Møte i helseministeriet

I dag var jeg invitert til Helseministeriet i Addis Ababa. Vi drøftet utdanningen av helseoffiserer og leger i Etiopia.

De hadde hørt om vårt prosjekt for å minske mødredødelighet i sør-vest Etiopia. Nå ville høre hva vi har gjort, og lære av våre erfaringer. Det ble en interessant samtale. Prosjektet vårt samsvarer med nasjonale prioriteringer. Det er det eneste i Etiopia som har gitt så gode resultater. Jeg tror det er kombinasjonen av utdanning, å utstyre perifere helsesentra, og en tett oppfølgning som er nøkkelen til å lykkes med slike prosjekter.

De ville også drøfte deres nye planer for lege-utdanning i landet. De har dokumentert at mange etiopiske leger mangler basale ferdigheter som er nødvendig for å utøve legeyrket. Det ble en fin samtale om hvordan legeutdanningen kan gjøres mer praktisk og relevant for Etiopia. For, som en av deltagerne sa: "Det hjelper ikke med kunnskap når ingen kan gjøre seg nytte av den".

Kanskje utdanningen av fremtidige leger i Etiopia er den neste utfordringen?

Live-Aid og Etiopia i 1985

I 1984 og 1985 var det hungersnød i Etiopia. Jeg arbeidet mye med denne katastrofen, og ledet Church Drought Action Africas arbeid i sør Etiopia. Vi delte ut mat til de fleste hungersrammede områdene i sør Etiopia.

I sommer intervjuet nrk meg om Band-Aid og Bob Geldofs store arbeid for å gjøre verden oppmerksom på hungersnøden i Etiopia. Intervjuet kan dere høre her.

BBC, Tony Blair og kristendom

I kveld hørt jeg en debatt på BBC radio fra Canada. Debatten var om religion gjør noe godt i verden.

Det var Tony Blair som forsvarte sin kristne tro. Blair er en fantastisk taler, og bruker et rikt og variert språk. Men når han forsvarte sin kristne tro var det ingen polemisk Blair slik vi kjenner han fra politikken. Han hadde et varmt og godt forsvar for sin enkle og hverdagslige kristne tro.

Motstander var en populær ateist, Christopher Hitchens. Han fikk nok mer applaus enn Blair, etter min mening fordi han representerer en vulgær-ateisme med aggressive innlegg som bar preg av hat og latterliggjøring av alle religiøse, og spesielt de kristne.

Blair fortalte om det store arbeidet kristne utfører. Halvparten av alt helsearbeid i Afrika drives fortsatt av kirker og misjoner. Og selv om vestlig presse oftest skriver nedlatende om Den katolske kirken, driver denne kirken 25% av all AIDS omsorg i verden.

Og, i sør Etiopia ville nok mange si at det var kristendommen som gav dem frihet, og skole for jenter og gutter, og bedre helse, og et bedre liv. At antallet som bekjenner seg til den kristne tro i dag er 55%, og har doblet seg siden 1994, understreker kristendommens gode innvirkning i sør Etiopia.

Ordføreren


Kemba ligger 10 mil vest av Arba Minch. Vegen er dårlig, svingete og passerer flere høye fjell. 300.000 mennesker bor i området.

Siden 2009 har de regelmessig utført keisersnitt og andre operasjoner. De har hatt gode resultater. I fjor fikk de noen penger fra staten til å utvikle fylket. De prioriterte å bygge sykehus.

I dag har vi fylt opp en stor lastebil med senger, madrasser, bord, stoler, røntgen apparat, laboratorieutstyr, ultralydapparat og bandasjer til Kemba. Det er julegave for 2009, som endelig kommer fram. Noe er fra Farsund, noe fra Statoil og noe fra privatpersoner.

Hva er det som skiller det avsidesliggende Kemba fra andre fylker i Etiopia? — De har hatt en fantastisk ordfører. Når Jinka skulle få mobiltelefon, ordnet han det slik at mobilmasten nå er på fjellet over Kemba. Og nå bygges det asfaltveg fra Arba Minch til Saula, og den går selvsagt via Kemba. Monaye, som ordføreren heter, reiste gjerne til Arba Minch, Awassa og Addis for å bygge Kemba. Det fortelles at han en gang fikk underskriften på et viktig brev i Addis, reiste til Awassa og fikk de nødvendige stempel, og leverte søknaden innen kontorslutt i Addis. Og da myndighetene ville gi han en høyere stilling i Awassa ble det folkeopprør. I dag er han Parlamentsmedlem. Han ringte til meg i går kveld for å forsikre seg om at transporten av utstyret til Kemba gikk etter planen!

Det har vært en fantastisk glede å arbeide med prosjektet i Kemba. Og, de har tilbudt meg en god bolig om jeg vil arbeide der som lege.

Kemba trenger mer sykehusutstyr de neste årene!

Nye planer

For noen dager siden møtte mange av de som er utdannet i prosjektet i Arba Minch. Også representanter fra de lokale helsemyndighetene i hvert fylke møtte. Vi drøftet hva som er oppnådd i prosjektet de siste tre år, og hva som bør gjøres i framtiden.

Tilsammen møtte ca seksti deltagere. Det var to fine dager, som ble avsluttet med utdeling av diplom for fullført utdanning og middag på Turist Hotell i Arba Minch.

I dag var jeg i Gidole for å konkretisere det videre arbeidet. Og på fredag skal jeg besøke Chencha Hospital. Begge disse sykehusene er nå opptatt av myndighetenes planer med å bedre kvaliteten på sykehusene. De har mange fine tanker, og nå må noen av disse omsettes i praktisk arbeid.

Mye etiopisk kaffe, og den gode samtalen

Tålmodighet er viktig i Etiopia. For noen dager siden måtte jeg vente i over en time på at sjefen på kontoret kom fra middagen. Ventetiden ble interessant. Jeg traff en kar som til å begynne med var svært reservert. Etterhvert ble det en god samtale.

Han kom fra landbygda. Han arbeider fortsatt på landsbygda. Han var den første fra bygda som gikk på universitetet i Addis Ababa. En litt yngre kamerat hadde dårligere karakterer, ble lege, er nå rik, og bor i USA. Jeg kjenner vennen hans, og spurte "Var det riktig av vennen din å forlate sør-vest Etiopia"? "Jeg har ingen mening om det" var hans korte svar, før han fortsatte etter noen slurper med god etiopisk kaffe: "Det er ikke riktig at alle forlater hjembygda si".

I Palamaner i sør India er jeg blitt kjent med dr Jakobs. I 40 år har han drevet et lite leprasykehus på den indiske landsbygda. Et flott arbeid! Sammen med kona driver han også en skole med over 1000 elever. Alle hans barn fikk god utdannelse, og har i dag gode stillinger. "Jeg har hatt et godt og meningsfylt liv" forteller han.

Presidenten i det amerikanske kirurgforeningen har nylig startet en viktig diskusjon om kirurgers personlige samfunnsansvar. Og, det kjente engelske tidsskriftet The Lancet har fulgt opp diskusjonen med å kritisere mange kirurgers egoisme og manglende samfunnsansvar.

95% av aller etiopiske kirurger bor i Addis eller i de største byene. Og, der bor bare 10% av befolkningen.

Det er ikke alle som reiser fra sør Etiopia fordi de ble forfulgt eller hadde det vanskelig.

Sør vest Etiopia trenger personer som min samtalevenn, og leger og kirurger som dr Jakobs!

Dødsfall etter fødsler

Jeg er nå i Arba Minch. I morgen og lørdag samles mange av deltagerne i prosjektet.Vi skal drøfte arbeidet og lære av erfaringene de siste årene, og se hva som kan forbedre.

Programmet har oppnådd mye. I dag er det ca en velfungerende fødselsinstitusjon per 250.000 mennesker. For tre år siden var tallet ett sykehus per million mennesker. Dette er en gledelig utvikling, og sørvest Etiopia har kanskje den beste tilbudet til befolkningen i Etiopia, i alle fall til folk på landsbygda. Ja, fylkesmannen i Basketto fylke har gått så langt til å omdøpe programmet til ”Liv-redderen”.

Men, er resultatene gode nok? I dag viste doktorgradsstudent Yaliso Yaya meg noen av resultatene fra fødselsegistreringen. Denne registreringen foregår i tre fylker med til sammen en halv million mennesker. Selv om det er færre dødsfall enn gjennomsnittet i Etiopia, er det fortsatt mange mødreliv som kunne vært reddet med enkle midler. I områder med god sykehusdekning er det mye mindre dødsfall enn i mer avsidesliggende områder. Blødninger etter fødsel er den hyppigste dødsårsaken.

De neste dagene skal vi drøfte hva som er praktisk mulig å gjennomføre de neste årene i sørvest Etiopia.

The Great Ethiopian Run, Halleluja, og Finfin

I går kveld kom jeg til Addis. Det var stor flytrafikk, og vi måtte sirkle over Addis i 45 minutter før vi fikk lande. På flyplassen var det også mye folk, og det tok to timer å få visa og finne bagasjen. Det er gledelig at mange reiser til Etiopia. Landet trenger vekst og utvikling.

I dag er million-byen full av ivrige løpere. På T-skortene står det at de skal bekjempe fattigdom og fremme utvikling. De deltok i The Great Ethiopian Run. I år deltok ca 35.000 mennesker. Alle hadde gule og grønne T-skjorter, og satte sitt preg på byen og på spisestedene. På Hilton var de flest løpere øl-drikkende og hvite, og på Finfin (spisested med god etiopisk mat) feiret en pinsevennkirke at de hadde løpt 10 km i Addis gater med tydelige Hallelujarop!

I morgen skal jeg møte flere på universitetet. Vi skal analysere data om forekomst av malariamygg i Butajira, starte en ny kartlegging av forekomst av malaria i Gidole, og drøfte utfordringer innen kirurgien i Ethiopia.

Kirurgi er et viktig fag. Dessverre arbeider de fleste kirurger i Addis. Og, mange etiopiske kirurger arbeider i sør Afrika og i Amerika. Vi skal drøfte et mulig nytt utdanningsprogram, slik at vi kan sikre at kirurger blir i regionene. 85% av Etiopias 90 millioner mennesker bor på landsbygda, og da må også helsetilbudet ligge der folket bor. Så, det er fortsatt nok av utfordringer!

Velkommen Mathea!

I går (13.11.2010) ble Mathea født på Haugesund Sjukehus.

Stolte foreldre er Gerd Eli og Hallgeir.

Og, Mathea er oppkalt etter sin tipp-oldemor Mathea Lindtjørn fra Ogna på Jæren. Hun var født i 1890 og var gift med Bernt (f. 1893), og som er tipp-oldefar til Mathea.

På bilde ser dere en stolt morfar som også heter Bernt, og er barnebarnet til Mathea og Bernt.



Noen flere gledelige meldinger

Jeg har tidligere skrevet at jeg spent følger med hvordan det går med prosjektet for å minske mødredødelighet i sør Etiopia. I dag fikk jeg noen resultater. Zillo har besøkt alle institusjonene utenom sør-Omo.

Arbeidet er nå i gang på helsesentrene i Konso, Kemba, Basketo, Melo og på sykehusene i Chencha, Saula, Gidole og Arba Minch. I Kucha, som ligger i Gofa, er de snart ferdig med å bygge en ny operasjonsstue, og vi håper den blir ferdig til personellet er ferdig med utdanningen i Arba Minch i januar 2011.

Antallet fødsler på institusjonene øker, og alle institusjonene utfører regelmessig keisersnitt. De siste tre månedene er 290 kvinner operert, og bare en kvinne døde etter fødselen. Jeg gleder meg over dette gode resultatet.

Litt info

Det er nå over to måneder siden vi kom tilbake fra Etiopia. Og litt etterhvert er vi tilbake i rutinene i Bergen.

Magnhild er opptatt med familie og mange gjøremål i bygda vår. Og, om ikke så lenge så venter vi barnebarn nr 3!

Selv er jeg både på Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, og på Haukeland Universitetssykehus. Som tidligere, arbeider jeg med flere forskningsprosjekter og forskerutdanning. Fra nyttår vil jeg øke engasjementet ved Haukeland Universitetssykehus for å arbeide med spesialist- utdanningsprogrammer ved sykehus som Haukeland samarbeider med. Dette er et arbeid som koordineres av Avdeling for Internasjonal samarbeid.

20. november reise jeg tilbake til sør Etiopia. Denne ganges skal jeg spesielt drøfte hvordan vi skal gjennomføre et nytt prosjekt fra 2012 til 2015. Målsetningene denne gangen bli også å minske barne- og mødredødeligheten i sør vest Ethiopia.

Gledelig melding fra Melo

Det er over fire uker siden jeg reiste fra Etiopia. Men, arbeidet med å redusere barne og spedbarnsdødelighet fortsetter. Det gleder meg stort at institusjonene og den enkelte arbeider tar ansvar.

Helsesenteret i Melo ligger 100 km vest av Saula. De har nå kommet godt i gang med arbeidet. Og, de utfører nå regelmessig keisersnitt, og kvinner slipper å reise over fjellene til Saula.

Vi har også startet utdanning av flere helseoffiserer fra Melo, Basketto og Kucha. I desember vil det således være to team på hver av institusjonene i Basketto og Melo. Da gjenstår det å utdanne ett operasjonsteam til Kucha. Ett team består av en helseoffiser som kan gjøre keisersnitt, en anestesi - en operasjonsykepleier.

Dåp


19. september ble Matilde døpt i Gand Kirke i Gandal. Det er samme kirken som Ane og Birger giftet seg i.

Det var en veldig fin dåp og gudstjeneste. Gand kirke er kjent for sitt fine meninghetsarbeid. Denne søndagen ble det fortalt om de mange små-gruppene som menigheten utgjør. De har et stort barne, ungdoms og voksen arbeid.

Over 92, og ivrig bruker av iPAD

IPAD er er liten datamaskin utviklet av Apple. Den har trykkskjerm, og er en fullgod PC. Den er svært enkel å bruke.

Denne uken har min mor of far på Ogna, på 92 og 91 år, tatt i bruke vidunder maskinen. IPAD’en er enda ikke å få i Norge, men er kjøpt i Silicon Valley nær San Fransisco.

De har ikke noen PC erfaring fra før. Men, nå sender de e-poster, og leser nyheter.

iPAD’en er ikke bare liten og lett, den er også svært funksjonell og enkel å bruke.

Ferie på Ogna

De siste dagene har Magnhild og jeg feriert på Stord og på Ogna. Ogna er heim-plassen til min far.

Bildet viser
Ogna Kirke. Denne snart 900 år gamle bygget er en nydelig kirke. Den ble sist gjenoppbygget etter brannen i 1995. I dag var det 29 konfirmanter som ble presentert på Gudstjenesten, og fire barn ble døpt. Det var fullsatt kirke og fin gudstjeneste.

Onsdag 1. September er jeg tilbake på
Senter for Internasjonal helse ved universitetet i Bergen og på Endokrin-kirurgisk seksjon på Haukeland Universitetssykehus. De siste to år har jeg hatt forskningsfri og har arbeidet i Etiopia.

Arbeidet i Etiopia fortsetter, men nå må hver av institusjonene videreføre arbeidet. Det gjenstår å utdanne fire helseoffiserer og anestesi- og operasjonssykepleiere. I prosjektet har vi nådd de mål vi satte, og det er nå viktig at hver av institusjonene vi støtter greier å vedlikeholde og videreutvikle arbeidet selv.

Jeg planlegger å ta flere turer til Etiopia for å følge opp arbeidet, men også for å drøfte nye prosjekter etter 2012.

Helsepolitikk og virkelighet


Et av målene med prosjektet for å minske mødredødelighet er at kvinner skal føde på klinikker eller sykehus og få nødvendig hjelp når det er behov for det.

Etiopia har utdannet to helsearbeidere (
health extension workers) i hver kommune (kebele). Hver arbeider har ansvar for 500 familier. De skal også hjelpe til med fødsler, og henvise de som trenger hjelp til sykehus.

For noen dager siden analyserte vi data fra f
ødselsregisteret i Gidole. Over 90% av alle fødsler skjer heime, og tradisjonelle jordmødre (TBA) hjelper til i 85% av alle fødslene. Og, fødsels-komplikasjoner oppstod oftere når en HEW var tilstede, kanskje fordi det var en vanskeligere fødsel.

Etiopiske myndigheter ønsker ikke å samarbeide med de tradisjonelle jordmødrene. Men, kvinnene foretrekker lokale jordmødre framfor HEW. Burde myndighetene igjen vurdere om ikke tradisjonelle jordmødre skal inkluderes i kommunehelsetjenesten?

Nye helseprioriteringer

I Etiopia er det nå stor politisk aktivitet. I mange måneder har det nesten vært umulig å få avtaler til samtaler med politiske ledere. Først var det valg på nasjonalforsamling og på regionforsamlingene. Siden juni har lederne på regions, zone (fylke) og woreda (under-fylke) nivå arbeidet aktivt for det som på folkemunne heter ”transformation”.

Etiopia har hatt en sterk økonomisk vekst de siste årene, og nå ønsker de å komme opp av fattigdomgrøfta innen noen få år. Derfor må landet omformes.

De siste dagene er f eks alle offentlige budsjetter offentliggjort, og folk leser om budsjettvedtak på oppslagstavler og på telefonstolper. Det skal være åpenhet omkring arbeidet. Men, mer enn det er det vanskelig å få vite.

Innen helsearbeid skal det bygges et sykehus per 100.000 mennesker. På disse primærsykehusene skal det kunne utføres keisersnitt, og hovedformålet er å minske mødredødelighet. Andre sykehus skal heretter kalles for General Hospitals, og behandlingkvaliteten skal bedres.

Etiopia har utdannet mange tusen helsearbeidere de siste fem år, først og fremst health extension workers, sykepleiere og health officers. Nå skal det utdannes mange flere leger og spesialist sykepleiere, f eks anestesisykepleiere. Det skal i løpet av noen år opprettes fem nye læresteder for legeutdanning. På disse lærestedene skal det gis fire års utdanning av personer som allerede har en helsefaglig grunnutdanning. En av disse lærestedene skal være i sør Etiopia, mest sannsynlig i Yirga Alem. Lærestedene skal være underlagt helseministeriet, og det ser ut til at det er uoverensstemmelse med universitetene om denne utdanningen.

Det gleder meg at health extension programmet skal nå få oppgaven å diagnostisere og oppspore pasienter med tuberkulose. Dette er en følge av Esifanos Birru og Daniel Gemechu gode PhD arbeider.

Yirga Alem

Yirga Alem Hospital er en av de største institusjonene i norsk misjonshistorie. Og mange norske leger og sykepleiere har arbeidet der. Også i dag er et stort sykehus og over tre millioner mennesker i fylket bruker dette som et referansesykehus.

I 1997 overlot NLM driften av sykehuset til etiopiske myndigheter. Norsk støtte opphørte i 2007.

De siste årene har sykehuset hatt store problemer. En ny administrator sluttet å føre regnskap, og etterhvert ble det mangel på både medisiner og pasienter. Korrupsjon er et stort problem, og det tapper institusjonene for ressurser.

Vi har jevnlig besøkt sykehuset og orientert dem og myndighetene om det som vi oppfattet som en alvorlig situasjon. Til slutt ble klagene fra folket i Sidama så høylytte at myndighetene grep inn. Og, igjen spurte de NLM og hjelp. De siste månedene har vi gitt råd om økonomistyring og kontroll-rutiner.

I går besøkte jeg sykehuset. Det har skjedd mye positive de siste seks månedene etterat sykehuset startet snu-operasjonen. All gjeld er nedbetalt, og i banken har de nesten en million Birr. Sykehuset har de viktigste medisinene, og det var mange, ja svært mange pasienter på sykehuset.

Det gjenstår fortsatt noe arbeid for å sikre at regnskapsavdelingen fungerer godt. Men, sykehuset gjør en iherdig innsats for å få institusjonen på fote igjen. Det er gledelig.

Denne alvorlige hendelsen ved Yirga Alem Hospital får nå følger for andre sykehus i sør Etiopia. Nylig er det for eksempel sendt ut instruks om at større regninger skal betales over bank, og ikke ved kontantbetaling som har vært vanlig.

Det skjer mye innen helsesektoren i Etiopia. I disse dager skal det vedtas en ny fem-års plan (Health Sector development Programme IV). Etiopia planlegger å bygge et distriktsykehus for hver 100.000 mennesker. Det trengs 700 nye små sykehus. En formidabel oppgave. Mer om det i neste innlegg.

Fødselsregister

For et halvt år siden startet vi å registrere fødsler i bondeforeningene. Det er helsearbeideren i kommunene som gjør dette. De fleste at disse er kvinner, og de har ansvar for omtrent 250 familier. De besøker alle gravide og følger nøye med hvem som føder.

Vi registrerte tre dødsfall i to fylker (woreda) i de første tre månedene. Dette er dødsfall som skjedde under hjemmefødsel, og som var ukjent for sykehusene. Det viser at vi må arbeide for å bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene.

To master-studenter og en doktorgradsstudent arbeider med denne registreringen. Vi håper innen utgangen av 2010 å ha gode data for beregne både mødre og spedbarnsdødelighet i området. Vi trenger slik informasjon for å bedre helsearbeidet.

Selv har jeg foreslått at det skal være meldeplikt på dødsfall hos mødre. For andre sykdommer er det slik meldeplikt. For eksempel skulle det opptre en pasient med meslinger eller med kolera, så settes et stort apparat i gang for å forhindre videre spredning av sykdommen. Noe lignende må nok også til for at fødende skal få den oppmerksomhet som trengs.

Triste nyheter fra Afghanistan

BBC melder at ti arbeidere fra Internasjonal Assistance Mission (IAM) er henrettet i Afghanistan. To var afganere. og åtte var fra USA, Tyskland og England.

Blant de drepte er Tom Little, en optometrist som var med fra starten i 1966. Han hadde de unike egenskapene av å være målrettet og tålmodig arbeidet for å hjelpe de fattigste og blinde: Han kunne bruke mange dager, og drikke mange kopper te i samtaler med myndigheter for å få tillatelse til å hjelpe de som trengte det mest. «They expressed their faith in practical ways», skriver New York Times.

Taliban opplyser at de har drept kristne misjonærer.

IAM har tidligere mistet fire arbeidere i landet. De skriver at de håper å fortsette arbeidet som hjelper over en kvart million afghanere hvert år.

IAM drev et fantastisk arbeid, spesielt øye arbeid. Målgruppen var de fattigste i et av verdens uroligste land. IAM er den utenlandske organisasjon som har arbeidet lengst i landet. De siste 44 år har organisasjonen behandlet flere millioner pasienter.

Mindre dødsfall blant mødre

Gjennom RMM prosjektet har vi siden 2008 fordoblet antallet keisersnitt i sørvest Etiopia. Flere millioner mennesker har nå bedret tilgang på helsetjeneste, og mange mødre-liv er reddet.

Og, på lørdag (1.august) legges grunnsteinen ned for det nye sykehuset i Kemba. Det er den Etiopiske regjeringen og folket i Kemba som betaler for bygget. Og, vi har utstyrt helsesenteret som de senere skal bruke i det nye sykehuset. En gledelig utvikling for de 300.000 mennesker som bor der!

Halvårsrapporten for 2010 forteller mer om det vi arbeidet med i de første halve året i 2010.

Tilbake i Etiopia

I går reiste jeg fra Bergen til Addis igjen. Denne gangen skal jeg være i landet i fire uker. Overgangen fra et kaldt Vestland til en enda kaldere Addis Ababa er ikke så stor. Her er det skikkelig regntid.

Jeg skal først og fremst arbeide med prosjektet for å minske mødredødeligheten i sørvest Etiopia. Det er spennende å se om den enkelte institusjon greier seg selv. Telefoner jeg har fått i dag viser at arbeidet på alle institusjonene går bra. Og det gleder meg.

Ellers planlegger vi flere nye forskningsprosjekter. Helsemyndighetene i Etiopia mangler viktig informasjon om fødsler. Vi håper å rekruttere tre doktorgradsstudenter som skal se på ulike aspekter av dette, både i sør-vest Etiopia, men også i Sidama og i Butajira fylkene. Jeg tror det er viktig at nasjonale myndigheter får tilgang på god informasjon, og at de bruker slik informasjon i planleggingen av framtidig helsearbeid.

Velkommen Matilde!

Fredag 9 juli kl 17:08 ble Matilde Lindtjørn født på Haugesund Sykehus. Den nydelige jenta veide 3226 gram og er 49 cm lang. Både mor og barn har det bra.

Stolte og glade foreldre er Ane og Birger.

Og besteforeldrene er veldig glade for barnebarn nummer to.

Velkommen! og Gratulerer!


Gledelige resultater

Om en uke reiser jeg til Bergen. De siste ukene har jeg besøkt sykehus og helsesentre vi støtter. Hva oppnådde vi de siste to årene?

Jeg er imponert av hva noen få helseoffiserer har gjennomført. I Chencha og Saula gjør de over 120 keisersnitt i året, og i Kemba ligger de an til noe over 50 keisersnitt det første året. Og, Gidole har et velfungerende mor - barn arbeid, og sykehuset gir god service til folket i Dirashe fylke.

I Konso kom de godt i gang med arbeidet, men nå er det dessverre blitt hemmet av konflikter. Vi håper de lokale myndighetene vil løse problemene.

Jeg var i Chencha på torsdag. På en rein sengepost var det fem nyopererte pasienter. To var operert for uterusruptur. Ingen hadde alvorlige komplikasjoner. Og da vi besøkte Kemba i går opererte de to pasienter, begge med truende uterusruptur. Den ene kvinnen hadde ligget i fødsel hjemme i fem dager. Negash, som helseoffiseren heter, er flink å operere og god til å vurdere pasientene.

Og, antall fødsler i Chencha, Saula og Kemba er fordoblet på ett år.

I Etiopia forsøker vi å utforme realistiske planer, og vi er fornøyd om to tredeler av målsetningene blir gjennomført. I tillegg må dette gjennomføres på en måte slik at arbeidet ikke faller sammen når hjelp utenfra stopper. Med manglende erfaring og en ung stab, er det ikke lett å starte et lite sykehus. Det er derfor spesielt gledelig å oppleve at arbeidet er blitt rutine, at hjelpen tilbys 24 timer i døgnet, og at mange hundre tusen mennesker nå har et lite sykehus nær sin landsby.

Utstyr til Sør Omo, og en amerikansk hippie


I går kjørte jeg et stort lass med medisinsk utstyr til Jinka. Det skal vi bruke på to helsesentre. Det første er Turmi, og vi håper å starte utdanningen av personell i september. Denne utdanningen skal foregå i Jinka.

Turmi er en markedsby helt sørvest i Etiopia, og senter for folket som bor i lavlandet.




På turen tilbake stod det en haiker ved Woitu elva. Det var en amerikaner fra California. Det siste året hadde han reist på tvers av Afrika, fra Atlanterhavet til Det indiske hav. Han gikk, brukte buss og satt på med lastebiler. ”Får jeg sitte på med en lastebil 20 mil, så ser jeg hvor jeg kommer”. Og utgifter hadde han ikke, bare en dollar per dag. Nå besøkte han familier han hadde besøkt seks år tidligere. Slike reiser hadde han holdt på med i 30 år, og han hadde besøkt de fleste land i verden. En snill og herlig original fra hippie miljøet utenfor San Francisco.

Woitudalen var grønn, med mange gule og kvite blomster.


Varsle malariaepidemier

Hvert femte til åttende år er det store malariaepidemier i Etiopia. Under epidemiene blir mange millioner mennesker syke, og mange dør.

Det er gledelig at tallet på malariatilfeller har gått ned. Det skyldes bedre tilgang på behandling, og bruk av myggnett. Men det kan også skyldes mindre regn.

EmaPS er et tverrfaglig forskingsprosjekt der etiopiske og norske forskere forsøker å utvikle et varslingssystem for malaria epidemier.

I siste nr av Hubro kan dere lese om denne forskningen. Hubro-2-2010-malaria

Nytt opplæringssenter i Gidole

I dag overleverte entreprenøren det nye opptreningssenteret i Gidole til Gidole sykehus. Dette er et lite senter, med en forelesningssal, kontorer, bibliotek og seminarrom.

Vi planlegger at helsearbeidere fra Gidole (Dirashe) fylke skal få praktisk opplæring her. Vi har allerede videre utdannet 56 health extension wokers i elementær fødselshjelp. Fra sommeren vil en flink jordmor (Demsew), som har tolv års arbeidserfaring fra Gidole, lede denne utdanningsenheten.

Ett av kontorene skal vi bruke i arbeidet med fødselsregistrening i fylket. Vi startet med dette for snart 6 måneder siden. De første erfaringene er at dette kan gjennomføres, og at registreringen er god. Og, gjennom slik registrerning har vi allerede registrert dødsfall hos mødre og hos barn. En kvinne døde under fødsel i sin heim og hun var fra en landsby omtrent fire timers gange fra sykehuset. Nå ønsker vi å bruke denne kunnskapen slik at helsetjenesten når ut til alle. Dette skal gjøres i et nært samarbeid mellom sykehuset, fylket og bondeforeningene.

Endelig ferdig


De siste årene har vi bygget i Arba Minch. Ved hjelp av en stor gave er Arba Minch sykehus blitt fornyet. Sykehuset har fått ny fødeavdeling, gynekologisk avdeling, en avdeling for fistula pasienter, ny poliklinikk for kvinner, poliklinikk for gravide og barn (bildet), en ny steriliseringsenhet, og nye operasjonsstuer. I tillegg har sykehuset fått mye nytt medisinsk utstyr.

I dag har direktøren for Arba Minch Sykehus, noen av legene, entreprenøren og jeg sett på de siste bygningene. Det er ombyggingen av den gamle operasjonsstuen som nå er ferdig. Kirurgen på sykehuset, Dr Endale sa det slik: Dette er de fineste operasjonsstuene i sør Etiopia. Vi har fått bygninger og utstyr som vil hjelpe oss i mange tiår”.

Som mange byggeprosjekter, har også dette prosjektet blitt forsinket. En tid fikk vi ikke tak i sement. En annen gang streiket arbeiderne. Men, når jeg ser tilbake på en periode med mye arbeid, så gleder det meg veldig at vi var så heldige å få denne fantastiske gaven.

Denne enestående private donasjonen har ført til at Arba Minch Sykehus kan gi et godt tilbud i mange år til kvinner og barn i sør vest Etiopia.

Tilbake i Etiopia

Jeg er nå tilbake i Etiopia etter en fin uke i Israel. Vi fikk sett mange steder, og fikk møte mange gjester i forbindelse med bryllupet til Nadia og Eivind Johannes.

Israel er et interessant og lærerikt land. Nå leser jeg boka av Oxford forskeren Martin Gilbert: Israel. A History. Det er en svært godt skrevet og er en lærerik bok om de første 60 år av staten Israel.

I Etiopia dreier alt seg om valget. På Det er parlamentsvalg og valg til de regionale forsamlingene. Da jeg kjørte til Arba Minch for to dager siden var det mye folk langs vegene som deltok på valgmøter. Det er stille og rolig i landet.

Det har også regnet mye i sør Etiopia de siste ukene. Det kraftige regnet har ødelagt enkelte veger, og noen avlinger har fått flomskader. Men, regntiden våren 2010 har vært den beste på mange år, og bøndene er fornøyde. Det ser ut til å bli gode avlinger i år.

Stor fest i Jerusalem

I går giftet Nadia og Eivind Johannes seg. Bryllupet var på Yad Hashmona, en liten landsby 10 km vest av Jerusalem. På stedet er det en fin hage med en gammel synagoge der vielsen fant sted. Fra Yad Hashmona er det fin utsikt helt til Tel Aviv og Middelhavet.

Det var en stor fest, først og fremst for Nadia og Eivind Johannes, men også for familie og venner. Omtrent 150 gjester var samlet, de fleste fra Israel, men også mange fra Norge og fra USA. Noen gjester kom helt fra Tanzania.

Besøk i Israel

De siste dagene har vi vært i Israel. Vi har besøkt Jerusalem, badet i Dødehavet, besøkt Qumran (hulene hvor de fant «Dødehavsrullene» og Massada.

I går var vi i Eilat, helt sør mot Rødehavet. Nadia er vokst opp i Eilat. Vi snorklet, og fikk sett masse fine fisker i det krystallklare vannet i Akababukta.

På turen tilbake kjørte vi gjennom Negev ørkenen og forbi Bersheva by.

Samarbeid med etiopiske universiteter

I Etiopia samarbeider vi med flere universiteter. Formålet med helsearbeidet er å bygge kompetanse, og gjennom det bedre folkehelsen i landet.

Fra universitetet i Bergen, samarbeider vi med:

Nylig hadde jeg et konstruktivt møte med Hawassa University. De holder også på å bygge en underavdeling av universitetet Yirga Alem, ikke så langt fra sykehuset. Dette universitetet utvikler seg positivt, har fått flere unge og dyktige lærere og forskere. Det første kullet av 25 leger avsluttet utdanningen i år. Vi håper å styrke dette samarbeidet i tiden som kommer.

I sør Etiopia, er det i tillegg til universitetene i Arba Minch og Hawassa, også nye universiteter i Soddu og Dilla og det planlegges et nytt universitet i Hosanna.

Framtidig helsearbeid i sørvest Etiopia

Det er ett og et halvt år til kontrakten med etiopiske myndigheter for prosjektet for å minske mødre dødelighet slutter. I uken som var drøftet vi en mulig forlengelse av prosjektet med de regionale myndighetene i sør Etiopia.


Formålet er å styrke distriktshelsetjenesten og spesielt å styrke små sykehus og helsesentra.




Vi ser for oss en forlengelse av prosjektet med følgende deler:
  1. Vi ønsker å fortsette og styrke prosjektet for å minske mødredødelighet. Vi har imidlertid gjort store investeringen i utdanning og utstyr, og det er nødvendig å vedlikeholde og videreutvikle institusjonene
  2. Vi ønsker å styrke utdanningen av helseoffiserer til å gjennomføre operasjoner ved å inngå et tettere samarbeid med Arba Minch Universitet. Vi håper at vi kan støtte en treårig videreutdanning (spesialisering) av helseoffiserer
  3. Vi ønsker å utvikle opplæringsenheter på de fem sykehusene i sørvest Etiopia. Disse sykehusene skal stå for praktisk videreopplæring av helseoffiserer, sykepleiere og laboranter. Utdanningen skal først og fremst dyktiggjøre personalet i å kunne utføre godt arbeid på institusjonene.
På denne måten vil de lokale myndighetene være ansvarlig for driften av institusjonen, og vår rolle er å bygge opp en modell for kontinuerlig videreutdanning av personalet.

Nå vil vi skrive en skisse som vi senere skal drøfte med de lokale og regionale helsemyndighetene før vi sender en søknad til Norge i 2011.

Bryllup i Jerusalem!

Søndag 16. mai gifter Nadia og Eivind Johannes seg i Jerusalem. Bryllupet skal være på en plass som heter Yad Hashmona som ligger litt utenfor Jerusalem. Selve vielsen skal foregå i en gammel synagoge.

Nadia er finsk-amerikansk og er født i Israel og oppvokst i Israel og i USA. Eivind Johannes er til daglig flyger for MAF i Tanzania.

Neste søndag setter jeg meg på flyet fra Addis til Istanbul og videre til Tel Aviv. Der møter jeg Magnhild som samme dag kommer fra Bergen. De fleste av familien til Eivind kommer til Jerusalem en uke før bryllupet, og hele familien blir igjen samlet. Sammen håper vi også å se litt av Israel.

Vi gleder oss veldig til den store dagen!

Melo og Basketto

De siste dagene besøkte jeg Saula sykehus og helsesentrene i Melo, Basketto og Kutcha. Over en million mennesker sogner til disse institusjonene, og vårt formål med turen var å starte arbeidet i Melo og Basketto.

Melo ligger 100 km vest av Saula, omtrent 360 km fra Arba Minch. Den dagen vi kjørte hadde det regnet kraftig, og vi brukte fem timer på den dårlige vegen fra Saula til Melo. Vegen går over flere høye fjell, og det var ingen andre biler enn vår som kom fram den dagen. Flere Izuzu lastebiler hadde overnattet i de glatte bakkene eller i chikkaen (gjørmehullene).

Vi diskuterte arbeidet, hvordan det skal drivers, drøftet bemanningsplaner og infrastruktur. Vi er allerede i gang med å utdanne helseoffiserer og anestesi sykepleiere i Arba Minch. Både i Melo (bildet med staben sammen med helseoffiserene Zillo fra Arba Minch og Nigatu fra Saula)) og i Basketto (se bilde av operasjonsstuen med det nye operasjonsbordet) installerte vi utstyr. Så nå håper vi at de kommer i gang om ikke så lenge.

Myndighetene ønsker at vi også skal hjelpe Kutcha woreda (fylke). Dessverre var ikke helsesenteret slik at det lar seg gjøre nå, men med litt ombygging av helsesenteret vil dette være en viktig institusjon. 180.000 mennesker bor i dette fylket.

I dag fikk jeg telefoner fra både Konso og Kemba. Der er nå arbeidet blitt rutine, og den siste uken har de utført fem keisersnitt. Antallet fødsler øker også. Det gleder meg også å se den fine utviklingen av Saula Sykehus. De utfører mange operasjoner (ca 2-3 keisersnitt per uke), har en fin HIV behandlingsenhet, har et fint og fungerende laboratorium og har fått installert røntgenapparat.

Økonomistyring og sykehusdrift

Å arbeide i Etiopia byr på mange utfordringer. Det er kanskje derfor arbeidet er så interessant. I mange år arbeidet for å utvikle gode driftmodeller for sykehus. Dette krevde en god økonomistyring. Sykehusene må vite om inntekter og utgifter for å få til en forsvarlig drift, og vår hjelp var å etablere gode økonomiforvatning ved institusjonene.

For noen måneder siden skrev jeg om de store organisatoriske endingene som har vært innen offentlig sektor i landet. I Arba Minch førte dette til store utskiftninger på økonomikontoret. Dette svekket sykehusets kapasitet til forsvarlig økonomistyring.

I disse dager ser et eksternt revisjonsfirma på regnskapet og økonomistyringen ved sykehuset. Sammen med offentlige myndigheter arbeider vi igjen for å etablere sunne økonomiske rutiner på sykehuset.

Ved sykehuset i Gidole har vi de siste årene også arbeider for å få til en sunn økonomistyring. Det er viktig, for sykehuset må fra neste år makte hele driften alene og uten støtte fra misjon. Sykehuset må da drives med midler fra fylket til å dekke lønninger, og pasientinntekter til å dekke andre utgifter.

Fra helsesenter til sykehus

Det siste året har jeg jevnlig besøkt Kemba Health Centre. Kemba ligger ca 100 km vest for Arba Minch. Over 200.000 mennesker sogner til institusjonen. Det er nesten bare lastebiler som kjører på den dårlige vegen.

På bildet ser dere en stolt høneselger på en lastebil full av folk, og noen pasienter.

I dag utfører helsesenteret keisersnitt, og antall fødsler er doblet på ett år. Det er særlig mange førstegangsfødende som kommer til senteret. Seksti pasienter får moderne HIV behandling og tuberkuloseprogrammet fungerer bra.

Staben har også arbeidet for å bedre laboratoriet. Det er nå i stand til å utføre de mest nødvendige prøver, og arbeider for å kunne tilby pasientene som er blodfattige livsviktige blodoverføringer. Dette er et prosjekt i samarbeid med Røde Kors i Arba Minch.

Nå gjenstår å få til en god barneavdeling hvor barn med livstruende sykdommer som alvorlig malaria, diaré eller lungebetennelse han få behandling. Vi har kjøpt seks senger og begynt opplæring av sykepleiere og helseoffiserer til å behandle alvorlig syke barn.

Men, helsesenteret har ingen leger. Er det mulig å drive et lite sykehus uten leger?

Det er dessverre ingen leger som vil arbeide i Kemba, og da må vi bruke helseoffiserer. Befolkningen kan ikke vente til landet har nok leger og noen er villig til å bo i ”fylket ved foten av Etiopias tredje høyeste fjell”.

Etter min vurdering er helseoffiserene flinke, men mangler noen kunnskaper og erfaring som leger får i sin grunnutdanning. Men, det er bedre å behandle 90 % av pasientene enn ingen.

Vulkaner og Svarte Svaner

Fra sør Etiopia følger vi nøye med på utviklingen av vulkanutbruddet på Island. Europa har ”stoppet opp”, og reisende og foretak i mange land lider store økonomiske tap. I Kenya, Etiopia og Tanzania er flere ti-tusen mennesker, de fleste kvinner, ansatt i blomsterindustrien. De får ikke levere sine nydelige roser til Amsterdam og videre til New York og Stavanger. I denne uken ble også Polen rammet av en ufattelig tragedie med tap av presidenten og 95 ledere fra alle samfunnslag.

Det minner oss om at livet ikke er så fortutsigbart og kontrollert som det postmoderne Vesten tror.

For en tid siden leste jeg den tankevekkende boka The Black Swan av Nassim N Taleb. Taleb er fra i en gresk ortodoks landsby i Libanon og skriver om hvor utforutsigbart og kaotisk den politiske utviklingen var i Libanon. Hendelsene den 11. september 2001 var det ingen som tenkte kunne skje, og finanskrisene opp gjennom historien forteller oss at mennesket ikke lærer og tror for mye på prognosemakerne.

Folk i sør Etiopia er nok bedre skikket til å møte livets mange ufortutsette og kaotiske realiteter enn det postmoderne mennesket i Vesten. Denne tryggheten skriver Jane Chirchir fra Kenya om i BBC Focus on Africa: ”… I have come to know that my place to pray is where He is, and that is where I am”.

Gledelig nedgang i mødredødelighet

På mandag begynte fire nye helse offiserer på kurs her. De skal lære å operere keisersnitt. De kommer fra Gidole, Chencha, Basketto og Melo.

De siste dagene har jeg pratet med alle institusjonene som er med i arbeidet. Jeg synes det er gledelig at alle de sju sykehusene og helsesentrene fungerer. Det er store variasjoner i antallet operasjoner, men det viktigste er at kvinner kan få tilgang på keisersnitt når de oppsøker institusjonen nær heimplassen.

Den store utfordringen vi har de neste månedene er å starte arbeidet i Basketto og Melo.

I dag publiserte Professor Chris Murray og medarbeidere et stort materiale om mødredødelighet. Det er fortsatt for mange mødre som dør på verdensbasis, og over 50 % av alle mødredødsfall i verden forekommer i India, Nigeria, Pakistan, Afghanistan, Etiopia og Kongo. Men, det gledelige er at studien viser at færre kvinner i fattige land dør i forbindelser med fødsler.

I vårt distrikt (Gamu Gofa og Dirashe) regner jeg med at vi i 2009 reddet omtrent 100 flere mødreliv enn i 2008 på grunn av flere operasjoner. Det betyr en reduksjon av mødredødsfall på omtrent 15 – 20 % i løpet av ett år.
_______
HOGAN, M. C., FOREMAN, K. J., NAGHAVI, M., AHN, S. Y., WANG, M., MAKELA, S. M., LOPEZ, A. D., LOZANO, R. & MURRAY, C. J. 2010. Maternal mortality for 181 countries, 1980-2008: a systematic analysis of progress towards Millennium Development Goal 5. Lancet.

Den gode fysikklæreren

I avisen Vårt Land leser jeg i dag at Hans Bovim er død. Han var rektor på KG, kjempet for friskolene, og var glad i Skolelaget og i Misjon.

Hans Bovim var min gode fysikklærer på realfagslinjen på KG fra 1967 til 1969. Han er en av de beste lærerne jeg har hatt. Men, det som gjorde størst inntrykk på meg var at han ikke var rektor når han underviste i fysikk. Han var en god lærer. Det er kanskje derfor vi også respekterte han så høyt som rektor.

Møte med ministerier i Addis

I går var jeg invitert til et møte med de etiopiske helse og undervisningsministeriene. Samlet var også representanter fra landets universiteter og regionale helsemyndigheter. Det var utdanningen av helseoffiserer som de skulle drøfte, og vi var invitert til å fortelle om de gode erfaringene fra sørvest Etiopia og om det gode arbeidet som helseoffiserer utfører.

Carter Center har de siste ti år støttet utdanningen av 5000 helseoffiserer. Og, denne utdanningen har virkelig bedret helsevesenet i landet. En representant fra Carter Center hadde vært i Arba Minch og laget en reportasje om det fine arbeidet som Zillo Zidda (helseoffiser i Arba Minch) og Etenesh (nå helseoffiser i Konso) utfører.

Myndighetene vil nå ha mer dokumentasjon om våre erfaringer og ønsker å vurdere om dette skal bli en del av et større og nasjonalt program.

Etiopia har vedtatt å oppgradere 800 helsesentre til små sykehus, og jeg tror modellen vi har utviklet med videreutdanning av helseoffiserer og sykepleiere i sør Etiopia kan være en nyttig erfaring i å utvikle nasjonale programmer.

Her kan dere laste ned foredraget jeg holdt: HO training presentation meeting AA 09042010

Gendercide

The Economist skrev 6. mars 2010 om avlivning av jentefostre og nyfødte jenter i Asia. Problemet er at det i noen land foretaes systematisk drap av jentefostre, og avliving av jenter med det samme de blir født forekommer.

Over 100 millioner jentefostre er avlivet. Det er misbruk av ultralydundersøkelser som har gjort denne praksisen mulig. The Economist kaller dette for Gendercide (masseutryddelse av ett kjønn). Langtidsvirkningene av denne systematiske utryddingen av jentefostre kan en nå se i asiatiske samfunn, spesielt i deler av Kina og India: det er ikke nok kvinner til å opprettholde normale samfunnsinstitusjoner.

Jeg har nylig sett på tilgjengelig statistikk fra Etiopia om det forekommer noe som kan minne om dette. Både offisiell folketellingsresultater og lokale surveys vi gjør som en del av forskningsprosjekter viser en forventet fordeling mellom gutter og jenter. Jeg tror således ikke at denne praksisen er utbredt i Etiopia. ..

Godt regn

Det har regnet godt de siste ukene. Litt for mye for noen veger, men bøndene er glade.

Den nederste grafen viser nedbør de tre første månedene i 2010, sammenlignet med 2009 (midten) og gjennomsnitt 1997 til 2008.

Jeg forsøkte å kjøre til Gidole i går, men elvene var for strie til at jeg kunne kjøre over dem.

I dag var jeg i Konso. Mais, sorghum og tef åkrene er fine, og det svært mange som arbeider på markene. Etter flere år med tørke, er det igjen optimisme om at avlingene i år vil bli gode.


For få kvinner føder på institusjoner

I arbeidet for å minske mødre og barnedødelighet møter vi stadig nye utfordringer. Den første tiden var målsetningen å komme i gang med utdanningsprogrammene, og vise at helseoffiserer klarer å gjøre keisersnitt på små sykehus og helsesentre.

Nå arbeider vi med å få kvinner som bor på landsbygda til å bruke sykehusene og helsesentre. Dette er ikke lett, og vi har flere eksempler på at det tar lang tid å endre folks atferd:
  • I Kemba døde nylig en health extension worker under fødsel. Hun bodde tre timers gange fra helsesenteret. Hun var utdannet helsearbeider, hadde deltatt på våre kurser og hadde lært at fødsler bør foregå i nærhet av helsesenter eller sykehus. Allikevel, når hun trengte hjelp som mest, sviktet omgivelsene. De tradisjonelle jordmødrene sa at dette ville gå bra, men det endte med katastrofale følger.
  • I Dita Woreda døde seks kvinner i fødsel i 2008 og 2009. Helsearbeiderne på helsesenteret rister bare oppgitt på hodet, og sier at pasientene ikke vil komme til sykehus. Men, på spørsmål om de har satt i gang tiltak for å henvise mødre svarer de: ”Hva kan vi gjøre? Det er ikke kultur her i området å føde på sykehus eller helsesenter”.

Arbeidet vårt viser at skal vi kunne minske mødre og spedbarnsdødelighet må alle institusjoner ta et samfunnsansvar. Sammen med lokale myndigheter og lokale samfunn må vi endre folks vaner slik at flere fødsler foregår på institusjoner. God kvalitet i helsearbeidet er kjennetegnet at hver helsearbeider og institusjon viser ansvar for den enkelte pasient, men også for det samfunn pasientene kommer fra.

I India har de forsøkt å bedre på dette ved å betale fødende til å oppsøke sykehus. Kanskje det er en modell vi også kunne prøvd i Etiopia?

I dag hadde vi et samarbeidsmøte med 11 health extension wokers i Geresse, 6 mil fra Arba Minch. De fortalte om gode erfaringer å bruke medikamentet Misoprostol, som brukes til å minske blødninger etter fødsel. Kvinner i Geresse har erfart og tror at dette medikamentet hjelper. Derfor føder mange kvinner nå på health posts i kebeleene. Er dette noe vi bør starte med i større skala?

I tillegg forsøker vi å lage nye rutiner slik at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten (kebeleer) og institusjoner (helsesentra og sykehus) blir styrket.

Gir gode modeller en varig utvikling?

New York Times skrev nylig om et vellykket prosjekt i Sauri i vest Kenya. 65.000 mennesker på landsbygda fikk hjelp til skole, næringsvirksomhet og helse. Prosjektet ser ut til å bringe mange mennesker ut av fattigdom. Det er økonomen Jeffrey D Sachs ved Columbia Universitetet som lanserte ideen om såkalte Millennium Villages, og som nå prøves ut.

Kritikerne av slike prosjekter sier at dette er mulig å gjennomføre i liten skala. Men når de samme virkemidlene forsøkes på en større befolkning, vil korrupsjon (som er utbredt i mange fattige land) og lokale og etniske konflikter ødelegge for en god utvikling.

Dette er spørsmål vi også stiller i prosjektet for å minske mødredødelighet: Kan vi opprettholde og videreføre prosjektet med de gode resultatene vi har i dag, eller vil konflikter og korrupsjon kunne ødelegge dette initiativet?

Jeg tror ikke det er noen annen måte enn å forsøke, og samtidlig være åpen om negative krefter som har ødelagt og kan ødelegge gode prosjekter.

Forskning, folkehelse og utvikling

”Forskning blir ofte fremstilt som noe avansert og uhåndgripelig, en aktivitet atskilt fra selve samfunnet. Men er det egentlig slik, er forskere bortgjemte elitister?”

Dette er spørsmålet som siste nummer av Hubro ved Universitetet i Bergen belyser ved å se på sammenhengen mellom forskningen og samfunnet vi lever i. Mye av forskningen er tett sammenvevd med samfunnet, og er på mange områder det som former og driver samfunnet fremover.

For en tid siden besøkte journalist Hilde K Kvalvaag Arba Minch. I Hubro skriver hun om hvorledes vi i sør Etiopia bruker forskning til å bedre folkehelsen og samtidlig utvikler hensiktsmessige utviklingsmodeller.

Dere kan lese stykket ved klikke på linken Hubro1_2010_s6-12-small

Mange spørsmål

I dag fikk jeg et brev fra Dita Health Centre. ”Fem mødre har mistet livet under fødsel de siste månedene. Kan dere hjelpe oss?” er budskapet i brevet.

De siste dagene har jeg fått mange brev, fra Dita, Geresse, Beto og Kutcha. Hvert av helsesentrene dekker en befolkning fra 80.000 til 180.000 mennesker. Brevene er spørsmål om vi kan starte opplæring av personell slik at de kan utføre keisersnitt på helsesentrene.

Ryktene om at RMM prosjektet har startet slik arbeid har nådd langt. Det er særlig arbeidet ved Kemba helsesenter som har vist at det er mulig å desentralisere god fødselsomsorg til distriktene. Og nå vil flere følge etter Kembas gode eksempel.

I dag avsluttet fire nye helseoffiserer, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere kurs ved Arba Minch Hospital. De skal nå fortsette arbeidet ved Saula, Kemba og Konso. Og, over påske starter nye fire helseoffiserer fra Melo, Basketto, Chencha og Gidole på utdanningen. Og det gleder meg at Jinka Hospital har startet med en tilsvarende utdanningsprogram, foreløpig med en helseoffiser.

I morgen skal jeg reise til Dita. Det ligger på Gamu høylandet, vest av Chencha. Om vi ikke makter å starte med operasjoner på alle stedene nå, vil vi så langt som mulig forsøke å bedre fødselsomsorgen og å bedre henvisningspraksisen på alle helsesentrene.

Modellbygging


Gjennom arbeidet i sør Etiopia, forsøker vi å styrke det lokale helsearbeidet. Målsetningen er ikke bare å behandle pasienter og å forebygge sykdom, men først og fremst å styrke de lokale institusjonene. Vi håper at helsevesenet om noen år vil tilby alle innbyggerne livsnødvendig hjelp og forebygge de store folkesykdommene.

Hvordan skal organisasjoner støtte helsearbeidet i land som Etiopia? Hvem driver helsearbeid i dag? Og hvor henvender pasientene seg når de trenger hjelp?

I Etiopia drives over 90 % av helsearbeidet i offentlig regi. Det finnes noen private helseforetak i byene, men over 85 % av befolkningen bor på landsbygda. I grisgrendte strøk finnes det nesten bare offentlige helsetjenester.

Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? Om organisasjonene ønsker å arbeide alene, vil de hjelpe enkeltpasienter. Men, skal folkehelsen bedres, og store folkegrupper å få tilgang på behandling, er det i dag ingen alternativer uten gjennom et godt offentlig helsevesen.

Vi har hatt gode erfaringer å arbeide gjennom det offentlige. Noen ganger har rammevilkårene vært vanskelige. Men, selv da går det an å finne gode arbeidsmetoder. Målsetningene må være realistiske og praktisk gjennomførbare. Det er ikke alltid vesterlandsk tenking som gir gode resultater. Målsetningen må være å forbedre, og styrke det eksisterende helsevesen.

Etiopia opplever i dag en rask utvikling. Det er over 30 universiteter, og mange høyskoler. Bare i Sidama er 80 nye helsesenter oppført eller under bygging. Etiopia forandrer seg, og organisasjoner som ønsker å bidra med utvikling må tilpasse seg endringene.

Små organisasjoner kan ikke drive helsearbeid for store befolkningsgrupper. Jeg tror deres funksjon først og fremst er å delta i arbeidet med å utvikle helsearbeidet. Noen ganger ønsker myndighetene å bruke erfaringene fra arbeidet vi deltar i.

Noen eksempler er:
  • Utvikling av en statlig modell for sykehusfinansiering baserte seg i stor grad på erfaringene fra sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.
  • Vi var de første som startet HIV behandling i sør Etiopia. Erfaringene ble nøye dokumentert, og myndighetene brukte denne kunnskapen til å utvikle nasjonale retningslinjer.
  • Gjennom kliniske forsøk i Sidama har vi bedret tuberkuloseomsorgen i kommunene. Mange flere pasienter kommer til behandling. Denne kunnskapen danner grunnlaget for en bedret tuberkuloseomsorg i landet.
  • Og, nå om dagene er de nasjonale og regionale myndighetene interessert i å lære av våre erfaringer om å utdanne helseoffiserer til å utføre keisersnitt

Men, utviklingsarbeid kan ikke gjennomføres av utlendinger alene. Det er bare når etiopierne selv leder og driver utviklingsarbeidet at det fører til læring, bedrer retningslinjer og på sikt fører til bedring av helsevesenet. Det er gledelig at nasjonale medarbeiderne i dag er ledere regionalt og nasjonalt.

Jeg synes det er virkelig meningsfylt å få være deltager i å bedre folkehelsen i sør Etiopia.

Regntid

Jeg er nå tilbake i Arba Minch. Magnhild og jeg var noen uker på kombinert ferie og faglig konferanse i USA. Det var en fin tur, og en biltur langs California kysten er å anbefale! Magnhild er nå i Bergen. Hennes mor, Gerda Myksvoll fyller snart 95 år. Og så vil hun passe lille Ada (1½ år).

Nå gleder vi oss til at hele familien møtes igjen i mai. 16. mai skal Nadia og Eivind Johannes gifte seg i Jerusalem!

Regntiden har begynt i sør Etiopia. Det er det store og gledelige samtaleemnet blant folk. Det har regnet godt, og sør for Addis var det flom flere steder. I Arba Minch er situasjonen forskjellig fra i fjor. Da var det tørt, og varmt, nå er det grønt og behagelig temperatur. Det er stor aktivitet på de mange åkrene en ser langs vegen. Og, etter flere år med tørke, dårlige avlinger og matmangel, håper vi at det i år må bli bra avling.

Fly

Eivind Johannes har sendt meg et bilde av flyet sitt. Kan noen hjelpe meg med å si hvilket det er?

Boeing 206 eller Cessna 777?

AAAS møte i San Diego

AAAS møtet er den største amerikanske samlingen av tverrfaglig forskning. I år var møtet i San Diego i sør California, og tema for konferansen var “Bridging Science and Society”.

Et gjennomgående tema på konferansen ble den såkalte Climategate skandalen.

Ledende forskere sier at den siste tidens kontrovers rundt klimaforskningen har skadet hele forskningens rykte. Ralph Cicerone, president i USAs nasjonale vitenskapsakademi (NAS) sa under møtet at den negative omtalen om global oppvarming og IPPC rapporten har skadet folkets tillit til forskerne. Flere forskere bekreftet også at vanlige folk mistenker forskere for å undertrykke ytringsfriheten.

I flere seminarer (bildet) ble det drøftet at forskningsdata må gjøres tilgjengelig for alle slik at de kan etterprøves. Kjente tidsskrifter som Nature og Science krever nå at rådata til en vitenskapelig artikkel gjøres tilgjengelig for leserne.

Imidlertid var det stor enighet om at de tre hovedkonklusjonene innen forskningen om global oppvarming er gyldige. Disse tre konklusjonene er:
  • Global oppvarming er en realitet
  • Global oppvarming er delvis menneskeskapt
  • Global oppvarming vil få negative konsekvenser for jordas befolkning

California

Den siste uken har Magnhild og jeg vært i California. Vi besøker familie, og er turister. Om noen dager skal jeg delta på det årlige møte til The American Association for the Advancement of Science, som denne gangen skal være i San Diego.

Vi har besøkt min bror Olav og hans familie i Los Altos ved San Francisco. Olav arbeider ved Stanford University (se bildet).

De siste to dagene har vi blitt litt kjent med storbyen Los Angeles. I går viste Anna Margretha, som jeg er onkel til, oss rundt i byen. Hun studerer ved University of Southern California. Jeg er imponert over å se disse eliteuniversitetene. De er mye flinkere enn oss i Norge å omsette kunnskap til praktisk handling.

I ettermiddag var vi på Paul Getty Museum. Et fantastisk museum med en imponerende arkitektur og med mye fin europeisk kunst.

Museet hører med til «eliteserien» og kan sammenlignes med andre museer vi har besøkt gjennom årene som for eksempel Museo del Prado i Madrid, Louvre i Paris, og National Gallery i London.

Etiopia 2010

Det er valg i Etiopia i vår. Mange er spent på utfallet.

Som en mangeårig og ivrig leser av The Economist, fant jeg artikkelen Anxious Ethiopia. Jangling nerves å være en god og balansert beskrivelse av situasjonen i landet.

Seminar i Arba Minch

30. januar var over 26 av de tretti helsearbeiderne som vi har utdannet i RMM prosjektet samlet i Arba Minch. Vi drøftet erfaringene etter ett-års full drift av programmet, og la planer for hvordan vi kan møte de store utfordringene i 2010.

Det er gledelig at keisersnitt nå utføres på alle fem sykehusene i sørvest Etiopia. Vi har også startet slik virksomhet ved to større helsesentre. Og, i 2010 planlegger vi å starte slik virksomhet ved ytterligere tre helsesentre, i Melo, Basketo og Turmi. Vi har nå også startet fødselsregistre i to fylker. Både arbeidet på institusjonene og fødselsregistrene er i nært samarbeid med kommunehelsetjeneste (health extension workers).

I tillegg drøfter vi å utvide utdanningen til også å omfatte opplæring i å behandle alvorlig syke barn. Vi håper å komme i gang med et pilotprosjekt om dette i mars.

Etter seminaret ar det stor fest på Tourist Hotell i Arba Minch med utdeling av vitnespyrd. Sentrale personer fra Gamu Gofa Zone (fylket) delte ut diplomene. For programmet var det en viktig begivenhet og det styrker samarbeidet mellom institusjonene og sentrale myndigheter.

Magnhilds blogg

Magnhild har nå oppdatert bloggen sin. Hun forteller om en tur helt vest i Gamu Gofa, til Saula og Melo, som grenser til Omo elva.

Forskning ved etiopiske universiteter

De siste årene har antallet universiteter i Etiopia øket mye. Bare i sør Etiopia er det nå fire universiteter (i Dilla, Hawassa, Soddu og Arba Minch), og flere nye planlegges. Og målet er at hvert universitet innen noen få år skal ha 20 000 studenter.

Jeg har i flere år samarbeidet med flere av universitetene, og har nå forsøkt å analysere hvor mye forskning de driver. Dessverre er det lite forskning som utføres.

Jeg tror dette har mange årsaker: Lærerne ved universitetene er unge, mange er nyutdannet. Universitetene mangler en tradisjon for å forske. Men viktigere tror jeg er at de få og gode forskerne ved universitetene, ofte blir satt til tunge administrative stillinger.

En nylig evaluering av høyere utdanning i landet viste at studenter i liten grad er forberedt på å utføre de mange pratiske oppgaver som møter dem i arbeidslivet. Myndighetene vil derfor forlenge utdanningen, og praktiske oppgaver skal vektlegges mer.

Jeg tror det også er viktig at forskningen styrkes på universitetene. Undervisningen må være forskningsbasert. God læring gjennomføres best når man bruker eksempler som studentene kjenner. Derfor er forskning på problemstillinger i Etiopia også viktig for å bedre læringen.

Fistula avdelingen

For noen måneder siden fortalte jeg at Fistula avdelingen i Arba Minch var åpnet. De første månedene var ikke så mange pasienter som kom. Men, nå er nyheten om denne nye avdelingen spredt i fylkene omkring Arba Minch, og flere og flere kvinner kommer. I dag var det ni pasienter som var innlagt, og to nye pasienter kommer i morgen. De fleste av kvinnene blir operert i Arba Minch, og resultatene er gode.

Denne økende aktiviteten har ført til at vi har ansatt en ny pleiemedhjelper. Hun er tidligere fistulapasient. Vi har nå to slike medhjelpere. De kjenner til hvordan det er å være fistelpasient, og de tar godt i mot nye pasienter, og gjør et fint arbeid.

I Etiopia har omtrent én av tre til fire hundre kvinner urinlekkasje etter fødselskomplikasjoner. Hvis barnet sitter fast, kan barnets hode presse hull mellom fødselskanalen og urinblæren dersom kvinnene ikke får hjelp i tide. Resultatet er urinlekkasje, som får negative sosiale følger. Dette er opplysninger som Mulu Muleta ved Universitetet i Bergen skriver om i sitt doktorgradsarbeid. Hun forteller også at for hver kvinne som har kommer til Fistulasykehuset i Addis Ababa, er det tre andre pasienter igjen i distriktet som ikke får behandling.

Vi håper tilbudet i Arba Minch vil bedre tilgangen til god behandling.

Malaria og klima

De siste dagene har vi vært i Addis. Vi har hatt årsmøtet i malaria forskningsprosjektet ”Ethiopian Malaria Prediction System”.

Omtrent 40 deltagere var innom hele eller deler av konferansen. Åtte doktorgradstudentene som er tilknyttet prosjekt presenterte interessante resultater.

Å forutsi (varsle) malaria epidemier er ikke lett. En av doktorgradsstudentene, Eskindir fra Hawassa University, viste at statistikk modellering ikke er godt nok redskap for å varsle malariaepidemier (se kurve). Det er heller ikke lett å varsle været. Sesongvarsling som meteorologene presenterte viser at de varsler for mye regn . Men, slik er forskning. Ved å finjustere modeller med det som virkelig skjer lærer vi mye, både om malaria og om været.

I de kommende årene skal vi arbeide mye med å integrere funnene ved hjelp av matematisk modellering fra meteorologi, hydrologi, epidemiologi og entomologi (studier av insekter) for på den måten å bedre vår forståelse av klima og malaria.

Mer informasjon om prosjektet kan dere finne på prosjektets blogg emaps.uib.no

Under 50 % av normalen

2009 var et tørt år i Arba Minch.

Store deler av Etiopia har vært rammet av tørke i 2009. Figuren til venstre viser at nedbør i 2009 (447 mm; nederste kurve) var 49 % av det som var gjennomsnittet i perioden 1997 til 2008 (920 mm).

Det har vært mindre avling enn vanlig i deler av lavlandet i Etiopia. Myndighetene deler ut mat i områder som trenger hjelp. Det er således ikke snakk om noen hungersnød, slik som det var i 1984 -1986.


Hva fikk vi utført i 2009?

Jeg ser tilbake på 2009 med stor glede. Det gleder meg stort at RMM prosjektet for å minske barne- og mødredødelighet fikk en god start.

Av viktige resultater vil jeg framheve:
  • Sju helseinstitusjoner utfører nå keisersnitt. I 2008 var tallet to, og antallet keisersnitt er nesten fordoblet. Det betyr at mange liv er reddet. Vi har evaluert de første 200 operasjonene som har vært utført av helseoffiserer, og resultatene er gode.
  • At helsesentrene i Konso og Kemba nå utfører keisersnitt gleder meg stort. Dette er de første helsesenter i landet som gjør slike operasjoner.
  • Vi har hatt kurser for omtrent 150 health extension workers. Dette er kvinner som arbeider i kebeleene (kommunene). Jeg tror det er det fine arbeidet de gjør som har ført til at flere kvinner nå bruker sykehusene og helsesentrene.
  • Vi har begynt med fødselsregistre i Gidole. Dette er det første fødselsregister i offentlig regi i landet. Og, fødselsregister er en viktig del av det å bygge et godt helsevesen, og er et viktig redskap i lokal planlegging.

I 2010 vil vi forstette å styrke institusjonene, og vi håper å starte nytt arbeid på to helse sentrere. Men, det viktigste arbeidet blir å styrke helsetjenesten i kebeleene.