Folk og historie

Sidama

Pasted Graphic 1
Jeg er nå i Hawassa. Det har vært unormalt tørt de siste årene, men denne uken kom regnet!

Jeg er veldig takknemlig at jeg får delta på flere forskningsprosjekter i Sidama. Etter mange års arbeid i Yirga Alem og Sidama, er det svært meningsfylt å støtte fem doktorgradsstudenter. De arbeider med tema som: ernæring og spesielt hvorledes myndighetene takler perioder med lite mat, befolkningsvekst (Sidama er et av de tettest befolkede områder i Etiopia), og mødrehelse. En av studentene arbeider med å måle mødre dødeligheten i fylket. Det bor nå over 3,5 millioner mennesker, og informasjon om mødredødelighet og hvor dødeligheten er høyest er viktig informasjon for å bedre kvinne og barne-helsen.

I 1949 begynte norsk misjon arbeidet i Sidama. Og, Yirga Alem Hospital ble det største misjonssykehus i norsk misjonshistorie. Det fortelles at det i begynnelsen av 1970 årene var over 50 norske misjonærer i Yirga Alem, og det er mer enn de fleste norske misjonsorganisasjoner har i dag.

I dag ble jeg introdusert til den etiopiske ambassadøren til India. Han kom fra et område sør for Yirga Alem. ”Så du er norsk; -- dere gjorde en fantastisk innsats for folket vårt” sa han.

Jeg besøker mange hytter på landsbygda i Sidama. Dessverre har de ikke fått del i den gode utviklingen som har vært i andre deler av landet. Og det er trist at misjonsorganisasjoner ikke lenger vil tjene denne befolkningen med så mange fattige mennesker, og der sykdomsbyrden er meget stor blant barn, kvinner og menn.

Den politiske situasjonen i Etiopia

René Lefort er en fransk forsker og journalist som har skrevet mye om Etiopia. 19.11.16 skrev han en artikkel i openDemocracy hvor han forsøker å analysere den politiske situasjonen i landet.

Ato Emmanuel Abraham

imgres
Emmanuel Abraham var kanskje den viktigste lederen Mekane Yesus Kirken (EECMY) har hatt. Han døde lørdag 22. Oktober. Han var 104 år gammel.

Ato eller His Excellency Emmanuel Abraham var Etiopisk embedsmann, statsråd og ambassadør, og president i Mekane Yesus kirken. Han kom fra en fattig bakgrunn, tilhørte ikke den herskende Amhara stammen, og var en evangelisk kristen. Han var en av de få av keiserens ministre som ikke ble henrettet av Derg regimet 23. november 1974. Kommunistene fant ikke noe galt han hadde gjort som ansatt av Keiser Haile Selassie I.

Mine minner om denne betydningsfulle og historiske personen er imidlertid personlig. Jeg ble kjent med han som gutt da han og min far var i ledelsen av kirken. Senere gikk jeg på den engelske skolen (Sanford) med hans yngste sønn, og var hjemme hos dem flere ganger. I slutten av 1980 årene, da jeg holdt på med mitt doktorgradsarbeid, ble vi sittende sammen på flyet fra Addis til London. Mitt arbeid grenset også inn på hvorledes Etiopia gjennom nyere historie hadde håndtert hungersnødskatastrofer, og jeg fikk en lang innføring hvor sammensatt og hvor konfliktfylt landet Etiopia er. Dette er også tema han tar opp i sin bok: Reminiscences of My Life (Oslo 1995).

Håp for løsning i Etiopia?

Pasted Graphic

Det siste året har det vært betydelig uro i Etiopia. Financial Times har en god lederartikkel om hva som bør gjøres for å skape ro og ny vekst for landet.

Pasted Graphic 1

Voice of America har også skrevet utførlig om dette, noe som også er kringkastet på amharisk.

Uro

a3cda788-6971-48a6-b9cc-3626e563bec1.png

Det er uro i store deler av Etiopia. Magnhild og jeg er nå i Hawassa. Alle veger nordover til Addis Ababa har vært stengt siden søndag 2.10. Så, på mandag tar vi fly til Addis.

Det er spesielt Oromia regionen som har vært rammet, men også Amhara regionen og noen andre områder. Sør regionen har vært relativt rolig bortsett fra to områder. BBC Kartet viser steder hvor det har vært uro.

Beto

Beto (se kartet nedenfor) er et helsesenter helt sør i Gamo Gofa fylket. Det grenser i sør mot Sør Omo, og det er ikke så langt fra Jinka. For noen dager siden kjørte Zillo og jeg dit via Geresse og Kemba.

De holder på å lage en ny veg over fjellene fra Arba Minch og til Gofa. Til Geresse kan en nå kjøre på asfaltveg (80% ferdig). Mellom Geresse og Kemba arbeider de med en ny veg, og vi må kjøre på den gamle og humpete vegen. Fra Kemba til Zala er mye av den nye vegen ferdig.

Så turen bestod av kjøring på den fineste asfaltveg, kombinert med skikkelig chicka (gjørme) kjøring, og skikkelig humpete veg. Det er flere fjell som en må passere, og ikke alle elvene har bruer.

Men, nå kan en kjøre til Gofa og tilbake til Arba Minch på en dag. Viktigere er at store folkegrupper nå kan selge varene sine til sentrale deler av Etiopia.

Ikke alltid like lett

L1000178
Da vi besøkte Beto (se bildet av operasjonstuen) i dag fikk vi vite at arbeidet hadde stoppet. Flere samtaler viste at det var alvorlige uoverensstemmelser mellom helsesenteret og den politiske ledelsen i fylket. (woredaen)

På slike turen er min gode venn Zillo alltid god å ha. Han koordinerer arbeidet i Gamu Gofa fylket. Han fikk til konstruktive samtaler med alle involverte parter, og løste en budsjett-floke som var årsaken til at arbeidet stoppet opp. Arbeidet med å minske mødredødelighet er således noe mer enn å drive god fødselshjelp. Det er også en øvelse i at fylkene må lære seg å bevilge midler til medisiner og diesel. Og vår rolle er å informere politikerne at dette er rimelige utgifter.

Etter flere noen års arbeid har vi lært at slike samtaler er like viktige som den faglige delen.

Og etter at vi reiste fra Beto hadde arbeidsutvalget i fylket et møte der de nødvendige midlene ble bevilget.

Wolayta

logo


I går besøkte jeg universitetet i Soddu. Vi søkte i fjor om penger til å støtte en mastergrad i ernæring i dette området. Nå er de første 13 studentene begynt på sin mastergrad. Hensikten med dette programmet er å utdanne folk slik at en på sikt kan få en bedre kunnskap om ernæring, og dermed matvaresikkerhet og minske omfanget av underernæring.

Selv husker jeg mange besøk til området i 1984/85. Jeg koordinerte Church Drought Action Afrikas store nødhjelpsarbeid i sør Etiopia. I Wolayta samarbeidet jeg med Catholic Church og SIM. Den gang var det en stor hungersnød i Etiopia. Jeg har tidligere skrevet om at det fantes spesielt mange barn med Kwashiorkor i Wolayta. Nå får vi anledning til å se på denne alvorlige formen for underernæring igjen.

Da vi begynte matutdelingen i 1984 trengte vi lagerplass for å ta i mot flere tusen tonn mat. Jeg pratet med lederen av kommunistpartiet. Han sa stolt at jeg kunne få en kirke til lager. Jeg var klar over at de hadde konfiskert den Lutherske Kirken i byen. Dette er det eldste lutherske kirkesamfunn i Etiopia, og kirken ble stiftet av Birru Dubale i 1937. Jeg fikk møte denne evangelisten sammen med Markina Mäja i Arba Minch i 1978. Jeg takket bestemt nei til tilbudet om å bruke den Lutherske kirken til lager, og Father Gino i den katolske kirken gav oss all den lagerplass vi trengte.

I dag er Soddo og Wolayta et område i rivende utvikling. Men, det er ett av de tettest befolkende områder i landet. Og utfordringene er mange, spesielt kronisk underernæring.

Il Negus


Keiseren og Bernt

Italieneren, forfatteren, og historieprofessoren Angelo Del Boca, utgav I 1995 boka Il Negus. Vita e morte dell`ultimo Re de Re (The Negus. The Life and Death of the last Kings of Kings). I 2012 ble denne viktige boka oversatt til engelsk.

Historikeren Del Boca var født i Eritrea I 1925. Han har skrevet mye Etiopia sett med italienske øyne. Han var en aktiv anti-fasist, og hans tilgang på italienske dokumenter gjør denne boken meget interessant. Han var en av ildsjelene som fikk tilbakeført obelisken til Axum i 2000.

Boka følger Ras Teferri Mekonnen fra sine barneår i Harrar til han som voksen styrte Etiopia i ett-halvt århundre. Den siste av 225 keisere i Etiopia, var en av Etiopias mest betydningsfulle ledere. Keiserens tale til Folkeforbundet i Genève i 1936 er legendarisk. Han ble et samlingssymbol for Afrika da mange nasjoner fikk sin uavhegighet fra kolonimaktene. Hans innflytelse var global, og da President Kennedy ble begravet var det Keiser Haile Selassie, General De Gaulle og Sjahen av Persia som fulgte nærmest kisten.

Han ble myrdet 26. august av Mengistu Haile Mariam eller hans medhjelpere. De gravla han 4 meter under kjøkkengulvet ved siden av Mengistus kontor i den Gamle Gibbien i Addis. Selv fikk jeg se keiserens enkle tre-kiste da den var i krypten i Bata kirken i 1992.
For meg, som er oppvokst i Etiopia og som fikk gave av keiseren da jeg fullførte 12. klasse (se bilde), og som gikk på samme skole som tre av hans barnebarn, forblir han en mektig statsleder som moderniserte den etiopiske feudalstaten og samtidig beholde et samlet Etiopia.

Da Nelson Madela reiste utenlands i 1961, reiste han til Etiopia. Han reiste på et etiopisk pass og under et falsk navn (David Motsamayi). “Ethiopia has always held a special place in my own imagination, and the prospect of visiting Ethiopia attracted me more strongly than a trip to France, England, and America combined. I felt I would be visiting my own genesis, unearthing the roots of what made me an African. Meeting His Highness, Emperor Haile Selassie of Ethiopia, would be like shaking hands with history.” - fortalte Madela i sin bok “Long Walk to Freedom.”

Jeg arbeidet i Etiopia under kommunisttiden, og ble vitne til forferdelige handlinger utført av kommunistregimet, noe som Del Boca beskriver som «.. og regimet som skulle gi landet frihet og vekst ble hundre ganger verre. Det påførte landet varig skade, og førte landet ut i langvarig borgerkrig med delvis oppløsning at Etiopia, noe keiseren maktet å unngå».

Dette er en interessant bok som belyser Etiopia sett med italienske øyne.

En liten observasjon

I dag satt en stor gruppe etiopiere på Tourist. Det var barn, unge og eldre. De pratet hebraisk, og kvinnene hadde jødiske hodeplagg. Og sammen med dem var flere personer med lysere hudfarge. Det var etiopiske jøder («Bete Israel») som besøkte slekt og venner i Arba Minch. Det var mange fra Borodda området som reiste til Israel.

I mange år har jeg sett etiopiske jøder reise til Israel. For 20 år siden satt de bakerst i flyet. De siste årene reiste de direkte til Tel Aviv. For noen uker siden opplyste BBC at nå var den siste etiopiske jøden reist til Israel. Jeg pratet ofte med dem på flyplassen i Addis: « Kommer du tilbake til Etiopia?» Og ofte var svaret: » Wode bete ihedalew» (Jeg skal heim). I Jerusalem pratet jeg ofte med dem. De satte pris på at noen kunne amharisk, og de glemte ikke Etiopia.

Min lille observasjon i dag tyder på at vi ikke har sett noen slutt på samkvemmet mellom landet til «Løven av Juda» og Judea.


Møte i Arfaide (i Konso)

IMG_0809
For to uker siden fikk jeg mail fra Gidole: «Kan du være med å innvie motorsykkelambulansen i Arfaide den 2. juni?” Jeg svarte selvsagt ja til en slik spesiell invitasjon. Men, jeg visste ikke at møtet i Arfaide i dag skulle bli en stor begivenhet.

De siste 35 år har jeg vært med på mange møter i Etiopia. Men, samlingen i Arfaide var spesiell. De tradisjonelle lederne fortalte at de vil forlate gamle skikker.

IMG_0816 - versjon 2Det som gjorde inntrykk på meg var at alle de tradisjonelle jordmødrene («Traditional Birth Attendants) fra fire kebeleer (kommuner) var samlet på helsesenteret. Under tilstelningen holdt seks av dem taler. Budskapet deres var at fra nå av må alle kvinner føde på en helsepost, et helsesenter eller på sykehus.

Bildet (over) viser en noen av jordmødrene, og bildet under viser en av deres ledere som holder innlegg.

IMG_0835 - versjon 2
En eldre jordmor sa: «Vi har sluttet med våre gamle skikker. Ingen kvinner som har født skal isoleres i en hytte (tradisjonelt skal de isoleres i tre uker). De skal aldri oppleve at de være alene og ta seg av sitt nyfødte barn, og måtte bruke den samme hytten som do. Det er mye bedre for våre kvinner å føde på institusjonen. Og, da er det er ikke så mange barn som dør».

«Vi takker Gud for at vi har fått det så mye bedre. Se (og så pekte hun på de mange barn som var samlet), nå er det mange barn som vokser opp. De går på skole. Mødrene deres har det bedre.»

En av de tradisjonelle Konso lederne, en gammel mann, sa det slik: «Hvor mange ganger har ikke jeg vært med å bære fødende til Konso (20 km avstand)? Og det er ikke få ganger vi har måtte snu når det ikke lenger var liv.»

For en tid siden sa jeg i et intervju i Utsyn om arbeidet vi driver er god misjon: – Hvis misjon har noe med å hjelpe de aller mest fattige, å hjelpe de som bor mest avsidesliggende, og forhindre at barn blir morløse fordi ingen kunne utføre et keisersnitt, da er RMM-prosjektet et arbeid som når svært mange mennesker. Og, RMM-arbeidet danner grunnlaget for å bedre livsvilkårene for kvinner og barn i kommende generasjoner. Misjonshistorien har lært oss at slike dyptgripende og positive endringer i lokalsamfunn er god misjon.

Innleggene fra de tradisjonelle jordmødrene i dag viser at det skjer grunnleggende og positive endringer Konsosamfunnet.

Jordbruk i Konso

IMG_5459
Torstein Haugen arbeidet I mange år i Konso.

I 1986 skrev han en oversiktsartikkel om “Agroforestry and mixed cropping as practised by the Konsos, South Ethiopia. A description of a farming system developed for a dry, unfavourable area”.

Artikkelen kan lastes ned her.

Amharisk: språk er mer enn ord

ወፍ
Jeg tok drosje fra flyplassen til sentrum av Addis Ababa da jeg kom fra Bergen via Stockholm. Jeg pratet med sjåføren, en ungdom fra sør, men med slekt fra nord. Er det noe nytt i Addis? spurte jeg. «Wof’m hjellem» (Det finnes ingen fugler) svarte ham. For meg et nytt uttrykk for at det ikke er noen rykter på byen.

ክብር ዘበኛ
Senere på dagen satt jeg på kontoret til en av Addis Ababas mer kjente leger. En eldre amhara Woizero (Madam, Frue) avbrøt samtalen vår da hun ville at sin skrøpelige og gamle mann måtte legges inn øyeblikkelig. Dessverre var det ingen ledige senger på sykehuset, og Fruen utbrøt indignert og forbitret: «Kibr Zebegna aykeberem? - Whoy Tarik!» (Ærer (hedrer) du ikke en Heders Vaktmann? For en historie!». (Kibr Zebegna er enten en soldat i keiserens livgarde, eller medlem av et av landets aller mest kjente musikk-band).

Nye bøker

Jeg leter alltid etter nye bøker om Etiopia. I dag fant jeg tre bøker:

gallery
National Museum of Ethiopia har gitt ut Konso Cultural Landscape. Det er et hefte skrevet i forbindelse med at Konso kom på UNESCO's verdensarv liste. Boken har mye interessant informasjon og fine bilder om Konso, om terrassene, jordbruk, land og folk, hus og bygninger, og brukskunst og gjenstander.


cosulich
Italienerne Guido Cosulich og Paolo Cartocci har utgitt en bok Ethiopia 1966. Peoples and Portraits. Boken har mange fine bilder fra 1966, og beskriver et annet Etiopia enn det vi ser i dag, selv om det er nok mange områder av landet som er likt. For meg er det en viktig billedserie som viser Addis Ababa da jeg gikk på High School i byen i 1966.


catfish
Som gutt fisket jeg ofte i Etiopiske sjøer og elver. I mange år regnet jeg med at det bare var fire til fem fiskearter i Etiopia, pluss noen små som vi fanget med hov. Redeat Habteselassie forteller en annen historie i boken Fisheries in Ethiopia. Annotated checklist with pictoral identification guide. Fiskens utbredelse i de etiopiske sjøer og elver henger sammen med de store elvesystemene (Blå Nilen, Dawa-Genale, Gibe-Omo, Awash, Baro og Tekese). Det er nesten 200 forskjellige fiskearter i landet, og catfish-en i Hawassa sjøen som alltid rotet til fiskegarnene, og som kan puste luft, heter Clarias angillaris.

Shillale

Shillale
Første gang jeg besøkte Shillale var i 1980. Det er en landsby i lavlandet ved Gidolefjellet. Det var en dysenteri epidemi i landsbyen, og en skitten vannkilde var årsaken til utbruddet.

Det gjorde dypt inntrykk på meg å besøke den store kirken som var stengt av kommunistene. Flere av de kristne lederne var i fengsel, deriblant den kjente bondelederen og evangelisten Datambo. Jeg spurte kommunistpartledelsen i fylket om vi kunne få åpne kirken, men ble kontant avvist med setningen: “Kirker har vi ikke bruk for”. Han som sa det, ble i 1983 drept i et attentat. Og i Shillale er det i dag flere kirker i bruk.

Senere brukte jeg mye tid i å bekjempe en meslinge-epidemi i denne store og folkerike landsbyen.

Siden sommeren 2012 har vi igjen begynt å arbeide i Shillale. Denne gangen er det en del av arbeidet med å redusere mødredødeliget, og formålet har vært å styrke arbeide på helseposten (bildet). I fjor var det bare noen få som fødte på helseposten, men nå føder omtrent 50 % av kvinnene der. Og den dyktige kommunehelsearbeideren henviser regelmessig pasienter til Gidole Hopital.

Herlige Addis

Søndag kveld kom jeg til Addis. Denne gangen tok det bare 15 minutter fra flyet landet, til jeg hadde fått visa, hentet bagasjen, fått gjennomlyst den, og satt i en gammel Lada på veg til byen.

I formiddag fornyet jeg oppholdstillatelsen. De har nå fått et moderne data system, og det er en skikkelig kø ordningen. En kilometer lang kø for alle som skal til Dubai, og så noen andre køer for de andre. Men, jeg måtte vente for å betale en avgift. Da den viktige damen ankom sa hun høyt og tydelig at forsinkelsen skyldtes at en herre ved navn Abdella var usedvanlig treg til å komme gjennom rushtrafikken i millionbyen Addis. Etter dette verbale vulkanutbruddet supte hun litt av en flaske merket med Efedrin sirup. Og hele tiden fikk denne Abdella gjennomgå. Hennes tale kan ikke refereres på en anstendig blogg, men amharisk er et rikt, variert og saftig språk. En stakkars inder som også var på kontoret var engstelig, og forstod ingen ting.

I ettermiddag var jeg på Merkato (Afrikas største og mest kaotiske marked). Jeg måtte ha en dish (tallerken) til å få inn ArabSat. Den har BBC og 300 arabiske tv kanaler. Jeg måtte jo vente litt for å få tak i “beest quality diish”, og brukte tiden til å drikke kaffe med peppermyntesmak (tena adam) sammen med to herlige uteliggere fra Wollo. Og selv om klærne er fillete, deodorant et ukjent begrep, og de fleste av tennene er borte, så er smilet stort, og vitsene og historiene svært gode. Jeg lærer alltid nye amhariske ord på Mercato.

Sorg i Etiopia

Jeg har vært i Addis i et-par dager nå. Byet er preget av sorg. I kveld er det store folkemengder som går ned mot Meskel Square. Det skal være lys-tenning, og tusenvis av kvinner og menn kledd i sørgeklær deltar. På søndag skal det være begravelse fra Holy Trinity Cathedral.

Jeg har mange ganger sett store demonstrasjoner i Etiopia. Oftest er folk utkommandert til slike samlinger. Denne gangen tror jeg sorgen er genuin og dyp. Statminister Meles Zenawi fikk Etiopia på fote igjen etter 17 års vannstyre under kommunist-tiden. En mann sa det slik: “Vi er ikke fattige lenger. Vi har det mye bedre.”

Hvor kommer etioperne fra?

Kebra_Nagast
Mange etiopierne sier at de stammer fra Israel. Det gjelder ikke bare Falasha jødene. Nå bekrefter nye genetiske studier dette.

Etiopiske og britiske forskere har studert det genetiske materiale fra flere folkegrupper i Øst Afrika. De finner at den genetiske sammensetningen i stor grad er i overensstemmelse med lingvistiske funn. Mange etiopiere stammer Midtøsten og fra Afrika. Og, linken til Midtøsten er fra det som kaller Levant, noe som sammenfaller med jødenes genetiske opphav. Og funnene fra Etiopia tyder på endringer som skjedde for omtrent 3000 år siden.

For 18 år siden deltok jeg på en konferanse i East Lansing i Michigan. En over 80 år gammel italiensk arkeolog presenterte sine resultater fra et langt forskerliv. Han hadde funnet de samme leirtavler på begge sider at Rødehavet. Han daterte disse til ca 1000 år f. kr., og han argumenterte for at folkegruppene på begge sider av Rødehavet hadde ett felles språk og religion. ”Det har vært min livsgjerning å bevise dette” fortalte han meg. Det er det noe av det samme som nå vises i de genetiske studiene.

Og boken Kebra Nagast er kanskje ikke bare en etiopisk legende. Denne boken er historien om Kong Salomo, om dronningen av Saba, og om deres felles sønn keiser Menelik I. Og Menelik I er opphavet til det salomoniske dynastiet som endte i 1974 med keiser Haile Selassies død. Og denne historien kan en også se av Keiser Haile Selassies tittel: Girmāwī ḳedāmāwī 'aṣē ḫayle śillāsē, mō'ā 'anbessā ze'imneggede yihudā niguse negest ze'ītyōṗṗyā, siyume 'igzī'a'bihēr. (His Imperial Majesty Haile Selassie I, Conquering Lion of the Tribe of Judah, King of Kings (Emperor) of Ethiopia, Elect of God").

_________
1. Pagani L, Kivisild T, Tarekegn A, Ekong R, Plaster C, Gallego Romero I, Ayub Q, Mehdi SQ, Thomas MG, Luiselli D et al: Ethiopian Genetic Diversity Reveals Linguistic Stratification and Complex Influences on the Ethiopian Gene Pool. American journal of human genetics 2012.

Religioner i Etiopia

Folketellingen I 2007 i Etiopia gir noen interessante opplysninger om størrelsen og fordelingen av forskjellige religioner I Etiopia.

De følgende kart, som er kopiert fra Central Statistical Agency iI Etiopia, viser denne fordelingen.

religioner-eth

Ortodoks kristne utgjør 43%, Muslimer 34%, protestantiske kristne 18%, Tradisjonelle religioner 3%, katolikker noe under 1% og andre 1%.

De fleste ortodokse er I Tigray og Amhara regionen, de fleste muslimer i Afar, Harari, Somali og Oromia regionen. Protestantiske kristne bor i sør og vest Etiopia. Mennesker med en tradisjonell religion er i sør Etiopia, sør Omo og sør Kaffa.

Sodasjøene i Etiopia

sodalakes
Verken fisk eller planter kan leve i sodasjøene i Etiopia. Men i disse sjøene trives mikroorganismer, blant annet bakterier som kan bryte ned giftige molekyler.

Sjøene kan gi nye svar på hvordan livet oppsto på jorda. Bildet til venstre er fra en av disse sjøene, Chitu, som ligger sør for Shala sjøen og som også er kjent for flamingoer.

Dette er ting som noen forskere, deriblant Grete Alice, ved Universitetet skriver i en flott kronikk i Bergen Tidende.


Meget god bok om Etiopia

I dag er Etiopia et land i utvikling. The Economist skriver at landet i 2011 har den tredje raskest voksende økonomi i verden.

Denne gledelige utviklingen er helt forskjellig fra det som mange forbinder med Etiopia: tørke, krig, sult og død.

Peter Gill har skrevet et god bok om hungersnød, Etiopia og om arbeidet til utenlandske organisasjoner. Boken (Famine and Foreigners: Ethiopia since Live Aid) bør leses av alle som interesserer seg for landet. Det er gode skildringer av enkelt personers skjebner, om hungersnød, folkeforflytning, og nyere historie. Og, skildringene settes inn i en bistandspolitisk, og politisk sammenheng.

Denne uken hadde vi en konferanse om klima og malaria i Addis. En av de etiopiske forskerne la fram tall som viste at 1973, 1984, 1992, 2002 og 2008 var de tørreste år i nyere tid. Og, 1984 var det tørreste året. Den verste hungersnøden i nord Etiopia var i 1973. Men, omfanget av hungernøden var størst i 1984, da kommunistregimes egne tall viste at 1,2 millioner mennesker døde.

Siden 1984 har Etiopia lært å takle alvorlige tørkeperioder. Og i 2008 var matutdelingen god, og få personer døde.

Peter Gill er (med rette) kritisk til arbeidet til mange utenlandske organisasjoner. Han er kritisk til organisasjoner som er politiske aktører, og hindrer god utvikling. Etiopiernes ambivalente forhold til utlendinger beskrives godt. Det går også tydelig fram at Etiopia ønsker å stå på egne bein, og vil om mulig avvikle utenlandsk støtte om ikke så mange år.

Rød Terror Museet i Addis Ababa

imgres_46167844_51400010(1)
I dag besøkte jeg det nye Rød Terror Museet i Addis Ababa. Det er en grufull dokumentasjon av det som skjedde. På bildet til venstre ser dere ansiktene av noen av de 55.000 skoleelevene og studentene som ble myrdet i Addis i perioden 1976 - 78.

Vi kom til Etiopia på slutten av Rød Terror perioden. Og, jeg husker godt stemningen da vi ankom i Addis tidlig om morgenen 2. mai 1978. Dagen før hadde Mengistu (daværende leder i landet), sammen med sine kubanske og russiske venner (se bildet) deltatt i en stor militærparade på Revolusjonplassen. "Død over imperialistene" skrek han da han kastet flasker med rød væske ("blod") i asfalten.

Situasjonen i Addis var dyster, og hver kveld hørte vi maskingeværsalver. Skudd som drepte unge kvinner og menn.

I mine mange år som lege i Etiopia har jeg behandlet (og obdusert) mange torturofre. Jeg fikk kjennskap til deres historier, og noen ganger fikk jeg også vite hvem som hadde torturert eller drept dem. Jeg har møtt noen av torturistene. Ikke alle fikk noen straff, og enkelte har hatt innflytelsesrike stillinger.

Utenfor museet, bare noen hundre meter fra Mengistus talerstol 1. mai 1978, er det en statue av tre mødre. Under statuen står det: "Aldri mer".

Jeg møtte en jevnaldrende besøkende på museet. Vi gikk på forskjellige skoler i Addis på 60 tallet. Samtalen dreide seg etterhvert om Etiopia virkelig våger et oppgjør med sin grufulle historie. Jeg refererte til bl a Nederlands mørke historie, og at de knapt har begynt å ta et oppgjør med at så mange jøder ble utryddet. Hans svar var klart: "Det er enda for tidlig (farlig) å ta ett ordentlig oppgjør med vår mørke fortid. Vi trenger enda mange år å bearbeide dette."

Hva vil skje i Etiopia i 2011?

20110108_WOC533
The Economist spår at Etiopia vil bli verdens 3. raskest voksende økonomi i 2011. 10% vekst gir stor optimisme i landet. Og, det er jordbruket som er årsaken til den sterke økonomiske veksten.

Mange forbinder Afrika med fattigdom og håpløshet. Men, av de tolv land med raskest voksende økonomi, er seks i Afrika. Det er noe interessant som skjer på dette store kontinentet.

Men, The Economist understreker at mange land i Afrika er sårbare. Svake stater, med svak samfunnsstruktur gjør utviklingen i Afrika usikker. Unntakene er Tanzania og landene i det sørlige Afrika.

Men også for 2011 er utviklingen avhengig av at det er fred på Afrikas Horn. Og, fred i Sudan etter folkeavstemningen i neste uke er også viktig for en god utvikling i Etiopia.

Live-Aid og Etiopia i 1985

I 1984 og 1985 var det hungersnød i Etiopia. Jeg arbeidet mye med denne katastrofen, og ledet Church Drought Action Africas arbeid i sør Etiopia. Vi delte ut mat til de fleste hungersrammede områdene i sør Etiopia.

I sommer intervjuet nrk meg om Band-Aid og Bob Geldofs store arbeid for å gjøre verden oppmerksom på hungersnøden i Etiopia. Intervjuet kan dere høre her.

Modellbygging


Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:
  • Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
  • Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
  • Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
  • Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Etiopia 2010

Det er valg i Etiopia i vår. Mange er spent på utfallet.

Som en mangeårig og ivrig leser av The Economist, fant jeg artikkelen Anxious Ethiopia. Jangling nerves å være en god og balansert beskrivelse av situasjonen i landet.

Hva vil skje i Etiopia i 2010?

Economist Intelligence Unit presenterer noen av utsiktene for Etiopia i 2010.

Etiopia er den femte raskest voksende økonomi i verden. At det er stor aktivitet ser vi på stor utbygging av infrastruktur som skoler, over 30 universiteter, veger, oppgradering av 800 helsesentera til små sykehus, telekommunikasjon og private innvesteringer. Dette forklarer noe av den optimismen som råder i landet.

The Economist regner med at Etiopia vil gjennomgå noe uro i forbindelse med valget i mai. Men, stor aktivitet innen jordbrukssektoren er en av årsakene til den sterke økonomiske vekst.

Verdens 5. raskest voksende økonomi?

Web-siden til Den norske ambassaden i Etiopia gir nyttig informasjon om næringsutvikling i Etiopia.

Noen av nyhetene:
  • The Economist spår at Etiopia vil bli verdens 5. raskest voksende økonomi i 2010
  • Etiopiske banker, som er beskyttet fra utenlandsk konkurranse, viser til rekordoverskudd
  • Ethiopian Airlines vinner ”African Airline of the Year Award”, og har et overskudd på 650 mill NOK.
  • Ethiopian Shipping Lines kjøper 11 nye skip fra Kina
  • Det er stor aktivitet på energisektoren, med stor oppmerksomhet om norsk støtte til vannkraftstudier

Litteratur om Konso

Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.

De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People‎; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.

Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.

Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.

Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.

Wogesha

I løpet av ett år må vi dessverre amputere mange armer og bein ved Arba Minch Hospital. Oftest kunne disse amputasjonene vært unngått. En typisk historie er at et barn faller ned fra et tre under lek, og pådrar seg ett armbrudd. Foreldrene oppsøker den lokale medisinmannen,”Wogesha”, som spjelker bruddet. Noen ganger blir spjelkingen for stram, og blodsirkulasjonen til arm eller bein opphører.

Dr Endale og sykepleier Botola underviste i går omtrent 25 wogeshaer i Arba Minch. I løpet av de neste ukene skal også de ha kurs i Chencha, Gidole og i Konso. På kursene lærer wogeshaene om bedre metoder å spjelke brudd, og på den måten håper vi å minske antallet unødige amputasjoner.

Awassa

Awassa by har forandret seg de siste årene. Det er en rask voksende by. Fra å være en "forvokst landsby", er den nå i ferd med å bli en moderne by i Etiopia. Byen er hovedstad I sør Etiopia, og en av de viktigste maktsentrer I landet.

Myndighetene har investert I og fine nye veger.Trafikken er tett, og kjennetegnes med de mange bajajer (trehjuls indiske taksier) som dominerer trafikken. Det har kommet mange nye hoteller, butikker og småindustri.

Hawassa University ekspanderer, og har over 15000 studenter. I tillegg er det flere private colleges I byen.

Awassa er hovedstad for en stor region på 15 millioner mennesker, et folketall på størrelse med Nederland.

Maskel

Maskel (Korsfesten; 27. september) er den største av alle helligdager i Etiopia. Ordet Maskel betyr kors. Den ortodokse kirken feirer den til minne om det sanne korset som ble funnet av Dronning Eleni (St Helena) i det fjerde århundre. For å ta vare på korset, ble det senere flyttet til korskirken i Amba Geshen i Wollo i nord Etiopia.

Maskel er også navnet på blomsten som dekker store deler at det etiopiske høylandet i denne årstiden.


Maskel festen starter kvelden før med å brenne et bål (Demera). Det er stor folkefest med prosesjon i hver etiopisk by. Bildet viser når naboen min tenner bålet sammen med sine gutter. På bildet til høgre kan dere se korset (over bålet).

Maskel er imidlertid noe mer enn en kristen høytid. Den er spesielt feiret blant de omotiske folkegruppene i sørvest Etiopia. I Chencha, har for eksempel de fleste offentlige kontorer vært stengt i en uke. Mange tusen mennesker fra hele landet har kommet til Dorze og Chencha for å ta del i folkefesten.

En av mine venner fra Belta på Gamu høylandet forteller at Maskel var en stor folkefest lenge før kristdommen kom til området. Det er sannsynligvis en førkristen fest, som nå har både et religiøs og folkelig innhold.

Tørke i Arba Minch

Nedbøren i 2009 har bare vært 38 % av det normale (gjennomsnitt 1997 – 2008).

Figuren viser gjennomsnittsnedbøren de siste 12 år (øverste figur) sammenlignet med nedbøren fra 1.1 til 21.9.2009 (nederste figur). Den viser et betydelig avvik.

BBC meldte i dag at 2009 har vært det tørreste året de siste 100 år. Dette gjelder deler av nord Kenya.

Det er avlingssvikt flere steder i sør-vest Etiopia. Jeg var i Konso i dag, og myndighetene deler ut noe mat. Det var ikke så mange underernærte barn på helsesenteret, og situasjonen nå er mye bedre enn da jeg var med i nødhjelpsarbeidet i 1984.

Den siste uken har det regnet litt, og bøndene har begynt å så igjen. Alle håper og ber om at den lille regntiden ("hagaia") vil bli god.

Enkutatash

Nyttår på amharisk heter Enkutatash. Og i kveld er det nyttårsaften i Etiopia. I morgen begynner år 2002. I gatene kan jeg høre at de synger, og ved husene er bålet gjort klart.

Nyttår er vanligvis 11. September. Når det er skuddår feier de nyttår 12. September. Ett år har 13 måneder. Tolv av disse månedene har 30 dager hver, og så er det en kort måned (pagume) som har fem dager, og seks dager hvert fjerde år. Denne Websiden viser hvordan etiopisk kalender er sammenlignet med vår kalender.

Den eneste ulempen med nyttårsfeiringen i år er den er på en fredag. For de ortodokse kristne er fredagen en fastedag. Nyttårsfesten må derfor utsettes til lørdag.

Ny veg til Gidole


Det er mange historier og minner om vegen til Gidole. Noen gled utenfor vegen, og mange måtte snu pga elvene. Selv har jeg overnattet i den svarte gjørmen og brukt mange timer å grave ut bilen. Lignende historier kan de fleste som har arbeidet i Gidole fortelle.

Nå bygger de ny veg til Gidole. De er ferdig med 11 km av vegen fra Wozequa (lavlandet), og det skal bli asfalt veg!

Utdanning og god veg er kanskje det viktigske virkemiddel for å få en god utvikling i et lokalsamfunn.

Finanskrisen i Etiopia

Noen hevdet at Etiopia ikke ville bli så sterkt rammet av finanskrisen. Årsaken skulle være at økonomien ikke var eksportavhengig, og at de etiopiske bankene er små og uavhengige av de store internasjonale finansinstitusjonene.

Nå minker den økonomiske veksten. Dette skyldes ikke så mye den internasjonale finanskrisen, men mangel på vatn og elektrisk kraft. Siden våren 2009 har det vært strømrasjonering, og hver husstand har bare strøm annen hver dag. Og industrienproduksjonen faller.

Og, myndighetene setter nå strengere krav til bankenes egenkapital, og begrenser bankenes muligheter for å kjøpe valuta. Dette begrenser import, f eks av reservedeler og forsterker de økonomiske problemene.

Selv om myndighetene forsøker å holde en stabil valutakurs, faller den etiopiske Birr mot f. eks US Dollar.

Buhe

I dag brennes bål over hele Etiopia.

Festen starter med at gutter springer rundt og synger ”Hoya Hoye”. En gutt er forsanger og de andre gjentar teksten. Guttene pleier da å få en gave, og etter ortodoks tradisjon et dette et brød som heter mulmul. Deretter tennes bålet, som er laget av lange kvister (chibo).

Festen heter Buhe. Det er til minne om at Jesus var på Tabor fjellet sammen med tre av apostlene. Og, om tre dager er det slutt på fasten, og Den ortodokse kirken feirer Marias oppstandelse.

Injera



Injera og Wott er en av de beste middager som finnes. Det er den etiopiske nasjonalretten. På bildene ser dere hvordan injeraen stekes. En suppe, som har gjæret i noen dager, lages som en pannekake. Etter noen minutter er den ferdig. Injeraen må lages av tef (Eragrostis tef), et kornslag som bare finnes i Etiopia.

Det finnes utallige typer med wott, med og uten kjøtt, og med forskjellige grønnsaker og krydder.

Og, de som en gang smakt injera og wott, synes dette er verdens beste mat!

Påske i Arba Minch

Etiopisk påske er i år en uke etter vår påske. Og, påske er en større høytid enn jul i Etiopia.

På grunn av gode høytalere fra kirkene i Arba Minch kunne jeg høre når de forskjellige kirkene startet sine gudstjenester. Kl 02 begynte de ortodokse kirkene. Flere protestantiske kirker begynte noen timer senere.

For mange er påskedag avslutningen på en lang fastetid. Det er etiopisk tradisjon med god mat påskedag. Det foregår en livlig handel i dagene før påsken. I gatene ser en okser, geiter, sauer og høner til salgs. Flere naboer pleier å spleise på en okse, sau eller geit. Hos naboen vår begynte slaktingen av hønene i går kveld, og klokka halv seks slaktet de en geit. De to små guttene i nabohuset deltok ivrig i slaktingen.

Så, etter noen timer er det fest i heimene. Folk tar på seg de fineste klærne, inviterer naboer og venner. Jeg ble invitert til en familie og vi fikk servert en nydelig høne wott, og (for de som ville ha det), rikelig med rått kjøtt.

Påske i sør India

Det er ikke så mye som minner om påske i sør India. Det er bare to prosent av befolkningen regner seg som kristne, og kristne høytider er ikke synlige i hverdagsbildet.

Jeg har vært på noen gudstjenester i både protestantiske og katolske kirker. Gudstjenestene holdes på minst tre språk: kannada (språket i regionen Karnataka), tamil (Tamil Nadu), og engelsk. Og, i en av kirkene jeg besøkte var det to gudstjenester på hvert språk. Om du kommer noen minutter for sent, er det bare ståplasser igjen. Kanskje dette landet trenger flere kirker?

India er et sammensatt land. Noen hevder at respekten for mangfoldigheten beskriver dette landet. Nobelprisvinneren Amartya Sen vektlegger dette i en av siste bøker The argumentative Indian”. Mahatma Gandhis bok ”An Autobiography. The story of my experiments with truth” uttrykker også dette.

Kanskje dette er grunnen til at dette mangfoldige og sammensatte landet med over en milliard mennesker ikke er mer kaotisk enn det er? John Keays "India: a History" er en meget velskrevet historiebok om dette landet. Han beskriver de store motsetningene i landet, og at det India vi kjenner i dag er en moderne sammensetning etter britisk mønster. Det pågående valget i India, med 714 millioner velgere, viser store lokale og regionale motsetninger, men også en beundringverdig grad av demokrati.

Imidlertid hevder flere (se In the Shadow of the Mahatma : Bishop V. S. Azariah and the Travails of Christianity in British India) at denne toleransen er for massene, og at det foregår en skjult og delvis åpen diskriminering av minoriteter og de kristne kirkene.

Likheter og forskjeller

Etiopia og India er begge urgamle kulturnasjoner. Moderne jordbruk oppstod omtrent samtidlig i Indus dalen og på det etiopiske høylandet. Og noen viktige matvarer har sine opprinnelse i disse områdene. Tef (Eragrostis tef) og Ensete (Ensete ventricosum) oppstod på det etiopiske høyland, mens for eksempel black lentil (Vigna mungo) og browntop millet (Brachiaria ramosa ) kommer fra India.

Språkene er helt forskjellige, selv om noen av bokstavene kan ha samme opprinnelse. Kulturen er også forkjellig, men begge land er gamle kulturnasjoner og det gir mange assosiasjoner. Stolthet, høflighet er ting som karakteriserer begge folkegrupper.

Maten i Etiopia (injera og forskjellige typer wott) har mange likheter med den finner i India. En får også i India brød som ligner på injera, men laget av ris eller andre kornsorter. Lignende matskikker finner en også i midt Østen. Krydderene varierer. Dette viser kanskje den lange og nære kontakt mellom landene rundt Det indiske hav?

Historikere viser at det var en tett kontakt mellom Etiopia og deler av India. Denne kontakten har foregått siden Romertiden og kongedømmet i Axum (nord Ethiopia). Axum kongedømmet var en av de store sjøfartsnasjonene og hadde gode kontakter med sør India. De deltok i handelen av rå materialer fra India til perserne, grekerne, romerne og tyrkerne. Dette førte også til at mange fra Etiopia slo seg ned i sør India. Også senere, under det Ottomanske rike, ble etiopiere eksportert som slaver til muslimske kongedømmer i Asia.

Gibe III

Gilgel Gibe III er det nest største kraftutbyggingsprosjektet i Afrika. BBC har de siste dagene hatt reportasjer om dette gigantiske prosjektet. Det skal være ferdig i 2011.



Da vi besøkte Tercha (Waka på kartet) for en tid siden kunne vi se byggeaktivitetene. Demningen blir 150m høy. Den kunstige innsjøen blir 150 km lang. Mange er urolige for konsekvensene det vil ha for menneskene som bor sør for demningen. Bildet viser dalen som delvis blir en stor innsjø.

Mange av folkegruppene langs Omo-elva hører blant de marginaliserte folkene i landet. Og, flere av folkegruppene sør for deminingen er avhengig av flomvatnet for jordbruk.

Men, Etiopia trenger mye elektrisk strøm. Her i Arba Minch er for eksempel strømmen borte hver tredje kveld. Og, uten kraft blir det vanskelig å utvikle landet.

Utvikling i Gidole

Sist søndag var jeg på gudstjeneste i Gidole Kirke. Den store kirken var helt full, og mange mennesker måtte sitte ute.

Jeg husker godt gudstjenestene i 1980. Da var det ikke så mange som gikk i kirken. Kommunistene likte det ikke. Og de som kom brukte tradisjonelle Gidole klær. Få hadde sko på beina. Gidole var et tradisjonelt jordbrukssamfunn.

Dette har endret seg på 30 år. Nå kommer mange i finere klær, og de fleste har sko. Den samme endringen ser vi blant pasientene som kommer på sykehuset.

Selv om Gidole er en avsidesliggende plass, har det vært en god samfunnsutvikling de siste tiårene. Gidole by og noen landsbyer har fått elektrisitet. Telefonforbindelsen er god, og mange bruker mobiltelefonen. Nå bygges en ny asfaltveg til dette lokalsamfunnet. Jeg håper det vil fremme en god utvikling for folket her på fjellet.

Uro i Gidole

De siste ukene har det vært urolig i deler av Gidole. Det er mange mennesker i som bor i Dirashe området, og dette er kamp om jord-rettigheter.

Bilde viser mais og hirse (mashilla) åkrene i Gidole lavland som har vært rammet av uroligheter.

Mange sårede pasienter har fått behandling på sykehusene. Jeg har operert flere pasienter i Gidole. De fleste pasientene hadde stygge og infiserte brudd.

Det er ikke uvanlig med slike lokale feider i Etiopia. Lovise Aalens doktorgrad er et godt bidrag til å forstå historien og konfliktene i sør Etiopia.

Jeg håper at de forsoningsprosesser som myndigheter har startet vil kunne forsone gruppene, og hindre slike unødige lidelser blant et folk som har nok å stri med i det daglige.

77 millioner mennesker i Etiopia

Folketellingen som Central Statistical Agency (CSA) utførte i 2007, viser at det bor 77 millioner mennesker i Etiopia nå. Bilde til venstre viser befolkningspyramiden for Etiopia i 1995. Figuren nedenfor viser befolkningspyramiden for sør Regionen i 2007.

For første gang ser det ut til befolkningstilveksten avtar. Dette kan en se på befolkningspyramiden. . Det er nå færre barn i aldergruppen 0 – 4 år, enn i aldersgruppen 5 – 9 år. Det er gode nyheter for et land som har knappe ressurser, spesielt med mat. Det bekrefter også de store sosiale endringene som har skjedd i landet de siste årene.

Folketellingen viser at andelen protestantiske kristne øker. I Sør Regionen bekjenner over 55 % av befolkningen seg til en protestantisk tro. Det tilsvarende tallet for Oromo regionen er 25 %. Forholdet mellom kristne og muslimer er uendret siden den forrige folketellingen i 1994.

Noen av resultatene av folketellingsresultatene er omstridt. Dette gjelder resultatene for antallet amharaer og folketallet i Addis Abeba. Derfor har CSA bestemt at resultatene for Amhara-regionen vil bli evaluert på nytt.

Nordmenn som er glade i Etiopia

Den norske ambassaden i Etiopia har intervjuet noen nordmenn ”med hjerte for Etiopia”.

Linken til disse intervjuene finner dere her:

Folkegrupper i midtre del av Omo dalen

Over halvparten av alle folkegruppene i Etiopia bor i sørvest Etiopia. Kartet viser en oversikt over forskjellige språkgrupper i denne delen av landet (1). En stor del av disse folkegruppene hører til de ”Omotiske språk-gruppen”. De bor langs den midtre delen av Omo dalen og mot Abaya og Chamo sjøene i Den Store Riftdalen.

Noen av folkegruppene forstår godt hva andre sier. Det er omtrent som norsk og svensk. For andre en forskjellene store.

De omotiske folkegruppene som bor i fjellene langs midtre del Omo elva har i mange år vært isolert. Mange lever slik som de levde for over 1000 år siden. De siste årene har det blitt bygd nye veger, først og fremst for å muliggjøre kraftutbygging av de store Gibe og Omo elvene. De fleste har en tradisjonall tro (animister). Bare noen få har hørt evangeliet.


1/ Gordon, Raymond G., Jr. (ed.), 2005. Ethnologue: Languages of the World, Fifteenth edition. Dallas, Tex.: SIL International. Online version: http://www.ethnologue.com/.

Hungersnød i Etiopia

BBC skriver nå om ny hungersnød i Etiopia. Det er særlig øst Etiopia som er rammet. I tillegg til tørke har maten blitt dyrere i Etiopia.

Regntiden i sør og øst Etiopia var sen i år. Normalt kommer regnet i februar / mars. I år var regntiden forsinket. For de mange mennesker som bor i disse marginale områdene betyr det vann og matmangel.

Jeg husker godt hungersnøden i 1984/5 og hvorledes myndighetene lot være å varsle omverdenen om den alorlige katastrofen.

UNICEF roser Etiopia denne gangen for at de har vært tidlig ute med varsel om hungersnød. Omfanget i år er mye mindre enn i 1984, og denne gangen er hjelpearbeidet kommet i gang slik at de mest alvorlige følger at tørken kan unngåes.

Melka Kunture

I dag kjørte jeg fra Addis til Arba Minch over Hosanna. Like ved Awash elva, på en plass som heter Melka Kunture, har arkeologer funnet rester etter dyr og mennesker.

De eldste dyrefunnene er ca 2,5 millioner år gamle. Over til venstre ser dere litt av overarmen ved albuen (humerus) på et menneskelignende vesen. Den er ca en million år gammel.

Ikke rart at det på et banner ved Commercial Bank i Addis stod: "Ethiopia, the cradle of Mankind and of Athletics". I dag fikk Etiopia gull, bronse og fjerdeplass på fem tusen meter i Afrika mesterskapet i Addis.