Eliyah og bestemor

imgp6374

To herlige jenter (Eliyah og bestemor) på plenen i Arusha kvelden før vi reiser tilbake til Bergen.

Jul med Eliyah Irene

imgp5954

Julen har vi feiret med Eliyah Irene, Nadia og Eivind Johannes. Vi har hatt noen herlige dager i Arusha.

Mest har vi brukt tiden til å være sammen med husets lille prinsesse, og litt tid har vi brukt å se på land, natur og dyr. Og om noen dager reiser vi heim til Vestlandet.

Juleferie i Arusha

imgp5690_2
imgp5718

De siste dagene har vi vært i Tanzania. Vi skal feire jul sammen med lille Eliyah Irene, Nadia og Eivind Johannes. De bor i Arusha, hvor Eivind Johannes arbeider for MAF.

I går var en tur i
Tarangire National Park.

En flott nasjonalpark, som er spesielt kjent for mange elefantflokker,
boababtre og løver som klatrer i trærne.






Dåpsdagen til Peder August

bilde-27

Søndag 4 desember 2011 ble
Peder August døpt i Forsand Kirke. Han er oppkalt etter sin oldefar (på bildet nr to fra venstre), som ble døpt i samme kirke for over 90 år siden.

Det var en fin dag. Spesielt satte vi pris på at fire av fem gjenlevende oldeforeldre (bildet) var med i Peder Augusts dåpsdag.

Excellent x 2

Norge har forskningsmiljøer i toppklasse innenfor biologi, medisin og helsefag. Men, vi kunne vært enda bedre. Det er konklusjonen på en evaluering som Forskningsrådet gjennomførte i 2011. Evalueringen omfattet universiteter og høyskoler, og helseforetakene.

Formålet var å vurdere forskningen innenfor biologi, medisin og helsefag. Dette er den mest omfattende helsefaglige evaluering utført i Norge.

Evalueringen sier:
”Noen norske forskningsgrupper innenfor global helse er også fremragende. De er særlig imponerende når det gjelder strategiske planlegging, langvarige avtaler, valg av viktige forskningsspørsmål, nært samarbeid med partnere i lav- og middel-inntektsland og evnen til å implementere funnene i forebyggende aktiviteter i samarbeidslandene”.

Senter for internasjonal helse er et av disse gode miljøene i Norge. Og SIH fikk beste karakteren ”Excellent”, både til forskningsgruppen om ”mor-barn” og til forskningsgruppen om ”HIV – tuberkulose”.

Norsk bistand

”Få bistandsbyråkrater leser noen av de mange evaluerings-rapportene som publiseres om norsk bistand. Dermed lærer de lite av dårlige erfaringer, viser en ny evalueringsrapport”. Det er overskriften på en artikkel i Aftenposten 7.11. Artikkelen forteller også at ”hverken fri forskning eller Norads egne evalueringsrapporter blir i særlig grad benyttet som grunnlag for nye beslutninger om bistand”.

For oss som arbeider med bistand er dette ikke noe nytt. Vi kjenner bistandsbyråkrater som velmenende mennesker, men som er mer interessert i korrekt forvaltning (aktivitetsrapporter og budsjett) enn å lytte til viktig lærdom fra bistandsprosjekter.

Ofte er innholdet i deres budskap likt det vi kjenner fra de store internasjonale bistandsdebatter. Og blandet med politisk korrekthet fra den norske hverdagen, er det lett å kjenne igjen prioriteringene i norsk bistand. Norsk bistandspolitikk er mer preget av å ville bety noe på den store internasjonale bistandsarena, enn å finne løsninger som er riktig for det enkelte land og region.

I 1999 var det for eksempel tabu å foreslå at vi skulle gi fattige afrikanske pasienter HIV behandling. Etter at dette ble vedtatt i FN, har Norge støttet det helhjertet. I mange år var det forbudt å foreslå at befolkningen i de fattigste land trenger sykehus. Etter at verden i mange år hadde mislykket med å minske mødredødeligheten, er det i dag litt mer åpenhet av å vurdere behovet som helseinstitusjoner.

Det er derfor gledelig at land som Etiopia selv innser at skal landet få bukt med fattigdom og minske mødre og spedbarns dødsfall, så må befolkningen ha tilgang til sykehus som kan utføre keisersnitt. De store bistandsland, som Norge, begynner å innse dette, men det tar nok enda noen år før de vil prioritere at også andre pasientgrupper trenger sykehus. Da er det viktig å være klar over at mange flere mennesker dør av skader og ulykker enn i fødsler. Og, i dag trenger befolkningen i sør Etiopia mange nye sykehus for å få bedre helsen.

Jijiga

img_0193

De siste dagene har jeg vært på reise i øst Etiopia. Formålet med besøket var å drøfte det videre helsearbeidet i
Hargelle.

I
Jijiga møtte vi ledelsen på Regionshelsekontoret. Vi hadde gode samtaler om:
  1. Hvordan øke støtten til Hargelle Hospital. Vi forsøker å samarbeide med en gynekolog fra Gode i Somali regionen til å besøke og arbeide ved Hargelle sykehus den neste tiden. Det er viktig at de helseoffiserene vi utdannet får nødvendig støtte.
  2. Utstyr til Hargelle Hospital en innkjøpt, og vi håper det er snart på plass
Somali regionen har dårligst helsedekning i Etiopia. Mødredødeligheten er høy.

Om Hargelle prosjektet blir vellykket, bør vi vurdere å utvikle et litt mer omfattende prosjekt. En viktig komponent må være at Somali regionen selv kan videre-utdanne personell til mindre sykehus og helsesentra. Vi drøftet følgende muligheter til et langsiktig prosjekt:
  1. Støtte sykehuset i Jijiga slik at regionen selv kan videreutdanne helse offiserer, sykepleiere og jordmødre til å utføre god fødselshjelp. Jijiga får snart et nytt og fint sykehus (bildet). Vi håper disse nye bygningene kan fylles med gode og praktiske utdanningsprogrammer.
  2. Støtte tre perifere små sykehus, og om mulig støtte flere helsesentra i tre zoner (fylker).
Dette er en program som må vare i noen år. Men, om det skulle være vellykket, vil en million mennesker leve i områder med tilgang på god fødselshjelp. I dag er det bare noen få hundre tusen mennesker i en region med fem millioner mennesker som har dette tilbudet.

Yirga Alem

img_0189
I går besøkte jeg Yirga Alem. For noen måneder siden startet vi et byggeprosjekt sammen med sykehuset for å utvide operasjonsavdelingen. Råbygget er nå ferdig (bildet), og det gjenstår vegger og tak. Det går sent i Etiopia, spesielt når det skal være et spleiselag der også sykehuset skal bidra med midler til byggingen. Vi hadde gode samtaler, og vi håper at bygget vil være ferdig innen noen måneder. Bygget inneholder to nye operasjonsstuer, en steriliseringsenhet, skyllerom (første etasje) og operasjonsstuer for kirurgisk poliklinikk (andre etasje).

Kolme og Gawada

img_0176
I 2009 startet vi med operasjoner på Konso Health Centre. Vi har hatt store problemer med å få til dette arbeidet. Staben var ustabil, og til tider var det lite støtte fra de lokale myndigheter. I går besøkte jeg Konso på nytt. Jeg ble gledelig overrasket. Klinikken var rein, og antall fødsler har økt med 25% siste året. Det er en fordobling siden 2009. Og, de har igjen kommet i gang med å gjøre keisersnitt.
Etter samtaler med den nye Seggen Zone, som nå omfatter Gidole, Konso, Burji og Amaro, ble vi spurt om å utvide arbeidet til Kolme i Konso og til Gawada. Gawada hører til den nye woredaen (fylke) som heter Alle. Det inkluderer Gawada og Gobaze. Det bor ca 150.000 mennesker i disse to avsidesliggende fjellområdene. Jeg besøkte både Kolme og Gawada. Litt rart å tenke på at da jeg sist arbeidet i Kolme var det med mat-utdeling under den store hungersnøden i 1984. Nå er det bygget et flott og funksjonelt helsesenter (bildet) bare noen hundre meter fra der vi hadde et stort feeding centre. Helsesenteret har en fin operasjonsavdeling, føderom og plass til 12 inneliggende pasienter. Byggene i Kolme og Gawada er ikke helt ferdige, men det mangler ikke mye. Nå planlegger vi å starte utdanningen av personell til Kolme og Gawada. Jeg tror det er realistisk å starte arbeidet i 2012 i Kolme og i 2013 i Gawada.

Global oppvarming og matvaresikkerhet

_56197115_climate_change_624gr
Befolkningen på Afrikas Horn kjenner godt til tørke og hungersnød. Fra 1958 til 2011 var enkelte deler av landet hvert år rammet av mindre eller større katastrofer De største hungerskatastrofene var i 1974 og 1983/85, da anslagsvis 250 000 og 1 million mennesker døde. En nylig publisert uavhengig studie viser at global oppvarming er reell, og temperaturen i verden øker. Dette kan endre været, og endre fordelingen av nedbør. Global oppvarming utgjør en trussel mot matsikkerhet, spesielt på Afrikas Horn. Selv om alvorlig tørke kan føre til hungersnød, er klimaet en delvis forklaring av den økt sårbarheten for tørke blant befolkningen som bor i disse lavlandsområdene. Selv ledet jeg nødhjelpsarbeidet i sør Etiopia for Church Drought Action Africa i 1984 og 1985. Etterpå skrev jeg min doktorgrad om den store hungersnøden i sør Etiopia. Siden 1984 har matvaresikkerheten økt betydelig i Etiopia, og myndighetene har vært gode til å dele ut mat når det trengs. I høst begynte Seifu Hagos fra Addis Abeba University doktorgradsarbeidet om matsikkerhet og klimaendringer. Formålet med studien hans er å utvikle statistiske og matematiske modeller for å varsle hungersnød. Vi skal bruke erfaringer vi har gjort fra arbeidet med å varsle malariaepidemier. Slik informasjon er viktig for å forebygge hungerskatastrofer.

Ny blogg

bilde-2
Eliyah Irene (bildet), Nadia og Eivind Johannes bor i Arusha i nord Tanzania. De har nå startet en ny blogg. De skriver om de mange små og store oppgaver de utfører.

Hargelle sykehus

img_0147
I dag mottok Omer sitt vitnesbyrd på fullført videreutdanning i Arba Minch. Sammen med Anwar har han lært god fødselsomsorg. De har fått operere mye. Begge helseoffiserene er flinke, og vi håper at de nå kan tilby god fødselshjelp til folket i Afder Zone i Somali regionen. Det er 10 år siden sykehuset i Hargelle stod ferdig. Enda har de ikke utført noen operasjoner. Etter spørsmål fra Somali Regionen har vi gitt videreutdanning til to helseoffiserer, to anestesi-sykepleiere, to operasjonssykepleiere og to jordmødre. Vi har også kjøpt inn nødvendig utstyr for sykehuset. Nå håper vi dette vil være starten på et møysommelig arbeid for å tilby de 500.000 menneskene som bor der tilgang på god fødselshjelp. De siste dagene har en delegasjon fra Jijiga, hovedstaden i Somali-regionen, besøkt Arba Minch og Gidole. De fortalte meg at det har vært svært nyttig besøk, og de håper at vi kan videreutvikle samarbeidet med Somali regionen. 1. november planlegger jeg å reise til Jijiga for å lære litt mer om deres arbeid.

Tilbake i Etiopia

For noen dager siden kom jeg til Addis. Jeg skal denne gangen arbeide med mødrehelseprosjektet. I morgen kjører jeg til Arba Minch.

Vi må forhandle en ny avtale med myndighetene, og det tar tid i Etiopia. I Etiopia må vi diskutere dette med alle: helsesenter, sykehus, Woreda, Zone, region og litt på nasjonalt nivå.

Det er alltid kjekt å komme tilbake til dette herlige landet. Og hverdagen er like varierende, herlig, vanskelig og utfordrende som den alltid har vært.

Endelig regn

somalia-regn

Den siste uken har det samlet seg skyer over Somalia.

Det rapporteres om regn.

I Etiopia har den store regntiden vært god, og det har også kommet regn også i de tørkerammede områder i sør og sørøst.
Tags: Øst-Etiopia

Hva driver vi på med I Etiopia?

Noen spurte meg nylig hva vi drev på med i Etiopia. Her er en liste over noe informasjon (med web linker) om det som jeg deltar i:

  1. Prosjektet gjennom NLM til å minske mødre og barnedødelighet (RMM Project)
  2. Klimaendringer og helse: Klima og malaria og Klima og hungersnød
  3. HIV behandling: her forsetter vi et arbeid som vi startet i 2000. Vi håper å begynne forsøk med å forebygge HIV infeksjon gjennom behandling av pasienter med HIV i to Etiopiske byer (Arba Minch og Dilla)
  4. Tuberkulose kontroll

Litt info om RMM

Jeg har oppdatert web-siden om RMM prosjektet. Siden gir informasjon om erfaringene vi gjorde i perioden 2008 - 2011, og hva vi tenker å gjøre i det nye prosjekt perioden 2012 - 16.

En viktig og svært gledelig informasjon er at
Turmi Health Centre nå har startet å gjøre keisersnitt. Det er Jinka sykehus som har utdannet personellet og som følger opp dette viktige arbeidet.

Velkommen Peder August!

bilde

Kl 00:37 11.9.2011 ble Peder August født på Ullevål Sykehus i Oslo. Han veide 3670 gram og var hele 52 cm lang. Og alt er bra med Peder August og moren. Glade foreldre er Anna Birgitte og Fredrik. Og, stolte og takknemlige besteforeldre til barnebarn nr 6 er Magnhild og Bernt. Gratulerer Anna Birgitte og Fredrik, og velkommen til Peder August!

Religioner i Etiopia

Folketellingen I 2007 i Etiopia gir noen interessante opplysninger om størrelsen og fordelingen av forskjellige religioner I Etiopia.

De følgende kart, som er kopiert fra Central Statistical Agency iI Etiopia, viser denne fordelingen.

religioner-eth

Ortodoks kristne utgjør 43%, Muslimer 34%, protestantiske kristne 18%, Tradisjonelle religioner 3%, katolikker noe under 1% og andre 1%.

De fleste ortodokse er I Tigray og Amhara regionen, de fleste muslimer i Afar, Harari, Somali og Oromia regionen. Protestantiske kristne bor i sør og vest Etiopia. Mennesker med en tradisjonell religion er i sør Etiopia, sør Omo og sør Kaffa.

Dåpsdag for Silja

Silja-dåpIMG_6589
7 august 2011 ble Silja døpt i Solheimsviken kirke. Etterpå var familiene fra Haugesund og Bergen var samlet til stor fest på Toppe.

Silja er nå snart fire måneder. Det er en herlig jente som utvikler seg fint, og hun prater gjerne lenge med alt og alle.

Silja bar den samme lange kjolen som storesøster Ada hadde i sin dåp. Og som Ommund sa i dåpen: ”.. kjolen er sydd av Mormor, og er lang nok til å dekke Silja med Guds kjærlighet gjennom hele livet”.

Hungersnød

20110730_MAM953
Mange millioner mennesker på Afrikas horn opplever en de verste tørkene på 60 år. FN har erklært hungersnød I deler av Somalia.

I Kenya, Somalia, Etiopia, Djibouti og Uganda har avlingssvikt ført til at 12 millioner mennesker trenger mat.

Jeg har flere ganger arbeidet med hungersnød og matutdeling i Etiopia. I Arba Minch i sørvest Etiopia kom regnet seint i 2011. Og, manglende regn i lavlandet førte til betydelig avlingssvikt. Det gledet meg at etiopiske myndigheter startet matutdeling i tide. I områder som jeg ledet katastrofearbeid i 1984 og 1985, delte myndighetene nå ut mat I tide slik at tørken ikke førte til alvorlig hungersnød. Etter min vurdering har land som Etiopia og Kenya langt på veg maktet å dele ut mat tidsnok for å avverge alvorlig hungersnød.

Denne gangen har tørken først og fremst rammet sørøst Etiopia, Somalia og nordøst Kenya; se kart fra The Economist.

Katastrofen i år er en såkalt “complex disaster”: En hungersnød med sammensatte årsaker, først og fremst tørke, sosial uro og krig.

Somalia er dessverre et område med dype og tildels uløselige politiske og sosiale konflikter. Konfliktene rammer også folkegrupper i tilgrensende områder i Etiopia og i Kenya. De som lider er først og fremst barn og kvinner.

Fra Mogadishu i Somalia melder nyhetsmedier om fulle matvarelager, mens barn dør av sult bare noen km fra matlageret.

Afrikas Horn trenger akutt og omfattende nødhjelp. Og på sikt er det viktig å finne politiske løsninger slik at hungerskatastrofer kan forebygges. Tørke vil imidlertid ofte ramme disse utsatte områdene.

Minneord

Rektor Hans Aage Gravaas ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole har skrevet følgende minneord på Høgskolens hjemmeside om min far:

Minneord etter tidligere rektor Ommund Lindtjørn

En fullstappet Ogna kirke tok farvel med misjonær Ommund Lindtjørn 15. juli. Han ble 92 år gammel.

Odelsgutten Ommund visste hva det ville si å være misjonær, og det preget hans tjeneste. Han tjenestegjorde i tidsrommet 1949-1972 som nybrottsmisjonær, teologisk lærer og tilsynsmann for NLM i Etiopia. Han spilte en viktig strategisk rolle da Mekane Yesus-kirken ble etablert som nasjonal kirkeorganisasjon i 1959. Han så de store linjer og hadde sans for ordentlige arbeidsrammer.

I perioden 1972-1986 var Ommund Lindtjørn rektor ved Fjellhaug Skoler. Tjenesten på Fjellhaug ble en videreføring av misjonærkallet. Noe annet ville han neppe vært tilfreds med. Lindtjørn var ikke bare en dyktig administrator. Han gav mye gjennom undervisning og rådgivning. Han kunne holde grundige prinsippforedrag om viktige teologiske og misjonsstrategiske tema.

Ommund Lindtjørn var en respektert, bestemt og tydelig leder. En visste hvor en hadde han. Han var samtidig raus. Lindtjørn lyttet til meningsmotstandere som hadde velbegrunnede standpunkter. Misjonslederen Johannes Brandtzæg advarte mot “øretuterne” i misjonen som løftet signalhornet i tide og utide. Hovedstyreformann Tore Tungland advarte mot “etterplaprarane” som var dårlige kopier av sine ledere. Ingen av disse merkelappene passet på Ommund Lindtjørn. Han våget å være selvstendig og var opptatt av at framtidens ledere skulle framstå som sterke karakterer og tenkende individer som forstod både Skriften og samtiden.

Lindtjørn var en spennende personlighet som mange kunne søke råd hos. Han var levende interessert i mennesker og samfunn. Noen måneder før sin død fornyet han sitt abonnement på Time Magazine. Han lyttet flittig til BBC World Service og gikk verken glipp av gode fotballkamper eller dype samtaler med familie, kolleger og misjonsvenner.

Verdensmisjonen var hovedsak i Lindtjørns liv. Om andre saker skulle stjele hovedfokuset, løftet Ommund karakteristisk tommelen opp mot neserota og satte både brillene og hovedsaken på sin rette plass!

Våre tanker går til hans nærmeste familie. I takk til Gud lyser vi fred over Ommund Lindtjørns gode minne.

Rektor Hans Aage Gravaas, Fjellhaug Internasjonale Høgskole

”Hver fallen er bror og venn”

Vi har, som alle i Norge, de siste dagene vært dypt rystet over hendelsene i Oslo og på Utøya. Jens Stoltenberg har med rette kalt dette en Nasjonal Tragedie.

Tragedien blir enda mer meningsløs når den ble utført av en nordmann. En person med fulle demokratiske rettigheter som begikk en feig, ond og meningsløs handling.

Norge vil nok ikke ble det samme etter 22. juli 2011. Jeg tror det er viktig at vi hegner om vårt åpne samfunn, og styrker vår omsorg for hverandre, men også å styrke solidariteten med de fattigste i verden.

Solidaritet er forskjellig fra å gi hjelp eller almisser. Solidaritet er noe som skjer mellom likeverdige. Den er ikke en hjelp som gis ”ovenifra og ned”. Det styrker de fattiges evne til å greie seg selv.

Minneord om far

Fredag 15. juli ble min far gravlagt på Ogna Kirke. Mange var samlet for å ta farvel med en kjær far, bestefar og oldefar og venn.

Min yngste bror Olav leste minneordet om far.

Kors-OL begravelse
Ogna kirke
i sol
Navnet Jesus blekner
aldri

Gravfølget
mot gravplassen
Lyden av steg
i grusen

Linerla
på steingjerdet
Sauene
like ved

Storhavet
mot strendene

Bondesønnen
og misjonæren
senkes
i sin barndoms
jord

Hjemme
hos Herren

(Aage Myksvoll © 2011)

Sorg i familien Lindtjørn

Ommund_18_19

8 juli døde min kjære far Ommund Lindtjørn. Han hadde vært syk i noen måneder. Han ble 92 år gammel.

Han var en god far. I familien har vi mange rike og gode minner om han.

Hans livsgjerning var å være misjonær. Mor og far kom til Etiopia i 1949. Han var en av grunnleggerne av Mekane Yesus Kirken, og var sentral i å utforme kirkekonstitusjonen. Hans kall var å være med å bygge denne kirken. I dag har den 6 millioner medlemmer.

Folketellingen i 2007 i Etiopia viste at 55 % av befolkningen i sør Etiopia regionen angir å være protestantiske kristne, hvorav Mekane Yesus Kirken er den største. Dette vil jeg karakterisere som ett av de store undere i kirkehistorien.

Han skal begraves fredag 15. juli kl 13 fra Ogna Kirke.

Les lindtjorn.no på iPhonen!

Jeg har endret noe på denne web-siden slik at iPhone (og andre smartphone) brukere kan lese bloggen.

Er den ok?

Bestemor og co-pilot

IMG_6351IMG_6379
Magnhild har den siste uken vært i Tanzania. Hun har vært hos Nadia, Eivind Johannes og deres lille jente Eliyah Irene.

Bildene viser denne herlige prinsessen, og en herlig bestemor i co-pilot setet på Caravanen til Eivind på veg til Singida i Tanzania.

En ny nasjon

1294419003
9. juli blir Sør Sudan en selvstendig nasjon. Forberedelsene til den store feiringen er i gang. Det bygges nye veier, trær plantes, og den gamle stadion i byen pusses opp.

Befolkningen i Sør Sudan har opplevd en forferdelig borgerkrig. Omtrent to millioner mennesker (over en fjerdedel av befolkningen) ble drept. Langtidsvirkningene av grusomme krigshandlinger er merkbare. Noen av de viktigste prioriteringene er derfor å bygge opp psykiatrisk helsetilbud og etablere medisinsk rehabilitering.

Jeg har fått være med på en viktig sør-sudansk medisinsk konferanse. Det er den første slike konferanse i Sør Sudan. Alle er opptatt av hvordan det framtidige helsevesenet skal bygges i verdens fattigste land. Her er mødredødeligheten over dobbelt så høy som i sør-vest Etiopia. Det er gledelig å oppleve hvordan alle deltar med konstruktive og realistiske forslag til å bedre helsen i landet.

Juba i Sør Sudan

sud_geography_464
I dag kom jeg til Juba i Sør Sudan. Jeg reiste via Nairobi, mens returen går via Addis.

Vi er invitert til å delta i en samling av sør-sudanesiske leger som lever i eksil. De skal forberede det framtidlige helsevesenet i landet. Og, Haukeland Universitetssykehus ble invitert til dette viktige møtet.

Juba er en stor by. Jeg gikk en tur på et marked i nærheten av hotellet jeg bor på. Navnet på hotellet (Keren Hotell) forteller mye om hvem som deltar i oppbygningen av Juba. Så i denne byen finner en mange drosjesjåfører fra Kenya, handelsfolk fra Uganda, Kenya, Somalia og ikke minst Etiopia. Black Lion Health Centre stod det på ett skilt. Ett annet lød: Mekonnen Ice Creme. En kenyaner fortalte at mange etiopiere deltok i borgerkrigen, og er siden blitt boende her. Og, så er det mange utenlandske organisasjoner. Nesten 280 er jeg blitt fortalt.

Det er neste 200 folkegrupper i sør Sudan. På gatene høres mange språk: Dinka, Juba pidgin arabisk, amharisk, tigre, Swahili og engelsk. Engelsk blir det offisielle språket i den nye staten.

Landskapet rundt byen er flatt, med enkelte små fjell. Minner litt om sør og øst Etiopia, bare det er mye mer fruktbart.

De siste dagene har det vær kamper i Abyei, på grensen mellom Sudan og Sør Sudan. Men, 9 juli bli Sør Sudan en ny stat!

Velkommen Eliyah Irene!

IMGP4943-1
1. mai kom meldingen fra Jerusalem og fra Eivind Johannes vi ventet på: ”Da er Eliyah Irene kommet til verden! En nydelig jente på 4138 gram. .... alle har det bra”.

Eliyah uttales Eli-YAH, med trykk på YAH, og betyr Min Gud er Min Herre / My God is My Lord.

Besteforeldrene på Nordre Toppe gleder seg stort over barnebarn nr fem! Og, vi gleder oss veldig til å møte den lille prinsessen neste uke i Jerusalem.

Gratulerer Nadia og Eivind Johannes!




Mindre misjon, - og penger på bok

NLM ”går som det suser” skriver avisen Vårt Land (26.4.2011), og referer til at organisasjonen har et rekordstort overskudd. Det eneste problemet er at feltene ikke har maktet å bruke opp de tildelte midlene. For, -- NLM har for få misjonærer.

Budsjettbalanse ble viktigere enn misjonsarbeidet. Og, resultatet ble at arbeidet på feltene ble redusert for mye. Igjen en gammel lærdom: det er lettere å bygge ned ett arbeid enn å utvide det. NLMs ledelse har dessverre ikke lært av gamle feil. På 1990 tallet reduserte organisasjonen arbeidet, bare for senere å oppdage at det var så vanskelig å bygge det opp igjen. 15 år senere gjør organisasjonen de samme feil, -- og NLM er blitt en betydelig mindre organisasjon. Og nå har den til og med penger til overs.

Samtidig skriver Vårt Land om disputten i NLM og dannelse av eget kirkesamfunn. I 2009 anbefalte NLMs ledelse å opprette eget trossamfunn. Nesten to tredeler av generalforsamlingen ønsket ikke dette.

Nå blir vi fortalt at et av problemene er et NLM må finne sin identitet.

Og jeg som trodde at NLM først og fremst er en ytremisjonsorganisasjon. Det var i alle fall derfor organisasjonen ble dannet.

Velkommen Silja

IMG_5987_2
Natt til 14.4 fikk vi følgende gladmelding fra Ommund:

"No e lille Silja født :) Hon kom kl 03:18 14. april med sine 2890 gram og 48 cm. Alt går veldig bra med mor og barn. Ommund. PS Eg og har det bra hvis noen lurte".

Bildet viser en stolt storesøster Ada sammen med Silja.

Og besteforeldrene i på Nordre Toppe gleder seg stort over barnebarn nr fire!

Nye planer for 2012-15

NLM har siden 2008 deltatt i et større prosjekt for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia.

Erfaringen fra de siste tre års arbeid er gode. Prosjektet har blitt en modell for landet. Mens det i 2008 var ca ett sykehus per million mennesker i sør vest Etiopia, er tilsvarende tall i dag ett sykehus per 250.000 mennesker. Men, selv om tilgangen på fødselshjelp er betydelig bedret, gjenstår mye arbeid for at alle kvinner skal få tilgang på livsnødvendig fødselshjelp.

Målsetningen er at kvinner skal få tilgang på god hjelp nær sitt hjemsted. Ved å minske mødredødelighet vil vi også oppnå å minske dødsfall blant nyfødte barn (neonatal dødelighet). Programmet bidrar at færre kvinner får alvorlige komplikasjoner etter fødsler, som for eksempel vesico-vaginale fistler.

Gjennom prosjektet skal vi:
  • Etterutdanne og dyktiggjøre personell til å lede arbeidet ved sykehus og helsesentra.
  • Utstyre sykehus og helsesentra til å kunne gjennomføre god fødselshjelp
  • Støtte et mastergrad program i samarbeid med universitetet i Arba Minch for å videreutdanne helseoffiserer.
  • Bedre samhandlingen mellom sykehus, helsesentra og helsearbeideren i bondeforeningene.
  • Videreutdanne helsearbeidere i bondeforeningene og dermed bedre hjelpen ved hjemme-fødsler
  • Bruke fødselsregistre for å kvalitetssikre fødselsomsorgen.

Prosjektet bygger på mange års samarbeid med etiopiske helsemyndigheter. Spesielt gjennom de siste 15 år har NLM bidratt til at større sykehus er blitt økonomisk selvbærende og uten behov for støtte til daglig drift.

De regionale myndigheter er ansvarlig for å drive aktivitetene, som fullt ut er integrert i institusjonenes daglige virke. Hvert distrikt vil ha en etiopisk faglig leder, og dette vil ytterligere styrke programmet.

Det etiopiske helseministeriet bruker nå erfaringen fra dette kapasitetsbygging programmet. RMM prosjketet er en del av den nasjonale strategien for å minske mødredødeliget.

Basketto

DSC_0025_4
I fjellene i vest Gamu Gofa ligger et lite fylke ("special woreda") som heter Basketto. Det er en egen etnisk gruppe. Folk har levd isolert, er fattige, og folkegruppen er opp gjennom historien ofte blitt diskriminert av andre grupper.

I to år forsøkte vi å starte arbeid i Basketto. Men, på pga ustabilitet fikk vi det ikke til, og vi var i ferd med å gi opp.

Nå har en gruppe evaluert arbeidet der. Arbeidet startet for fullt i våren 2010. Etter en forsiktig start er de nå kommet godt i gang. Resultatene er gode: helseoffiseren har selv besøkt de første 20 pasientene han opererte. Det går bra med alle sammen. Bildet viser helsesenteret slik det var i 2009. Nå er det pusset opp, og det er vann i springen!

I dag kom en delagasjon fra Basketto til Arba Minch. De skal bygge en mødrelandsby, og så trenger de litt mer utstyr. Avstandene er store i fjell-fylket Basketto, og mødre med risiko for komplikasjoner må ha en plass å bo nær et lite sykehus. Og, det er sykehus folket i Basketto nå ønsker at helsesenteret skal bli.

I den nye prosjektperioden fra 2012 ønsker vi å styrke helsesenteret i Basketto, og bedre samhandlingen mellom de tre helsesentrene i fylket. De trenger en motorsykkelambulanse. Og, så skal vi etablere et opplæringsprogram for å styrke de praktiske ferdighetene til jordmødre og sykepleiere som arbeider i fylket.

God utvikling i Gidole

For fire år siden var Gidole sykehus i krise. De legene som arbeidet der kunne ikke operere, og de var der i for kort tid til å lære det. I lange perioder var sykehuset uten lege.

Høsten 2008 fikk vi utdannet den første helseoffiseren til å gjøre keisersnitt. I dag kan fire helseoffiserer operere. Og, Dr Salesa, en lege som arbeidet i Gidole i mange år, er nå ferdig spesialist i kirurgi og er tilbake i Gidole. To andre leger arbeider også på sykehuset.

Jeg var meget glad etter besøkene i Gidole disse ukene. Det er fullt belegg på avdelingene, og det var mange pasienter på poliklinikken. Gidole sykehus er "som i gode gamle dager". Den gledelige forskjellen er at det nå drives utelukkende av nasjonale og med nasjonale midler. I neste måned skal de starte opplæringsprogram av nye helseoffiserer. Det er en helseoffiser fra Konso som skal få den praktiske opplæringen i Gidole.

Og, -- så har de startet et nært samarbeid med helsesenteret i Gato. Nå er det omtrent 15 fødsler i måneden på dette nye helsesenteret. Gato har nylig fått mobil-telefon. For fire uker siden ringte en arbeider i distriktet ved Gato. Hun brukte sin "mobail" (mobiltelefon). Det var et tverrleie, og Gidole sykehus sendte bil. Både mor og barn har det bra etter keisersnittet i Gidole. Nå planlegger vi å utstyre Gato klinikk ( og fem andre distrikter) med en motorsykkelambulanse (se bildet). Og distrikts-helsearbeiderne må bruke mobilen mer.

Nytt prosjekt

Magnhild og jeg er i Etiopia igjen. Denne gangen er det for å legge planer for en fortsettelse av prosjektet for å minske mødredødelighet.

Vi har pratet og drøftet planer og erfaringer med myndigheter, institusjoner og med enkeltpersoner. En evaluering av de siste års arbeid viser at myndighetene er svært godt fornøyd med resultatene. Og det er vi også: mens det i 2008 var et sykehus som kunne utføre keisersnitt per 1 million mennesker, er det nå en institusjon per 250.000 mennesker. Og resultatene på sykehusene og på helsesentrene er gode.

Så den neste uken skal vi skrive ferdig planene.

I 2011 skal institusjonene fortsette sitt gode virke, og så er vi klar til nye løft fra 2012!

Sodasjøene i Etiopia

sodalakes
Verken fisk eller planter kan leve i sodasjøene i Etiopia. Men i disse sjøene trives mikroorganismer, blant annet bakterier som kan bryte ned giftige molekyler.

Sjøene kan gi nye svar på hvordan livet oppsto på jorda. Bildet til venstre er fra en av disse sjøene, Chitu, som ligger sør for Shala sjøen og som også er kjent for flamingoer.

Dette er ting som noen forskere, deriblant Grete Alice, ved Universitetet skriver i en flott kronikk i Bergen Tidende.


Ridder Bjarne Bjorvatn

Bjorvatn2
Jeg har i mange år arbeidet med Bjarne Bjorvatn. Han var min gode veileder på mitt doktorgradsarbeid for over 20 år siden.

Og, i går ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske fortjenstorden. Denne utmerkingen fikk han for sin betydelig innsats for internasjonal helse og sitt vitenskaplige arbeid.

Omtalen om utnevnelsen kan dere lese her.

Matheas dåpsdag

IMG_5800
I går, søndag 13. februar, ble Mathea døpt i Solheim Kirke. Det var en fin gudstjeneste.

Etterpå var familiene og faddere samlet til fest på Nordre Toppe.

På bildet ser dere Mathea med foreldre og faddere i Kirken.

Global helse på 4 minutter

Om noen ønsker å lære om global helse, så er denne videoen en god start.

Den er laget av Hans Rosling. Han er professor i Stockholm, og en fantastisk lærer. Han begynte å arbeide som lege i Mosambik.

Fest for Daniel og for Gidole

IMG_5758
I går forsvarte Daniel doktorgradsarbeidet ved Universitetet i Bergen. Han fikk meget god omtale av sitt arbeid.

Etterpå var det stor fest, først litt offisielt på universitetet, og så heime hos oss.

På bildet ser dere Daniel og kona Wollegawork sammen med Gerd Eli og Hallgeir og lille Mathea. Det spesielle med bildet er at de fire voksne er født i Gidole.

Og Gidole har fortsatt en spesiell plass i hjertet vårt her i familien.Vi ser med stor glede tilbake på de mange årene vi har fått fulgt med i arbeidet der.

Gidolegutt disputerer!

Datiko_DanielGemechu

Daniel Gemechu Datiko er den første fra Gidole som disputerer!

Han er oppvokst i Gidole, bare noen hundre meter fra sykehuset. Han gikk på skole i Gidole, og er utdannet lege fra Addis Abeba University (1998). Han har siden 2003 ledet det regionale tuberkuloseprogrammet i sør-Etiopia. Fra 2005 har han vært tilknyttet Senter for internasjonal helse som ph.d.-kandidat.

Fredag 4. februar 2011 disputerer han for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Improving Tuberculosis Control in Ethiopia: Performance of TB control programme, community DOTS and its cost-effectiveness”

Tuberkulose er en livstruende sykdom. En tredjedel av verdens befolking er smittet, og antallet nye tilfeller øker spesielt i u-land, på grunn av HIV-infeksjon, fattigdom, medisinresistens og dårlig helsetilbud. Tuberkulose er et av de største folkehelseproblemene i Etiopia. Et godt tuberkuloseprogram er en forutsetning dersom man skal ha håp om å få bukt med problemet.

En av de store utfordringene med å bekjempe tuberkulose er å oppdage i tide de som har aktiv tuberkulose og kan smitte andre personer. Det vanlige er at mennesker med symptomer på tuberkulose selv oppsøker helsepersonell for å bli undersøkt og behandlet. Datiko har i sitt doktorgradsarbeid prøvd ut nye metoder for å bedre tilgangen på behandling for folk som bor på landsbygda i Etiopia. Ved hjelp av helsearbeidere i kommunene (health extension workers) fant man flere tuberkulosepasienter enn ved vanlige tuberkuloseprogram. Behandlingsresultatene er også gode. Spesielt gledelig var det at mange kvinner som før ikke oppsøkte klinikker og sykehus, nå fikk behandling. Datiko viser også at et slikt folkehelseprogram er kostnadseffektivt.

I studien viser Daniel Datiko at det i lokalsamfunn med høy forekomst av HIV også er mange pasienter med både HIV-infeksjon og tuberkulose. Han viser at mange pasienter får tilbakefall etter ferdig behandling, og at dødeligheten hos pasienter som har gjennomgått behandling er høyere enn forventet. Datiko anbefaler derfor at tuberkulosepasienter trenger bedre oppfølgning etter endt behandling.

Denne avhandlingen bidrar med ny innsikt og forslag til konkrete tiltak for å bedre tuberkulosekontrollen i Etiopia. Etiopiske helsemyndigheter har vedtatt at denne metoden skal innføres i alle landets kommuner.

Ungdomsgruppen anno 1965?

Aa64-67-(24)
Jeg har fått tak i et bilde tatt av Aase Wittersø av ungdomsklubben i Addis. Jeg tror bildet er tatt i 1965 (eller 1964?), fra en tur til Ambo.

Fra venstre: Mette Helland, Rolf Eriksen (?), Audun Aadland, John Lindtjørn, Hans Birkeland, Knut Helland, Martin Haugland, J Føyen, Ivar Tolo, Målfrid Haugland, Hallvard Magerøy, Solveig Birkeland, Gunnlaud Aae (Tjåland), Arild Tolo, Bernt Lindtjørn og Stein Aske.

Meget god bok om Etiopia

I dag er Etiopia et land i utvikling. The Economist skriver at landet i 2011 har den tredje raskest voksende økonomi i verden.

Denne gledelige utviklingen er helt forskjellig fra det som mange forbinder med Etiopia: tørke, krig, sult og død.

Peter Gill har skrevet et god bok om hungersnød, Etiopia og om arbeidet til utenlandske organisasjoner. Boken (Famine and Foreigners: Ethiopia since Live Aid) bør leses av alle som interesserer seg for landet. Det er gode skildringer av enkelt personers skjebner, om hungersnød, folkeforflytning, og nyere historie. Og, skildringene settes inn i en bistandspolitisk, og politisk sammenheng.

Denne uken hadde vi en konferanse om klima og malaria i Addis. En av de etiopiske forskerne la fram tall som viste at 1973, 1984, 1992, 2002 og 2008 var de tørreste år i nyere tid. Og, 1984 var det tørreste året. Den verste hungersnøden i nord Etiopia var i 1973. Men, omfanget av hungernøden var størst i 1984, da kommunistregimes egne tall viste at 1,2 millioner mennesker døde.

Siden 1984 har Etiopia lært å takle alvorlige tørkeperioder. Og i 2008 var matutdelingen god, og få personer døde.

Peter Gill er (med rette) kritisk til arbeidet til mange utenlandske organisasjoner. Han er kritisk til organisasjoner som er politiske aktører, og hindrer god utvikling. Etiopiernes ambivalente forhold til utlendinger beskrives godt. Det går også tydelig fram at Etiopia ønsker å stå på egne bein, og vil om mulig avvikle utenlandsk støtte om ikke så mange år.

Rød Terror Museet i Addis Ababa

imgres_46167844_51400010(1)
I dag besøkte jeg det nye Rød Terror Museet i Addis Ababa. Det er en grufull dokumentasjon av det som skjedde. På bildet til venstre ser dere ansiktene av noen av de 55.000 skoleelevene og studentene som ble myrdet i Addis i perioden 1976 - 78.

Vi kom til Etiopia på slutten av Rød Terror perioden. Og, jeg husker godt stemningen da vi ankom i Addis tidlig om morgenen 2. mai 1978. Dagen før hadde Mengistu (daværende leder i landet), sammen med sine kubanske og russiske venner (se bildet) deltatt i en stor militærparade på Revolusjonplassen. "Død over imperialistene" skrek han da han kastet flasker med rød væske ("blod") i asfalten.

Situasjonen i Addis var dyster, og hver kveld hørte vi maskingeværsalver. Skudd som drepte unge kvinner og menn.

I mine mange år som lege i Etiopia har jeg behandlet (og obdusert) mange torturofre. Jeg fikk kjennskap til deres historier, og noen ganger fikk jeg også vite hvem som hadde torturert eller drept dem. Jeg har møtt noen av torturistene. Ikke alle fikk noen straff, og enkelte har hatt innflytelsesrike stillinger.

Utenfor museet, bare noen hundre meter fra Mengistus talerstol 1. mai 1978, er det en statue av tre mødre. Under statuen står det: "Aldri mer".

Jeg møtte en jevnaldrende besøkende på museet. Vi gikk på forskjellige skoler i Addis på 60 tallet. Samtalen dreide seg etterhvert om Etiopia virkelig våger et oppgjør med sin grufulle historie. Jeg refererte til bl a Nederlands mørke historie, og at de knapt har begynt å ta et oppgjør med at så mange jøder ble utryddet. Hans svar var klart: "Det er enda for tidlig (farlig) å ta ett ordentlig oppgjør med vår mørke fortid. Vi trenger enda mange år å bearbeide dette."

Hva vil skje i Etiopia i 2011?

20110108_WOC533
The Economist spår at Etiopia vil bli verdens 3. raskest voksende økonomi i 2011. 10% vekst gir stor optimisme i landet. Og, det er jordbruket som er årsaken til den sterke økonomiske veksten.

Mange forbinder Afrika med fattigdom og håpløshet. Men, av de tolv land med raskest voksende økonomi, er seks i Afrika. Det er noe interessant som skjer på dette store kontinentet.

Men, The Economist understreker at mange land i Afrika er sårbare. Svake stater, med svak samfunnsstruktur gjør utviklingen i Afrika usikker. Unntakene er Tanzania og landene i det sørlige Afrika.

Men også for 2011 er utviklingen avhengig av at det er fred på Afrikas Horn. Og, fred i Sudan etter folkeavstemningen i neste uke er også viktig for en god utvikling i Etiopia.