Første Keisersnitt i Kolme

IMG_0934

I dag fikk jeg følgende e-post fra Demissew i Gidole:

“Good news about Kolme Health Centre

Before six days one perfect cesarean section / C/S/. It was performed by only two HO`s who trained recently . Today secondary suture is
removed and there is no sepsis .The indication was she Gravida 12, high head with fully dilated cervix and big 4.2 kg foetus
It is good start for our work in Kolme. Thanks to God.

Regards!
Demissew.


(Forrige uke utførte to helseoffiserer det første keisersnitt i Kolme. Det ble gjort fordi det var et stort barn. Alt er bra. Det er en god start på arbeidet).

Bildet viser operasjonsstuen i Kolme.

Jeg har tidligere fortalt at Kolme er en plass som jeg kjenner godt. I 1984 startet jeg er matsenter for å behandle alvorlig underernærte barn. Det var alvorlig matmangel i denne avsidesliggende delen av Etiopia. I dag er det et lite sykehus. En fantastisk utvikling!

Bangladesh

70704Bilde4_2-483

I januar reiser Jonatan, Mathea, Gerd Eli og Hallgeir til Bangladesh.

Les fint intervju med dem på Normisjon.no.

40 års bryllupsdag

IMGP3337

24. november feiret vi 40 års bryllupsdag. På bilde ser dere vår herlige og store familie samlet. Vi har mye å takke for.

Il Negus


Keiseren og Bernt

Italieneren, forfatteren, og historieprofessoren Angelo Del Boca, utgav I 1995 boka Il Negus. Vita e morte dell`ultimo Re de Re (The Negus. The Life and Death of the last Kings of Kings). I 2012 ble denne viktige boka oversatt til engelsk.

Historikeren Del Boca var født i Eritrea I 1925. Han har skrevet mye Etiopia sett med italienske øyne. Han var en aktiv anti-fasist, og hans tilgang på italienske dokumenter gjør denne boken meget interessant. Han var en av ildsjelene som fikk tilbakeført obelisken til Axum i 2000.

Boka følger Ras Teferri Mekonnen fra sine barneår i Harrar til han som voksen styrte Etiopia i ett-halvt århundre. Den siste av 225 keisere i Etiopia, var en av Etiopias mest betydningsfulle ledere. Keiserens tale til Folkeforbundet i Genève i 1936 er legendarisk. Han ble et samlingssymbol for Afrika da mange nasjoner fikk sin uavhegighet fra kolonimaktene. Hans innflytelse var global, og da President Kennedy ble begravet var det Keiser Haile Selassie, General De Gaulle og Sjahen av Persia som fulgte nærmest kisten.

Han ble myrdet 26. august av Mengistu Haile Mariam eller hans medhjelpere. De gravla han 4 meter under kjøkkengulvet ved siden av Mengistus kontor i den Gamle Gibbien i Addis. Selv fikk jeg se keiserens enkle tre-kiste da den var i krypten i Bata kirken i 1992.
For meg, som er oppvokst i Etiopia og som fikk gave av keiseren da jeg fullførte 12. klasse (se bilde), og som gikk på samme skole som tre av hans barnebarn, forblir han en mektig statsleder som moderniserte den etiopiske feudalstaten og samtidig beholde et samlet Etiopia.

Da Nelson Madela reiste utenlands i 1961, reiste han til Etiopia. Han reiste på et etiopisk pass og under et falsk navn (David Motsamayi). “Ethiopia has always held a special place in my own imagination, and the prospect of visiting Ethiopia attracted me more strongly than a trip to France, England, and America combined. I felt I would be visiting my own genesis, unearthing the roots of what made me an African. Meeting His Highness, Emperor Haile Selassie of Ethiopia, would be like shaking hands with history.” - fortalte Madela i sin bok “Long Walk to Freedom.”

Jeg arbeidet i Etiopia under kommunisttiden, og ble vitne til forferdelige handlinger utført av kommunistregimet, noe som Del Boca beskriver som «.. og regimet som skulle gi landet frihet og vekst ble hundre ganger verre. Det påførte landet varig skade, og førte landet ut i langvarig borgerkrig med delvis oppløsning at Etiopia, noe keiseren maktet å unngå».

Dette er en interessant bok som belyser Etiopia sett med italienske øyne.

CS Lewis

imgres
Alistar McGrath har skrevet en fascinerende biografi om CS Lewis: C. S. Lewis: A Life: Eccentric Genius, Reluctant Prophet

Om noen uker er det femti år siden denne eksentriske og originale forfatteren døde. Hvilke ettermæle har "Han som skrev Narnia bøkene" og er forfatteren av boka Mere Christianity? Filmen Shadowlands handler om han også. Han var nær venn av Tolkien. Og uten Lewis ville ikke Tolkien fullført Ringenes Herre.

Lewis er mer lest av amerikanske evangelikale enn av deres europeiske trosfeller. Han er blitt mer lest etter sin død, enn gjennom hans lange professorvike på to engelske prestisjeuniversiteter. Han skrev for en forsamling som ikke hadde forkunnskaper om kristen tro. 

Det var Billy Graham, Carl F. H. Henry  og John Stott som viste amerikanske evangelikale at sann kristendom har en viktig sosial dimensjon. Da ateisten CS Lewis ble kristen, viste han gjennom sine bøker at kristen tro er viktig for tenkende mennesker. Han er blitt anerkjent av katolikkene fordi hans kristendomsforståelse dreier seg om det vesentlige. Han var ikke opptatt av forskjellene blant kristne. Han er således angrepet av både fundamentalistiske og liberale kristne. Dette er jo også trekk vi også kjenner til fra legmanns-kretser i Norge; - organisasjoner som heller ikke i dag har noen god forståelse av sann kristendoms sosiale dimensjoner. 

Boken beskriver livskrisen som han gjennomgikk da kona (en fraskilt amerikanerinne) døde. Den plettfrie akademikeren, som behersket collegene og diskusjonene på Cambridge og Oxford mistet fotfeste i livet. Historien minner litt om det som Dietrich Bonhoeffer skriver i "Letters from Prison". Begge forfatterne ser ut til "å ha møtt veggen" i det personlige møte med en vanskelig og ondskapsfull verden.

Denne boken er meget godt skrevet, og den anbefales på det varmeste.




Fredrik ordinert til prest

Nattverd.JPG

Søndag 13. oktober var det ordinasjon av Fredrik i Oslo domkirke. Det var en virkelig fin dag, og det var Biskop Kvarme som ordinerte Fredrik.

Seminar

Bilde
På onsdag var over femti personer samlet i Arba Minch. De kom fra Kolme i sør, til Melo i nordvest. Avstanden fra Kolme til Melo er 500 km og det bor 2.5 millioner mennesker i områder.

Det var en unik samling av helsepersonell: health extension workers, sjefer for helsekontor, helseoffiserer, leger, sykepleiere, jordmødre og administrativt personale. Vi drøftet erfaringen vi har hatt siste året. Og det var reelle og praktiske utfordringer de drøftet.

En health extension worker fortalte om det nære samarbeidet med tradisjonelle jordmødre, og hvorledes deres rolle endres over tid. Løsningen ser ut til å bli at de tradisjonelle jordmødrene får være med på hele fødselen. Ønsker kvinnen å føde sittende på kne på gulvet så er det helt normalt.

En annen som arbeidet et sted hvor det ikke har vært mulig å komme fram med bil de siste månedene spurte: “Skal jeg våge å operere en kvinne som har blødd mye og som bare har 5 g% i hemoglobin (placenta praevia)? Hvis jeg ikke opererer dør hun, og hvis jeg gjør det er muligheten for død stor”. En virkelig vanskelig avgjørelse for en helseoffiser med begrenset erfaring og som må bære ansvaret helt alene.

Dette er bare to eksempler på sentrale tema som ble drøftet. Og gode resultater får vi når en sammen kan finne fram til løsninger.

I RMM programmet har vi nå registrert en markert nedgang (65%) i mødredødsfall. Og jeg er ikke tvil om at det er den fantastiske innsatsen fra den enkelte helsearbeider som har ført til de gode resultatene.

En liten observasjon

I dag satt en stor gruppe etiopiere på Tourist. Det var barn, unge og eldre. De pratet hebraisk, og kvinnene hadde jødiske hodeplagg. Og sammen med dem var flere personer med lysere hudfarge. Det var etiopiske jøder («Bete Israel») som besøkte slekt og venner i Arba Minch. Det var mange fra Borodda området som reiste til Israel.

I mange år har jeg sett etiopiske jøder reise til Israel. For 20 år siden satt de bakerst i flyet. De siste årene reiste de direkte til Tel Aviv. For noen uker siden opplyste BBC at nå var den siste etiopiske jøden reist til Israel. Jeg pratet ofte med dem på flyplassen i Addis: « Kommer du tilbake til Etiopia?» Og ofte var svaret: » Wode bete ihedalew» (Jeg skal heim). I Jerusalem pratet jeg ofte med dem. De satte pris på at noen kunne amharisk, og de glemte ikke Etiopia.

Min lille observasjon i dag tyder på at vi ikke har sett noen slutt på samkvemmet mellom landet til «Løven av Juda» og Judea.


Velkommen Jonathan!

Bilde 3
Mandag 23. september fikk vi den gledelige meldingen om at Jonathan var kommet kl 12:22.

Det er andre barnet til Hallgeir og Gerd Eli, og Mathea er blitt storesøster!

Og besteforeldrene på Nordre Toppe gleder seg stort over barnebarn nr åtte!








Kaos i trafikken

imgres
Jeg er tilbake i Addis. En herlig og kaotisk by. Og trafikken er mer utfordrende enn på lenge.

Det bygges T-bane system i byen. Alle små veger er tatt i bruk.

Og minibussene stopper når det passer dem. Og injeraen smaker enda bedre etter å ha brukt 45 minutter fra misjonen til FinFinne.

Yirga Alem gutt disputerer for doktorgraden i Bergen

Shumbullo_EskindirLoha_P
Tirsdag 3. september disputerer Eskindir Loha for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Variation in Malaria Transmission in Southern Ethiopia The impact of prevention strategies and a need for targeted intervention.

Eskindir har studert malaria i en landsby nord for Arba Minch, og avhandlingen er en del av Ethiopian Malaria Prediction System, et prosjket for å bedre varsling av malaria i Etiopia.

Eskindir er født og oppvokst i Yirga Alem. Hans far, Ato Loha Shumbullo, var en avholdt sykepleier ved sykehuset i Yirga Alem. Han var min tolk de første årene jeg var lege i Etiopia, og jeg lærte mye av han.

Eskindir er lærer ved Hawassa University, og skal lede to store malaria prosjekter når han vender tilbake til sør Etiopia.

Ny doktorgrad om klima og malaria

page1image256
Torleif Markussen Lunde disputerer mandag 19. august 2013 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”On the dynamics of two efficient malaria vectors of the Afrotropical region: Anopheles gambiae s.s. and Anopheles arabiensis”.

Denne avhandlingen er en del av Ethiopian Malaria Prediction System, et prosjekt for å bedre varsling av malaria i Etiopia.

Mer informasjon om malariaforskningen kan dere lese på norsk her.

Nytt prosjekt i sør Etiopia

HU
I denne uken fikk vi den gode nyheten at NORAD har bevilget midler til et stort samarbeidsprosjekt i sør Etiopia. Målsetningen er å bedre utdanningsprogrammene på master og doktorgradsnivå på fire universiteter i sør Etiopia:

Prosjektet heter South Ethiopia Network of Universities in Public Health (SENUPH): improving women’s participation in post-graduate education”.

  • Ved Hawassa University skal vi starte et doktorgradsprogram innen offentlig helse. Et hovedmål er at en skal lære PhD studenter å gjøre studier som kan bedre helsen I sør Etiopia.
    • Ved Dilla University skal vi starte en mastergrad som skal vektlegge mødrehelse.
    • Ved Wolaita Soddo University i Soddo skal vi styrke et mastergradsprogram innen ernæring. Wolaita området har mange ganger vært rammet av hungersnød, og bedring av ernæring er en høyt prioritert oppgave for dette universitetet.
    • Ved Arba Minch University skal vi starte en mastergrad innen medisinsk entomologi (læren om innsekter). Studentene ved dette programmet skal for eksempel lære hvordan forebygge malaria eller leishmaniasis.

Det er Hawassa University som skal koordinere prosjketet, og Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen skal støtte det. Alle universitetene skal samarbeide for å styrke offentlig helse i regionen. Viktige samarbeidspartnere er også helseministeriet og Addis Ababa University.

Selv er jeg meget glad for å være med i dette store og viktige prosjketet. Jeg ser på prosjektet som en naturlig fortsettelse av arbeidet om mødrehelse, og malaria.

Vi håper å utdanne mange hundre kandidater, spesielt kvinner. Og disse vil være nøkkelpersoner til å bedre helsen for mange millioner mennesker i sør Ethiopia i årene som kommer.

Litt mer om Arfaide

I dag fikk jeg en melding fra Gidole: De siste 10 dagene har motorsykkelambulansen i Arfaide vært flittig i bruk. Den har fraktet 9 pasienter fra forskjellige helseposter til helsesenteret i Arfaide, og to pasienter ble henvist til det store helsesenteret i Konso.

Slike meldinger gleder meg. Det viser at henvisningssystemet begynner å virke.

RMM i Gamo Gofa og Segen

Det er snart ni måneder siden vi startet den nye perioden med RMM prosjektene i Gamo Gofa og i Segen zonene. Hvordan har det gått? Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?

Målsetningen i den første fasen var å etablere institusjoner som kunne utføre god fødselsomsorg (Comprehensive Emergency Obstetric Care; CEmOC). Dette inkluderer også keisersnitt. Vi lyktedes i stor grad med dette arbeidet.

I den nåværende fase ønsker vi å bidra slik at mange flere kvinner føder på institusjoner, og at de som trenger hjelp blir henvist fra helsepost i kebeleene (kommunene) og perifere helsesentra til helsesenter og institusjoner som kan gjøre keisersnitt (CEmOC institusjoner). Et annet hoved mål er å minske dødsfall blant nyfødte.

Ledelsen av prosjektene
Skal RMM prosjektene ha en varig verdi må det integreres i det offentlige helsesystemet. Selv om det er Norsk Luthersk misjonssamband (NLM) som er ansvarlig for prosjektene, ønsker vi at det skal være det lokale helseministeriet som skal drive dem. Prosjektene har etiopiske koordinatorer som er ansatt i helseministeriet. De leder den daglige driften av prosjektene. NLM rolle er å gi råd og veiledning.

Hvert år samles vi til flere seminarer der vi diskuterer arbeidet med de institusjoner som deltar i prosjektene. 5. juni var seminaret i Arba Minch og personell fra mange helsesentra og sykehus deltok. En av lederne fra zone helsekontoret sa det slik om rollen til RMM: "Vi ønsker at RMM prosjektet skal vise oss nye ting, og prøve ut nye arbeidsmåter. Rutinearbeidet er vårt ansvar".

Dette utsagnet illustrerer hvorledes RMM prosjektene i Gamo Gofa og Segen samarbeider med myndighetene. Og målet er at RMM prosjektene skal bidra til at myndighetene selv kan videreutvikle dette videre etter 2017, noe jeg tror er et realistisk mål.

Nye måter å bedre fødselsomsorgen: Bedre samhandlingen mellom institusjonene.
I løpet av det ni månedene har vi startet samarbeid med fem nye helsesentere som dekker en befolknng på omtrent 200.000 mennesker. Målsetningen er å bedre funksjonen på helsesentrene, og spesielt at flere kvinner skal føde der. Vi gir litt støtte til utstyr, og så forsøker vi å gi praktisk og målrettet opplæring til jordmødre, sykepleiere, og health extension workers. Denne utdanningen er veldig praktisk og skal dyktiggjøre helsepersonalet til å mestre de daglige utfordringene. I tillegg besøker vi disse institusjonene regelmessig og vurderer om det er bedring i både kvalitet på arbeidet, og om arbeidet øker i omfang.

Erfaringen det siste året er oppløftende. Antallet fødende på institusjonene har mer enn doblet, og henvisningssystemet virker bra. Vi har også lagt merke til at tradisjonelle jordmødre er i ferd med å endre praksis.

Det gjenstår mange utfordringer, og de neste månedene vil vi støtte institusjoner som ikke fungerer så bra. Noen av disse ligger avsides i Gofa, andre i Gidole og i Konso området.

Øke antallet institusjoner som kan gjøre keisersnitt
I dag kan fire sykehus (Arba Minch, Gidole, Chencha og Saula) og fire større helsesentre (Konso, Kemba, Basketto, Melo) og gjøre keisersnitt (CEmOC funksjon). Det gjøres 900-1000 keisersnitt i året, og mødre dødeligheten er redusert. Selv om det høres mye ut, er det bare 1/3 av minstebehovet. I 2008, da vi begynte prosjketet, var det bare ett sykehus som fungerte tilfredsstillende, og det gjorde ca 200 keisersnitt i året. I løpet av de neste 12 månedene håper vi at ytterligere fem helsesenter vil være i full funksjon. Vi regner med at Kucha, Kolme og Beto starter i løpet av de neste månedene.

Vi håper av ved samtidig både å satse på perifere institusjoner vil kvinner få en bedre tilgang på livsviktig fødselshjelp. Dette vil igjen føre til et økt behov for bedret fødselshjelp på sykehusene.

Bedret omsorg for nyfødte
En av våre viktige mål i denne perioden er å minske dødsfall blant nyfødte. På verdensmålestokk dør like mange barn i første levemåned som i de nesten fem år; omtrent 3 millioner nyfødte hvert år.

Vi har startet et omfattende arbeid for å lage gode nyfødt-enheter på sykehusene. Disse enhetene skal virker som utdanningsinstitusjoner for personell på helsesentra og helseposter. Det viktigste er imidlertid å få helsepersonell til å indentifisere nyfødte som har behov for behandling. Det er luftvegsproblemer, infeksjoner og problemer med lav fødselsvekt (også for tidlig fødte) som utgjør tre firedeler av årsakene til død hos nyfødte. Nylig har noen har vist at desentralisert helsetilbud helt ned på helsepost-nivå kan berge mange slike liv. Vi arbeider nå med planer for å se om dette lar seg gjennomføre på helseposter og helsesentra i Etiopia.

Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?
En kort oppsummering er at prosjektene er blitt bedre integrert i det nasjonale helsesystemet er det som jeg hadde håpet. Og helsearbeidet har utviklet seg fint, og med et nært samarbeid med lokale institusjonen gir dette oss muligheter for å finne gode løsninger på mange (og vanskelige) utfordringer.

Møte i Arfaide (i Konso)

IMG_0809
For to uker siden fikk jeg mail fra Gidole: «Kan du være med å innvie motorsykkelambulansen i Arfaide den 2. juni?” Jeg svarte selvsagt ja til en slik spesiell invitasjon. Men, jeg visste ikke at møtet i Arfaide i dag skulle bli en stor begivenhet.

De siste 35 år har jeg vært med på mange møter i Etiopia. Men, samlingen i Arfaide var spesiell. De tradisjonelle lederne fortalte at de vil forlate gamle skikker.

IMG_0816 - versjon 2Det som gjorde inntrykk på meg var at alle de tradisjonelle jordmødrene («Traditional Birth Attendants) fra fire kebeleer (kommuner) var samlet på helsesenteret. Under tilstelningen holdt seks av dem taler. Budskapet deres var at fra nå av må alle kvinner føde på en helsepost, et helsesenter eller på sykehus.

Bildet (over) viser en noen av jordmødrene, og bildet under viser en av deres ledere som holder innlegg.

IMG_0835 - versjon 2
En eldre jordmor sa: «Vi har sluttet med våre gamle skikker. Ingen kvinner som har født skal isoleres i en hytte (tradisjonelt skal de isoleres i tre uker). De skal aldri oppleve at de være alene og ta seg av sitt nyfødte barn, og måtte bruke den samme hytten som do. Det er mye bedre for våre kvinner å føde på institusjonen. Og, da er det er ikke så mange barn som dør».

«Vi takker Gud for at vi har fått det så mye bedre. Se (og så pekte hun på de mange barn som var samlet), nå er det mange barn som vokser opp. De går på skole. Mødrene deres har det bedre.»

En av de tradisjonelle Konso lederne, en gammel mann, sa det slik: «Hvor mange ganger har ikke jeg vært med å bære fødende til Konso (20 km avstand)? Og det er ikke få ganger vi har måtte snu når det ikke lenger var liv.»

For en tid siden sa jeg i et intervju i Utsyn om arbeidet vi driver er god misjon: – Hvis misjon har noe med å hjelpe de aller mest fattige, å hjelpe de som bor mest avsidesliggende, og forhindre at barn blir morløse fordi ingen kunne utføre et keisersnitt, da er RMM-prosjektet et arbeid som når svært mange mennesker. Og, RMM-arbeidet danner grunnlaget for å bedre livsvilkårene for kvinner og barn i kommende generasjoner. Misjonshistorien har lært oss at slike dyptgripende og positive endringer i lokalsamfunn er god misjon.

Innleggene fra de tradisjonelle jordmødrene i dag viser at det skjer grunnleggende og positive endringer Konsosamfunnet.

Doktorgrader ved Addis Ababa Universitet

IMG_0796 - versjon 2
Den siste måneden har jeg vært opponent på to doktorgradsdisputaser ved School of Public Health ved Addis Ababa University.

Siden starten i 2005 har 17 personer avlagt sin doktorgrad ved School of Public Health, og det siste året har fem personer forsvart sine PhD arbeider. De har forsket på temaer som malaria, HIV, årsaker til død i Etiopia og tuberkulose. Alle som har avlagt doktorgraden arbeider nå på forskingsinstitusjoner eller på en av de 32 universitetene som det nå er i Etiopia.

Dette er en gledelig utvikling.

I dag var det en av «mine studenter» (Adugna Woyessa) som forsvarte sin PhD avhandling. Han har vist at malaria forekommer i høylandsområdene i Etiopia, og at en kanskje kan forvente mer malaria i slike områder i årene som kommer.

Nye operasjonsstuer

opr-yah
Nå er endelig bygget med de nye operasjonsstuene ferdig i Yirga Alem. Det er blitt et fint bygg, med to nye operasjonsstuer, en steriliserings-sentral og et nytt skylle-rom.

I andre etasje skal det være tannklinikk.

Yirga Alem er det største sykehuset norsk misjon har drevet. Det er over seksti år siden arbeidet begynte. Nå er NLMs engasjement avsluttet, og denne gaven til sykehuset er en fin avslutning på et viktig misjonshelsearbeid.

E-Ranger til Gato

e-ranger-april
Nå er endelig motorsykkelambulansen ankommet Gidole. Bilde viser Dagne som sjåfør, og Demissew som leder prosjektet i Gidole som passasjer.

Denne ambulansen skal være i Gato. Vi arbeider nå med å lære opp en fra Gato til å kunne kjøre denne motorsykkelen. Det er 18 km fra Gato til Gidole. Selv om vegen nå er asfaltert, er det mange bakker og svinger. Høydeforskjellen mellom Gato og Gidole sykehus er 1000 meter.

Dette er en robust doning. Den er lavt giret, og det er dermed ingen racersykkel. Det er konstruert til å være stabil, og kunne kjøre på veger i Afrika.

Og ambulansen trengs. Bare de siste døgnet har Gidole hospital sendt bil to ganger for å hente pasienter fra Gato.

Gidole på YouTube

Her er en YouTube video som UNICEF har laget om mødrelandsbyen i Gidole.

Fantastisk innsats

De siste dagene har jeg besøkt Saula i Gofa og Konso. Når jeg ser dette arbeidet i et fireårs perspektiv har det vært en fantastisk god utvikling ved begge institusjonene.

Og, det er kjekt å få lov til å samarbeide med så flinke etiopiere som det er på disse institusjonene.

Arbeidet i Saula går bra. De har over 600 fødsler i året, og gjør 150 keisersnitt. Men, mange kommer sent til sykehuset, og spedbarnsdødeligheten er høy. Sykehuset har mange pasienter.
For fem år siden vasket vi ut dueskitt fra operasjonsstuene. I dag opererer de på tre stuer. Og, nå utdanner de sine egne slik at de kan gjøre keisersnitt!

På helsesenteret i Konso er det også over 600 fødsler i året. For fem år siden var det 60. De gjør mange keisersnitt. Oppstarten av arbeidet i
Konso var vanskelig. Nå planlegger de å åpne det nye sykehuset!

Er resultatene bra? Hva sier pasientene? Jeg spurte noen kvinner fra Oyda, som ligger sør for Saula: «Hva synes dere om Saula Sykehus?». Jeg er vant med å få kritiske svar. Men, de svarte: «Vi får god hjelp der». Og resultantene fra fødselsregistreningen i Gofa viser at det er en nedgang i mødredødeliget.

Så er det også mange utfordringer som gjenstår: Vi støtter nå fem helsesenter og helsepostene som de betjener. Målsetningen er å få til god fødselsomsorg, og gode henvisningsrutiner for de som trenger sykehusbehandling. Mange helsesenter fungerer ikke bra. Men, med en like positiv utvikling som vi har sett
Gato og Shillale, vil vi nok se en god utvikling. Det vil ta noen tid.

Dessverre er ikke utdanningssystemet i Etiopia slik at det gir en nyutdannet jordmor nødvendig ferdigheter til å takle vanskelige fødsler. Nå starter vi et å arbeide slik at de skal få mer erfaring på sykehusene, og mer veiledning på institusjonene.

Hungersnøden 2011

somali-famine
I 2011 var Afrikas Horn rammet av alvorlig tørke og hungersnød. Det var en av de verste tørkeperioder i moderne tid. Mens Etiopia og Kenya hadde lært av tidligere alvorlige tørkeperioder, var situasjonen katastrofal for Somalia. Somalia var også rammet av borgerkrig.

Det alvorlige med Somali-katastrofen i 2011 var at den var varslet. Det tok omtrent et og et halvt år fra de første varsler ble gitt, til hjelpearbeidet kom skikkelig i gang.

Nå har forskningsinstitusjonen
Chatham House, en av verdens ledende Think Tanks, offentligjort en rapport som viser at selv om organisasjoner hadde varslet en alvorlig hungersnød, så var det internasjonale samfunnet seine med å svare. Og, mange mennesker døde fordi hjelpen ikke kom fram i tide.

Dette gjelder også norske organisasjoner. Norsk Luthersk Misjonssamband begynte innsamling av penger lenge etter at katastrofen var internasjonalt kjent. Noe lignende skjedde også i 1984 da NLM var seine med å erkjenne den alvorlige hungersnøden som også rammet NLMs felt i sør Etiopia.

Vitenskapen åpner for Gud

I en god og leseverdig kronikk i Aftenposten 26.3 skriver Moan og Saugstad at det er en myte at at kristendom ikke lar seg forene med moderne naturvitenskap. Kanskje har den aldri vært mer åpen for Guds eksistens enn nå.

Jordbruk i Konso

IMG_5459
Torstein Haugen arbeidet I mange år i Konso.

I 1986 skrev han en oversiktsartikkel om “Agroforestry and mixed cropping as practised by the Konsos, South Ethiopia. A description of a farming system developed for a dry, unfavourable area”.

Artikkelen kan lastes ned her.

Hva vil NLM med Etiopia-feltet?

imgres
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har i mange år trappet ned sitt arbeid i Etiopia. Dette feltet har vært det største i norsk misjonshistorie. På det meste arbeidet over 200 NLM misjonærer i landet. Bare i Yirga Alem var det til tider samlet over 50 norske misjonærer, inkludert språkskolen.

NLM konsentrerte seg om tre hovedoppgaver: evangelisering og kirkebygging, helse, og skole. I over 30 år drev NLM de fleste sykehus i sør Etiopia. Den siste folketellingen viser at 55 % av befolkningen tilhører en protestantisk kirke.

Etter evakueringen av NLM misjonærene på 1970 tallen var det ca 80 misjonærer i landet. Nå er det bare noen få misjonærer igjen.
Offisielt sier NLM at de ikke skal slutte i landet. Men, organisasjonen er ikke åpen om sine planer, og det er få konkrete tiltak som vitner om at organisasjonen ønsker å videreutvikle arbeidet i sør Etiopia. Organisasjonen forsøker å etablere noe arbeid mot Somali-regionen i øst, men den strever dessverre med å etablere et levedyktig arbeid.

Tidligere hadde NLM et nært samarbeid med Mekane Yesus Kirken. De siste ti år har dette samarbeidet skrantet og det har til tider vært konfliktfylt. NLM ser nå ut til å være en organisasjon som vil arbeide mer alene. Mangelen på en lokal forankring i Etiopia er nok en av årsakene til at NLM strever med å etablere alternative arbeidsområder til de områdene de har forlatt i sør Etiopia.

Det er opp gjennom 60 år utviklet sterke bånd mellom sør Etiopia og Norge. Og, det gjenstår mange uløste oppgaver. Jeg tror det er viktig at når NLM om noen år ikke lenger støtter arbeid blant folkegrupper i sør Etiopia, så bør andre være med å videreutvikle et samarbeid. Og, et slikt samarbeid må ta hensyn til at sør Etiopia er en region som utvikler seg raskt.

Godt skrevet om utviklingen i Etiopia

la-me-na-uk
Bladet The Economist, som er et meget godt nyhetsblad, skriver 2. mars 2013 om den gode økonomiske utviklingen i Afrika.

Og, en av artiklene, - “Doing it my way” - er den beste oversikten jeg har lest om utviklingen i Etiopia det siste året. Artikkelen beskriver en fantastisk økonomisk vekst, og mange politiske og økonomiske utfordringer og problemer.

Det lukter Smør

I går kveld havnet jeg bakerst i passkøen av over 100 unge jenter som skulle til Dubai og Kuwait.

Plutselig kommer en liten ung kvinne av den bestemte typen (hun er fra Gurage): “Jeg kjenner at det lukter smør her! (Man new kibe yemishetaw?) Det er ikke lov å sminke dere med smør når dere skal til Dubai! Tror dere kanskje at dere skal reise på bussen til Dire Dawa?”

Noen minutter senere var noen parfymeflasker bitt tømt, og smørlukten var borte fra Bole Flyplass.

Amharisk: språk er mer enn ord

ወፍ
Jeg tok drosje fra flyplassen til sentrum av Addis Ababa da jeg kom fra Bergen via Stockholm. Jeg pratet med sjåføren, en ungdom fra sør, men med slekt fra nord. Er det noe nytt i Addis? spurte jeg. «Wof’m hjellem» (Det finnes ingen fugler) svarte ham. For meg et nytt uttrykk for at det ikke er noen rykter på byen.

ክብር ዘበኛ
Senere på dagen satt jeg på kontoret til en av Addis Ababas mer kjente leger. En eldre amhara Woizero (Madam, Frue) avbrøt samtalen vår da hun ville at sin skrøpelige og gamle mann måtte legges inn øyeblikkelig. Dessverre var det ingen ledige senger på sykehuset, og Fruen utbrøt indignert og forbitret: «Kibr Zebegna aykeberem? - Whoy Tarik!» (Ærer (hedrer) du ikke en Heders Vaktmann? For en historie!». (Kibr Zebegna er enten en soldat i keiserens livgarde, eller medlem av et av landets aller mest kjente musikk-band).

Nye bøker

Jeg leter alltid etter nye bøker om Etiopia. I dag fant jeg tre bøker:

gallery
National Museum of Ethiopia har gitt ut Konso Cultural Landscape. Det er et hefte skrevet i forbindelse med at Konso kom på UNESCO's verdensarv liste. Boken har mye interessant informasjon og fine bilder om Konso, om terrassene, jordbruk, land og folk, hus og bygninger, og brukskunst og gjenstander.


cosulich
Italienerne Guido Cosulich og Paolo Cartocci har utgitt en bok Ethiopia 1966. Peoples and Portraits. Boken har mange fine bilder fra 1966, og beskriver et annet Etiopia enn det vi ser i dag, selv om det er nok mange områder av landet som er likt. For meg er det en viktig billedserie som viser Addis Ababa da jeg gikk på High School i byen i 1966.


catfish
Som gutt fisket jeg ofte i Etiopiske sjøer og elver. I mange år regnet jeg med at det bare var fire til fem fiskearter i Etiopia, pluss noen små som vi fanget med hov. Redeat Habteselassie forteller en annen historie i boken Fisheries in Ethiopia. Annotated checklist with pictoral identification guide. Fiskens utbredelse i de etiopiske sjøer og elver henger sammen med de store elvesystemene (Blå Nilen, Dawa-Genale, Gibe-Omo, Awash, Baro og Tekese). Det er nesten 200 forskjellige fiskearter i landet, og catfish-en i Hawassa sjøen som alltid rotet til fiskegarnene, og som kan puste luft, heter Clarias angillaris.

Vil varmere vær føre til mer malaria?

torleif-temp
Vil global oppvarming føre til mer malaria? Dette er et viktig spørsmål i klima debatten. Mange hevder at om det blir varmere så blir det mer malaria.

Malariamyggen synes det er best å leve når temperaturen er mer behagelig. Flere forskere, inkludert oss fra Bergen, har nylig vist at myggen trives best når temperaturen er omkring 25 grader. Det betyr at om det blir mye varmere, så vil det bli mindre malaria. Men, malaria vil kunne øke i områder i dag som har lavere temperatur. Dette gjelder for eksempel for folk som bor i høylandet i Etiopia.

Malaria og matematikk

TML-mat
De siste årene har jeg vært med i en forskergruppe hvor vi forsøker å varsle malaria i Etiopia. Til dette har vi brukt matematikk, og det har vært doktorgradsstudent Torleif Markussen Lunde som har utviklet dette.

Han beskriver sammenhenger mellom vær, landskap, vann, temperatur, mygg og sykdom ved hjelp av matematiske funksjoner. Mange av disse prosessene er styrt av naturlover. Men, biologiske og samfunnsmessige prosesser er ofte svært sammensatte.

Slike matematiske modeller må testes nøye. Modellen må i størst mulig grad oppføre seg på samme måte som det virkelige systemet.

Nå har Torleif Markussen Lunde laget en modell for å vise forekomst av de to viktigste malariamyggene i Afrika. Denne modellen er mer komplisert enn det som er tidligere brukt. Modellen starter med en værvarslingsmodell, og så følger mygg-utviklingen avhengig av hvordan regn, landskap, temperatur utvikler seg. Og modellen ser ut til å være realistisk, dvs det som matematikken viser samsvarer med målinger en gjør «på bakken».

De neste årene ønsker vi å knytte denne «mygg-modellen» til en modell som beskriver sykdom hos mennesker.

Her er to eksempler på artikler som beskriver modellene:

Lunde TM, Korecha D, Loha E, Sorteberg A and Lindtjørn B. A dynamic model of some malaria-transmitting anopheline mosquitoes of the Afrotropical region. I. Model description and sensitivity analysis. Malaria Journal 2013, 12:28

Lunde TM, Bayoh NM and Lindtjørn B. How malaria models relate temperature to malaria transmission. Parasites & Vectors 2013, 6:20 doi:10.1186/1756-3305-6-20

Shillale

Shillale
Første gang jeg besøkte Shillale var i 1980. Det er en landsby i lavlandet ved Gidolefjellet. Det var en dysenteri epidemi i landsbyen, og en skitten vannkilde var årsaken til utbruddet.

Det gjorde dypt inntrykk på meg å besøke den store kirken som var stengt av kommunistene. Flere av de kristne lederne var i fengsel, deriblant den kjente bondelederen og evangelisten Datambo. Jeg spurte kommunistpartledelsen i fylket om vi kunne få åpne kirken, men ble kontant avvist med setningen: “Kirker har vi ikke bruk for”. Han som sa det, ble i 1983 drept i et attentat. Og i Shillale er det i dag flere kirker i bruk.

Senere brukte jeg mye tid i å bekjempe en meslinge-epidemi i denne store og folkerike landsbyen.

Siden sommeren 2012 har vi igjen begynt å arbeide i Shillale. Denne gangen er det en del av arbeidet med å redusere mødredødeliget, og formålet har vært å styrke arbeide på helseposten (bildet). I fjor var det bare noen få som fødte på helseposten, men nå føder omtrent 50 % av kvinnene der. Og den dyktige kommunehelsearbeideren henviser regelmessig pasienter til Gidole Hopital.

Vellykket folkehelseprosjekt

IMG_3672
I siste Utsyn (11.1.13) har Kristin W. Malmin intervjuet meg om RMM prosjektet i sørvest Etiopia:

Færre mødre dør i fødsel
I Etiopia samarbeider myndighetene med NLM om et prosjekt som fører til at færre mødre og barn dør under fødsel.

For 60 år siden startet NLM helsearbeid på to steder i sørvest-Etiopia. I dag viderefører de offentlige myndighetene dette arbeidet i stor skala og til god hjelp for mange flere mennesker. Prosjektet som hjelper mødre og spedbarn bærer navnet RMM – Reducing Maternal Mortality.

Målet er å redusere mødre- og spedbarnsdødelighet.

Initiativtaker til prosjektet i Etiopia er Bernt Lindtjørn – professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen og mangeårig misjonslege for NLM i Etiopia. Han er nå rådgiver i to RMM-prosjekter – i Gamo Gofa og Segen i sørvest-Etiopia. Ikke mange prosjekter kan dokumentere at mødredødeligheten går ned slik den har gjort i Gamo Gofa og Segen i Etiopia.

Hva er årsaken til dette?
– Det skyldes primært at vi har et tett samarbeid med offentlige helsemyndigheter. Det er det etiopiske helseministeriet som driver institusjonene. NLM har fått være med på et unikt og godt samarbeid med dem. Vi har fått være med å utvikle et prosjekt som dekker omtrent en befolkning på to millioner mennesker, forteller Lindtjørn.

Han poengterer at det er de lokale myndighetene og personalet på de lokale institusjonene som gjennomfører det viktige arbeidet.
– Det er for eksempel helseoffiseren og sykepleieren i fjellbygda Melo helt vest mot Omo-elva som utfører keisersnitt dag som natt for å hjelpe sine egne, forteller han.

Opplæring lokalt
Noe av grunnen til at RMM har blitt vellykket, er at helsearbeidere lokalt får opplæring i fødselshjelp. Arba Minch Hospital er hovedsykehus for opplæring i disse to regionene. På hver helsestasjon skal det være en «helseoffiser» som har fått spesialundervisning i å operere, selv om ikke vedkommende er lege. Han eller hun skal kunne ta keisersnitt. En helseoffiser har fire års helse helseutdanning fra universitet, og ett års tilleggsutdanning. Helseoffiserene får oppfølging fra de største sykehusene. Slik er «rekken av helsetjenester» linket sammen. Denne modellen er tidligere prøvd ut i andre land, blant annet i Mosambik.

– Dette er primært et folkehelseprosjekt der målsetningen er at gode helsetjenester skal tilbys der folk bor. Det er i seg selv ikke nok å drive et sykehus eller en klinikk. Folk må ha god og lik tilgang på gode helsetjenester, uansett hvor de bor, framhever Lindtjørn. Han poengterer at det unike samarbeidet med etiopiske myndigheter sikrer at arbeidet vil være levedyktig og ikke falle sammen når norsk støtte en gang avsluttes.

Forskning er viktig
Lindtjørn mener at en annen viktig forutsetning for at RMM-prosjektet lykkes, er at det gjennomføres med en betydelig forskningskomponent.
– Vi forsøker hele tiden å dokumentere hva vi gjør, identifisere svakheter og utfordringer, og på den måten lære av arbeidet og justere prosjektene. Og det er etiopiske master og PhD-studenter som gjør denne forskningen. Dermed sikrer vi at denne kunnskapen forblir og videreutvikles i landet. Og, det fører til at helsepolitikken i landet endres.

Misjonslegen viser til et eksempel som illustrerer dette: – For mange år siden drev NLM et tuberkulosearbeid i Sør-Etiopia. Siden NLM avsluttet støtten til tuberkulosearbeidet for snart 20 år siden, har jeg systematisk arbeidet sammen med etiopiske forskere for å bedre tuberkuloseomsorgen i landet. Nå har dette arbeidet ikke bare ført til endringer i etiopisk helsepolitikk, men det er i ferd med å bli en modell for Afrika. Og, arbeidet som vi nå driver for å redusere mødre og spedbarnsdødelighet, er i stor grad basert på erfaringer vi fikk ved å drive store folkehelseprogrammer som tuberkulosekontroll.

De aller mest fattige
– Hvis misjon har noe med å hjelpe de aller mest fattige, å hjelpe de som bor mest avsidesliggende, og forhindre at barn blir morløse fordi ingen kunne utføre et keisersnitt, da er RMM-prosjektet et arbeid som når svært mange mennesker. Og, RMM-arbeidet danner grunnlaget for å bedre livsvilkårene for kvinner og barn i kommende generasjoner. Misjonshistorien har lært oss at slike dyptgripende og positive endringer i lokalsamfunn er god misjon, kommenterer Lindtjørn.

(se også info “Noen fakta om RMM prosjketet”).

Noen fakta om RMM prosjketet

Gidole-ul
Norge ligner på fjellområdene sørvest Etiopia. RMM prosjektet benytter samme tenkning som Norge gjorde for 80 - 100 år siden. I Norge bygget vi små sykehus over hele landet. RMM prosjektet har støttet 8 sykehus og større helsesentre, og vi planlegger at det skal være 12 slike institusjoner innen 2015. Vi utstyrer institusjonene, utdanner helsepersonell, og følger opp arbeidet gjennom regelmessige besøk. Vi har utdannet over 30 helseoffiserer, og 30 narkosesykepleiere, og over 30 operasjonssykepleiere, og mange jordmødre.

Prosjektet redder mange liv, - i noen områder er antall mødredødsfall halvert- Og mange flere barn overlever nå. Arbeidet forhindrer også alvorlige senvirkninger etter kompliserte fødsler.

Antall kvinner som får alvorlige komplikasjoner etter fødsler er omtrent 20 ganger høyere enn det antallet som dør. I Etiopia får hvert år omtrent 8000 kvinner (0,3 % av fødslene) urinlekkasje etter fødselskomplikasjoner. Hvis barnet sitter fast, kan barnets hode presse hull mellom fødselskanalen og urinblæren dersom kvinnene ikke får hjelp i tide. Resultatet er urinlekkasje, som får negative sosiale følger. RMM hinder at kvinner får alvorlige senvirkninger etter fødsler.

Det gjenstår mange utfordringer. Omtrent halvparten av alle barn som dør før de fyller fem år, dør under eller innen en måned etter fødselen. Vi tror også at malaria og andre infeksjonssykdommer er viktige årsaker til dødfødsler og for tidlig fødsler. Og slike tidlig barnedødsfall kan forebygges.

Klima og malaria

Vi har nå oppdatert noe informasjon om forskningen om malaria og klima i Etiopia.