av historien. I India fungerer fortsatt over 300 tidligere misjonssykehus. Noen er i dag store universitetssykehus som tilbyr utdanning og gir god behandling. De har utviklet gode driftsmodeller som gjør dem i stand til å drive sykehusene innen de rammer som er i landet.

Tilsvarende positiv utvikling har vi dessverre ikke sett i Etiopia. Her er de fleste misjonssykehus lagt ned eller overtatt av staten. Noen kommersielle og veldedige sykehus finnes i enkelte større byer. I de tilfeller der kirkene skulle overta institusjonene var kirkene for svake personalmessig, organisatorisk og økonomisk til å drive og utvikle en kompleks organisasjon som sykehus.

Samarbeid
Erfaringer viser at i land som Etiopia er det mest realistiske og levedyktige modellen at sykehusene eies og drives av de offentlige.

Myndighetene inviterer organisasjoner til å delta i denne dugnaden. Det offentlige betaler lønninger, og andre driftsutgifter dekkes gjennom pasientinntekter. Utviklingen av denne økonomiske modellen, som nå er blitt etiopisk sykehuslov, er basert på erfaringene fra tidligere misjonssykehusene i Yirga Alem og Arba Minch. Selv om modellen krever tilpasning og fleksibilitet fra misjonsorganisasjonenes side, er erfaringene positive, og fremmer god pasientbehandling, en dynamisk organisasjonsutvikling og et levedyktig helsearbeid.

_________________
(Dette stykket er også publisert på http://www.verdidebatt.no/berntlindtjorn/)

Bedret tuberkulosekontroll

Daniel Gemetchu er lege og fra Gidole. Han leverer snart inn sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.

Daniel har i flere år ledet det regionale tuberkulosearbeidet i sør Etiopia. Forskningen har har han utført i Sidama, i to fylker nær Yirga Alem. Han har gjort en stor befolkningsstudie, og viser at ved å bruke helsearbeideren i kebeleene (kommunene) så blir mange flere pasienter med tuberkulose behandlet og helbredet enn om de må gå til klinikker og sykehus. Spesielt gledelig er det at mange flere kvinner kommer til behandling når medisinene blir tilgjengelige i deres kommune.

Dette er en oppfølgning av doktorgradsarbeidet til Estifanos Birru. Daniels forskning utdyper det som Estifanos anbefalte, og han viser hvordan bedret tuberkulosekontroll kan gjennomføres i praksis. I en oppfølgningsstudie viser han også at denne måten å bekjempe tuberkuose epidemien på reduserer kostnadene med 60%.

Det er gledelig at hans ideer allerede er anbefalt i de nye retningslinjene for tuberkulosebehandling i Etiopia.

Datiko DG, Lindtjørn B (2009) Health Extension Workers Improve Tuberculosis Case Detection and Treatment Success in Southern Ethiopia: A Community Randomized Trial. PLoS ONE 4(5): e5443. doi:10.1371/journal.pone.0005443

På jakt

Malaria er en parasittsykdom som overføres fra et menneske til et annet gjennom anopheles myggen. Den er hunnen som overfører sykdommen. I Etiopia finnes malaria først og femst i lavlandet. Jeg kan ikke huske at det f eks var malaria hos barn på Gidole høylandet da jeg arbeidet der for 30 år siden. Nå finnes det litt malaria der. Vi ønsker derfor å dokumentere dette, da det kan vise at malaria har en større utbredelse enn tidligere.

Sammen med to etiopiske mygg eksperter, Dr Meshesha fra Addis Ababa Universitetet og Fekadu Massebo fra Arba Minch University, besøkte vi Gidole høylandet. Vi fant mye mygg, mest såkalte Culcines (Aedes og Culex). Men, ved ca 2200 m høyde fant vi også mye anopheles. Det er over 40 typer anopheles i Etiopia, men bare fire av dem overfører malaria. Vi samlet inn larver og pupae.


Så skal Fekadu Massebo arbeide videre dem i sitt laboratorium. Deretter skal vi typebestemme dem, først ved å studere dem i mikroskop, og så ved hjelp av genetiske prøver. Bildene viser anopheles pupae og bur med Anopheles mygg, mest sannsynlig Anopheles gambiae complex.

Fekadu Massebo er en ung etiopisk forsker som deltar i en forskergruppe som undersøker mulige sammenhenger mellom klima og utbredelse av malaria i Etiopia.

Fødselsregister

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

”Hidar Beshita" (November sykdommen)

Utbruddet av en ny type svineinfluensa i Mexico har ført til panikkartede reaksjoner i mange land. Infeksjonen har allerede rammet flere kontinenter. Og, selv om BBC melder om en midlere form av sykdommen i USA, er det all grunn til å være på vakt.

”Hidar Beshita” rammet Etiopia i november 1918 og varte i ett år. Svært mange mennesker døde, og frykten for lignende epidemier er fortsatt tilstede i landet. Det er blitt en tradisjon i landet å minnes sykdommen ved brenne søppel. I Norge kjenner vi sykdommen som ”Spanskesyken”. Sannsynligvis var det en svineinfluensa, altså i slekt med den som nå rammer Mexico.

De rike land forbereder seg nå på et stort utbrudd – en epidemi som vi ramme store deler av befolkningen - en pandemi. Det arbeides på spreng for å kartlegge viruset, vaksiner utvikles i rekordfart, medikamenter hamstres og beredskapsplaner aktiviseres. Det forventer vi av et godt fungerende helsevesen.

Hva skjer i verdens fattigste land? Med en stor befolkningstetthet, underernæring og andre kompliserende sykdommer, vil en epidemi kunne ramme hardt. Infrastrukturen er svak, det er ingen beredskapsplaner, og epidemien vil ”gå sin naturlige gang”. Dødeligheten vi sannsynligvis være høyere enn i land som Norge. Omkostningene for folk og land kan bli store.

Kanskje det er for sent å gjøre noe. Men, de rikere land må allerede nå tenke langsiktig, og styrke beredskapen slik at de fattigste land blir mindre sårbare for slike pandemier. Til det trengs langsiktige investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning.

Store utfordringer

I går var 33 jordmødre, sykepleiere, helseoffiserer og leger samlet i Arba Minch for å drøfte hvorledes vi kan bedre fødselsomsorgen i regionen. De kom fra åtte sykehus og helsesentra.

Siden prosjektet startet høsten 2008, utfører nå det nye sykehuset i Saula regelmessig keisersnitt. To jordmødre fra helsesenteret i Kemba har fått praktsk opplæring, og antall fødsler ved institusjonen er doblet. Og, over 100 keisersnitt er de siste månedene utført av helseoffiserer.

Men, med økende oppmerksomhet omkring dette viktige arbeidet, får vi vite mer om det som vi ikke makter. Det er store befolkningsgrupper som bor for langt borte fra de få sykehus som kan operere.

Bare den siste uken har jeg fått vite av helseoffiseren i Melokoza at tre kvinner døde under fødsel i området helt vest mot Omodalen. Av fire kvinner med uterusruptur som kom til Kemba helsesenter i forrige uke, døde to før nådde sykehuset i Arba Minch.

Og forstsatt uro i Gidole gjør at sykehuset ikke kan besøke utpostene, og færre kvinner kommer til sykehuset. To kvinner Gumaide området døde de siste to ukene. Nå håper alle på fred, for sosial uro fører til økt dødelighet, både hos mødre og hos barn.

Utfordringene i prosjektet er således store og mange, og det er et møysommelig arbeid å dyktiggjøre personell og institusjoner til å kunne utføre god fødselsomsorg. Om noen uker begynner fire nye helseoffiserer fra Kemba, Konso, Gidole og Jinka på sin utdanning. Jeg håper at vi mot slutten av 2009 vi oppleve at disse institusjonene har begynt å utføre keisersnitt.

To intervjuer

I Tidsskrift for den norske legeforening finner vi to intervjuer med leger som er vokst opp I Etiopia.

Johan “Linge” Tausjø er oppvokst i Yirga Alem der hans far, Magnus Tausjø, var lege i mange år. Han er nå kreftlege i Oslo, og arbeider for å utdanne etiopiske kreftleger .

Ole Frithjof Norheim er professor ved universitetet I Bergen. Han er vokst opp I Debre Zeit, der hans foreldre arbeidet på gymnaset "Ethiopian Evangelical College".

"Djevelutdrivelse" i Etiopia?

I norske aviser ser jeg at utdrivelse av onde ånder igjen er til debatt. Det ser ut til å være karismatiske miljøer som fremmer slik tvilsom virksomhet.

Noen, som hevder å være sannhetsvitner, sier at de har sett personer med onde ånder i Etiopia, eller i midt-Østen. I mine mange år som lege i Etiopia, har jeg opplevd at både prester og misjonærer har forsøkt å drive ut "onde ånder". Ikke sjelden har jeg senere møtt disse "besatte" personene som pasienter. Noen har psykiatriske lidelser. Erfaringene fra Institutt for sjelesorg på Modum er lignende.

Jeg husker spesielt en ungdom som prester og misjonærer "hadde til behandling" i flere dager. Senere behandlet vi denne ungdommen for en alvorlig psykose. Jeg kaller slike "demonutdrivelser" for overgrep. Dessverre viser enkelte prester og misjonærer manglende forståelse for slike lidelser.

I Etiopia, og deler av Midt-Østen, finnes en såkalt " Zaar possession cult" (Zaar besettelses-kult). Dette er et fenomen som en finner blant muslimer, animister, ortodokse kristne og blant protestanter. Det er særlig unge kvinner som "rammes". Dette er et kulturelt fenomen, ofte med hysteriforme reaksjoner. Under forskningsarbeid i Zwai området i Rift dalen for noen år siden møtte jeg en ung kvinne "som hadde satan" (oversatt uttrykk for besettelse). Behandlingen bestod i at hun måtte bo sammen med en muslimsk lærd mann i tre døgn. Igjen, et alvorlig overgrep mot en ung kvinne.

Zaar-kult lignende reaksjoner har jeg også sett når pasienter våkner etter ketalar narkose. Dette er en narkose som postoperativt kan føre til forvirring i oppvåkningsperioden.

I tillegg til Zaar kulten, kommer enkelte pårørende som mener at deres slektning har "satan". Disse pasientene har ofte hjerneskader, epilepsi eller annen alvorlig sykdom.

"Gidole best i Etiopia"

"Gidole sykehus er det beste vi har sett i Etiopia", utrykte noen svenske leger som nylig reiste rundt i Etiopia for å studere infeksjonssykdommer.

"Sykehuset er reint". "Pasientene blir møtt med god omsorg av sine egne". "Det er mange pasienter", "Laboratoriet fungerer", "Arbeidet utføres fint". Dette er noen sitater fra samtalen.

The Lancet og misjonshelsetjeneste

I The Lancet (28.2.2009), et velrenommert engelsk medisinsk tidsskrift, kan vi lese om Dr Denis Mukwege fra Kongo. Han forteller at han fikk interessen for å studere medisin etter at han spurte sin far, som var prest, hvorfor han ikke kunne både behandle og be for syke barn. Han studerte medisin i Burundi og fikk videreutdanning i Frankrike. Under den blodige krigen i øst Kongo har han vært foregangsmann i å hjelpe kvinner med krigsskader. Og det er kombinasjonen av god menneskelig omsorg og god medisinsk behandling som kjennetegner hans gode arbeid. Arbeidet støttes av svensk pinsemisjon, og han har fått flere priser for sin fantastiske innsats.

Uken før (21.2) skriver Samuel Loewenberg om de mange og nye amerikanske smågruppene som starter medisinsk arbeid i Afrika, og roser katolske og lutherske kirker for deres seriøse arbeid som er integrert i nasjonale helseprogram.

Tidligere blogginnlegg om misjonshelsetjeneste:

Operasjoner for leppe og ganespalte

Denne uken besøker Dr Mekonnen Arba Minch Sykehus. Han arbeidet tidligere ved sykehuset, fikk videreutdanning i Norge, Etiopia og i India, og sammen med Dr Endale ved sykehuset opererer han barn og voksne med leppe og ganespalter. Mange pasienter har vært på sykehuset denne uken. De gjør et flott arbeid, og pasientene er svært takknemmelige. Det er AMREF som støtter arbeidet.

Sykehust får også regelmessig besøk av spesialist i øyensykdommer. Da samles også svært mange pasienter og blir operert for grå (cataract) eller grønn (glaukom) stær.

Såpe er en viktig medisin

Like ovenfor sykehuset i Gidole har en pensjonert arbeider åpnet en ny butikk. "Har du noe i butikken din?" spurte jeg.

"Det finnes ikke den ting jeg ikke har", svarte han.

I hyllene ser dere ni forskjellige såper, noen poser med vaskepulver, batterier, stearinlys, tyggegummi og drops og noe røkelse. "Hvorfor selger du bare såpe", spurte jeg litt overrasket. "Det er det eneste folk vi ha hos meg".

Gjennom 35 års arbeid på Gidole Sykehus har han lært at såpe gjør underverker. "Medhanit new" (Det er medisin). Og, det reneste sykehuset i Etiopia er i Gidole.

Nå håper jeg han selger mye såpe, og at folk må bruke såpen!

Opplæring i fødselshjelp

I løpet av høsten 2008 fikk to leger, to anestesi- og to operasjonssykepleier videreutdanning. I januar startet vi med fire health officers og fire sykepleiere skal få noe utdanning i anestesi. Den praktiske utdanningen foregår på Arba Minch Hospital. Vi bruker det nye Training and Research Centre til seminarer og forelesninger, lesesal og bibliotek. På biblioteket har de tilgang på mye god litteratur som er laget av Verdens helseorganisasjon. Der kan de også se filmer av operasjoner.

Den viktigste opplæringen er imidlertid på operasjonsstuene. Her får de se, være med, og selv gjøre operasjoner, eller gi narkose. Det er ikke noe "8 til 4 undervisning". De må bo på sykehuset i hele opplæringstiden, og blir kalt til alle operasjoner, også om nettene. Når de ikke er på operasjonsstuen, er de med på fødeavdelingen, går visitt eller er med på poliklinikken. De har således travle dager.

Det er gledelig at flere sykehus utenom de som er knyttet til prosjektet ringer og spør om de kan sende folk til opplæring. Kanskje kunne vi utvide prosjektet til å omfatte andre sykehus som kan delta i den praktiske opplæringen?

Nye retningslinjer

Det etiopiske helsedirektoratet har nylig oppdatert retningslinjene for å forebygge og behandle tuberkulose, HIV og lepra.

Jeg synes det er spesielt gledelig at tidligere phd studenter fra Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen bidrar til dette viktige arbeidet. Anbefalingene fra flere av våre forskingsprosjekter er nå innarbeidet i de nye (2008) nasjonale anbefalingene. Denne forskningen er primært gjennomført av Meaza Demissie, Tesfaye Madebo, Estifanos Shargie, Degu Dare Jerene og Daniel Gemetchu.

På den måten omsettes forskning til behandling og forebygging. Og, det gir forskningen mening.

Nytt er også retningslinjer for å kombinere bekjempelsen av HIV og tuberkulose. Informasjon om HIV i Etiopia finnes på AIDS Resource Centre

Ethiopian Journal of Health Development

Ethiopian Journal of Health Development er det viktigste medisinske tidsskriftet i Etiopia. Det drives av Ethiopian Public Health Association og School of Public Health ved Addis Ababa Universitetet.

Tidsskriftet legger mest vekt på forebyggende helse, med det er også artikler om kliniske problemstillinger. Tidsskriftet er gratis og er tilgjengelig i full tekst på ejhd.uib.no

I det siste nummer av tidsskriftet kan dere bl a lese om diarésykdommer, AIDS, vaksinasjonsprogrammene i Etiopia og forekomst av gallestein i Gondar i nordvest Etiopia.

Ethiopian Medical Journal er det eldste medisinske tidsskriftet i landet. Det startet i 1963. Det drives at Den etiopiske legeforeningen. Innholdsmessig vektlegger det kliniske problemstillinger. Dessverre er det ikke tilgjengelig i fulltekst på weben.

Malaria og klima

Årlig dør tusenvis av menneske i Etiopia på grunn av malaria. Malaria i Etiopia er ofte såkalt epidemisk malaria, og endringer i bosetningsmønsteret og klimaendringer gjør at flere får sykdommen.

Bildet viser malaria parasitten (Plasmodium falciparum) inne i røde blodlegemer.

Stikkordet for oppblomstring av malaria er vann og variasjon i vannmengde. Malariamyggen trenger vann for å klekke, men utviklingen av malaria i myggen er også avhengig av temperatur. Den bør være over 18 grader for at malariaen skal rekke å utvikle før myggen dør.

Ethiopian Malaria Prediction System (EMAPS) prosjektet kombinerer informasjon om overføring av malaria med data om klima og målsetningen er å lage et system for tidlig varsling. Studien inkluderer ulike fagfelt som meteorologi, hydrologi, økologi, biologi, offentlig helse og medisinsk forsking. Vi ønsker å utvikle en database over klima og informasjon som topografi og vegetasjon, og lage en oversikt over flom og tørke. Ved å sammenstille globale sirkulasjonsmodeller (GCM) og varsling av havtemperatur ønsker vi å forutsi lokalt og regionalt klima i Etiopia, og utvikle et sesongmessig værvarslingssystem. Resultatene fra studien vil kunne være til nytte for andre land med epidemisk malaria.

For noen uker siden hadde vi årsmøte i forskningsprosjektet i Butajira, ca 130 km sør for Addis Abeba. Omtrent 20 forskere fra Etiopia og Norge var samlet. Seks ph.d. studenter presenterte sine resultater. Vi arbeider nå å sammenstille informasjonen i matematiske modeller. I januar 2010 planlegger vi en vitenskapelig konferanse om klima og malaria i Addis Ababa.

Leger i Etiopia

Dr Yifru Berhan ved Hawassa University har utarbeid et en god oversikt over leger i Etiopia. Kurven viser antallet leger i landet fra ca 1896 til 2006. De siste 10 - 15 år har antall leger minsket, og i 2006 var det omtrent 650 leger i det offentlige helsevesen i landet. I 2008 var tallet litt høyere, ca 750 leger, og det skyldes at nyutdannede leger nå ikke får papirer på fullført utdanning før de har gjort ferdig sin plikt-tjeneste.

En regner med at det er utdannet ca 5000 etiopiske leger. Hvor er alle etiopiske lege blitt av? Noen leger arbeider på private sykehus eller driver egen praksis i de store byene. Men, de fleste har forlatt Etiopia for å arbeide i vesten eller i det sørlige Afrika.

Antallet sykehus og helsesentra øker. Samtidig har det vært en sterk befolkningsøkning. Legebemanningen er således svekket. Myndighetene har startet et ambisiøst program for å utdanne flere leger og helseoffiserer. helseoffiser utdanningen varer i fire år med hovedvekt på klinisk medisin. De skal kunne stille de mest vanlige diagnosene og behandle de viktigste sykdommene.

Etter min erfaring er helseoffiserene dyktige og gjør en god innsats i det daglige arbeidet. Men, mange er uerfarne, og trenger videreutdanning til å bedre diagnostikk og behandling. Vi planlegger derfor tiltak som vil bedre deres ferdigheter. En av målsetningene med prosjektet for å minske mødredødeligheten er å utdanne helseoffiserer til å gjøre keisersnitt.

David Morley, som var professor ved Institute of Child Health i London, og som skrev den kjente læreboken ”Pediatric Priorities in Developing Countries” understreket hvor viktig det er at leger prioriterer undervisning og opplæring av helsepersonell.

Det er et viktig og ny utfordring for leger å hjelpe helseoffiserene i deres daglige arbeid.

AMH Training and Research Centre

Vi har nå tatt i bruk et senter ved Arba Minch Hospital (AMH) for å styrke utdanning av helsepersonell. Huset har en stor forelesningssal, seminarrom og bibliotek, et laboratorium til forskning og opplæring av laboratorietekninkere, og forskningskontorer. Koordineringsenheten for det nye prosjektet for å minske mødre dødeligheten har også kontorer i dette bygget.

Det holdes ofte kurs om HIV behandling. Den teoretiske utdanningen av helseoffiserer i å bedre fødselsomsorgen foregår her. I februar starter det første kullet med medisinstudenter ved Arba Minch University.

To ganger i måneden har vi forskningsseminar for interesserte lærere ved universitetet, sykepleierhøyskolen og for leger ved sykehuset.

Det største forskningsprosjektet er tilknyttet prosjektet for å redusere mødredødelighet. To master og en ph.d. student deltar, og de arbeider nå med å etablere og kvalitetssikre fødselsregistre i sør vest Etiopia. I tillegg arbeider vi med å studere mulige sammenhenger mellom klimaendringer og malaria.

Visitt på Gidole Sykehus

Gidole Hospital er et distrikts-sykehus med 70 senger. I løpet av en visitt møter vi mange kliniske utfordringer:

Flere pasienter har feber sykdom. Med begrenset tilgang på laboratorieprøver, må vi bruke klinisk skjønn. Ofte er spørsmålsstillingen: Er det malaria selv om vi ikke har funnet plasmodium parasitten i blodutstryk, eller er det tyfoid feber, eller kanskje influensa. Hos alvorlig syke pasienter prøver vi å dekke flere diagnoser. Sannsynligvis overbehandler vi med f eks malariamidler eller antibiotika (se diskusjonen mellom Mike English et al og Valérie D’Acremont et al i PLoS Medicine)

Flere pasienter har diaré. Hos noen ligner sykdomsbildet bakteriell dysenteri. Men, pasientene kommer fra et stort geografisk område, så det er ikke noen lokalisert epidemi på gang.

Det er mange barn innlagt på sykehuset. De fleste har febersykdom, lungebetennelse, diaré og oppkast, malaria eller underernæring. To barn er kritisk dårlige og får surstoff. Problemet er at denne morgenen blir det født et barn som puster svakt. Vi har bare ett surstoffapparat. Den nyfødte prioriteres, og to barn blir uten surstoff behandling i noen timer.

Det har vært uro i Gidole og fire pasienter har skuddskader. Jeg har operert dem flere ganger, og nå er sårene rene. De kan utskrives de neste dagene.

Nesten alle pasienter blir HIV testet ved innleggelsen. Fire pasienter har AIDS og tuberkulose. Den vanskelige spørsmålet er om vi skal starte antiretroviral behandling selv om CD4 tallene er svært lave hos en kritisk syk pasient. Pasienten har fått tuberkulose medisiner i noen uker, og etter en samlet vurdering, og i samråd med pasienten, velger vi å starte antiretroviral behandling.

I Gidole må en være “allmennlege på sykehus”, og arbeidet kan ikke begrenses til egen spesialitet. Visitten på Gidole sykehus er en stor utfordring i å stille riktig diagnose, prioritere riktig og gi god behandling.

Ikke alltid så lett med prosjekter

For noen dager siden døde en kvinne da hun ankom sykehuset i Arba Minch. Det gikk så alt for lang tid fra fødselen startet i en landsby i Konso til hun ankom sykehuset. Livmoren sprakk (uterusruptur), og hun døde pga blødning.

For meg er dette spesielt tankevekkende. I over 50 år, drev vi (NLM og Mekane Yesus Kirken) en god klinikk i Konso. De hadde en ambulanse, og kvinner som trengte hjelp kunne kjøres til sykehuset, 8 mil unna.

I ett år har denne klinikken vært stengt. Ambulansen brukes ikke. Støtten fra Norge opphørte. Det kalles for ”utfasings - strategi”. Målsetningen var at klinikken skulle fortsette uten norsk støtte. For kvinnene i Konso opphørte også tilgangen på god fødselshjelp og ambulanse. Institusjonen var ikke levedyktig.

Hvor riktig er det å stoppe et prosjekt når livsviktige tjenester for befolkningen kanskje vil opphøre? Jeg tror organisasjonene må tenke gjennom sine strategier. Det er nødvendig med lokalt eierskap, og å sikre lokale driftsmidler. Noen ganger tar dette tid.

Kan HIV utryddes?

Dette er spørsmålet forskere stiller seg i legetidsskriftet The Lancet. I Sør-Afrika og Malawi ble folk testet for HIV infeksjon hvert år, og HIV positive personer fikk medisiner. Forskerne beregnet så at antallet nye HIV tilfeller kan falle med opptil 95 prosent i løpet av ti år.

Dette er kjente prinsipper som vi bruker i bekjempelsen av epidemier. Ved å hindre at en smittet person smitter andre, vil en epidemi etter hvert minske, og kanskje dø ut. Antiretrovirale medisiner gjør at antallet HIV virus minker dramatisk i kroppsvæsker. Derfor vil en HIV smittet som bruker de riktige medisinene, ha betydelig mindre smitterisiko.

Vi var blant de første som startet HIV behandling i Etiopia, og viste at HIV behandling kan gjennomføre med like gode resultater som i Europa. Og, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for et fattig land å behandle HIV pasienter.
For å gjennomføre dette kreves et bedre utbygd helsevesen. I Etiopia har myndighetene, med amerikansk støtte, kommet godt i gang. Nå blir alle pasienter som kommer til sykehusene HIV testet. Bare noen få nekter å la seg teste. Alle HIV positive blir fulgt opp, og får etter hvert behandling. Utfordringene er imidlertid mange. Vi må styrke oppsporingen av HIV smittede, og vil må endre rutinene ved å starte behandling tidligere enn det vi gjør i dag.

Jeg tviler på om HIV kan utryddes. Men, ved å kombinere testing, massebehandling og forebyggende tiltak kan omfanget av epidemien vil bli betraktelig mindre enn i dag. .

En gledens dag i Arba Minch!


Onsdag 29.10 var det stor fest i Arba Minch. Kvinneavdelingen ble åpnet. Tilstede var 11 personer som kom helt fra Norge sammen med mange gjester fra Sør Regionen i Etiopia og fra Gamu Gofa.

Nå er fødeavdelingen (16 senger), sengeposten (40 senger), en stor poliklinikk for kvinner, og fistula-avdelingen (24 senger) ferdig. Det gjenstår noe arbeid på poliklinikken for barn og gravide og på de nye operasjonsstuene. Det er den fineste kvinneklinikken i Etiopia!

Allerede dagen etter åpningen var arbeidet i gang med å forberede inntak av de første pasientene på sengeavdelingen og på kvinnepoliklinikken. Jeg er imponert over det store ansvaret som sykehuset har vist under byggeperioden og nå under oppstarten.

Sykehuset i Arba Minch ønsket at bygget også skal være til minne om Guri og Åsbjørn Aarsland. I 2003 omkom de i en bilulykke. Bildet viser minneplaten som ble avduket av deres datter, Gunvor. Det er folket i Arba Minch som ba om å få reist minneplaten. Dr Åsbjørn Aarsland arbeidet i mange år som kirurg ved Arba Minch Hospital og ved andre sykehus sør vest Etiopia.

Se også rapport på Utsyn.no

Keisersnitt i Gidole

På onsdag og torsdag var vi i Gidole. I ett år har ingen kunnet utføre keisersnitt ved syklehuset. Nå har Ayele, en health officer, gjennomført over 20 keisersnitt. Det var virkelig gledelig.

Antall fødsler på sykehuset er doblet den siste mnd. Jeg assisterte han på en operasjon. Operasjonen gjorde han fint.

Vi planlegger å være en dag i uken i Gidole. 

Hungersnød i Etiopia

BBC skriver nå om ny hungersnød i Etiopia. Det er særlig øst Etiopia som er rammet. I tillegg til tørke har maten blitt dyrere i Etiopia.

Regntiden i sør og øst Etiopia var sen i år. Normalt kommer regnet i februar / mars. I år var regntiden forsinket. For de mange mennesker som bor i disse marginale områdene betyr det vann og matmangel.

Jeg husker godt hungersnøden i 1984/5 og hvorledes myndighetene lot være å varsle omverdenen om den alorlige katastrofen.

UNICEF roser Etiopia denne gangen for at de har vært tidlig ute med varsel om hungersnød. Omfanget i år er mye mindre enn i 1984, og denne gangen er hjelpearbeidet kommet i gang slik at de mest alvorlige følger at tørken kan unngåes.