Herlige Addis

Søndag kveld kom jeg til Addis. Denne gangen tok det bare 15 minutter fra flyet landet, til jeg hadde fått visa, hentet bagasjen, fått gjennomlyst den, og satt i en gammel Lada på veg til byen.

I formiddag fornyet jeg oppholdstillatelsen. De har nå fått et moderne data system, og det er en skikkelig kø ordningen. En kilometer lang kø for alle som skal til Dubai, og så noen andre køer for de andre. Men, jeg måtte vente for å betale en avgift. Da den viktige damen ankom sa hun høyt og tydelig at forsinkelsen skyldtes at en herre ved navn Abdella var usedvanlig treg til å komme gjennom rushtrafikken i millionbyen Addis. Etter dette verbale vulkanutbruddet supte hun litt av en flaske merket med Efedrin sirup. Og hele tiden fikk denne Abdella gjennomgå. Hennes tale kan ikke refereres på en anstendig blogg, men amharisk er et rikt, variert og saftig språk. En stakkars inder som også var på kontoret var engstelig, og forstod ingen ting.

I ettermiddag var jeg på Merkato (Afrikas største og mest kaotiske marked). Jeg måtte ha en dish (tallerken) til å få inn ArabSat. Den har BBC og 300 arabiske tv kanaler. Jeg måtte jo vente litt for å få tak i “beest quality diish”, og brukte tiden til å drikke kaffe med peppermyntesmak (tena adam) sammen med to herlige uteliggere fra Wollo. Og selv om klærne er fillete, deodorant et ukjent begrep, og de fleste av tennene er borte, så er smilet stort, og vitsene og historiene svært gode. Jeg lærer alltid nye amhariske ord på Mercato.