Ny bok

Prunier-Ficquet-Ethiopia-web

Det er ikke så ofte det skrives gode bøker om Ethiopia. En franske gruppen tilknyttet Det franske senter for etiopiske studier i Addis Ababa forsøker i sin siste bok å forklare hvordan en skal forstå det moderne Ethiopia.

Boken tar opp klassiske og velkjente problemstillinger som styresett under Keiser Menelik II, Keiser Haile Selassie I, Diktator Mengistu Hailemariam og Statsminister Meles Zenawi. Fellesnevneren for disse fire store personer i Etiopias nyere og turbulente historie er dannelsen av nasjonalstaten.

I tillegg får en et innblikk i utviklingen innen Den ortodokse kirken, hva de protestantiske kirker har harr å si for utviklingen av Etiopia og status for islam i dagen Etiopia samt moderne byutvikling. Boken "Understanding Contemporary Ethiopia. Monarchy, Revolution and the Legacy of Meles Zenawi. Edited by Gérard Prunier and Éloi Ficquet") er etter min vurdering meget god og kan kjøpes på Amazon.

I noen korte stykker vil jeg de neste dagene skrive litt om Etiopia siden 1991 og om fremveksten av protestantismen i Etiopia.

Tørke i Etiopia

url

Etiopia er igjen rammet av tørke. Og, avlingene har slått feil. Det er El Niño fenomenet som får skylden denne gangen.

Jeg har sett kart over de rammede områdene. Det er de samme lavlandsområdene som en gjenkjenner fra tidligere tørkeperioder.

Etiopia har de siste årene byggen opp et sikkerhetsnett. Således er hver kebele (bondeforening) ansvarlig for å gi mat til underernærte barn og til deres familier. Så selv om ca fem millioner mennesker vil ha behov for mathjelp, forventer vi ikke at mange vil dø slik som en opplevde for tretti år siden.

I det nye forsknings prosjektet i Hawassa er det to doktorgrads studenter som skal se på matvaresikkerhet og tørke. En student skal vurdere hvor godt kebelenes matutdelingsprogram virker. Får underernærte barn den hjelp som er nødvendig, og hva skjer med disse barna etter at de har fått mat? En annen student skal se på matvaresikkerhet i Wolaita og se hvorledes dette virker inn på barns og mødres ernæringsstatus. Er det noe en kan gjøre for å minske sårbarheten?

Utmerkelse til Demissew

Pasted Graphic
Fredag 23.10 fikk Demissew Mitike en stor utmerkelse. Han ble utnevnt til “Årets Jordmor” i Etiopia.

Demissew har i mange år arbeidet ved Gidole Hospital. De siste årene har han ledet prosjektet for å minske mødredødelighet. For meg var han en meget god medarbeider. Han forstod at skal en minske antall mødre som dør i fødsel, så må disse helsetjenestene nå ut til alle. Han forstår at samarbeidet med regionale og lokale myndigheter er livsviktig, samtidig som han fokuserer på at den enkelte helseinstitusjon og helsearbeider må fungere så godt som mulig. Han behersker jordmor-yrket, og viser en stor omsorg for den enkelte pasient.

Og tallene fra fødselsregistret viser at mødredødeligheten i Gidole er redusert med omtrent 70%!

Prisen ble delt ut under stor tilstelning i Addis med ministre og andre høye personer tilstede. Og, det er første gang prisen tildeles til en person utenfor Addis!

xxx

Dotorgradsprogam i sør Etiopia

Hovedårsaken til at jeg er i Etiopia er å starte et doktorgradsprogram innen helse. Det er NORAD gjennom NORHED programmet som støtter det, og det er et samarbeid mellom fire etiopiske universiteter og Universitetet i Bergen.

Forskerutdanningen skjer ved Hawassa Universitet, og studentene kommer fra Hawassa, Dilla og Wolaita. Ti studenter er nå tatt opp i programmet; fire kvinner og seks menn.

De arbeider med følgende tema:

  • Finne ut bedre måter å bedre mødre og barnehelse. To studenter fra Dilla University skal samarbeide om denne forskningen. Forskningen skal foregå i Wonago området sør for Dilla. Det er et av de tettest befolkede områder i Etiopia. Vi håper denne forskningen vil øke vår kunnskap om hvorledes alle i en befolkning kan få tilgang på livsviktige helsetjenester.
  • Øke vår forståelse av matvaresikkerhet og risiko for underernæring i Wolaita. Dette området har gjentatte ganger vært rammet av hungersnød. Vi ønsker å bedre kunnskapen om hvorledes familier kan redusere risikoen for matmangel.
  • Forsøke om bruk av lokale jernholdige nytteplanter som kan minske anemi blant barn. I dag er hvert tredje barn anemisk.
  • Er det en sammenheng mellom vold i et ekteskap, depresjon hos mor og dårlig barne-helse? Er det mulig å etablere tiltak for å forhindre dette?
  • Mange fødende kvinner opplever at de blir utskjelt og slått av helsearbeidere. Kan vi bedre omsorgen for fødende kvinner ved å gi jordmødre og helsearbeidere et målrettet utdanning og oppfølgning?
  • En student fra Wolaita skal forsøke å bedre forståelsen om hva som skjer når folks livsstil endrer seg. Vil de får mer sukkersyke og høyt blodtrykk?
  • På den etiopiske landsbygd er kjøkken og stue i samme rom. Hvordan virker røyken fra ildstedene på lungesykdommer hos barn, og vil det forverre lungefunksjonen hos kvinner? Er det mulig å forhindre skader av slik røyk inne i hyttene?
  • En student skal se om det går an å bedre skolebarns helse.
  • Etiopia er i 2015 på ny rammet av tørke og matmangel. Mat utdelingen og behandlingen av underernærte barn skjer nå i kebeleene (kommunene). Hvor god er denne tjenesten, og hva kan gjøres for å styrke den? En av studentene skal se på dette i Boricha området i Sidama.

Vår målsetning er at forskningen skal være til nytte og at resultatene skal kunne nyttiggjøres av etiopiske myndigheter. Således er dette også et samarbeid med helseministeriet.

Dilla

thumb_IMG_1037_1024thumb_IMG_1041_1024
I dag har jeg vært i Dilla. Vi drøftet planene for tre PhD studenter, to kvinner og en mann. De er fra Dilla området, og skal arbeide med problemstillinger om hvordan alle i en befolking kan få tilgang på gode helsetjenester. De skal spesielt arbeide med barne- og mødrehelse. Vi møttes i et klasserom på den gamle sykehustomta hvor SIM i sin tid hadde et lite sykehus. Nå bygges det et 600 sengers sykehus i seks etasjer!

Senere møtte jeg presidenten på Dilla Universitetet og han sa at denne dagen kanskje er starten på doktorgradsutdanning innen helsefagene i Dilla.

Etterpå besøkte jeg Mekane Yesus tomta. Jeg har bodd på den tomta i mange år som barn. Mange gode minner. Den tidligere heimen min (øverste bilde) er nå nesten falleferdig og huser to prestefamilier. Noen av min mors planter er blitt større trær.

Jeg traff også rektor på bibelskolen (nederste bilde). Han holder på å skrive historien til skolen, og han ville vite mye om min far som startet skolen, og at skolen var den viktigste teologiske institusjonen i sør Etiopia fra ca 1952 og til 1972 da skolen flyttet til Tabor i Hawassa.


Hawassa

12075072_1037986336220413_574660363334374937_n
Hawassa er en by i rivende utvikling. Bare for noen år siden var det en støvete by, og der vi forsøkte å la være å kjøre på de asfalterte vegene. I dag har byen mange store bulevarder, og sentrum består av høye hus.

I går ble det offentliggjort av det skal bygges Hilton Resort & Spa (bildet). Tomten er nå innegjerdet og det sies at byggearbeidene er i ferd med å komme i gang. Den ligger i nærheten av det gamle Moenco.

Nord for Universitetet langs hovedvegen mot sør bygges det en stor industripark. Det er kineserne som bygger fabrikker, og en av dem skal sette sammen kinesiske biler. Ryktene forteller at 50.000 mennesker skal arbeide der.

Jeg er i Hawassa og arbeider på universitetet. Vi har startet et doktorgradsprogram, og det er et samarbeid med Universitetet i Bergen. Hittil er ni PhD studenter tatt opp. De kommer fra Hawassa, Dilla og Soddo, og hensikten er å styrke forskerutdanningen ved disse universitetene. Vi satser på anvendt forskning, og målet er at landet skal nyttiggjøre seg av ny kunnskap for å bedre folkehelsen.

I morgen reiser jeg til Dilla. Vi skal også besøke distriktet rundt byen Wenago sør for Dilla by. Dette er et av de tettest befolkede områder i Etiopia. Tre doktorgradsstudenter skal samarbeide om en større forskningsoppgave for å utvikle nye ideer for å bedre barne- og mødrehelse.

Korrupsjon og private organisasjoner

Jeg har tidligere skrevet om hvorledes korrupsjon svekker helsearbeid i middel- og lavinntektsland. Korrupsjon fører til dårligere pasientbehandling og svekker offentlig helseinnsats.

Her definerer jeg korrupsjon slik det omtales på
NORADs hjemmeside:
  • ”korrupsjon er misbruk av offentlig makt til egen fordel”
  • ”korrupsjon er enhver transaksjon mellom offentlige og private aktører der offentlige goder ulovlig omgjøres til private fordeler”.

Forekommer korrupsjon blant private bistandsorganisasjoner?
Private organisasjoner (norske og internasjonale) har spilt en stor rolle i utviklingsarbeid. Ofte får en et inntrykk at korrupsjon forekommer blant nasjonale medarbeidere og i foretak i de land som organisasjonene arbeider i. Er det slik?

La oss se på noen konkrete eksempler som setter søkelyset på norske og internasjonale organisasjoner:
  • Det er i dag vanlig at organisasjoner betaler dagpenger for at folk skal gå på kurs. Det er helt greit å gjøre dette når en kursdeltager må reise langt, og får dekket nødvendige utgifter til reise og opphold. Imidlertid har det på dette området utviklet seg en uheldig kultur. Noen ganger betaler organisasjonene dagpenger når kursene skjer i arbeidstiden og på deres arbeidsplass. Og, - mange internasjonale organisasjoner bruker egne satser. Dagpenge-beløpene er meget høye, og en kursdeltager kan få dobbelt så mye utbetalt ved å delta på et ukers kurs enn det de tjener en hel måned. Ikke sjelden er deltagerne på slike kurs personer som har en annen stilling enn det som er relevant for kurset. Etter NORADs retningslinjer skal en norsk organisasjon forholde seg til de nasjonale reglene. Alt annet er korrupsjon. Da en som jeg kjenner for en tid tok opp dette på et offentlig møte i Etiopia, ble han fortalt at det var ulovlig å benytte seg av annet enn nasjonale retningslinjer. Men, etter møtet fikk han beskjed om ikke å ta opp slike sensitive spørsmål i framtiden.
  • Noen ganger skaffer de institusjoner som får støtte ekstra inntekter fra prosjektdrift. Jeg kjenner til flere eksempler på at slike inntekter ble brukt til andre formål enn det som institusjonen driver med. Slike inntekter regnskapsføres ikke, og holdes skjult for revisor, og rapporteres derfor ikke til giverne slik som NORAD. Organisasjonene, Institusjonene eller privatpersoner får dermed (urettmessig) ekstra inntekter.
  • Jeg kjenner til flere eksempler på at fattige pasienter ikke får behandling fordi organisasjoner ikke betaler lokale helsearbeidere ekstra for noe som skulle vært deres rutinearbeid. For eksempel opererte vi leppe og ganespalter i mange år. Når de store organisasjonene som hadde spesialisert seg på dette kom på banen, fikk sykehusarbeiderne betydelig ekstra betaling. Når så spesialisten reiste etter en uke, nekter helsearbeiderne å gjøre det som tidligere var deres rutinearbeid. Det samme skjer på enkelte institusjoner som kan operer fistelsykdom.
  • Enkelte ganger finner en revisjon at det har forekommet underslag. Og den som har underslått pengene kan bli dømt eller pålagt å betale tilbake pengene. I noen tilfeller setter organisasjonen nære bekjente til de som har underslått pengene til å stå for prosessene. Inhabilitet i slike tilfeller kan bare beskrives som en invitasjon til å forverre en korrupsjonssak, med en ny.
  • Korrupsjon kommer i mange former: En variant er at arbeid som skulle ta kort tid forsinkes. Eksempler er byggeprosjekter, import av utstyr eller inngåelse av nye prosjekt kontrakter. Og når slike forsinkelser er forbundet med betydelige ekstrakostnader, bør organisasjonene forstå at korrupsjon kan være en medvirkende årsak.
  • Mange organisasjoner foretar ikke de nødvendige kontrollene av hvilke utgifter som bokføres. Noen ganger krever for eksempel sjefen og økonomileder på en institusjon at de skal betales ekstra for at institusjonen skal for eksempel holde et kurs for sine ansatte eller la personell hospitere ved institusjonen. Om en ikke foretar de nødvendige kontroller blir slik korrupsjon ikke avdekket.
  • Det har hendt at organisasjoner betaler en ansatt i et ministerium for å skrive prosjektdokumenter slik at det blir godkjent av offentlige myndigheter. At vedkommende person senere skal behandle samme søknad defineres ikke som et problem.
  • Nepotisme (favorisering av slektninger, ektefelle eller venner) og inhabilitet forekommer så vel i norske som i nasjonale organisasjoner.

Til tross for at private organisasjoner er gjort oppmerksom på mulig korrupsjon, vil de ofte ikke undersøke slike hendelser. For organisasjonene er konsekvensene om korrupsjon blir oppdaget store, og de velger derfor å skjule mulig korrupsjon.

Jeg tror flere giverorganisasjoner bør samordne sine retningslinjer og enes om at bekjempning av korrupsjon er nødvendig for å bygge gode og levedyktige organisasjoner. Da må organisasjonene begynne med å se på sine egne rutiner. Hemmelighold av retningslinjer, budsjetter og regnskaper er praksis som fremmer korrupsjon.

I Norge drives mange av utviklingsprosjektene med offentlige midler, og derfor tror jeg organisasjoner som NORAD bør stille strengere krav til private organisasjoner slik at de fortløpende må dokumentere åpenhet og etterprøvbarhet.

Etiopiske universiteter

Top 10 Ethiopian U
Det har vært en sterk vekst i antallet etiopiske universiteter de siste 10 til 15 år. Hvor gode er disse universitetene?

Se på min forsker-blogg og se rangeringen av universitetene.







Velkommen Ludvig

Pasted Graphic
I dag (11.7.15) ble Ludvig født på Stavanger Universitetssykehus. 

Han er nr tre til Ane og Birger, og lillebror til
Matilde og Samuel. De bor på Ganddal.

Og stolte besteforeldre i Bergen sender de varmeste gratulasjoner! Ludvig er vårt ellevte barnebarn!








Yaliso Yayas ph.d. avhandling

Yaliso-front-page
25.5 forsvarte Yaliso Yaya ph.d. graden "Maternal and neonatal mortality in rural south Ethiopia: Comparing mortality measurements and assessing obstetric care” ved Universitetet i Bergen.

Her er er kort resyme av avhandlingen på engelsk:


The overall objective of the thesis is to measure and compare maternal and neonatal mortality and obstetric services through community- and facility-based methods in southern Ethiopia. Yaliso Yaya used four different methods to measure maternal mortality:
  1. A prospective community-based birth registry managed by health extension workers in 75 rural villages in three districts in south Ethiopia (population 421 639)
  2. A household survey conducted in 6 572 households in 15 randomly selected rural villages in the district of Bonke, with questions about pregnancy and birth outcomes in the last five years
  3. A household survey among 8 503 adult siblings using the sisterhood method
  4. A facility-based review of records in all 63 health centres and three hospitals in Gamo Gofa zone.
Neonatal mortality was measured with the second method, and emergency obstetric services were assessed through the facility-based review.

The thesis is based on a thorough and systematic registration of adverse events during several years, using multiple methods. This allows validation of estimates, and it presents detailed and precise information about maternal mortality rates from rural south Ethiopia.

A special focus of the work is on the finding that community based health workers (Health Extension Workers) can be used to generate maternal mortality data, thus alleviating the chronic problem of unavailability of valid and timely mortality data.

The PhD thesis can be
downloaded here.

Mødredødelighet i Etiopia

yaliso_yaya_balla_foto_rune_haakonsen
Yaliso Yaya Balla disputerer 25. juni 2015 for ph.d.-graden Universitet i Bergen med avhandlingen: «Maternal and neonatal mortality in rural south Ethiopia: Comparing mortality measurements and assessing obstetric care”.

Selv om mødredødeligheten har blitt mindre i Afrika de siste 25 årene, er dette et av tusenårsmålene som flere land har problemer med å nå. Den viktigste av flere essensielle strategier for å få ned mødredødelighet er å fokusere på fødselen og gi god fødselsomsorg nær kvinners hjem.

Som del av et prosjekt for å minske mødredødelighet i fylkene Gamo Gofa og Seggen Zone i Etiopia har Yaliso Yaya sammenlignet fire metoder for å måle mødredødelighet. Målemetoder som er basert på representative utvalg av landsbygdbefolkingen gir det beste resultatene. Slik informasjon har gitt prosjektet en vesentlig tilgang på forskningsbasert informasjon for å målrette innsatsen. Den viktigste forskningen var opprettelsen av fødselsregister utført av kommunenes helsearbeidere (Health extension workers). Dette gjorde det mulig å måle resultater som at færre kvinner dør, men også å følge endringer, som for eksempel at flere kvinner kommer til svangerskapskontroller og færre kvinner bruker tradisjonelle fødselshjelpere.

Noen har hevdet at mangelen på lokal informasjon om fødsler og død representerer noen av de største hindringene i å kunne målstyre helsehjelp. Fødselsregistreringen foregår i noen representative fylker med en befolkning på cirka 450 000 mennesker. Registreringen foregår som en integrert del av det daglige virke til helsearbeidere. Dette er kvinnelige helsearbeidere som har ansvar for mellom to tusen og fem tusen mennesker. Fødselsregisteret er en forenklet modell av det norske fødselsregisteret, og representerer det første befolkingsbaserte register i Etiopia. Yaliso Yaya har validert fødselsregisteringen og vist at helsearbeiderne registrerer representative og gode data som kan brukes til å overvåke innsatsen for å redusere mødredødelighet.

Denne følgeforskningen, spesielt informasjon fra et fødselsregister, har gitt viktige informasjoner for å styre og bedre innsatsen. Vi tror disse eksemplene også kan gjennomføres i andre land.

Personalia:
Yaliso Yaya Balla har en Bachelorgrad i folkehelse fra Jimma Universitetet i Etiopia og Mastergrad i Internasjonal helse fra Universitetet I Bergen. Fra 2007 til 2010 var han rektor ved Sykepleiehøyskolen i Arba Minch I Etiopia, og siden 2010 har han vært ph.d.-student tilknyttet Senter for internasjonal helse. Veiledere for arbeidet har vært professor Bernt Lindtjørn og professor Ole Frithjof Norheim.

NLMs Generalforsamling

Saksdokumenter til NLMs generalforsamling ble 2. juni lagt ut på internett (www.nlm.no) og lagt som vedlegg til Utsyn (5. juni).

Her er foreslått en rekke endringer av grunnreglene. Mange av disse endringene er av språklig karakter eller en naturlig oppfølging av tidligere vedtak, f. eks. etableringen av NLM Ung.

Noen forslag til endringer har større betydning. Jeg er med i en gruppe som foreslår organisasjonen å være varsom med gjøre dyptgripende endringer i organisasjonen uten at dette er drøftet i organisasjonen på forhand:
Generalforsamlingen 2015 ønsker ikke å behandle hovedstyrets framlagte forslag til grunnregel endringer som gjelder grunnreglenes § 1 og grunnreglenes § 4 strekpunkt 6. Disse forslagene bør drøftes i organisasjonen før hovedstyret eventuelt fremmer nytt forslag for en senere generalforsamling.

Se skriv som er oversendt til NLM og Generalforsamlingen.

Minneord

Jeg har to sønner på 3 og 1 år. De er Livet, med stor L, i dets fylde og bredde. Deres gleder og sorger uttrykkes til det fulle, på både godt og vondt. Min eldste sønn klatrer høyt og lavt, og kjenner gjemmestedet til alle goder i huset. Hvis jeg finner ham med tyvgodset sitt, er det dyp sorg han uttrykker idét jeg tar bort det han holder kjært. "Men.." begynner han. "Det var jo min. Jeg har fått den. Jeg er ikke ferdig." Tårene hans triller, og hans følelser uttrykkes i slik grad at jeg kan kjenne sorgen hans over å se noe han elsker gli ut av hendene hans.

Da livet til Farmor rant ut, føltes det som om jeg prøvde å holde fast på sand som uunngåelig svant henn mellom hendene mine. Hun var jo min. Jeg hadde fått henne i gave, som en umistelig skatt i livet. Jeg var ikke ferdig.

Jeg hadde ikke fått nok av stundene rundt kveldsbordet med henne. Jeg var ikke ferdig med å høre henne le av seg selv, eller le av meg. Jeg var ikke ferdig med å høre henne i andre enden av telefonen. Jeg var ikke ferdig med kaffepausene i hagen eller hennes eksperimentelle planting av poteter. Jeg var ikke ferdig med å oppleve livet sammen med henne. Hun gav meg så mye, ved å gi sin tid og ved å lytte.

Hun holdt hånden min i sin, og lot meg kjenne trygghet. Hun stoppet mine blødende sår og tok varsomt bort smerten. Hun åpnet seg slik at jeg fikk se hvem hun var. Likevel tror jeg noen ganger at det jeg så kun var et glimt av hele henne. Hun var liten, men likevel så stor.

Farmor levde i nesten 97 år. Når jeg ser tallet og ordet, 97 år, er det nesten som om det er synonymt med "livets slutt". Men i så mange andre sammenhenger er tallet enda så lite. For meg var ikke Farmor bare en gammel dame. For meg var hun et fantastisk menneske fylt med liv. Et menneske med glimrende humor, selvironi, pågangsmot, kjærlighet og visdom.

Farmor fortalte meg en gang om en av de første dagene etter hun og Farfar var ankommet Etiopia. Hun sa at hun så et lite barn bli badet av sin mor. Hans hud skinte som bronse i solskinnet, og hun sa at hun tenkte "dette er menneskene jeg skal elske". Så enkelt fortalt, men likevel vist. Ikke en tungt utdypet misjonsstrategi. Hun så menneskene, og hun visste hun var kalt til å elske dem. Slik Kristus elsker oss.

Jeg klarer ikke flykte fra fortvilelsen jeg kjenner på. Jeg kjenner på sinne mot døden. Sinne mot alderdom som stjal et høyt elsket liv. Likevel vet jeg at døden ikke tok Farmor. En sliten kropp har falt til ro, men hun er lovet Livet, sammen med sin Frelser. Evigheten, som starter med vår vandring med Jesus her på jord, fortsetter videre når hjertet stopper. Det er den del av Livet hvor vi skal få være Hjemme, og ikke lenger måtte oppleve oppbrudd og avskjed. Det er den del av evigheten som er enda skjult for våre øyne, men som gir hjertet håp og fremtidstro. Hvor en sliten rygg blir sterk, og svake øyne ser klart. Hvor hun får se, ansikt til ansikt, Ham som hun gav sitt liv til her på jord. Hvor hun får ta del i lovsang sammen med alle dem som fikk ta del i Livet pågrunn av hennes vitnesbyrd.

Kamerun, 13.5.15
Anna Birgitte Lindtjørn Berge
(lest opp på minnestunden På Ogna bedehus etter begravelsen)

Sorg i familien vår

thumb_IMGP0418_1024
I dag er det sorg i familien vår. I ettermiddag døde min mor Eli Lindtjørn. Hun var nesten 97 år gammel, og hadde i noen måneder hatt tiltagende helseproblemer. (Bildet er av henne, far og barnebarn).

For oss var hun var en fantastisk god mor, svigermor, bestemor og oldemor.
Hun fikk et langt og godt liv, og som hun selv sa så mange ganger: “Jeg har hatt et fantastisk liv. Hvis jeg fikk anledning til å leve livet om igjen ville jeg valgt det samme”.

De siste ukene hadde hun mye smerter. Og, da hun for noen dager siden fortalte Magnhild at hun ønsket å dø, sa Magnhild til henne at “Det skjer når alt er klart”. Svaret hennes kom imidlertid raskt og bestemt: “Alt er klart”. 

Sammen med min far var hennes livsgjerning å være misjonær. Mor og far kom til Etiopia i 1949, og i sitt virke arbeidet de på fire kontinenter.

Mor skal begraves onsdag 13. mail kl 12:30 fra Ogna Kirke.

Venner

Her er bilde av Peder August (Lindtjørn Berge) og to av hans gode venner i Kamerun.

Herlige venner! Og, — mange gode minner om egen og mine barns oppvekst i Afrika.

PA1PA2

Måle mødredødelighet

Yaliso Yaya har vært doktorgradsstudent ved Universitetet i Bergen og han har flere år arbeidet med å bedre måten vi kan måle mødredødelighet.

I dag har han publisert et av sine viktige arbeider. Det viser at lokale helsearbeidere i kebeler (kommuner) kan registrere mødredødelighet. Vi håper at dette arbeidet vil bidra til at Etiopia (og andre utviklingsland) kan bruke slike nyttige verktøy for å målrette innsatsen for å minske mødredødelighet.

Yalisos artikkel kan dere lese her:
Yaya Y, Data T, Lindtjørn B (2015) Maternal Mortality in Rural South Ethiopia: Outcomes of Community-Based Birth Registration by Health Extension Workers.
PLoS ONE 10(3): e0119321. doi: 10.1371/journal.pone.0119321

Dette arbeidet er et eksempel på viktig følgeforskning. Det er forskning som går parallelt med vanlig utviklingsarbeid, og som gir viktige informasjoner for å styre og bedre innsatsen. Vi tror disse eksemplene også̊ kan gjennomføres i andre land.
Se en kort presentasjon av hvorledes følgeforskning kan brukes for å bekjempe mødredødelighet.

Litt info

ukjent
Det er noen måneder siden jeg oppdaterte denne bloggen. Så her er en liten oppdatering:

I desember reiste Magnhild og jeg til Bangladesh. Der bor Mathea, Jonathan, Gerd Eli, og Hallgeir. Vi feiret jul i en liten by som heter Brahambazar. Gerd Eli og Hallgeir arbeider på et lite sykehus i nordøst Bangladesh. Mathea (4 år) var den som behersket Bangla-språket best. Det var et land forskjellig fra det vi kjenner fra Afrika, men mye lignet litt på det jeg har sett i India. Vi fikk oppleve mye: bryllup i Kasi landsby, besøk på de store te plantasjene, gudstjenester i flere Bangla kirker, og se på fugler på de enorme våtmarksområdene. Men, nasjonen Bangladesh er ung, og utfordringene er mange.

I januar besøkte Magnhild Israel. Eliyah, Anava, Nadia og Eivind Johannes bor nå i Eilat. Anava er vårt siste barnebarn, og hun utvikler seg fint. I mars reiser familien til Kenya, og senere til sør Sudan. Eivind Johannes må konvertere sine flysertifikater før han kan fly i sør Sudan.

Selv var jeg i Etiopia noen uker i januar- februar. Jeg arbeidet med planer til et nytt prosjekt for å minske barnedødelighet. Samtidig hadde vi besøk av Norges Forskningsråd (bildet) som skulle se på en den store studien om å forebygge malaria (MalTrials) i Zwai området. Jeg var også i Hawassa: vi har startet doktorgradsutdanning ved Hawassa University og vi drøftet forskningsplanene for fem nye doktorgradsstudenter. De skal arbeide med tema innen emnene mødrehelse (to studenter), ernæring, barnehelse og tuberkulose.

Våren ser også ut til å fortsette i same tempo. I april planlegger jeg et nytt besøk til Etiopia for å arbeide videre med doktorgradsstudentene i Hawassa. Og i mai planlegger Magnhild og jeg en tur til Chicago (konferanse) og så planlegger vi å kjøre derfra til New York.