I går reiste jeg fra Bergen til Addis igjen. Denne gangen skal jeg være i landet i fire uker. Overgangen fra et kaldt Vestland til en enda kaldere Addis Ababa er ikke så stor. Her er det skikkelig regntid.

Jeg skal først og fremst arbeide med prosjektet for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia. Det er spennende å se om den enkelte institusjon greier seg selv. Telefoner jeg har fått i dag viser at arbeidet på alle institusjonene går bra. Og det gleder meg.

Ellers planlegger vi flere nye forskningsprosjekter. Helsemyndighetene i Etiopia mangler viktig informasjon om fødsler. Vi håper å rekruttere tre doktorgradsstudenter som skal se på ulike aspekter av dette, både i sør-vest Etiopia, men også i Sidama og i Butajira fylkene. Jeg tror det er viktig at nasjonale myndigheter får tilgang på god informasjon, og at de bruker slik informasjon i planleggingen av framtidig helsearbeid.

”Forskning blir ofte fremstilt som noe avansert og uhåndgripelig, en aktivitet atskilt fra selve samfunnet. Men er det egentlig slik, er forskere bortgjemte elitister?”

Dette er spørsmålet som siste nummer av Hubro ved Universitetet i Bergen belyser ved å se på sammenhengen mellom forskningen og samfunnet vi lever i. Mye av forskningen er tett sammenvevd med samfunnet, og er på mange områder det som former og driver samfunnet fremover.

For en tid siden besøkte journalist Hilde K Kvalvaag Arba Minch. I Hubro skriver hun om hvorledes vi i sør Etiopia bruker forskning til å bedre folkehelsen og samtidlig utvikler hensiktsmessige utviklingsmodeller.

Dere kan lese stykket ved klikke på linken Hubro1_2010_s6-12-small

De siste årene har antallet universiteter i Etiopia øket mye. Bare i sør Etiopia er det nå fire universiteter (i Dilla, Hawassa, Soddu og Arba Minch), og flere nye planlegges. Og målet er at hvert universitet innen noen få år skal ha 20 000 studenter.

Jeg har i flere år samarbeidet med flere av universitetene, og har nå forsøkt å analysere hvor mye forskning de driver. Dessverre er det lite forskning som utføres.

Jeg tror dette har mange årsaker: Lærerne ved universitetene er unge, mange er nyutdannet. Universitetene mangler en tradisjon for å forske. Men viktigere tror jeg er at de få og gode forskerne ved universitetene, ofte blir satt til tunge administrative stillinger.

En nylig evaluering av høyere utdanning i landet viste at studenter i liten grad er forberedt på å utføre de mange pratiske oppgaver som møter dem i arbeidslivet. Myndighetene vil derfor forlenge utdanningen, og praktiske oppgaver skal vektlegges mer.

Jeg tror det også er viktig at forskningen styrkes på universitetene. Undervisningen må være forskningsbasert. God læring gjennomføres best når man bruker eksempler som studentene kjenner. Derfor er forskning på problemstillinger i Etiopia også viktig for å bedre læringen.

De siste dagene har vi vært i Addis. Vi har hatt årsmøtet i malaria forskningsprosjektet ”Ethiopian Malaria Prediction System”.

Omtrent 40 deltagere var innom hele eller deler av konferansen. Åtte doktorgradstudentene som er tilknyttet prosjekt presenterte interessante resultater.

Å forutsi (varsle) malaria epidemier er ikke lett. En av doktorgradsstudentene, Eskindir fra Hawassa University, viste at statistikk modellering ikke er godt nok redskap for å varsle malariaepidemier (se kurve). Det er heller ikke lett å varsle været. Sesongvarsling som meteorologene presenterte viser at de varsler for mye regn . Men, slik er forskning. Ved å finjustere modeller med det som virkelig skjer lærer vi mye, både om malaria og om været.

I de kommende årene skal vi arbeide mye med å integrere funnene ved hjelp av matematisk modellering fra meteorologi, hydrologi, epidemiologi og entomologi (studier av insekter) for på den måten å bedre vår forståelse av klima og malaria.

Mer informasjon om prosjektet kan dere finne på prosjektets blogg emaps.uib.no

Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.

De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People‎; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.

Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.

Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.

Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.

Malaria er en parasittsykdom som overføres fra et menneske til et annet gjennom anopheles myggen. Den er hunnen som overfører sykdommen. I Etiopia finnes malaria først og femst i lavlandet. Jeg kan ikke huske at det f eks var malaria hos barn på Gidole høylandet da jeg arbeidet der for 30 år siden. Nå finnes det litt malaria der. Vi ønsker derfor å dokumentere dette, da det kan vise at malaria har en større utbredelse enn tidligere.

Sammen med to etiopiske mygg eksperter, Dr Meshesha fra Addis Ababa Universitetet og Fekadu Massebo fra Arba Minch University, besøkte vi Gidole høylandet. Vi fant mye mygg, mest såkalte Culcines (Aedes og Culex). Men, ved ca 2200 m høyde fant vi også mye anopheles. Det er over 40 typer anopheles i Etiopia, men bare fire av dem overfører malaria. Vi samlet inn larver og pupae.


Så skal Fekadu Massebo arbeide videre dem i sitt laboratorium. Deretter skal vi typebestemme dem, først ved å studere dem i mikroskop, og så ved hjelp av genetiske prøver. Bildene viser anopheles pupae og bur med Anopheles mygg, mest sannsynlig Anopheles gambiae complex.

Fekadu Massebo er en ung etiopisk forsker som deltar i en forskergruppe som undersøker mulige sammenhenger mellom klima og utbredelse av malaria i Etiopia.

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

Det etiopiske helsedirektoratet har nylig oppdatert retningslinjene for å forebygge og behandle tuberkulose, HIV og lepra.

Jeg synes det er spesielt gledelig at tidligere phd studenter fra Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen bidrar til dette viktige arbeidet. Anbefalingene fra flere av våre forskingsprosjekter er nå innarbeidet i de nye (2008) nasjonale anbefalingene. Denne forskningen er primært gjennomført av Meaza Demissie, Tesfaye Madebo, Estifanos Shargie, Degu Dare Jerene og Daniel Gemetchu.

På den måten omsettes forskning til behandling og forebygging. Og, det gir forskningen mening.

Nytt er også retningslinjer for å kombinere bekjempelsen av HIV og tuberkulose. Informasjon om HIV i Etiopia finnes på AIDS Resource Centre

Ethiopian Journal of Health Development er det viktigste medisinske tidsskriftet i Etiopia. Det drives av Ethiopian Public Health Association og School of Public Health ved Addis Ababa Universitetet.

Tidsskriftet legger mest vekt på forebyggende helse, med det er også artikler om kliniske problemstillinger. Tidsskriftet er gratis og er tilgjengelig i full tekst på ejhd.uib.no

I det siste nummer av tidsskriftet kan dere bl a lese om diarésykdommer, AIDS, vaksinasjonsprogrammene i Etiopia og forekomst av gallestein i Gondar i nordvest Etiopia.

Ethiopian Medical Journal er det eldste medisinske tidsskriftet i landet. Det startet i 1963. Det drives at Den etiopiske legeforeningen. Innholdsmessig vektlegger det kliniske problemstillinger. Dessverre er det ikke tilgjengelig i fulltekst på weben.

Årlig dør tusenvis av menneske i Etiopia på grunn av malaria. Malaria i Etiopia er ofte såkalt epidemisk malaria, og endringer i bosetningsmønsteret og klimaendringer gjør at flere får sykdommen.

Bildet viser malaria parasitten (Plasmodium falciparum) inne i røde blodlegemer.

Stikkordet for oppblomstring av malaria er vann og variasjon i vannmengde. Malariamyggen trenger vann for å klekke, men utviklingen av malaria i myggen er også avhengig av temperatur. Den bør være over 18 grader for at malariaen skal rekke å utvikle før myggen dør.

Ethiopian Malaria Prediction System (EMAPS) prosjektet kombinerer informasjon om overføring av malaria med data om klima og målsetningen er å lage et system for tidlig varsling. Studien inkluderer ulike fagfelt som meteorologi, hydrologi, økologi, biologi, offentlig helse og medisinsk forsking. Vi ønsker å utvikle en database over klima og informasjon som topografi og vegetasjon, og lage en oversikt over flom og tørke. Ved å sammenstille globale sirkulasjonsmodeller (GCM) og varsling av havtemperatur ønsker vi å forutsi lokalt og regionalt klima i Etiopia, og utvikle et sesongmessig værvarslingssystem. Resultatene fra studien vil kunne være til nytte for andre land med epidemisk malaria.

For noen uker siden hadde vi årsmøte i forskningsprosjektet i Butajira, ca 130 km sør for Addis Abeba. Omtrent 20 forskere fra Etiopia og Norge var samlet. Seks ph.d. studenter presenterte sine resultater. Vi arbeider nå å sammenstille informasjonen i matematiske modeller. I januar 2010 planlegger vi en vitenskapelig konferanse om klima og malaria i Addis Ababa.

Vi har nå tatt i bruk et senter ved Arba Minch Hospital (AMH) for å styrke utdanning av helsepersonell. Huset har en stor forelesningssal, seminarrom og bibliotek, et laboratorium til forskning og opplæring av laboratorietekninkere, og forskningskontorer. Koordineringsenheten for det nye prosjektet for å minske mødre dødeligheten har også kontorer i dette bygget.

Det holdes ofte kurs om HIV behandling. Den teoretiske utdanningen av helseoffiserer i å bedre fødselsomsorgen foregår her. I februar starter det første kullet med medisinstudenter ved Arba Minch University.

To ganger i måneden har vi forskningsseminar for interesserte lærere ved universitetet, sykepleierhøyskolen og for leger ved sykehuset.

Det største forskningsprosjektet er tilknyttet prosjektet for å redusere mødredødelighet. To master og en ph.d. student deltar, og de arbeider nå med å etablere og kvalitetssikre fødselsregistre i sør vest Etiopia. I tillegg arbeider vi med å studere mulige sammenhenger mellom klimaendringer og malaria.

RMM prosjektet er forkortelsen vi bruker på prosjektet ”Reducing Maternal Mortality in south-west Ethiopia”. Ved å følge linken kan du lese litt om prosjektet, og hva vi oppnådde i 2008. (Informasjonen er på engelsk).

Dette er spørsmålet forskere stiller seg i legetidsskriftet The Lancet. I Sør-Afrika og Malawi ble folk testet for HIV infeksjon hvert år, og HIV positive personer fikk medisiner. Forskerne beregnet så at antallet nye HIV tilfeller kan falle med opptil 95 prosent i løpet av ti år.

Dette er kjente prinsipper som vi bruker i bekjempelsen av epidemier. Ved å hindre at en smittet person smitter andre, vil en epidemi etter hvert minske, og kanskje dø ut. Antiretrovirale medisiner gjør at antallet HIV virus minker dramatisk i kroppsvæsker. Derfor vil en HIV smittet som bruker de riktige medisinene, ha betydelig mindre smitterisiko.

Vi var blant de første som startet HIV behandling i Etiopia, og viste at HIV behandling kan gjennomføre med like gode resultater som i Europa. Og, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for et fattig land å behandle HIV pasienter.
For å gjennomføre dette kreves et bedre utbygd helsevesen. I Etiopia har myndighetene, med amerikansk støtte, kommet godt i gang. Nå blir alle pasienter som kommer til sykehusene HIV testet. Bare noen få nekter å la seg teste. Alle HIV positive blir fulgt opp, og får etter hvert behandling. Utfordringene er imidlertid mange. Vi må styrke oppsporingen av HIV smittede, og vil må endre rutinene ved å starte behandling tidligere enn det vi gjør i dag.

Jeg tviler på om HIV kan utryddes. Men, ved å kombinere testing, massebehandling og forebyggende tiltak kan omfanget av epidemien vil bli betraktelig mindre enn i dag. .

2. mai disputerte Cherinet Abuye til PhD graden ved Det medisinske fakultetet ved Addis Ababa University. Han er den andre som disputerer ved fakultetet.

Han har studert forekomst av struma og jod mangel i Etiopia. Nesten 40% av unge etiopiere har jod mangel struma. Det er således et stort folkehelseproblem.

Jeg var opponent. Det var en god PhD avhandling. Etterpå var det fin middag på Finfinne.