Forskning

Sidama

Pasted Graphic 1
Jeg er nå i Hawassa. Det har vært unormalt tørt de siste årene, men denne uken kom regnet!

Jeg er veldig takknemlig at jeg får delta på flere forskningsprosjekter i Sidama. Etter mange års arbeid i Yirga Alem og Sidama, er det svært meningsfylt å støtte fem doktorgradsstudenter. De arbeider med tema som: ernæring og spesielt hvorledes myndighetene takler perioder med lite mat, befolkningsvekst (Sidama er et av de tettest befolkede områder i Etiopia), og mødrehelse. En av studentene arbeider med å måle mødre dødeligheten i fylket. Det bor nå over 3,5 millioner mennesker, og informasjon om mødredødelighet og hvor dødeligheten er høyest er viktig informasjon for å bedre kvinne og barne-helsen.

I 1949 begynte norsk misjon arbeidet i Sidama. Og, Yirga Alem Hospital ble det største misjonssykehus i norsk misjonshistorie. Det fortelles at det i begynnelsen av 1970 årene var over 50 norske misjonærer i Yirga Alem, og det er mer enn de fleste norske misjonsorganisasjoner har i dag.

I dag ble jeg introdusert til den etiopiske ambassadøren til India. Han kom fra et område sør for Yirga Alem. ”Så du er norsk; -- dere gjorde en fantastisk innsats for folket vårt” sa han.

Jeg besøker mange hytter på landsbygda i Sidama. Dessverre har de ikke fått del i den gode utviklingen som har vært i andre deler av landet. Og det er trist at misjonsorganisasjoner ikke lenger vil tjene denne befolkningen med så mange fattige mennesker, og der sykdomsbyrden er meget stor blant barn, kvinner og menn.

Meget god disputas, og afrikanske første og andre opponenter

BF5T8SJ8QreWUgLXKxq3rw_thumb_449e

Fredag 27. januar disputerte Fekadu Massebo for PhD graden ved Universitetet i Bergen. Bildet er tatt etter disputasen, og Fekadu er nr to fra venstre. Bildet viser Fekadu, komitemedlemmene (Dr Silas Majambere ved siden av Fekadu, professor Tehmina Mustafa fra UiB og Dr Tarekegn Abeku til venstre), og veilederne (Ass Professor Meshesha Balkew fra Addis Ababa University til venstre og meg).

Det er første disputas at første og andre opponent var afrikanere ved disputas ved UiB. Det viser at Afrika er en kontinent i vekst og med meget flinke forskere.

PhD disputas: Malariamyggen går etter kveg

ulesido_27.01ny
27 januar, 2017 disputerer Fekadu Massebo Ulesido fra Arba Minch Universitetet i sør Etiopia.

Denne studien er fra et område med høy forekomst av malaria i Sør-Etiopia og handler om malariamygg i sør Etiopia. Studien er en del av Senter for internasjonal helses satsing på å styrke malariaforskning i Sør-Etiopia.

I disse områdene i sør Etiopia fant Fekadu Massebo at Anopheles arabiensis er den hyppigst forekommende mygg som overfører malaria. Imidlertid fant han også at to andre typer av mygg (An marshalli og A garnhami) som forekom like hyppig, og de sugde også blod av mennesker. Selv om en ikke kunne påvise parasittene i disse to siste myggartene, er det nødvendig med oppfølgningsstudier da disse myggartene overfører malaria i andre land.

Malariamyggen suger blod fra kveg, og noe fra mennesker, og andre dyr. Myggen trenger blod for å produsere egg. Den viktigste malariamyggen (An arabiensis) i sør Etiopia foretrekker å suge blod fra kveg fremfor fra mennesker. Det er derfor mulig at en ved å behandle husdyr med insektmidler også kan redusere forekomsten av malariamygg i og omkring hus der mennesker bor. På den måten kan behandling av kveg være en mulig tilleggsstrategi i bekjempelsen av malaria. Imidlertid viser Fekadu Massebos studie at mange mygg er resistente mot insektmidler som kan brukes til å behandle kveg.

Fekadu Massebo gjennomførte også et forsøk som viste at en kan redusere antall mygg i hus om en tetter igjen åpninger i husene. Således ved å bruke myggnett i dører, vinduer og ventilasjonshull kan en redusere antall malariamygg i tradisjonelle hytter med 40 %. Fekadu Massebo har det siste året videreført disse studiene, og vist at en reduksjon i myggpopulasjonen også reduserer risikoen for overføring av malaria i husene.

Personalia

Fekadu Massebo Ulesido (f. 1978) er universitetslektor ved Department of Biology ved Arba Minch University i Etiopia. Doktorgradsarbeidet har vært utført ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen. Veiledere har vært professor Bernt Lindtjørn, professor Teshome Gebre-Michael og dr. Meshesha Balkew.

TID OG STED FOR PRØVEFORELESNING

27.januar, 2017, Auditorium 1, BB Bygningen, Haukeland universitetssjukehus, 10:15

Oppgitt emne: How can Ethiopia achieve malaria elimination?

TID OG STED FOR DISPUTAS

27 januar, 2017, Auditorium 1, BB Bygningen, Haukeland universitetssjukehus, 12:15.

Ny kunnskap om underernæring hos barn i Etiopia


gebreyesus_16.09
Seifu Hagos Gebreyesus disputerer 16.09.2016 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Spatial variations in child undernutrition in Ethiopia: Implications for intervention strategies".

Seifu Hagos Gebreyesus har i sin avhandling studert utbredelsen av underernæring i Etiopia, både på et nasjonalt, men også på et mer detaljerte lokal nivå. Etiopia er et land som ofte er rammet av tørke med påfølgende hungersnød.

Kronisk underernæring er et av de største helseproblemene i landet. Kronisk underernæring forekommer hyppigst i nordvest Etiopia. Kronisk underernæring er forbundet med klimatiske forhold, og er høyere når det er mye nedbør.

Seifu Hagos har validert et verktøy for å måle matvaresikkerhet i familier på det etiopiske høylandet. Senere tilpasset han dette måleverktøyet for å studere forekomst av både akutt og kronisk underernæring i forskjellige kommuner og hushold. Disse data analyseret han ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS) som gav ham en mulighet til å samlet inn, bearbeide, analysere og presentere kart av ernærings og geografiske data. Ved å å undersøke forekomsten av underernæring fant han at spesielt kronisk underernæring forekommer i klynger (clustering). En lokal klyngingen er et område der forekomsten av underernæring er høyere enn forventet. Et overraskende funn var at klyngingen av kronisk underernæring var uavhengig av rikdom i familiene.

Det at kronisk underernæring ikke er likt fordelt over hele landet vil gjøre det mulig for nasjonale myndigheter å utvikle ernæringsprogrammer som fokusere på områder med høyest forekomst av kronisk underernæring.

Personalia

Seifu Hagos Gebreyesus er født i 1980 i Addis Abeba i Etiopia. Han har bachelorgrad i Public Health fra Haramaya University. Han har mastergrad i Public health fra Addis Abeba University, og en master i ernæring fra Ghent Universitet i Belgia.

Avhandlingen kan
lastes ned her.

Tuberkulosekontroll i Etiopia


dangisso_05.09
Mesay Hailu Dangisso disputerer mandag 5. September 2016 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Tuberculosis control in Sidama in Ethiopia. Programme performance and spatial epidemiology”.

Tuberkulose er en livstruende sykdom. En tredjedel av verdens befolking er smittet, og antallet nye tilfeller øker spesielt i u-land, på grunn av HIV-infeksjon, fattigdom, medisinresistens og dårlig helsetilbud. Tuberkulose er et av de største folkehelseproblemene i Etiopia. Et godt tuberkuloseprogram er en forutsetning dersom man skal ha håp om å få bukt med problemet.

I studien har Mesay Hailu Dangisso vurdert endringer i det nasjonale av tuberkuloseprogrammet i Sidama fylke i Sør-Etiopia. 3,5 millioner mennesker bor i dette fylket som også er et av fylkene i Etiopia med størst befolkningstetthet. Ved hjelp av geografiske informasjonssystemer har han brukt det lokale tuberkulose registeret til å analysere forekomst, geografisk utbredelse, og endringer over tid av tuberkulose over en ti-års periode.

Studien viser at tuberkulose omsorgen er bedret over tid, og befolkningen i Sidama har fått bedre tilgang på diagnostikk og behandling. Over en ti års periode var det færre som døde av tuberkulose, sannsynligvis fordi pasienter med både HIV og tuberkulose fikk bedret tilgang på kombinert tuberkulose og HIV behandling. Men, til tross for et bedret tuberkuloseprogram, er utbredelsen av tuberkulose i Sidama fortsatt stor.

En av de store utfordringene med å bekjempe tuberkulose er å oppdage i tide de som har aktiv tuberkulose og kan smitte andre personer. Mesay Hailu Dangisso har i sitt doktorgradsarbeid dokumentert at nye metoder for å bedre tilgangen på behandling, bl. a ved å bygge ut et desentralisert tuberkuloseprogram, gir gode behandlingsresultater. Spesielt gledelig var det at flere kvinner og folk fra landsbygda nå oppsøker behandlings senterne.

Mesay Hailu Dangisso er fortsatt tilknyttet tuberkulose-programmet i Sidama-fylket. Avhandlingen bidrar med ny innsikt og forslag for å bedre tuberkulosekontrollen i Etiopia.


Personalia:
Mesay Hailu Dangisso er fra Sidama i Sør-Etiopia. Han fullførte i 2007 en Masters of Public Health in Reproductive Health fra Jimma University i Etiopia. Fra 2011 har han vært tilknyttet Senter for internasjonal helse som ph.d.-kandidat. I dag arbeider han ved Hawassa University i Sør-Etiopia.

En oppdatering

url

Det er en tid siden jeg har oppdatert denne websiden, derfor litt informasjon nå.

Nå er vi snart ferdig med sommerferien. Vi var på hytta på Ogna, og er tilbake i Bergen.

De neste ukene blir jeg travelt opptatt med å forberede to doktorgradsdisputaser. Det er Mesay Hailu fra Hawassa som skal diskutere om tuberkulose i Sidama, og deretter skal Seifu Hagos fra Addis Ababa forsvare sin doktorgrad om matvaresikkerhet og kronisk underernæring blant småbarn. Begge disse studentene har utført meget bra arbeid, og de har brukt nye metoder for å beskrive forekomsten av sykdom på den etiopiske landsbygd. Selv har jeg lært veldig mye ved å arbeide med dem, og vi planlegger å bruke disse metodene på flere av doktorgradsarbeidene som nå er under oppstart i sør Etiopia.

I midten av september reiser Magnhild og jeg til Etiopia. Jeg skal arbeide med stor malaria prosjekt i Zwai området, undervise, og veilede doktorgradsstudenter. Så håper jeg er at vi skal få være noen uker i Konso. Mekane Yesus Kirken i Konso har spurt om jeg kan hjelpe å bygge opp klinikken. Dette var en stor klinikk, men har vært stengt i ca ti år. Nå er den åpnet igjen. Det synes jeg er en veldig stor utfordring, og vil derfor bruker noen uker for å finne ut om vi kan planlegge et lengre engasjement i Konso. Helt siden 1980
har jeg regelmessig besøkt og arbeidet i dette området, og det er et meget stort behov for bedre tilgang på gode helsetjenester i denne delen av Etiopia.

Det neste året skal jeg ha forskningstermin ("sabbatsår") , dvs at jeg håper å bli i Etiopia flere måneder både høsten 2016 og våren 2017.

Yaliso Yayas ph.d. avhandling

Yaliso-front-page
25.5 forsvarte Yaliso Yaya ph.d. graden "Maternal and neonatal mortality in rural south Ethiopia: Comparing mortality measurements and assessing obstetric care” ved Universitetet i Bergen.

Her er er kort resyme av avhandlingen på engelsk:


The overall objective of the thesis is to measure and compare maternal and neonatal mortality and obstetric services through community- and facility-based methods in southern Ethiopia. Yaliso Yaya used four different methods to measure maternal mortality:
  1. A prospective community-based birth registry managed by health extension workers in 75 rural villages in three districts in south Ethiopia (population 421 639)
  2. A household survey conducted in 6 572 households in 15 randomly selected rural villages in the district of Bonke, with questions about pregnancy and birth outcomes in the last five years
  3. A household survey among 8 503 adult siblings using the sisterhood method
  4. A facility-based review of records in all 63 health centres and three hospitals in Gamo Gofa zone.
Neonatal mortality was measured with the second method, and emergency obstetric services were assessed through the facility-based review.

The thesis is based on a thorough and systematic registration of adverse events during several years, using multiple methods. This allows validation of estimates, and it presents detailed and precise information about maternal mortality rates from rural south Ethiopia.

A special focus of the work is on the finding that community based health workers (Health Extension Workers) can be used to generate maternal mortality data, thus alleviating the chronic problem of unavailability of valid and timely mortality data.

The PhD thesis can be
downloaded here.

Bruk av fødselsregistrering

IMG_3672

I oktober besøkte jeg sør Etiopia. Et at formålene med besøket var å vurdere resultatene av prosjektet for å minske dødsfall blant mødre. Det følgende viser noen av resultatene vi har oppnådd:

Selv om mødredødeligheten har blitt mindre de siste 25 årene, er dette et av tusenårsmålene som flere land har problemer med å oppfylle. Flere artikler i The Lancet i 2006 understreket at den viktigste av flere essensielle strategier for å få ned mødredødelighet er å fokusere på fødselen og gi god fødselsomsorg nær kvinners hjem.

Reducing Maternal Mortality prosjektet i Gamo Gofa og Seggen Zone kombinerer flere nye initiativ i et nært samarbeid mellom Det etiopiske helseministeriet og en privat organisasjon (Norsk Luthersk Misjonssamband). Lokalt eierskap, innsatser for å styrke det offentlige helsesystemet ble kombinert med følgeforskning. Seks personer fra lokale institusjoner har arbeidet med sine masteroppgaver og en har fullført sin PhD grad på disse problemstillingene. Slik informasjon har gitt prosjektet en vesentlig tilgang på forskningsbasert informasjon for å målrette innsatsen. Den viktigste forskningen var opprettelsen av fødselsregister utført av kommunenes helsearbeidere (Health extension workers; HEW). Dette gjorde det mulig å måle resultater (færre kvinner som dør), men også å følge endringer i samfunnet (for eksempel flere kvinner kommer til svangerskapskontroller og færre kvinner bruker Traditional Birth Attendants).

I 2008 var det et fungerende sykehus (en institusjon per 2.1 millioner mennesker) som kunne utføre god fødselsomsorg (Comprehensive Emergency Obstetric Care; CEmOC). I dag utfører 12 institusjoner (5 sykehus og 7 større helsesenter) CEmOC; dvs. en institusjon per 210.000 mennesker).

Noen har hevdet at mangelen på lokal informasjon om fødsler og død representerer av de største hindringer i å kunne målstyre helseintervensjoner. Fødselsregistreringen foregår i noen representative fylker med en befolkning på ca 450.000 mennesker. Vi hadde ved utgangen av 2013 registret ca 50000 fødsler. Registreringen foregår som en integrert del av det daglige virke til HEW. Dette er kvinnelige helsearbeidere som har ansvar for 2 - 5000 mennesker. Fødselsregisteret er en forenklet modell av det norske fødselsregister, og representerer det første befolkingsbaserte register i Etiopia (og et de få i Afrika). Vi har validert fødselsregisteringen og vist at HEW registrerer representative og gode data som kan brukes til å overvåke innsatsen til redusere mødredødeliget (PLoSONE, 2014, in press).

Fødselsregistrene viser at mødredødeligheten (Maternal Mortality Ratio, MMR; antall døde mødre per 100.000 fødsler) er redusert fra ca 500 til ca 200 (60 % reduksjon). Men, reduksjonen varierte fra fylke til fylke. Et avsidesliggende fylke og uten CEmOC tjenester hadde en reduksjon på 25 %. (Et nytt sykehus i dette fylke åpner i januar 2015). I fylker med god tilgang til CEmOC tjenester var reduksjonen i mødredødeliget opptil 75 %. Tallene illustrer at kvinner må ha tilgang på god fødselshjelp (CEmOC) for å oppnå en rask reduksjon av mødredødeliget. Nedgangen i mødredødeliget har videre en klar sammenheng med økt bruk både svangerskapskontroller: andelen kvinner som går til fire eller flere svangerskapskontroller har økt fra 18 til 53 %, og andelen som føder på institusjon har økt fra 6 til 21 %. Kvinner fra fattige familier har høyere mødredødeliget. Noe uventet fant vi at i familier hvor menn har lav utdanning, er mødredødeligheten høyere. Dette kan muligens forklares at livsviktige avgjørelser i familiene enda er dominert av mennenes tradisjon og tanker.

Fremgangsmåten har vært praktisk og målrettet utdanning av helsepersonell, utstyre institusjoner, og tett oppfølging av arbeidet ved institusjonene over flere år. Prosjektet var blant de første som startet med å utdanne ikke-leger til å utføre keisersnitt i Etiopia. Etter en grundig evaluering i 2009 aksepterte myndighetene dette som et av flere virkemiddel for å gjøre CEmOC tjenester tilgjengelig for landsbygdbefolkingen. Vi har også styrket den praktiske videreutdanningen av jordmødre i «Basic Emergency Obstetric Care».

Men, det er en forenkling å fremstille de gode resultatene fra Gamo Gofa og Seggen fylkene i sørvest Etiopia som om de er utelukkende et resultat av Reducing Maternal Mortality prosjektet. Særlig de siste to årene har den etiopiske staten intensivert den nasjonale innsatsen. Denne innsatsen involverer hele det politiske apparatet. Myndighetene har mobilisert befolkningen, og kvinner blir nå sterkt oppfordret til å føde på institusjon. Antall personer som blir utdannet ved nasjonale universiteter og høyskoler har økt vesentlig. Helseministeriet regner nå med at mødredødeligheten i landet er ca 430. Vi vurderer det derfor som sannsynlig at innsatsen gjennom det nære samarbeidet med myndighetene har redusert mødredødeligheten ytterligere til ca. 200.

Suksessfaktorene til prosjektet vurderes å være tett integrering med det offentlige helsevesen, utdanning, utstyr, og en god oppfølgning av institusjonene av kvalifisert personell. Likeledes har følgeforskning, og spesielt informasjon fra et fødselsregister, gitt viktige informasjoner for å styre og bedre innsatsen.

Men, både etableringen og vedlikehold av fødselsregistre er vanskelig, som for eksempel når det foregår utskifting av personell (HEW). Prosjektet har derfor styrket samarbeidet med de lokale fylkene slik at en kan sikre en videreføring av registrene. Og, noen fylker etterlyser mer informasjon om svangerskapskontrollene. Vi undersøker derfor om det er mulig å registrere både svangerskapskontrollene og fødslene i et kombinert register. Og en slik informasjon må være tilgjengelig for lokale institusjoner. Et slikt verktøy kunne også videreutvikles til å omfatte vaksinasjoner; også et stort behov.

Jeg samarbeider nå med flere etiopiske universiteter for å utvikle sike verktøy.

Yirga Alem gutt disputerer for doktorgraden i Bergen

Shumbullo_EskindirLoha_P
Tirsdag 3. september disputerer Eskindir Loha for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Variation in Malaria Transmission in Southern Ethiopia The impact of prevention strategies and a need for targeted intervention.

Eskindir har studert malaria i en landsby nord for Arba Minch, og avhandlingen er en del av Ethiopian Malaria Prediction System, et prosjket for å bedre varsling av malaria i Etiopia.

Eskindir er født og oppvokst i Yirga Alem. Hans far, Ato Loha Shumbullo, var en avholdt sykepleier ved sykehuset i Yirga Alem. Han var min tolk de første årene jeg var lege i Etiopia, og jeg lærte mye av han.

Eskindir er lærer ved Hawassa University, og skal lede to store malaria prosjekter når han vender tilbake til sør Etiopia.

Ny malariaforskning

IMG_7164
For noen dager siden fikk jeg den gledelige meldingen om at Forskningsrådet hadde bevilget penger til et stort malariaforskingsprosjekt i Etiopia.

I dette prosjektet (2012- 2016) ønsker vi å bedre måten vi kan forebygge malaria. Vi skal undersøke om det er bedre å kombinere myggnett med å sprøyte hyttene med insektmidler enn bare bruke myggnett. Studien skal gjennomføres i Adami Tullu området, ca 16 mil sør for Addis Ababa.

Dette er et samarbeid med Addis Ababa University, Hawassa University, Det etiopiske helseministeriet og Universitetet i Bergen.

Dere han lese mer om dette på min forskerblogg.


Tilbake i Etiopia

I går reiste jeg fra Bergen til Addis igjen. Denne gangen skal jeg være i landet i fire uker. Overgangen fra et kaldt Vestland til en enda kaldere Addis Ababa er ikke så stor. Her er det skikkelig regntid.

Jeg skal først og fremst arbeide med prosjektet for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia. Det er spennende å se om den enkelte institusjon greier seg selv. Telefoner jeg har fått i dag viser at arbeidet på alle institusjonene går bra. Og det gleder meg.

Ellers planlegger vi flere nye forskningsprosjekter. Helsemyndighetene i Etiopia mangler viktig informasjon om fødsler. Vi håper å rekruttere tre doktorgradsstudenter som skal se på ulike aspekter av dette, både i sør-vest Etiopia, men også i Sidama og i Butajira fylkene. Jeg tror det er viktig at nasjonale myndigheter får tilgang på god informasjon, og at de bruker slik informasjon i planleggingen av framtidig helsearbeid.

Forskning, folkehelse og utvikling

”Forskning blir ofte fremstilt som noe avansert og uhåndgripelig, en aktivitet atskilt fra selve samfunnet. Men er det egentlig slik, er forskere bortgjemte elitister?”

Dette er spørsmålet som siste nummer av Hubro ved Universitetet i Bergen belyser ved å se på sammenhengen mellom forskningen og samfunnet vi lever i. Mye av forskningen er tett sammenvevd med samfunnet, og er på mange områder det som former og driver samfunnet fremover.

For en tid siden besøkte journalist Hilde K Kvalvaag Arba Minch. I Hubro skriver hun om hvorledes vi i sør Etiopia bruker forskning til å bedre folkehelsen og samtidlig utvikler hensiktsmessige utviklingsmodeller.

Dere kan lese stykket ved klikke på linken Hubro1_2010_s6-12-small

Forskning ved etiopiske universiteter

De siste årene har antallet universiteter i Etiopia øket mye. Bare i sør Etiopia er det nå fire universiteter (i Dilla, Hawassa, Soddu og Arba Minch), og flere nye planlegges. Og målet er at hvert universitet innen noen få år skal ha 20 000 studenter.

Jeg har i flere år samarbeidet med flere av universitetene, og har nå forsøkt å analysere hvor mye forskning de driver. Dessverre er det lite forskning som utføres.

Jeg tror dette har mange årsaker: Lærerne ved universitetene er unge, mange er nyutdannet. Universitetene mangler en tradisjon for å forske. Men viktigere tror jeg er at de få og gode forskerne ved universitetene, ofte blir satt til tunge administrative stillinger.

En nylig evaluering av høyere utdanning i landet viste at studenter i liten grad er forberedt på å utføre de mange pratiske oppgaver som møter dem i arbeidslivet. Myndighetene vil derfor forlenge utdanningen, og praktiske oppgaver skal vektlegges mer.

Jeg tror det også er viktig at forskningen styrkes på universitetene. Undervisningen må være forskningsbasert. God læring gjennomføres best når man bruker eksempler som studentene kjenner. Derfor er forskning på problemstillinger i Etiopia også viktig for å bedre læringen.

Malaria og klima

De siste dagene har vi vært i Addis. Vi har hatt årsmøtet i malaria forskningsprosjektet ”Ethiopian Malaria Prediction System”.

Omtrent 40 deltagere var innom hele eller deler av konferansen. Åtte doktorgradstudentene som er tilknyttet prosjekt presenterte interessante resultater.

Å forutsi (varsle) malaria epidemier er ikke lett. En av doktorgradsstudentene, Eskindir fra Hawassa University, viste at statistikk modellering ikke er godt nok redskap for å varsle malariaepidemier (se kurve). Det er heller ikke lett å varsle været. Sesongvarsling som meteorologene presenterte viser at de varsler for mye regn . Men, slik er forskning. Ved å finjustere modeller med det som virkelig skjer lærer vi mye, både om malaria og om været.

I de kommende årene skal vi arbeide mye med å integrere funnene ved hjelp av matematisk modellering fra meteorologi, hydrologi, epidemiologi og entomologi (studier av insekter) for på den måten å bedre vår forståelse av klima og malaria.

Mer informasjon om prosjektet kan dere finne på prosjektets blogg emaps.uib.no

Litteratur om Konso

Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.

De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People‎; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.

Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.

Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.

Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.

På jakt

Malaria er en parasittsykdom som overføres fra et menneske til et annet gjennom anopheles myggen. Den er hunnen som overfører sykdommen. I Etiopia finnes malaria først og femst i lavlandet. Jeg kan ikke huske at det f eks var malaria hos barn på Gidole høylandet da jeg arbeidet der for 30 år siden. Nå finnes det litt malaria der. Vi ønsker derfor å dokumentere dette, da det kan vise at malaria har en større utbredelse enn tidligere.

Sammen med to etiopiske mygg eksperter, Dr Meshesha fra Addis Ababa Universitetet og Fekadu Massebo fra Arba Minch University, besøkte vi Gidole høylandet. Vi fant mye mygg, mest såkalte Culcines (Aedes og Culex). Men, ved ca 2200 m høyde fant vi også mye anopheles. Det er over 40 typer anopheles i Etiopia, men bare fire av dem overfører malaria. Vi samlet inn larver og pupae.


Så skal Fekadu Massebo arbeide videre dem i sitt laboratorium. Deretter skal vi typebestemme dem, først ved å studere dem i mikroskop, og så ved hjelp av genetiske prøver. Bildene viser anopheles pupae og bur med Anopheles mygg, mest sannsynlig Anopheles gambiae complex.

Fekadu Massebo er en ung etiopisk forsker som deltar i en forskergruppe som undersøker mulige sammenhenger mellom klima og utbredelse av malaria i Etiopia.

Fødselsregister

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

Nye retningslinjer

Det etiopiske helsedirektoratet har nylig oppdatert retningslinjene for å forebygge og behandle tuberkulose, HIV og lepra.

Jeg synes det er spesielt gledelig at tidligere phd studenter fra Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen bidrar til dette viktige arbeidet. Anbefalingene fra flere av våre forskingsprosjekter er nå innarbeidet i de nye (2008) nasjonale anbefalingene. Denne forskningen er primært gjennomført av Meaza Demissie, Tesfaye Madebo, Estifanos Shargie, Degu Dare Jerene og Daniel Gemetchu.

På den måten omsettes forskning til behandling og forebygging. Og, det gir forskningen mening.

Nytt er også retningslinjer for å kombinere bekjempelsen av HIV og tuberkulose. Informasjon om HIV i Etiopia finnes på AIDS Resource Centre

Ethiopian Journal of Health Development

Ethiopian Journal of Health Development er det viktigste medisinske tidsskriftet i Etiopia. Det drives av Ethiopian Public Health Association og School of Public Health ved Addis Ababa Universitetet.

Tidsskriftet legger mest vekt på forebyggende helse, med det er også artikler om kliniske problemstillinger. Tidsskriftet er gratis og er tilgjengelig i full tekst på ejhd.uib.no

I det siste nummer av tidsskriftet kan dere bl a lese om diarésykdommer, AIDS, vaksinasjonsprogrammene i Etiopia og forekomst av gallestein i Gondar i nordvest Etiopia.

Ethiopian Medical Journal er det eldste medisinske tidsskriftet i landet. Det startet i 1963. Det drives at Den etiopiske legeforeningen. Innholdsmessig vektlegger det kliniske problemstillinger. Dessverre er det ikke tilgjengelig i fulltekst på weben.

Malaria og klima

Årlig dør tusenvis av menneske i Etiopia på grunn av malaria. Malaria i Etiopia er ofte såkalt epidemisk malaria, og endringer i bosetningsmønsteret og klimaendringer gjør at flere får sykdommen.

Bildet viser malaria parasitten (Plasmodium falciparum) inne i røde blodlegemer.

Stikkordet for oppblomstring av malaria er vann og variasjon i vannmengde. Malariamyggen trenger vann for å klekke, men utviklingen av malaria i myggen er også avhengig av temperatur. Den bør være over 18 grader for at malariaen skal rekke å utvikle før myggen dør.

Ethiopian Malaria Prediction System (EMAPS) prosjektet kombinerer informasjon om overføring av malaria med data om klima og målsetningen er å lage et system for tidlig varsling. Studien inkluderer ulike fagfelt som meteorologi, hydrologi, økologi, biologi, offentlig helse og medisinsk forsking. Vi ønsker å utvikle en database over klima og informasjon som topografi og vegetasjon, og lage en oversikt over flom og tørke. Ved å sammenstille globale sirkulasjonsmodeller (GCM) og varsling av havtemperatur ønsker vi å forutsi lokalt og regionalt klima i Etiopia, og utvikle et sesongmessig værvarslingssystem. Resultatene fra studien vil kunne være til nytte for andre land med epidemisk malaria.

For noen uker siden hadde vi årsmøte i forskningsprosjektet i Butajira, ca 130 km sør for Addis Abeba. Omtrent 20 forskere fra Etiopia og Norge var samlet. Seks ph.d. studenter presenterte sine resultater. Vi arbeider nå å sammenstille informasjonen i matematiske modeller. I januar 2010 planlegger vi en vitenskapelig konferanse om klima og malaria i Addis Ababa.

AMH Training and Research Centre

Vi har nå tatt i bruk et senter ved Arba Minch Hospital (AMH) for å styrke utdanning av helsepersonell. Huset har en stor forelesningssal, seminarrom og bibliotek, et laboratorium til forskning og opplæring av laboratorietekninkere, og forskningskontorer. Koordineringsenheten for det nye prosjektet for å minske mødre dødeligheten har også kontorer i dette bygget.

Det holdes ofte kurs om HIV behandling. Den teoretiske utdanningen av helseoffiserer i å bedre fødselsomsorgen foregår her. I februar starter det første kullet med medisinstudenter ved Arba Minch University.

To ganger i måneden har vi forskningsseminar for interesserte lærere ved universitetet, sykepleierhøyskolen og for leger ved sykehuset.

Det største forskningsprosjektet er tilknyttet prosjektet for å redusere mødredødelighet. To master og en ph.d. student deltar, og de arbeider nå med å etablere og kvalitetssikre fødselsregistre i sør vest Etiopia. I tillegg arbeider vi med å studere mulige sammenhenger mellom klimaendringer og malaria.

RMM prosjektet

RMM prosjektet er forkortelsen vi bruker på prosjektet ”Reducing Maternal Mortality in south-west Ethiopia”. Ved å følge linken kan du lese litt om prosjektet, og hva vi oppnådde i 2008. (Informasjonen er på engelsk).

Kan HIV utryddes?

Dette er spørsmålet forskere stiller seg i legetidsskriftet The Lancet. I Sør-Afrika og Malawi ble folk testet for HIV infeksjon hvert år, og HIV positive personer fikk medisiner. Forskerne beregnet så at antallet nye HIV tilfeller kan falle med opptil 95 prosent i løpet av ti år.

Dette er kjente prinsipper som vi bruker i bekjempelsen av epidemier. Ved å hindre at en smittet person smitter andre, vil en epidemi etter hvert minske, og kanskje dø ut. Antiretrovirale medisiner gjør at antallet HIV virus minker dramatisk i kroppsvæsker. Derfor vil en HIV smittet som bruker de riktige medisinene, ha betydelig mindre smitterisiko.

Vi var blant de første som startet HIV behandling i Etiopia, og viste at HIV behandling kan gjennomføre med like gode resultater som i Europa. Og, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for et fattig land å behandle HIV pasienter.
For å gjennomføre dette kreves et bedre utbygd helsevesen. I Etiopia har myndighetene, med amerikansk støtte, kommet godt i gang. Nå blir alle pasienter som kommer til sykehusene HIV testet. Bare noen få nekter å la seg teste. Alle HIV positive blir fulgt opp, og får etter hvert behandling. Utfordringene er imidlertid mange. Vi må styrke oppsporingen av HIV smittede, og vil må endre rutinene ved å starte behandling tidligere enn det vi gjør i dag.

Jeg tviler på om HIV kan utryddes. Men, ved å kombinere testing, massebehandling og forebyggende tiltak kan omfanget av epidemien vil bli betraktelig mindre enn i dag. .

Disputas i Addis

2. mai disputerte Cherinet Abuye til PhD graden ved Det medisinske fakultetet ved Addis Ababa University. Han er den andre som disputerer ved fakultetet.

Han har studert forekomst av struma og jod mangel i Etiopia. Nesten 40% av unge etiopiere har jod mangel struma. Det er således et stort folkehelseproblem.

Jeg var opponent. Det var en god PhD avhandling. Etterpå var det fin middag på Finfinne.