Misjonærbarns selvmedlidenhet

Hanne Nabintu Herland skriver 21.12.2009 et tankevekkende innlegg på Verdidebatt.no om ”Misjonærbarns selvmedlidenhet”.

Hun sier at IRIS rapporten også kan ”tolkes slik at det er betydelige fordeler ved å vokse opp i utlandet med idealistiske misjonærforeldre”.

Hun er, som mange misjonærbarn, kritisk til at barn som er oppvokst i utlandet fremstilles som om de fleste erfarte omsorgssvikt, mobbing fra lærere og seksuelt misbruk som har resultert i alvorlige skader senere i livet.

Hva vil skje i Etiopia i 2010?

Economist Intelligence Unit presenterer noen av utsiktene for Etiopia i 2010.

Etiopia er den femte raskest voksende økonomi i verden. At det er stor aktivitet ser vi på stor utbygging av infrastruktur som skoler, over 30 universiteter, veger, oppgradering av 800 helsesentera til små sykehus, telekommunikasjon og private innvesteringer. Dette forklarer noe av den optimismen som råder i landet.

The Economist regner med at Etiopia vil gjennomgå noe uro i forbindelse med valget i mai. Men, stor aktivitet innen jordbrukssektoren er en av årsakene til den sterke økonomiske vekst.

Verdens 5. raskest voksende økonomi?

Web-siden til Den norske ambassaden i Etiopia gir nyttig informasjon om næringsutvikling i Etiopia.

Noen av nyhetene:
  • The Economist spår at Etiopia vil bli verdens 5. raskest voksende økonomi i 2010
  • Etiopiske banker, som er beskyttet fra utenlandsk konkurranse, viser til rekordoverskudd
  • Ethiopian Airlines vinner ”African Airline of the Year Award”, og har et overskudd på 650 mill NOK.
  • Ethiopian Shipping Lines kjøper 11 nye skip fra Kina
  • Det er stor aktivitet på energisektoren, med stor oppmerksomhet om norsk støtte til vannkraftstudier

Misjonærbarns oppvekst

Media forteller i dag om norske misjonærbarns oppvekst. Funnene fra undersøkelsen samsvarer med flere tidligere studier.

Det er Forskningsstiftelsen IRIS i Stavanger som har gjennomført en omfattende undersøkelse og spurt norske misjonærbarn som bodde i utlandet i perioden 1950 til 2000 om hvordan de opplevde tilværelsen.

Omsorgssvikt, seksuelle overgrep og langvarig atskillelse fra foreldrene er noen karakteristikker som framheves.

Undersøkelsen viser at barn som bodde på internat hadde flere negative senvirkninger enn misjonærbarn som ikke bodde på internat. Sju prosent forteller at de ble utsatt for seksuelle overgrep mens de bodde på internat, og at få fikk hjelp i forbindelse med overgrepene. En stor andel av misjonærbarna forteller også at de ble mobbet. Dette er de mest negative sidene ved rapporten, og representerer undersøkelsens viktigste funn.

Da misjonsorganisasjonene var ansvarlig for internatdriften, har organisasjonene et objektivt ansvar for disse hendelsene.

Det er fra tidligere mediaoppslag kjent at seksuelle overgrep ofte forekom på internatet i en periode i Japan. Slike detaljer framkommer ikke i undersøkelsen. Det er viktig at denne informasjonen blir tilgjengelig, slik at det ikke stigmatiserer lærere og omsorgspersoner på de andre skolene.

Men, undersøkelsen viser også at misjonærbarn som gruppe er meget høyt utdannet: sitat: ”Utdanningsnivået blant respondentene er ekstremt skjevt i forhold til den norske befolkningen, med 83 prosent universitets- og høgskoleutdanning mot 25 prosent i normalbefolkningen”. Som gruppe opplever misjonærbarn en meget god selvrapportert helse, og som gruppe er det svært lav skilsmisseprosent, og 90 % av de gifte sier at de er svært lykkelige i parforholdet.

Forskerne sier at de har problemer med å tolke informasjonen da de ikke har noen gode sammenligningsgrupper. En manglende kontrollgruppe er den største svakheten ved undersøkelsen. Undersøkelsen er deskriptiv (survey), og det svekker validiteten og vanskeliggjør en god analyse av dataene.

Konso og Kemba

For noen uker siden skrev jeg at helsesentrene i Konso og Kemba hadde gjort de første keisersnitt.

(Bildet viser litt av den fine naturen på vegen til Kemba).

Nå har begge institusjonene utført ytterligere fire keisersnitt; en i Konso og tre i Kemba. En av operasjonene i Konso viser hvor viktig det er å kunne gjøre operasjonen i nærheten av der pasienten bor. En kvinne kom for noen dager siden til helsesenteret med store blødninger på grunn av forliggende morkake (placenta praevia). Hun hadde ikke målbart blodtrykk, og de opererte henne så raskt som de kunne. Jeg tror ikke hun ville overlevd en 2- 3 timers transport til Arba Minch.

Dette arbeidet gleder meg stort, og det viser at staben ved institusjonene gjør en fin innsats. Og, erfaringene viser at det er mulig å starte slike programmer på helsesentre.

Da vi besøkte Kemba i dag, hadde institusjonen 11 inneliggende pasienter. Dette viser at det ikke bare er fødselshjelp som bedres, men også andre viktige funksjoner.

For folket i Konso og i Kemba er dette store begivenheter, og representerer den første start på å etablere sykehus i områdene. Og, med omtrent en kvart million mennesker i hvert av fylkene (woreda), skulle det ikke være tvil om behovet for sykehus.

Forskerkurs om klima og helse

I juni 2010 arrangerer Universitetet i Bergen Sommerskole for doktorgradsstudenter og forskere.

I år er fokus på global helse.

Blant de åtte kursene, skal vi skal også holde et forskerkurs om klimaendringer og helse. Dette er et svært aktuelt tema, og kurset representerer et nært samarbeid mellom Bjerknes Senteret, Geofysisk Institutt og Senter for Internasjonal Helse ved Universitetet i Bergen.

Interesserte doktorgradsstudenter og forskere finner informasjon her om Sommerskolen og om kurset Research Methods in Climate Change and Health

På bloggen emaps.uib.no kan dere også lese og forskningsprosjektet om klima og malaria i Etiopia.

Gratulerer!

Nadia og Eivind Johannes forlovet seg i går, 2. desember i Arusha i Tanzania.

De hjerteligste gratulasjoner fra Etiopia!





Også første keisersnitt i Konso!

I natt opererte Rocho det første keisersnitt i Konso. Det var en kvinne som hadde vært i fødsel i over 24 timer, og hvor hodeleiet på barnet gjorde det umulig å føde på naturlig måte.

Kl 01 natt til i dag opererte han henne. Både mor og barn har det bra.

For meg, er dette en stor glede. Jeg hadde ikke i mine villeste drømmer tenkt at vi skulle ha sju institusjoner som utfører keisersnitt i sør vest Etiopia i 2009. Og Rocho og Sebasel, som helseoffiserene i Konso og Kemba heter, har utført en stor bragd for folket sitt.

Nå har både helsesenteret i Kemba og Konso vist at de greier å utføre keisersnitt. Og prioriteringen framover er å styrke arbeidet, og å utdanne flere operatører, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere.

Første keisersnitt i Kemba

I dag har jeg fått flere flere telefoner fra Kemba. I morgentimene gjorde de det første keisersnittet på helsesenteret!

Pasienten kom helt fra Maze, 45 km fra Kemba. Hun fødte første tvilling hjemme i hytten på søndag. Mandag gikk et familiemedlem til Kemba for å få tak i bil til å frakte kvinnen til helsesenteret. Og natt til onsdag, etter en strevsom transport på elendige veger, kom pasienten fram til helsesenteret. Operasjonen gikk bra, og både mor og barn har det bra. Også første barn har det bra.

Kemba er det første helsesenter i sør Etiopia hvor de har begynt å gjøre keisersnitt.

Og en god start er nødvendig, for det gjenstår enda mange utfordringer: Målet er at god fødselsomsorg og keisersnitt skal bli rutine på institusjonen. Og det trengs, for det bor 250 - 300.000 mennesker som sogner til institusjonen.

Starter behandling sent

Pasienter som starter HIV seint, har betydelig dårligere overlevelse, selv om de får HIV behandling.

En ny studie viser at HIV behandling har halvert antallet mennesker som dør av HIV infeksjon I Addis. Selv om dette er oppløftende tall sammenlignet med situasjonen for 7-8 år siden, er det trist at ikke flere pasienter kommer tidlig til behandling.

Dessverre er det fortsatt mange mennesker som ikke vet at de er HIV smittet. På sykehusene i sør Etiopia tester vi alle pasienter som kommer til sykehusene. Dette er viktig, for tidlig behandling gir bedre overlevelse. Om pasienten først oppsøker sykehus når han eller hun er alvorlig syk, er det en stor risiko for å dø.

Vi har nylig gjennomgått behandlingsresultatene I Arba Minch. Vi ser at omtrent 35 prosent av dem som kommer sent (har en Aids-definerende sykdom) dør innen tre til fem år. Men, av de som kommer tidlig, dør mindre enn ti prosent i løpet de første tre til fire årene.

På figuren kan dere se fem-års overlevelse for pasienter som kommer tidlig (øverste kurve) og seint (nederste kurve) til behandling.

Det er viktig å styrke arbeidet for å teste så mange som mulig slik at de kommer tidlig til behandling.

Nå er det klart i Konso

Arbeidet med å få til keisersnitt i Konso har tatt lang tid. Den opprinnelige tanken var å starte arbeidet på Mekane Yesus Kirkens fine klinikk i byen. Dessverre har kirken enda ikke maktet å få de nødvendige tillatelser til å drive klinikken, og vi samarbeider nå med den offentlige klinikken (Konso Health Centre, se bildet av fødeavdelingen og operasjonsstuen)

For to uker siden avsluttet Rocho, som helseoffiseren heter, videreutdanningen i Arba Minch. Før han startet på helseoffiserutdanningen arbeidet han som jordmor i Konso. I Arba Minch har han gjort over 20 keisersnitt. Han har utført en flott jobb for å forberede arbeidet. Rommene er nymalt, han har fått sementert en ny gang, vasket gamle vasker, malt sengene og fått orden på vanntilførselen. De har også tatt i bruk to autoklaver. I dag leverte vi det siste utstyret.

Nå er det klart for å begynne operasjoner i Konso.

Det bor over 250.000 mennesker i Konso, og det er behov for å utføre minimum 250 keisersnitt i året. Rocho, sammen med en anestesi sykepleier og en operasjonssykepleier har således store og mange utfordringer:

Og i neste uke starter vi på utdanningen av fire nye helseoffiserer i Arba Minch. En av dem er fra Konso.

Om fire måneder håper vi således at Konso ikke bare utfører keisersnitt, men at de også har en vaktberedskap og kapasitet til å dekke behovet.

Reformer i offentlig sektor

Det er mye møteaktiviteter på etiopiske arbeidsplasser om dagene. Myndighetene vil effektivisere arbeidet, og skal innføre såkalt BPR (Business Prosessing Reengineering).

Og, sykehus og helsesentera har holdt på med å omorganisere virksomheten i mange måneder. Arbeidet skal organiseres i "case-teams". Hensikten er at arbeidet skal effektiviseres. For eksempel skal en gruppe være ansvarlig for poliklinikken, og de skal dekke døgnkontinuerlig drift fordelt på tre skift.

På papiret høres dette fint ut. Men, ikke alle arbeiderne ønsker å gå i tre skift. Det er ikke like lett å komme til sykehuset på kveldene. Det har derfor skapt uro blant arbeiderne, og det blir spennende å følge utviklingen.

Etter hvert vil nok også denne reformen finne en måte å fungere på.

Magnhild og iPhone'en

Magnhild er blitt riktig flink i amharisk nå. Hun har informant, bruker iPhone'en flittig til lydopptak, og øver seg på nye ord og hilsener, og samtalene med dem hun møter i hverdagen går bra.

Amharisk er det viktigste språket i Etiopia. Men, på landsbygda er det ikke mange som forstår det. I sørvest Etiopia er det over 40 etniske grupper, og alle har sitt språk, i tillegg til mange dialekter. Så her er mange språkutfordringer.


Pensum for helseoffiserer

Jeg har tidligere skrevet mye om at vi utdanner helseoffiserer til å utføre keisersnitt og noe akutt-kirurgi.

Hittil har vi videreutdannet 10 personer til å utføre slike inngrep. Hva lærer de, og hvordan går det med arbeidet deres, er spørsmål som vi stiller, og som kan interessere lesere av denne bloggen.

Studieopplegget og pensum kan dere leste her.

Senere vil vi presentere noen av erfaringene vi har hatt med dette videreutdanningsprosjektet.

I disse dager starter fire nye helseoffiserer med videreutdanningen. Og om en måned kommer sykepleiere som skal lære å gi narkose og hjelpe til med operasjonene.

Berlinmuren

I dag er det 20 år siden Berlinmurens fall. Det er en dag jeg husker godt.
Jeg studerte medisin i Würzburg på 70 tallet, og to av mine studiekamerater var østtyske flyktninger. De var fra Karl-Marx-Stadt (i dag Chemnitz) og Leipzig, og jeg fikk lære mye om det vanskelige livet bak jernteppet.

På mitt kull var det også flere av tysk avstamning fra Romania og Tsjekkoslovakia. De kom til Tyskland som følge av Willy Brandts Ostpolitik. Og siden jeg kjente noen som opplevde jernteppet, har det ført til at jeg har fulgt med utviklingen i Øst-Europa.

9 november 1989 arbeidet jeg i Dubluk i sør Etiopia, hvor jeg holdt på med mitt doktorgradsarbeid. Den dagen dreide samtalene med mine etiopiske venner seg om når det marxistiske styret i Etiopia ville falle. Og med sammenbruddet av Sovjetunionen, og betydelig vestlig bistand, falt det kommunistiske regime i Etiopia i 1991. Også i Etiopia førte dette til en betydelig bedre livssituasjon for mange millioner mennesker.


Saula

De siste dagene har Magnhild og jeg arbeidet i Saula. På bildet ser dere legeboligen. Vi fikk bruke et fint rom i huset. For omtrent et halvt år siden skrev vi om litt håpløse forhold ved sykehuset. Nå kan Saula med rette begynne å bruke navnet sykehus.

De har operert nesten 70 keisersnitt og uterusrupturer. Til å begynne med var komplikasjonsfrekvensen høy. Nå er det betydelig bedre. Men, pasientene kommer langveisfra og de kommer sent til sykehuset. Dette forklarer at mange av barna er døde ved ankomst til Saula.

Denne økende aktiviteten vises også på andre områder på sykehuset. Antallet fødsler og inneliggende pasienter øker, og pasientinntektene har mer enn fordoblet,

En dag hadde vi seminar for helsearbeidere og jordmødre fra fire woredas (fylker), med til sammen 400.000 mennesker. Sammen med sykehusarbeiderne drøftet vi hvorledes de kan henvise kvinner som trenger hjelp raskere til sykehuset. Og så skal sykehuset også starte å gi praktisk opplæring til helsearbeiderne i kommunene (health extension workers).

En natt kom en pasient fra Melo Koza. Hun viser den håpløse situasjonen for mange kvinner som bor i fjellene i indre Gofa. Dette var hennes tredje graviditet. To tidligere fødsler endte med dødfødsler. Først måtte de bære henne i fem timer til Melo. Deretter brukte familien det meste av sparepengene sine for å transportere henne 120 km til Saula. Og, vegen er dårlig. Barnet var dødt ved ankomst, men mor fikk god hjelp.

Vi planlegger nå å bygge en landsby i Saula etter mønster fra den i Gidole, slik at kvinner som hun fra Melo Koza kan komme tidlig til sykehuset og få hjelp i tide.

Nye utfordringer til unge leger

De fleste norske misjonsorganisasjoner har de siste 20 – 40 årene redusert sitt misjonshelse engasjement. Årsakene til denne (triste) utviklingen er sammensatte:
  • Det er vanskelig å rekruttere helsepersonell. Dette er et paradoks, da kunnskapen om ulikheter og behov for helsetjenester i verdens fattigste land er svært god blant yngre leger og sykepleiere
  • Misjonsorganisasjonene har nedprioritert helsearbeid, og ser på dette i økende grad som et middel i kirkebyggingen, og ikke som et arbeid med en egenverdi
  • De fattigste land har bedret tilgangen på helsetjenester for befolkningen. Men, det er et paradoks at det for eksempel i Etiopia er flere mennesker i dag uten tilgang på helsetjenester enn da misjonsorganisasjonene drev et svært aktivt arbeid for 40 – 50 år siden. Dette skyldes den store befolkningsveksten i landet.
Det er skrikende mangel på helsepersonell, og fortsatt bor mange mennesker uten tilgang på god helsetjeneste.

Noen yngre leger er opptatt av å reversere flukten av helsepersonell fra Afrika ved å la leger fra de rike land arbeide i de områder som trenger helsepersonell mest. Dette er en meget interessant tanke.

I tillegg til å engasjere seg i etablert misjonsarbeid, finnes noen andre muligheter som kan vurderes:
  • Helsepersonell fra vesten får regulært arbeid som leger ved et perifert nasjonalt sykehus. Utfordringene er mange, og myndighetene i f eks Etiopia ønsker slik rekruttering. De er også villig til å betale lokal lønn. Etiopia planlegger nå å oppgradere helsesentra til små sykehus. De ønsker å starte 800 nye slike sykehus. Det er et skrikende behov som allmennpraktiserende leger som også kan gjennomføre keisersnitt og behandle vanlige sykdommer hos barn og voksne.
  • De mange nye universitetenes har et skrikende behov for lærere. Ved for eksempel Arba Minch Universitet, er den mest erfarne læreren en lege med ett års erfaring etter avlagt eksamen. Det er stort behov for kliniske lærere.
Slike modeller vil også sikre at arbeidet forblir integrert i nasjonale helsestrategier, og misjonsorganisasjonene bør vurdere å støtte slikt arbeid.

Sør Omo

Sør Omo fylket (zone) har navnet sitt etter den store Omo elva. Den nordlige delen av fylket er fruktbare områder og tettest befolket, mens områdene i sør er bebodd av pastorlister, og de lever vesentlig av kveg.

I fylket bor mange etniske grupper, og tallet varierer fra 12 til 21 grupper. Folketellingen i Etiopia viste at det bor omtrent 600.000 mennesker i fylket. Sør Omo er en av de fattigste områdene I Etiopia, og infrastrukturen som veger, skoler og helsevesen er svakt utbygd.

Jinka syklehus er et NLM støttet sykehus som deltar I prosjektet for å minske mødredødelighet. I RMM prosjektet planlegger vi nå å arbeide med tre store helsesentra i høylandet I nord, i vest (Maale) og I sør (Turmi) og på den måten bedre tilgangen på fødselshjelp.

Rent konkret vil vi arbeide for å styrke fødselsomsorgen ved helsesentrene og i kebeleene (kommunene), og bedre henvisningen av kompliserte fødsler til Jinka sykehus. I tillegg planlegger vi å styrke utdanningen av helsepersonell ved Jinka sykehus, slik at helseoffiserer og jordmødre får den nødvendige praktiske opplæring ved sykehuset.

Chencha sykehus

Det er snart ett år siden vi startet arbeidet med å støtte Chencha sykehus. Sykehuset har fungert svært dårlig tidligere.

I løpet av de siste månedene har vi sett en gledelig utvikling:
  1. Sykehuset ufører nå regelmessig keisersnitt og operasjoner for uterusruptur
  2. Det er god vaktberedskap 24 timer i døgnet.
  3. Antallet fødsler har økt med 30% siste året.
  4. Antallet nye pasienter på poliklinikken er fordoblet de siste fire månedene.
  5. Sykehuset opplever en betydelig bedring i pasientinntektene.
Dette viser at når et sykehus begynner å utføre livsviktige operasjoner, så fører det også til bedring av annet arbeid. Jeg tror denne gledelige utviklingen skyldes at sykehuset har fått en stabil stab, at de har fått adekvat utstyr, og at de regelmessig får supervisjon og støtte.

Omtrent en halv million mennesker sokner til sykehuset. For noen uker siden inviterte sykehuset jordmødre fra seks helsesentra i området. De diskuterte at alle institusjonene måtte bruke partogram, og at fødende må henvises tidlig til sykehuset. De bygger nå en hytte slik at kvinner som kommer langveisfra kan bo på sykehuset mens de venter på å føde. Også dette en gledelig utvikling.

Utfordringene for Chencha sykehus, i likhet med Gidole og Saula sykehus, er at de vil gjøre mer. - Det er et stort behov for mer akuttkirurgi, særlig for å behandle akutte sykdommer i bukhulen (appendisitt, skader og tarmslyng). Utfordringen er således å utvikle et utdanningsprogram for helseoffiserer til å utføre slike inngrep.

Litteratur om Konso

Konso er et lokalsamfunn i sørvest Etiopia med en unik historie og samfunnsstruktur.

De siste 30 år har Konsofolket gjennomgått store endringer. Antropologen Hallpike (se boka The Konso of Ethiopia: A Study of the Values of an East Cushitic People‎; 2008) beskriver disse endringene som de største i Konsofolkets historie.

Men, Konso er også et område med mye nød og fattigdom. Det har gjentatte ganger vært rammet av tørke og hungersnød. Og, det bor ¼ million mennesker i de karrige fjellene.

Sammen med noen venner i Konso har vi nå startet å samle inn litteratur om Konso og Konso folket (Se Konso Bibliography). Dette er et langsiktig prosjekt der vi ønsker å gjøre litteratur om Konso og Konsofolket tilgjengelig for Konso og for andre som måtte arbeide der.

Om du har informasjon om Konso, er vi takknemmelig å få det tilsendt.

Wogesha

I løpet av ett år må vi dessverre amputere mange armer og bein ved Arba Minch Hospital. Oftest kunne disse amputasjonene vært unngått. En typisk historie er at et barn faller ned fra et tre under lek, og pådrar seg ett armbrudd. Foreldrene oppsøker den lokale medisinmannen,”Wogesha”, som spjelker bruddet. Noen ganger blir spjelkingen for stram, og blodsirkulasjonen til arm eller bein opphører.

Dr Endale og sykepleier Botola underviste i går omtrent 25 wogeshaer i Arba Minch. I løpet av de neste ukene skal også de ha kurs i Chencha, Gidole og i Konso. På kursene lærer wogeshaene om bedre metoder å spjelke brudd, og på den måten håper vi å minske antallet unødige amputasjoner.

Awassa

Awassa by har forandret seg de siste årene. Det er en rask voksende by. Fra å være en "forvokst landsby", er den nå i ferd med å bli en moderne by i Etiopia. Byen er hovedstad I sør Etiopia, og en av de viktigste maktsentrer I landet.

Myndighetene har investert I og fine nye veger.Trafikken er tett, og kjennetegnes med de mange bajajer (trehjuls indiske taksier) som dominerer trafikken. Det har kommet mange nye hoteller, butikker og småindustri.

Hawassa University ekspanderer, og har over 15000 studenter. I tillegg er det flere private colleges I byen.

Awassa er hovedstad for en stor region på 15 millioner mennesker, et folketall på størrelse med Nederland.

Yirga Alem

For noen år siden var Yirga Alem Hospital en av de største misjonssykehus støttet fra Norge. De fleste NLM misjonærerer sluttet å arbeide ved sykehuset i 1997. Etter nærmere 60 års støtte fra NLM drives sykehuset nå uten ekstern støtte.

Jeg besøkte sykehuset i går. Det var mange pasienter, spesielt på kirurgisk avdeling. Det var en del tomme senger på barneavdelingen. Få pasienter på en avdeling er ofte et tegn på at arbeidet ikke fungerer optimalt.

Fistulaavdelingen (bildet) fungerer bra, og ledes nå av den etiopiske legen Dr Fekadu.

Sykehuset har 14 leger, derav fem spesialister: to gynekologer, en kirurg og en spesialist i barnesykdommer., og en spesialist i øyensykdommer. Dessverre er utskiftingen av underordnende leger fortsatt stor, og denne måneden forlot fire leger sykehuset for å starte spesialist utdanningen i Addis Ababa.

De fleste pasientene kommer fra Sidama, og færre pasienter kommer fra de store byene som Awassa, Shashamanne og Dilla. En forklaring kan være at disse byene nå har bedre fungerne de sykehus enn det som var tilfellet for noen år siden.

Gratulerer igjen!

Lørdag 10. Oktober giftet Gerd Eli og Hallgeir seg i Ogna kirke. Deretter var det stor fest på Kronen Gård. ..

Ogna er heimbygda til Gerd Elis farfar, Ommund. Og hun har tilbragt mange sommerferier der. Kirken er fra 1250, og ble bygd på ny etter brannen I 1995.

Og, Hallgeirs far, Kjell Haaland, er fra Varhaug i samme kommune. Både Gerd Eli og Hallgeir har således sine røtter på Jæren.

Gratulerer Gerd Eli og Hallgeir!

Lørdag 10. oktober gifter Gerd Eli og Hallgeir seg i Ogna Kirke. Festen er på Kronen Gård, ikke så langt fra Sandnes.

Gerd Eli har nå turnustjenesten ved Haugesund Sykehus, og Hallgeir er lege ved psykiatrisk avdeling ved samme sykehus.

Gratulasjoner også fra Gidole i sør Etiopia, der dere begge er født.

Tørke og matmangel

Store deler av Øst Afrika og Afrikas Horn er igjen rammet av tørke. Konkret gjelder dette Kenya, Somalia og nordøst, sør og øst Etiopia.

De røde områdene på kartet (fra The Economist) viser det geografiske omfanget av antatt matmangel. Mange millioner mennesker vil trenge hjelp I de neste månedene.

I Arba Minch var nedbøren inntil 1.oktober 2009 var under 40% av det normale (gjennomsnitt 1997 – 2008).

Homenider i sørvest Etiopia

De fleste eldre skjelettfunn av menneskelignende dyr (Homenider) er fra den øvre og midtre delen av Awash dalen i Etiopia. Særlig i den midtre delen er det gjort funn som strekker seg hele 6 millioner år, fra 100.000 år gamle menneskeskjelett (Homo sapiens) til over 6 millioner år gamle skjelettfunn. For noen dager siden beskrev White og medarbeidere detaljer av Ardi (Ardipithecus ramidus).

I 1959 gjorde Leakey og hans medarbeidere noen viktige funn ved Turkana sjøen i Kenya. Både Turkana sjøen og den midte delen av Awash dalen hører med til den store Riftdalen som går gjennom Øst Afrika.

Også i den sørvestre delen av Riftdalen er det utført utgravinger. Ved Omo elva har franske forskere funnet et flere hundre tusen år gammelt skjelett av mennesker (Homo sapiens), og i 1991, i Konso, litt nord for Konso by, fant etiopiske og amerikanske forskere skjelettrester etter homenidarten Australopithecus boisei (Rød sirkel på diagrammet). Dette er samme arten som Leakey beskrev fra Turkana.

Nye funn fra Etiopia

I dagens utgave av tidsskriftet Science kan vi lese om nye og oppsiktsvekkende funn av Ardi (Ardipithecus ramidus) (se bildet, kopiert fra Science). I mange år har Tim White og kollegaer fra Etiopia og USA leitet etter gamle skjelettfunn i Awash dalen i nørd øst Etiopia.

De har funnet rester av over et hundre skjelett. Funnene er ca 4.4 millioner år gamle, og Ardi er mer enn én million år eldre enn Lucy (Australopithecus afarensis), som ble funnet i samme området i 1974.

Forskerne har tidligere trodd at et felles opphav for mennesker og sjimpanser var sjimpanse-likt. Men, skjeletfunnene peker på at Ardi er forskjellig fra sjimpanser. Ardi var 120 cm høy og veide omtrent 50 kg.

Funnene av Ardi er oppsiktsvekkende og gjør at en må revidere eksisterende teorier om utvikling av mennesket. Paleobiologien er en vitenskapen i stadig utvikling, og nye funn frambringer nye teorier om menneskets utvikling.

Referanser:
Tim D. White, et al. Hominids and the Paleobiology of Early Ardipithecus ramidus. Science 2009; 64: 326.

Nye operasjonsstuer

Vi har nå tatt i bruk to nye operasjonsstuer ved Arba Minch Sykehus.

Av det store byggeprosjektet gjenstår nå bare litt arbeid. Vi skal male og legge golv på de nye garderobene og sluser for de som arbeider ved operasjonsstuene, og så skal vi pusse opp de gamle operasjons stuene, og installere nye operasjonslamper og operasjonsbord.

Denne moderniseringen vil fordoble operasjonskapasiteten ved sykehuset. Men, jeg tror også det er viktig at vi har fått mye bedre plass. Det vil også minske risikoen for infeksjoner.

Ny veg til sykehuset

De av dere som har besøkt Arba Minch vet at vegen til sykehuset var humpete og støvete. Og, i regntiden ble vegen glatt.

Nå har Arba Minch by bygget en ny fire-felts veg forbi sykehuset. Og, flere lignende vegprosjekter er i gang i byen. Kanskje Arba Minch om noen måneder vil ligne en by, og ikke bare en "forvokst landsby".

Nyttige erfaringer

Jeg har flere ganger skrevet om RMM prosjektet for å minske dødsfall hos mødre og nyfødte. Etter ett års drift har vi fått noen verdifulle erfaringer.

  1. Ikke leger (helseoffiserer) kan utføre keisersnitt med like gode resultater som om leger hadde operert.
  2. Resultatene etter operasjoner er best når de utføres på et sykehus som har erfaring i å gjøre slike inngrep
  3. Det er stor utfordring å starte nytt sykehus. Det tar tid før en ny institusjon får innarbeidet de gode rutinene. Og, en må regne med flere komplikasjoner når nytt arbeid startes. Men, selv om antallet komplikasjoner er noe høyere enn forventet, utføres et godt arbeid, og mange liv reddes. Dere kan lese mer om våre erfaringer på min forskerblog bernt.b.uib.no
RMM prosjektet er et pilotprosjekt i Etiopia. Det har tidligere ikke vært forsøkt i stor skala. Vå erfaring viser at mange liv blir reddet.

Vi har gjort noen verdifulle erfaringer hvorledes vi kan bedre utdanningen, og styrke oppfølgningen av de perifere sykehusene og helsesentrene.

I det kommende året vil vi forsøke at en ny institusjon samarbeider nært med et etablert sykehus. Således vil erfarne personell besøke og arbeid ved de nye sykehusene og helsesentrene. På denne måten vil vi også kunne styrke samhandlingen mellom institusjonene.

Maskel

Maskel (Korsfesten; 27. september) er den største av alle helligdager i Etiopia. Ordet Maskel betyr kors. Den ortodokse kirken feirer den til minne om det sanne korset som ble funnet av Dronning Eleni (St Helena) i det fjerde århundre. For å ta vare på korset, ble det senere flyttet til korskirken i Amba Geshen i Wollo i nord Etiopia.

Maskel er også navnet på blomsten som dekker store deler at det etiopiske høylandet i denne årstiden.


Maskel festen starter kvelden før med å brenne et bål (Demera). Det er stor folkefest med prosesjon i hver etiopisk by. Bildet viser når naboen min tenner bålet sammen med sine gutter. På bildet til høgre kan dere se korset (over bålet).

Maskel er imidlertid noe mer enn en kristen høytid. Den er spesielt feiret blant de omotiske folkegruppene i sørvest Etiopia. I Chencha, har for eksempel de fleste offentlige kontorer vært stengt i en uke. Mange tusen mennesker fra hele landet har kommet til Dorze og Chencha for å ta del i folkefesten.

En av mine venner fra Belta på Gamu høylandet forteller at Maskel var en stor folkefest lenge før kristdommen kom til området. Det er sannsynligvis en førkristen fest, som nå har både et religiøs og folkelig innhold.

Maze nasjonalpark

Maze er den minste av nasjonalparkene i sørvest Etiopia. Vi kjører gjennom den på veg fra Soddu til Saula.

Da jeg kjørte gjennom parken for noen dager siden så vi noen flokker med Oribi, og mange typer rovfugl (Lammergeier, flere typer gribb, Bateleur, African Harrier Hawk og mange Long Crested Eagle). Ellers så vi noen bavian flokker.

Oribi (Oureibia oureibi) er en liten gaselle som lever sør for Sahara, fra Senegal til øst Afrika. I Etiopia fines den vest for Rift dalen. Det finnes 13 typer av oribi. De lever I små flokker på 3-8 dyr.

Parken er mest kjent for sin bøffelstamme. Disse dyrene er sky, og kjentfolk fortalte oss at de lever i den nordvestre del av parken, mot Omo elva. Det er også en del løver i parken.

Tørke i Arba Minch

Nedbøren i 2009 har bare vært 38 % av det normale (gjennomsnitt 1997 – 2008).

Figuren viser gjennomsnittsnedbøren de siste 12 år (øverste figur) sammenlignet med nedbøren fra 1.1 til 21.9.2009 (nederste figur). Den viser et betydelig avvik.

BBC meldte i dag at 2009 har vært det tørreste året de siste 100 år. Dette gjelder deler av nord Kenya.

Det er avlingssvikt flere steder i sør-vest Etiopia. Jeg var i Konso i dag, og myndighetene deler ut noe mat. Det var ikke så mange underernærte barn på helsesenteret, og situasjonen nå er mye bedre enn da jeg var med i nødhjelpsarbeidet i 1984.

Den siste uken har det regnet litt, og bøndene har begynt å så igjen. Alle håper og ber om at den lille regntiden ("hagaia") vil bli god.

Strategidokumenter

Organisasjoner legger mye vekt på strategitenkning. Det skrives velformulerte dokumenter, de er ute til høring, og mye ressurser brukes til å få til fine og (politisk) riktige dokumenter.

Tjener disse dokumentene en hensikt? Noen ganger er de dessverre blitt et mål i seg selv.

Strategiarbeidet er etter hvert er blitt en tilnærmet kontinuerlig prosess ved universiteter og i frivillige organisasjoner. Og det sliter på organisasjonene. De siste år en mange planer ikke satt ut i livet. Ofte var begrunnelsen ressursmangel.

All den tid prioriteringer ikke følges opp med midler, er ikke arbeid med strategi- og handlingsplaner stort annet enn øvelser i retorikk og papirflytting. Dessverre har både universiteter og organisasjoner nok av byråkrater og ”policy makers” som liker slikt arbeid. Og, noen ganger legger organisasjonene ned et godt arbeid, uten å være i stand til å fylle det med ny virksomhet.

Skulle en kanskje lært av historien? Selv en av vår tids største strateger, Robert McNemara, erkjente at hans ekstremt metodiske tilnærming til strategier, evalueringer og nye strategier ikke alltid førte til de ønskede resultater. De største landevindingene innen helsearbeid var i første halvdel av det tjuende århundre. Og, innen misjonshelsearbeid var den store ekspansjonstiden kjennetegnet med målbevissthet, hard arbeid, begrensede midler og motiverte og engasjerte medarbeidere.

Fistula avdelingen

Denne uken tok vi i bruk den nye fistula avdelingen i Arba Minch. Fire personer er arbeider ved posten, to sykepleiere, en vasker og en hjelper. Dette er en tidligere pasient som bor ved Arba Minch. Hun er en flink og omsorgsfull hjelper, og som selv vet hvordan det er å ha en fistelsykdom. De to sykepleierene har vært til opplæring i Addis Ababa.

Selv om vi enda ikke har så mange pasienter, så representerer de årsakene til denne skaden. De fleste lekker urin etter en langvarig fødsel. Men, på avdelingen ligger også voldtatte barn som har fått alvorlige skader i underlivet.

Om noen dager får vi besøk fra Addis Ababa Fistula Hospital. Dette sykehuset er blant de fremste i verden for å behandle fistelsykdom. Vi håper vi kan utvikle et godt samarbeid med dem.

Halvårsrapport

Halvårsrapporten på RMM prosjektet kan dere lese her.

Soddo

Soddu er en by vi oftest kjører forbi. Det er en støvete og til dels kaotisk by med mange mennesker. Soddo er et viktig handelssenter og trafikk knutepunkt.

Og, en kopp kaffe eller machiatto på Bekele Molla hotellet smaker alltid godt når en har sittet på en støvet og dårlig veg fra Arba Minch.

For fire år siden startet en tidligere SIM misjonær et privat syklehus i byen. Denne uken flyttet Kari og Asle Aarsland til Soddo. De skal arbeide på Soddo Christian Hospital. Asle er anestesilege, og skal også hjelpe til med utdanningen av anestesisykepleiere i prosjektet.

Informasjon om arbeidet deres kan dere leste på websiden soddoproject.com.

Enkutatash

Nyttår på amharisk heter Enkutatash. Og i kveld er det nyttårsaften i Etiopia. I morgen begynner år 2002. I gatene kan jeg høre at de synger, og ved husene er bålet gjort klart.

Nyttår er vanligvis 11. September. Når det er skuddår feier de nyttår 12. September. Ett år har 13 måneder. Tolv av disse månedene har 30 dager hver, og så er det en kort måned (pagume) som har fem dager, og seks dager hvert fjerde år. Denne Websiden viser hvordan etiopisk kalender er sammenlignet med vår kalender.

Den eneste ulempen med nyttårsfeiringen i år er den er på en fredag. For de ortodokse kristne er fredagen en fastedag. Nyttårsfesten må derfor utsettes til lørdag.

HIV behandlingen blir bedre

I 2003 startet vi med HIV behandling ved sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch. Dr Degu Dare viste i sitt doktorgradarbeid at behandling lar seg gjennomføre under enkle forhold. Han viste også at mange pasienter, særlig de med alvorlig sykdom, døde selv om de fikk behandling.

Nå har vi etterundersøkt ca 1600 pasienter og fulgt dem i opp til fem år. Det er en gledelig utvikling. Pasientene kommer tidligere til behandling, og overlevelsen er betydelig bedret.

Det siste året har vi også begynt å behandle pasienter som har få og ingen symptomer. Vi starter HIV behandling tidligere enn før, og har også begynt med forebyggende behandling (isoniazid profylakse) mot tuberkulose. Vi tror dette vil hindre dødsfall, og vi vil følge disse pasientene slik at vi kan dokumentere effekten av slike tiltak.

Mer informasjon om HIV behandling i Arba Minch kan dere lese på bernt.b.uib.no

En pasient

I dag møtte jeg en ung kvinne på Fistula avdelingen. Hun var operert på Yirga Alem Hospital for noen måneder siden, og kom til kontroll. Det har vært noen problemer etter operasjonen, men pasienten var fornøyd.

Pasientens livshistorie forteller litt om hva disse unge kvinnene opplever. Hun er 17 år og fødte et dødt barn hjemme, i i en landsby i fjellene øst for Kemba (se bildet). Etter fødselen var hun alvorlig syk, og det begynte å lekke urin. Mannen og faren tok henne med til fylkeskontoret, som skaffet henne transport til Fistelavdelingen i Yirga Alem.

Nå bor hun i Arba Minch. Hun forteller: ”Jeg reiser ikke hjem. De sviktet meg da jeg var syk. Mannen min har fått ny kone, og sier han ikke vil ha meg lenger. Men, det som sårer meg mest er at min far ikke lenger vil kjennes ved meg, fordi jeg luktet slik”.

Jeg håper den nye avdelingen i Arba Minch ikke bare skal behandle, men også være til hjelpe slik at pasientene kan komme tilbake til sine familier.

Operasjoner i Chencha

Den siste uken har jeg arbeidet to dager i Chencha.

Melkamu heter helseoffiseren på sykehuset. Det er to måneder siden han var ferdig med utdannelsen i Arba Minch, og han har hittil utført 14 keisersnitt på sykehuset i Chencha. Alle pasientene har det gått fint med. Og, antallet fødsler øker.

Og, nå er det mange pasienter på sykehuset. Melkamu, sammen med Dr Bereket og motiverte sykepleiere har maktet å få dette ”sovende sykehuset” til å behandle pasienter.

Forrige uke ringte han meg en sen kveld. Han hadde en kritisk dårlig pasient og torde ikke operere henne. Hun hadde vært i fødsel i fem dager og kom fra Dita, to dagers gange fra Chencha. Da vi kom på sykehuset tidlig på morgenen, var pasienten enda ikke transportert til Arba Minch. De fikk ikke til å transportere henne til Arba Minch nattestid. Sammen opererte vi henne. Hun hadde uterusruptur (sprukken livmor), og var kritisk dårlig. En uke senere var hun betydelig bedre.

Jeg gleder meg stort over at arbeidet i Chencha gjør store framskritt. Staben gjør et fint arbeid, og de berger mange liv.

Og så spør de om vi ikke kan hjelpe dem for å få til de gode rutinene som er så nødvendig for at en operasjonsavdeling skal være en sikker behandlingsplass for pasientene.

Ustabilt internett

Internett i Arba Minch er ofte som et "svensk blinklys": Det funkar och det funkar inte.

Det er årsaken til at jeg ikke har oppdatert bloggen den siste uken. Håper det blir bedre om noen dager.

Villsvin i hagen



De siste ukene har fire villsvin gresset i hagen (se bildet til venstre). De kommer hver kveld for å spise. De er bedre kjent som vortesvin og bærer det fine navnet Phacochoerus aethiopicus. De bor som regel i huler, og kommer ut i kveldingen for å spise.

Det er uvanlig at villsvin oppholder seg på en tomt hvor det bor mange mennesker. Men, det er en del skog på tomta. Vi ser ofte vortesvin i den store skogen øst for Arba Minch (bilde til høgre).

På sykehustomta finnes mange fugler, og en del mindre dyr som African Civet og White tailed mongoose. Den siste drepte flere av hønene til naboen for noen dager siden.

Ny veg til Gidole


Det er mange historier og minner om vegen til Gidole. Noen gled utenfor vegen, og mange måtte snu pga elvene. Selv har jeg overnattet i den svarte gjørmen og brukt mange timer å grave ut bilen. Lignende historier kan de fleste som har arbeidet i Gidole fortelle.

Nå bygger de ny veg til Gidole. De er ferdig med 11 km av vegen fra Wozequa (lavlandet), og det skal bli asfalt veg!

Utdanning og god veg er kanskje det viktigske virkemiddel for å få en god utvikling i et lokalsamfunn.

Finanskrisen i Etiopia

Noen hevdet at Etiopia ikke ville bli så sterkt rammet av finanskrisen. Årsaken skulle være at økonomien ikke var eksportavhengig, og at de etiopiske bankene er små og uavhengige av de store internasjonale finansinstitusjonene.

Nå minker den økonomiske veksten. Dette skyldes ikke så mye den internasjonale finanskrisen, men mangel på vatn og elektrisk kraft. Siden våren 2009 har det vært strømrasjonering, og hver husstand har bare strøm annen hver dag. Og industrienproduksjonen faller.

Og, myndighetene setter nå strengere krav til bankenes egenkapital, og begrenser bankenes muligheter for å kjøpe valuta. Dette begrenser import, f eks av reservedeler og forsterker de økonomiske problemene.

Selv om myndighetene forsøker å holde en stabil valutakurs, faller den etiopiske Birr mot f. eks US Dollar.

Buhe

I dag brennes bål over hele Etiopia.

Festen starter med at gutter springer rundt og synger ”Hoya Hoye”. En gutt er forsanger og de andre gjentar teksten. Guttene pleier da å få en gave, og etter ortodoks tradisjon et dette et brød som heter mulmul. Deretter tennes bålet, som er laget av lange kvister (chibo).

Festen heter Buhe. Det er til minne om at Jesus var på Tabor fjellet sammen med tre av apostlene. Og, om tre dager er det slutt på fasten, og Den ortodokse kirken feirer Marias oppstandelse.

Nye utfordringer

Det er kjekt å være tilbake i Arba Minch etter noen ukers ferie i Norge.

I dag møtte jeg de fire helseoffiserene som får opplæring i fødselshjelp. De var noe misfornøyde, og synes de skulle operert litt mer, for antallet keisersnitt var litt mindre enn vanlig i Arba Minch. Men, de siste ukene har det kommet mange pasienter, og de har fått operere mye.

Selv synes jeg dette er en svært gledelig utvikling. Pasienter henvises ikke lenger fra Gidole, Gofa og Chencha til Arba Minch. Pasientene får nå den nødvendige fødselshjelp ved sykehusene i Gidole, Saula i Gofa og i Chencha. Og de seks operatørene vi har utdannet gjør et fint arbeid. Det var jo dette som var meningen da vi startet arbeidet for ett år siden: Å få de tre sykehusene til å yte god fødselshjelp slik at kvinner slipper den lange og strevsomme transporten til Arba Minch.

I helgen utførte vi sju keisersnitt i Arba Minch. Fire av disse pasientene kom fra Kemba og Konso området. Det bor over en halv million mennesker i disse avsidesliggende fjellene.

Vår store utfordring det kommende året er: Å få helsesentrene i Kemba (bildet er fra Kemba helsesenter) og i Konso til å kunne yte fødselshjelp og gjøre keisersnitt.

Selv regner jeg dette som en vanskelig utfordring. Vi har derfor utdannet en flink helseoffiser (Zillo) og operasjonssykepleier (Botola) ved Arba Minch Hospital som spesielt skal hjelpe Konso og Kemba å komme i gang. Både Zillo og Botola har etter hvert fått god trening, de er opptatt av å gi pasientene en god omsorg, og de er flinke til å operere og å gi narkose.

Tørke og matmangel

Det var ikke mye regn som kom i den store regntiden i mars og april. Og siste måned har jeg målt 0,2 mm regn på min måler. I Arba Minch er det nå like tørt som det pleier å være i februar.

Det ser nå ut til at det blir mindre avlinger i lavlandet enn forventet. For mange familier kan dette bety matmangel. Og Time skriver igjen om mangel på mat i landet. Selv om myndighetene er blitt flinke å dele ut mat til befolkningen, er matmangel desverre blitt et kronisk og sammensatt problem, og mange mennesker lider.

Glede i Arba Minch

For noen dager siden fikk jeg en gledelig melding fra Addis Abeba Fistula Hospital. De hadde fått midler fra amerikansk utviklingshjelp (USAID) til å støtte avdelingen for kvinner med fistelsykdom i Arba Minch.

Fødselsfistel er et problem i Etiopia der keisersnitt ikke er tilgjengelig. Det skyldes at kvinner på landsbygda ikke får den medisinske hjelpen de trenger når kvinnens bekken er for smalt til å føde barnet. Fødselen kan vare i 4–5 dager eller mer, og langvarig press mot bekkenbunnen fører til stor skade i kvinnens underliv. Vesikovaginal fistel fører til at kvinnen ikke lenger har kontroll på vannlatingen.

Kvinnene får store sosiale problemer som følge av fødselsskader. Mange har vært gjennom vanskelige fødsler som ender i dødfødsler, og har store problemer med at de lekker urin eller avføring, noe som gjør dem sosialt isolerte.

Vår målsetningen er å operere kvinner med enklere vesico-vaginale fistler i Arba Minch. Pasienter med vanskeligere medisinske tilstander må henvises til Yirga Alem eller Addis Abeba for spesialistbehandling ved Fistula-hospitalet. To erfarne syklepleiere har vært til opplæring i Addis Abeba, og vi håper å ta i mot de første pasientene i løpet av kommende uker.

Avdelingen i Arba Minch består av en sengeavdeling med plass til 20 pasienter. Vi har også bygget to nye operasjonsstuer som skal brukes til å behandle kvinner med fødselsskader og til annen fødselshjelp.

Ferie i Norge. Og svineinfluensa

De siste fire ukene har vi hatt ferie i Norge. Det har vært noen herlige dager.

Men, som lege med arbeid i Etiopia er jeg noe forundret over all omtalen av svineinfluensa. Dette er en mild influensa. Per i dag er det meldt 677 norske pasienter med denne sykdommen. Ingen er døde. Sykdommen rammer vesentlig unge voksne mennesker, noe som tyder på at de som er over 50 – 60 år har vært i kontakt med et lignende virus før. Erfaringene fra Norge er sammenlignbare med influensaepidemien i andre land. På verdensbasis var det per 31.juli meldt om 1154 dødsfall og i Europa var dødeligheten 0,16%.

I Etiopia arbeider vi med å varsle malaria epidemier. Vi erkjenner at dette er vanskelig, og i våre modeller greier vi ikke å forutsi malaria utbrudd på en god måte. Det vanskeligste er å si hvor mange som vil bli syke. Influensa er en ”enklere” sykdom enn malaria, da smitten er direkte fra en person til en annen.

Det ser ut til at norske helsemyndigheter er sikre på at dette vil bli et omfattende epidemi. De regner med at 300.000 nordmenn vil bli syke hver uke. I England ser antallet influensatilfeller å være på retur, etter at 110.000 mennesker ble syke i forrige uke. Og England han mange flere mennesker og en mye større befolkningstetthet enn Norge.

Og, nordmenn er engstelig, det viser de mange innslagene på fjernsynet. Men, er det så sikkert at dette vil bli en så alvorlig epidemi som Folkehelseinstituttet tror? Selv regner jeg med at det vil ligne en vanlig sesong influensa, og at flest unge vil bli smittet. Men, noen ny ”Spanskesyke” med mange tusen dødsfall tror jeg ikke det blir.

Det er betryggende at myndighetene styrker helsetjenesten, og kjøper tiltrengt medisinsk utstyr. Det kan verdens rikeste land gjøre.

For meg er det imidlertid et paradoks at det brukes så mye ressurser til å bekjempe en epidemi som har så liten dødelighet. For, hver dag dør 8000 personer av tuberkulose, og hver time dør en jumbofly last med barn av underernæring. Denne diskrepansen er det ingen som tør diskutere i ”sommer-Norge”.

Ny bok om fugler i Etiopia

En av mine mange hobbyer er å se på fugler. Og, fuglelivet i Afrika er rikt og variert. Bare i Øst Afrika finnes over 1000 forskjellige fuglearter. Og på Afrikas Horn finnes ca 70 endemiske arter.

Jeg har nylig kjøpt en ny bok om fugler på Afrikas Horn: Birds of the Horn of Africa: Ethiopia, Eritrea, Djibouti, Somalia, and Socotra. Denne boken inneholder mye ny og nyttig informasjon for hobbyornitologer.

I tillegg kan du finne mye informasjon på nett stedet www.africanbirdclub.org, også om fugler i Etiopia.

Der kan en for eksempel laste ned Checklist of the Birds of the Horn of Africa.

Noen tanker etter en generalforsamling

NLM ønsker ikke å bli et kirkesamfunn nå. Det vedtok generalforsamlingen med nesten to tredjedels flertall.

Det ble lagt merke til at organisasjonens høyeste organ ikke fulgte de råd som kom fra rådsmøtet, administrasjonen og hovedstyret. Flertallet på generalforsamlingen ønsket at saken skal utsettes. Men, mange var i mot å opprette egen frikirke. Og, mange vurderer fortsatt medlemskap i Den norske kirke for formålstjenlig for NLM.

På forhand uttalte Generalsekretær Ola Tulluan at han regnet med 60 % av delegatene ville støtte forslaget om å opprette et eget trossamfunn. Det var også merkelig at personer i NLMs administrasjonen engasjerte seg så sterkt (Dagen 8. juli) i et spørsmål som avgjøres av generalforsamlingen. Rådsmøtet, generalsekretæren og administrasjonen ser ut til å være er i utakt med grasrota.

Og, om NLMs Hovedstyret ønsker å fortsette utredningen av eget trossamfunn, bør dette gjøres grundigere og mer balansert.

Men, konklusjonen fra generalforsamlingen er at organisasjonen ønsker å bringe evangeliet ut, og vil ikke kaste bort tiden på kirkepolitikk.

Dette innlegget er også publisert som en kommentar på Vårt Lands Verdidebatt.

Tsemaifolket bruker den nye skolen


Det er nå over ett år siden den nye skolen i Shala i Woito ble tatt i bruk. Skolen er en gave fra Norge, og er den fineste skolen i Woito området. Og, skolen brukes! Det er 169 elever ved skolen, 68 jenter og 101 gutter. 96 elever avsluttet nå første klasse, og det viser at de fleste elevene begynte på skolen da bygget ble tatt i bruk.

For en uke siden var det ”foreldrenes dag”. Bildene viser skolebygningene, og elever som stolt viser fram karakterboken etter avsluttet skoleår.

For 17 – 18 år siden var det ikke noen fra denne folkegruppen som kunne lese eller skrive. Nå samles stolte foreldrene til skoleavslutning. Og, etter hvert begynner Tsemai folket å få sine egne til å lede sitt fylke (woreda) og lokal administrasjon.

Festen varer i tre dager!


Bryllup skal feires i tre dager. Slik er tradisjonen i Etiopia. Og slik ble det også i Anna Birgitte og Fredriks bryllup.

Anna Birgitte er født i Etiopia, og våre etiopiske venner satte stor pris på at hun ville gifte seg i det landet som både hun og oss andre i familien er blitt så glade i.

Festen ble avsluttet med stor fest for 200 gjester mandag kveld. Familie, sammen med mange venner fra sykehuset i Arba Minch var samlet til fest på Turist Hotell.

En gruppe framførte tradisjonelle danser og sanger fra Gamu Gofa. Anna Birgitte og Fredrik fikk overlevert tradisjonelle etiopiske drakter.

Gratulerer Anna Birgitte og Fredrik!



Lørdag giftet Anna Birgitte og Frederik seg i Mekane Yesus Kirken i Arba Minch. Etterpå var det stor fest på Swaynes Hotell. Over 120 gjester fra Norge og Etiopia feiret den store dagen.

Krokodiller og flodhester



Chamo sjøen har et rikt fugle- og dyreliv. Noen av verdens største krokodiller lever i sjøen.

I går var Anna Birgitte og Fredrik med familie og venner på båttur på sjøen.

En flink båtfører og guide viste oss rundt. Vi så svært mange og store krokodiller, og store flokker med flodhester.

Gjester til Netch Sar


Om en uke er det bryllup i Arba Minch, og mange gjester fra Norge har allerede kommet.

I går var vi på tur til Netch Sar. Nasjonalparken ligger ca 50 km fra Arba Minch. Vi var heldige og fikk de mange dyr og fine fugler. Mest zebra, men også Swaynes Hartebiest, villsvin, gaseller, kudu, krokodiller og mange flodhester.

Vegen var dårlig, og humøret på topp. Og, for første gang i historien ble det servert Ryfylkelefser til kaffen i Netch Sar!

Nye helsoffiserer lærer keisersnitt

I morgen (15.6) starter fire nye health officers videreutdanningen i Arba Minch Hospital. Denne gangen kommer de fra Kemba, Gidole, Konso og Jinka, og de skal lære å utføre keisersnitt og andre operasjoner. .

Bildet viser avslutningen på de 12 som ble utdannet de siste fire månedene. Samtaler og besøk jeg har hatt med dem de siste dagnene viser at de er kommet godt i gang med arbeidet. Over 10 keisersnitt er utført i Gidole, Saula og Chencha de siste 10 dagene.

Å få til at helsesentrene i Kemba og i Konso kan fungere som små sykehus blir en stor utfordring. Vår strategi er å bruke tid, utdanne nøkkelpersonell, utstyre institusjonene, og hjelpe dem med å få i gang det praktiske arbeidet.

Injera



Injera og Wott er en av de beste middager som finnes. Det er den etiopiske nasjonalretten. På bildene ser dere hvordan injeraen stekes. En suppe, som har gjæret i noen dager, lages som en pannekake. Etter noen minutter er den ferdig. Injeraen må lages av tef (Eragrostis tef), et kornslag som bare finnes i Etiopia.

Det finnes utallige typer med wott, med og uten kjøtt, og med forskjellige grønnsaker og krydder.

Og, de som en gang smakt injera og wott, synes dette er verdens beste mat!

Videreutdanning for 12 helsearbeidere

Denne uken avsluttet 12 personer videreutdanningen ved Arba Minch Hospital. Det er fire helseoffiserer, fire anestesisykepleiere og fire operasjonssykepleiere som har fått praktisk opplæring. Helseoffiserene har for eksempel lært å utføre keisersnitt, amputasjoner, behandle store sår, og enkel bruddbehandling. I gjennomsnitt har hver helseoffiser assistert til 30 keisersnitt og selv utført 18 slike operasjoner. Anestesisykepleierne har lært å gi narkose, spesielt til kvinner som trenger keisersnitt. Og operasjonssykepleierne har lært om kirurgiske instrumenter, om sterilisering av instrumenter og å assistere ved operasjoner.

Dette er det første forsøket i Etiopia på å videreutdanne ikke-leger til å utføre livsviktige operasjoner. Og, operasjonsresultatene er gode, og sammenlignbare med erfaringer fra Mosambik og Kongo.

På bildet ser dere Zillo (helseoffiser; på bildet til venstre) på besøk i Kemba. Han er sammen med lederne fra Kemba Helse senter, og installerer utstyr på operasjonsstuen.

Når de nå vender tilbake til sine institusjoner håper vi at de er i stand til å videreføre det fine arbeidet de har begynt. Men, det er vanskeligere å drive en operasjonsstue alene, enn når de er i et system som har gode rutiner og er vant med å gjøre mange operasjoner hver dag.

I de kommende to måneder skal vi regelmessig besøke sykehusene for å følge opp slik at de får en god start på arbeidet.

HIV blant ungdom i Etiopia

Mitike Molla disputerer fredag 28. mai 2009 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Preventing HIV among young people: A community based study from Butajira on traditional norms, sexual health and HIV associated deaths.

Avhandlingen viser at risikoen for HIV smitte blant unge er større i byene enn på den etiopiske landsbygd. Og, selv om antall dødsfall forårsaket av HIV er økende, er HIV en sjelden årsak til død blant ungdom i Butajiraområdet.

Funnene av lav forekomst av smitte i befolkningen på landsbygda var en av overraskelsene i studien. Mitike Molla viser at den mest sannsynlige forklaringen er at folk opprettholder tradisjonelle normer når det gjelder førekteskapelig sex.

De fleste ungdommer på landsbygda har sin seksuelle debut ved inngåelse av ekteskap. Og ekteskap inngås ofte tidlig, gjerne i slutten av tenårene. Mitike Molla viser at mennesker som holder seg til tradisjonelle normer for dette samfunnet har mindre risiko for å bli smittet med HIV viruset. Og på den etiopiske landsbygd er fortsatt normen at både jenter og gutter ikke skal ha seksuelt samkvem før inngåelse av ekteskap. Hun viser at smitterisikoen er størst blant ungdom i byene. Bruken av kondomer er lite utbredt. Utroskap forekommer mest blant menn, og hun viser at det er nødvendig for kvinner også å beskytte seg mot smitte med seksuelt overførte sykdommer etter at de er gift.

Mitike Molla viser at den offentlige helsetjenesten i Etiopia er lite brukervennlig for ungdommer med seksuelt overførte sykdommer. Det er således behov for å styrke den offentlige helsetjenesten.
---------------
Personalia: Mitike Molla er født i 1960 og fra Addis Abeba i Etiopia. Hun er utdannet sykepleier og har en mastergrad i Public Health fra Addis Abeba Universitet. Hun er lærer ved Addis Abeba University, og skal forsette arbeidet der når hun vender tilbake til Etiopia.

Noen av Mitikes publikasjoner:
Molla M, Byass, P: Berhane Y, Lindtjørn B. Mortality decreases among young adults in south-central Ethiopia. Ethiop J Hlth Dev 2008; 22: 218-225.

Molla M, Berhane Y, Lindtjørn B. Traditional values of virginity and sexual behaviour in rural Ethiopian youth: results from a cross-sectional study.
BMC Public Health. 2008;8:9.

Mitike Molla, Maria Emmelin, Yemane Berhane, and Bernt Lindtjørn. Youth in rural Ethiopia hesitate to seek health services for sexually transmitted infections: A mixed method research in Butajira, Central Ethiopia. African Journal of AIDS Research 2009, 8(2): 135–146

M. Molla A. Nordrehaug Åstrøm , Y. Berhane Y: Applicability of the theory of planned behavior to intended and self reported condom use in a rural Ethiopian population. AIDS Care, 2007, 19 (3):425-431.

Arbeidet i Kemba

I prosjektet skal vi forsøke å få til god fødselshjelp på fire helsesentra. Et helsesenter er en stor klinikk med 10 til 20 senger. Kemba er det første helsesenter i Etiopia hvor vi forsøker dette. Omtrent 300.000 mennesker bor i dette området.

Det er mange ting som må gjøres før et helsesenter kan fungere som et lite sykehus.

Sammen med en entusiastisk stab er vi kommet godt i gang. Vannforsyningen er ordnet, og nødaggregatet er på plass. Noen av arbeiderne har fått opplæring ved Gidole og Arba Minch Hospital.

Og, sykehuset har pusset opp den nye operasjonsstuen, og den nye steriliseringsrommet (bildet) fungerer bra.

Om to uker begynner en helseoffiser på utdanningen for å lære å gjøre keisersnitt. Og målet er at når han, en anestesisykepleier og en operasjonssykeplereier er ferdig med utdanningen i Arba Minch, skal kvinner i Kemba få god fødselshjelp i sitt fylke.

Også i Kemba er det viktig at kvinner som bor langt fra helsesenteret har en plass å bo når de må vente på fødselen. Snart er hytten som de kan bo i ferdig (bildet).

Flere kommer til behandling

I et intervju i "På Høyden", Universitetet i Bergens nettavis, forteller Daniel Datiko om sitt dokorgradsarbeid:

Ved å innføre lokale helsearbeidere som alternativ til behandling ved klinikker og sykehus, ble langt flere tuberkulosepasienter oppdaget og behandlet:
  • Mens 70 prosent av tuberkulosetilfellene i befolkningen ble oppdaget med innføringen av lokale helsearbeidere, ble 30 prosent oppdaget av de som oppsøkte sykehus.
  • Med lokale helsearbeidere ble 90 prosent av pasientene helbredet, mot 80 prosent for de som oppsøkte sykehus.
  • Kostnadene ble redusert med 60 prosent ved å innføre lokale helsearbeidere.
Gir kortere reisetid
Tidligere måtte befolkningen reise langt for å avlevere prøver og bli behandlet. De måtte regne med å gå opp til seks timer til fots for å komme seg til nærmeste sykehus. Ikke bare måtte de reise langt og tape arbeidstimer. De måtte også dekke kost og losji for et par dager. I tillegg reiser en etiopier aldri alene på sykehus. De tar gjerne med seg tre-fire slektninger på turen. Dette hadde nok gått greit hvis det hadde vært snakk om én tur. Men tuberkulosebehandlingen krever at en oppsøker behandlingsstedet 66 ganger i løpet av seks måneder, sier Datiko. Med innføringen av de lokale helsestasjonene trenger ingen å gå lenger enn fem kilometer fra hjemmet. Stasjonene tilbyr både spyttprøver og antibiotikabehandling ved bekreftet sykdom.

Fanger opp flere kvinner
Datiko synes det er gledelig at mange flere kvinner kommer til behandling, når medisinene blir tilgjengelige i nærområdene. Kvinner befinner seg lavest på den sosiale rangstigen. De har minst penger, og kulturen begrenser deres handlefrihet. De må blant annet spørre mennene om å få lov til å bevege seg utenfor hjemmet, sier Datiko.

Referanse:
Datiko DG, Lindtjørn B (2009):
Health Extension Workers Improve Tuberculosis Case Detection and Treatment Success in Southern Ethiopia: A Community Randomized Trial. PLoS ONE 4(5): e5443. doi:10.1371/journal.pone.0005443

Bryllup

Lørdag 16. mai giftet Dag Bredvei seg med Feven Berhe i Addis Ababa. Dag er nrk korrespondent for Afrika, og Feven er fra Addis Ababa.

Dag er sønn til Marte og Roy Bredvei. Hans bestefar, Peder Albert Bredvei var blant de første norske misjonærene i landet. Og, med over 60 års kjennskap til Etiopia, har familien Bredvei mange venner i landet. Over 500 gjester fra Etiopia og Norge var samlet for å feire den store dagen.

Etiopisk bryllup er forskjellig fra det som vi er vant med fra Norge. Det er mye musikk, ingen taler og en følger formelle skikker. Det er høytidelig. Feven og Dags bryllup var en blanding av det beste i etiopisk og norsk tradisjon.

Utfordringer på en barneavdeling

Det er travelt på barneavdelingen i Arba Minch. Etter at regnet begynte for noen uker siden har mange barn fått malaria. De fleste barn med malaria kan behandles heime. De nye medisinene som inneholder artemisin er gode. Men, noen barn får alvorlig malaria og de trenger intravenøs tilførsel av medisiner (kinin).

På visitten i dag er det åtte barn som som får kinin. Fire barn har hjernemalaria, en livstruende komplikasjon til Pl. falciparum infeksjonen. Et av barna har tegn på hjerneskade. I Etiopia har dessverre mange barn hatt alvorlig malaria i sin oppvekst, og noen har fått varig hjerneskade. Dette vil hemme dem senere på skolen og i deres voksne liv. Forebygging av malaria er viktig.

De hyppigste sykdommene på barneavdelingen er diarésykdommer, lungebetennelse, malaria og underernæring. Noen barn har også tyfoid feber.

Ett barn har generelle ødemer (hevelse i hele kroppen). Og selv om det kliniske bildet ikke er helt typisk for en alvorlig form for underernæring (kwashiorkor, se bildet), tror vi at gutten har kwashiorkor. Vi mangler gode hjelpemidler (f eks laboratorium), og det er ofte en stor utfordring å stille en riktig diagnose og dermed gi optimal behandling.

En 10 år gammel gutt har en kjempestor milt. Vi mistenker at han har visceral leishmaniasis. Dette er en parasittsykdom som angriper benmarg, lymfesystemet, lever og milt. Ubehandlet, dør nesten alle som får sykdommen. Heldigvis har vil tilgang på moderne prøver. Hos denne gutten kan vi utelukke leishmaniasis, HIV infeksjon og kreft. Vi tror han har en kronisk form for malaria (tropical splenomegaly syndrom) som har ført til at han er blodfattig, og har økt blødningstendens og økt risiko for infeksjonssykdommer. Han må bruke medisiner i mange måneder før vi vet om han blir bra.

Det er mange utfordringer på en barneavdeling. Arba Minch Hospital har gode rutiner til å behandle de mest vanlige sykdommene. Og så er det viktig å bruke tid om omtanke på de vanskeligere diagnosene.

Regn

Den store regntiden i sør Etiopia begynner vanligvis i mars. I nord-Etiopia er den store regntiden fra juni til september.

I år begynte regntiden noen uker senere enn forventet, og i mange uker kom det svært lite nedbør. Folk begynte å bli bekymret for avlingene.

De siste dagene har det regnet godt (se bilde med flom på vegen). Og det lover bra for innhøstningen.

Lenger øst i Etiopia er det sparsomt med regn, og BBC meldte i dag om problemer helt øst på Afrikas Horn.

Noen utfordringer

Et sentralt spørsmål i misjonshelsetjenesten er hvordan misjonsorganisasjonene skal en drive en klinikk, sykehus eller helseprogram.

Gjennom historien har enkeltpersoner og misjonsorganisasjoner opprettet klinikker eller sykehus. Noen av de beste institusjonene oppstod på denne måten.

Det er relativt lett å starte et arbeid. Men før eller senere møter institusjonen utfordringene: Hvordan skal arbeidet videreføres? Hvem skal eige og drive institusjonen?

Kontinuerlig arbeid
Helsearbeid må drives kontinuerlig, og er et nasjonalt anliggende. Arbeid er underlagt lover og lisensbestemmelser. Og, godt helsearbeid innebærer god samhandling mellom institusjoner.

Vi kan lære av historien. I India fungerer fortsatt over 300 tidligere misjonssykehus. Noen er i dag store universitetssykehus som tilbyr utdanning og gir god behandling. De har utviklet gode driftsmodeller som gjør dem i stand til å drive sykehusene innen de rammer som er i landet.

Tilsvarende positiv utvikling har vi dessverre ikke sett i Etiopia. Her er de fleste misjonssykehus lagt ned eller overtatt av staten. Noen kommersielle og veldedige sykehus finnes i enkelte større byer. I de tilfeller der kirkene skulle overta institusjonene var kirkene for svake personalmessig, organisatorisk og økonomisk til å drive og utvikle en kompleks organisasjon som sykehus.

Samarbeid
Erfaringer viser at i land som Etiopia er det mest realistiske og levedyktige modellen at sykehusene eies og drives av de offentlige.

Myndighetene inviterer organisasjoner til å delta i denne dugnaden. Det offentlige betaler lønninger, og andre driftsutgifter dekkes gjennom pasientinntekter. Utviklingen av denne økonomiske modellen, som nå er blitt etiopisk sykehuslov, er basert på erfaringene fra tidligere misjonssykehusene i Yirga Alem og Arba Minch. Selv om modellen krever tilpasning og fleksibilitet fra misjonsorganisasjonenes side, er erfaringene positive, og fremmer god pasientbehandling, en dynamisk organisasjonsutvikling og et levedyktig helsearbeid.

_________________
(Dette stykket er også publisert på http://www.verdidebatt.no/berntlindtjorn/)

Bedret tuberkulosekontroll

Daniel Gemetchu er lege og fra Gidole. Han leverer snart inn sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.

Daniel har i flere år ledet det regionale tuberkulosearbeidet i sør Etiopia. Forskningen har har han utført i Sidama, i to fylker nær Yirga Alem. Han har gjort en stor befolkningsstudie, og viser at ved å bruke helsearbeideren i kebeleene (kommunene) så blir mange flere pasienter med tuberkulose behandlet og helbredet enn om de må gå til klinikker og sykehus. Spesielt gledelig er det at mange flere kvinner kommer til behandling når medisinene blir tilgjengelige i deres kommune.

Dette er en oppfølgning av doktorgradsarbeidet til Estifanos Birru. Daniels forskning utdyper det som Estifanos anbefalte, og han viser hvordan bedret tuberkulosekontroll kan gjennomføres i praksis. I en oppfølgningsstudie viser han også at denne måten å bekjempe tuberkuose epidemien på reduserer kostnadene med 60%.

Det er gledelig at hans ideer allerede er anbefalt i de nye retningslinjene for tuberkulosebehandling i Etiopia.

Datiko DG, Lindtjørn B (2009) Health Extension Workers Improve Tuberculosis Case Detection and Treatment Success in Southern Ethiopia: A Community Randomized Trial. PLoS ONE 4(5): e5443. doi:10.1371/journal.pone.0005443

Gratulerer!

I dag hadde Gerd Eli siste eksamen. Seks års studier i Mainz er over. Og, resultatet på eksamen var strålende.

Nå er hun ferdig med medisinstudiet. Turnustjenesten skal hun ha i Haugesund.

Gratulerer!

På jakt

Malaria er en parasittsykdom som overføres fra et menneske til et annet gjennom anopheles myggen. Den er hunnen som overfører sykdommen. I Etiopia finnes malaria først og femst i lavlandet. Jeg kan ikke huske at det f eks var malaria hos barn på Gidole høylandet da jeg arbeidet der for 30 år siden. Nå finnes det litt malaria der. Vi ønsker derfor å dokumentere dette, da det kan vise at malaria har en større utbredelse enn tidligere.

Sammen med to etiopiske mygg eksperter, Dr Meshesha fra Addis Ababa Universitetet og Fekadu Massebo fra Arba Minch University, besøkte vi Gidole høylandet. Vi fant mye mygg, mest såkalte Culcines (Aedes og Culex). Men, ved ca 2200 m høyde fant vi også mye anopheles. Det er over 40 typer anopheles i Etiopia, men bare fire av dem overfører malaria. Vi samlet inn larver og pupae.


Så skal Fekadu Massebo arbeide videre dem i sitt laboratorium. Deretter skal vi typebestemme dem, først ved å studere dem i mikroskop, og så ved hjelp av genetiske prøver. Bildene viser anopheles pupae og bur med Anopheles mygg, mest sannsynlig Anopheles gambiae complex.

Fekadu Massebo er en ung etiopisk forsker som deltar i en forskergruppe som undersøker mulige sammenhenger mellom klima og utbredelse av malaria i Etiopia.

Fødselsregister

Å vite hvor mange som blir født og hvor mange som dør er viktig informasjon for å bedre folkehelsen. I prosjektet for å minske mødredødelighet arbeider vi for å opprette fødselsregistre i sørvest Etiopia. Dette er noe som ikke finnes i Etiopia, og vårt arbeid er således et nasjonalt pilotprosjekt. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene. Registreringen gjennomføres av Health Extension Workers. Det er helsearbeidere med 10. årig grunnskole og ett-årig helseutdanning. Over 80% av dem er kvinner.

For noen dager siden (bildet viser av noen deltagerne på seminaret) evaluerte vi erfaringene fra fire kebeler (kommuner). Det bor til sammen 14 500 mennesker i disse kommunene, og i løpet av tre måneder var det 125 fødsler. Det er omtrent som gjennomsnittet i Etiopia. Registreringen viser også at de som bor nær hovedvegen benytter sykehuset mer enn andre. Noen barn døde innen de var en måned gammel.

For oss var det viktig å vite at det går an å bruke helsearbeideren i kommunen for å gjøre denne viktige registreringen. Nå planlegger vi å utvide registreringen til mange kebeler, til en befolkning på omtrent 200.000 mennesker.

Fortsatt behov for misjonshelsetjeneste?

Vårt Land har nylig åpnet debattsiden verdidebatt.no

Der har jeg skrevet noen tanker om misjon og sosialt engasjement: se
Fortsatt behov for misjonshelsetjeneste?

”Hidar Beshita" (November sykdommen)

Utbruddet av en ny type svineinfluensa i Mexico har ført til panikkartede reaksjoner i mange land. Infeksjonen har allerede rammet flere kontinenter. Og, selv om BBC melder om en midlere form av sykdommen i USA, er det all grunn til å være på vakt.

”Hidar Beshita” rammet Etiopia i november 1918 og varte i ett år. Svært mange mennesker døde, og frykten for lignende epidemier er fortsatt tilstede i landet. Det er blitt en tradisjon i landet å minnes sykdommen ved brenne søppel. I Norge kjenner vi sykdommen som ”Spanskesyken”. Sannsynligvis var det en svineinfluensa, altså i slekt med den som nå rammer Mexico.

De rike land forbereder seg nå på et stort utbrudd – en epidemi som vi ramme store deler av befolkningen - en pandemi. Det arbeides på spreng for å kartlegge viruset, vaksiner utvikles i rekordfart, medikamenter hamstres og beredskapsplaner aktiviseres. Det forventer vi av et godt fungerende helsevesen.

Hva skjer i verdens fattigste land? Med en stor befolkningstetthet, underernæring og andre kompliserende sykdommer, vil en epidemi kunne ramme hardt. Infrastrukturen er svak, det er ingen beredskapsplaner, og epidemien vil ”gå sin naturlige gang”. Dødeligheten vi sannsynligvis være høyere enn i land som Norge. Omkostningene for folk og land kan bli store.

Kanskje det er for sent å gjøre noe. Men, de rikere land må allerede nå tenke langsiktig, og styrke beredskapen slik at de fattigste land blir mindre sårbare for slike pandemier. Til det trengs langsiktige investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning.

Store utfordringer

I går var 33 jordmødre, sykepleiere, helseoffiserer og leger samlet i Arba Minch for å drøfte hvorledes vi kan bedre fødselsomsorgen i regionen. De kom fra åtte sykehus og helsesentra.

Siden prosjektet startet høsten 2008, utfører nå det nye sykehuset i Saula regelmessig keisersnitt. To jordmødre fra helsesenteret i Kemba har fått praktsk opplæring, og antall fødsler ved institusjonen er doblet. Og, over 100 keisersnitt er de siste månedene utført av helseoffiserer.

Men, med økende oppmerksomhet omkring dette viktige arbeidet, får vi vite mer om det som vi ikke makter. Det er store befolkningsgrupper som bor for langt borte fra de få sykehus som kan operere.

Bare den siste uken har jeg fått vite av helseoffiseren i Melokoza at tre kvinner døde under fødsel i området helt vest mot Omodalen. Av fire kvinner med uterusruptur som kom til Kemba helsesenter i forrige uke, døde to før nådde sykehuset i Arba Minch.

Og forstsatt uro i Gidole gjør at sykehuset ikke kan besøke utpostene, og færre kvinner kommer til sykehuset. To kvinner Gumaide området døde de siste to ukene. Nå håper alle på fred, for sosial uro fører til økt dødelighet, både hos mødre og hos barn.

Utfordringene i prosjektet er således store og mange, og det er et møysommelig arbeid å dyktiggjøre personell og institusjoner til å kunne utføre god fødselsomsorg. Om noen uker begynner fire nye helseoffiserer fra Kemba, Konso, Gidole og Jinka på sin utdanning. Jeg håper at vi mot slutten av 2009 vi oppleve at disse institusjonene har begynt å utføre keisersnitt.

Bilder fra Arba Minch

Familiens mesterfotograf, Anna Birgitte har lagt ut noen fine bilder på nettet. Det er mye spennende å se i Arba Minch!

Om misjonærbarn

Mange har skrevet mye negativt om det å vokse opp som misjonærbarn. Noen barn har hatt traumatiske opplevelser og en trist barndom.

Men, av avisoppslagene skulle en tro at alle vi som er misjonærbarn bare har negative opplevelser. Det er vel slik med de fleste sosiale grupper at det er en stor variasjon i hvordan folk opplever sin oppvekst. Og, tidligere undersøkelser viser at misjonærbarn (som gruppe) greier seg meget godt sammenlignet med grupper som for eksempel vokser opp i Norge.

Nå ser jeg av den nye debattsiden i Vårt Land (verdidebatt.no) at noen skriver positivt om det å vokse opp som misjonærbarn. Det er fint at noen nyanserer denne debatten. En hjertelig takk for gode innlegg av bl a Espen Lundager, S Fossland og Asbjørn Kvalbein.

Påske i Arba Minch

Etiopisk påske er i år en uke etter vår påske. Og, påske er en større høytid enn jul i Etiopia.

På grunn av gode høytalere fra kirkene i Arba Minch kunne jeg høre når de forskjellige kirkene startet sine gudstjenester. Kl 02 begynte de ortodokse kirkene. Flere protestantiske kirker begynte noen timer senere.

For mange er påskedag avslutningen på en lang fastetid. Det er etiopisk tradisjon med god mat påskedag. Det foregår en livlig handel i dagene før påsken. I gatene ser en okser, geiter, sauer og høner til salgs. Flere naboer pleier å spleise på en okse, sau eller geit. Hos naboen vår begynte slaktingen av hønene i går kveld, og klokka halv seks slaktet de en geit. De to små guttene i nabohuset deltok ivrig i slaktingen.

Så, etter noen timer er det fest i heimene. Folk tar på seg de fineste klærne, inviterer naboer og venner. Jeg ble invitert til en familie og vi fikk servert en nydelig høne wott, og (for de som ville ha det), rikelig med rått kjøtt.

Blogging fra Etiopia

De siste to ukene har jeg vært i Bangalore i India. Men, selv om Bangalore er "verdens IT hovedstad", har universitetet så strenge regler at jeg ikke har fått oppdatert bloggen min. Folkene på IT avdelingen sier at det er det er den store risikoen for datavirus som har ført til dette.

Jeg har startet en ny forskerblogg og flyttet informasjon om min forskning til den nye bloggen.

Å blogge fra Etiopia er ikke alltid lett. For det første er internettforbindelsene dårlige. Vi må bruke telefonen, og telefonlinjene er ikke alltid pålitelige. I tillegg så blokkerer myndighetene i landet enkelte blogg plasser. Det er f eks nesten umulig å komme in på blogger med endelsen blogspot.com.

Påske i sør India

Det er ikke så mye som minner om påske i sør India. Det er bare to prosent av befolkningen regner seg som kristne, og kristne høytider er ikke synlige i hverdagsbildet.

Jeg har vært på noen gudstjenester i både protestantiske og katolske kirker. Gudstjenestene holdes på minst tre språk: kannada (språket i regionen Karnataka), tamil (Tamil Nadu), og engelsk. Og, i en av kirkene jeg besøkte var det to gudstjenester på hvert språk. Om du kommer noen minutter for sent, er det bare ståplasser igjen. Kanskje dette landet trenger flere kirker?

India er et sammensatt land. Noen hevder at respekten for mangfoldigheten beskriver dette landet. Nobelprisvinneren Amartya Sen vektlegger dette i en av siste bøker The argumentative Indian”. Mahatma Gandhis bok ”An Autobiography. The story of my experiments with truth” uttrykker også dette.

Kanskje dette er grunnen til at dette mangfoldige og sammensatte landet med over en milliard mennesker ikke er mer kaotisk enn det er? John Keays "India: a History" er en meget velskrevet historiebok om dette landet. Han beskriver de store motsetningene i landet, og at det India vi kjenner i dag er en moderne sammensetning etter britisk mønster. Det pågående valget i India, med 714 millioner velgere, viser store lokale og regionale motsetninger, men også en beundringverdig grad av demokrati.

Imidlertid hevder flere (se In the Shadow of the Mahatma : Bishop V. S. Azariah and the Travails of Christianity in British India) at denne toleransen er for massene, og at det foregår en skjult og delvis åpen diskriminering av minoriteter og de kristne kirkene.

Likheter og forskjeller

Etiopia og India er begge urgamle kulturnasjoner. Moderne jordbruk oppstod omtrent samtidlig i Indus dalen og på det etiopiske høylandet. Og noen viktige matvarer har sine opprinnelse i disse områdene. Tef (Eragrostis tef) og Ensete (Ensete ventricosum) oppstod på det etiopiske høyland, mens for eksempel black lentil (Vigna mungo) og browntop millet (Brachiaria ramosa ) kommer fra India.

Språkene er helt forskjellige, selv om noen av bokstavene kan ha samme opprinnelse. Kulturen er også forkjellig, men begge land er gamle kulturnasjoner og det gir mange assosiasjoner. Stolthet, høflighet er ting som karakteriserer begge folkegrupper.

Maten i Etiopia (injera og forskjellige typer wott) har mange likheter med den finner i India. En får også i India brød som ligner på injera, men laget av ris eller andre kornsorter. Lignende matskikker finner en også i midt Østen. Krydderene varierer. Dette viser kanskje den lange og nære kontakt mellom landene rundt Det indiske hav?

Historikere viser at det var en tett kontakt mellom Etiopia og deler av India. Denne kontakten har foregått siden Romertiden og kongedømmet i Axum (nord Ethiopia). Axum kongedømmet var en av de store sjøfartsnasjonene og hadde gode kontakter med sør India. De deltok i handelen av rå materialer fra India til perserne, grekerne, romerne og tyrkerne. Dette førte også til at mange fra Etiopia slo seg ned i sør India. Også senere, under det Ottomanske rike, ble etiopiere eksportert som slaver til muslimske kongedømmer i Asia.

Bangalore

Jeg er nå i Bangalore i sør India. Kom hit med Emirates fra Addis via Dubai og til den nye flyplassen utenfor Bangalore. Det tok nesten like lang tid å komme gjennom rushtrafikken i Bangalore som å fly fra Dubai til Bangalore.

Bangalore er en by på over 8 millioner mennesker. Det er trafikk-kaos fra tidlig morgen til sene kvelden. Og i tillegg til de mange bilene, så myldrer det av Bajaj, en trehjuls drosjescooter.

Her deltar jeg på et tuberkulosevaksine prosjekt. Prosjektet ledes av St Johns Research Institute. Det er forskningsavdelingen til St Johns Medical College, et stort katolsk universitetssykehus.

Prosjekt området ligger ca 120 km nordøst for Bangalore, i Palamaner. Dette er et lite fylke helt sør i delstaten Andra Pradesh. Der følger vi mange tusen barn og ungdommer og ser om de utvikler tuberkulose. Hensikten er å måle hvor mye tuberkulose det er i sør India, og å lære om hvorfor noen barn får tuberkulose, mens andre forblir friske. Det er forskere fra India, Norge, USA (AERAS) og Danmark som deltar i denne store studien.

To intervjuer

I Tidsskrift for den norske legeforening finner vi to intervjuer med leger som er vokst opp I Etiopia.

Johan “Linge” Tausjø er oppvokst i Yirga Alem der hans far, Magnus Tausjø, var lege i mange år. Han er nå kreftlege i Oslo, og arbeider for å utdanne etiopiske kreftleger .

Ole Frithjof Norheim er professor ved universitetet I Bergen. Han er vokst opp I Debre Zeit, der hans foreldre arbeidet på gymnaset "Ethiopian Evangelical College".

Anna Birgitte og Fredrik

27.juni er det stor dag i Arba Minch. Anna Birgitte og Fredrik skal gifte seg.






Gibe III

Gilgel Gibe III er det nest største kraftutbyggingsprosjektet i Afrika. BBC har de siste dagene hatt reportasjer om dette gigantiske prosjektet. Det skal være ferdig i 2011.



Da vi besøkte Tercha (Waka på kartet) for en tid siden kunne vi se byggeaktivitetene. Demningen blir 150m høy. Den kunstige innsjøen blir 150 km lang. Mange er urolige for konsekvensene det vil ha for menneskene som bor sør for demningen. Bildet viser dalen som delvis blir en stor innsjø.

Mange av folkegruppene langs Omo-elva hører blant de marginaliserte folkene i landet. Og, flere av folkegruppene sør for deminingen er avhengig av flomvatnet for jordbruk.

Men, Etiopia trenger mye elektrisk strøm. Her i Arba Minch er for eksempel strømmen borte hver tredje kveld. Og, uten kraft blir det vanskelig å utvikle landet.

Utvikling i Gidole

Sist søndag var jeg på gudstjeneste i Gidole Kirke. Den store kirken var helt full, og mange mennesker måtte sitte ute.

Jeg husker godt gudstjenestene i 1980. Da var det ikke så mange som gikk i kirken. Kommunistene likte det ikke. Og de som kom brukte tradisjonelle Gidole klær. Få hadde sko på beina. Gidole var et tradisjonelt jordbrukssamfunn.

Dette har endret seg på 30 år. Nå kommer mange i finere klær, og de fleste har sko. Den samme endringen ser vi blant pasientene som kommer på sykehuset.

Selv om Gidole er en avsidesliggende plass, har det vært en god samfunnsutvikling de siste tiårene. Gidole by og noen landsbyer har fått elektrisitet. Telefonforbindelsen er god, og mange bruker mobiltelefonen. Nå bygges en ny asfaltveg til dette lokalsamfunnet. Jeg håper det vil fremme en god utvikling for folket her på fjellet.

Endelig regn!

Folk i sør Etiopia har ventet på regnet i flere uker. Markene er gjort klare. Folk kjenner jo til hva tørke er i denne delen av landet. Og nå begynte de å bli engstelige.

Det har vært varmt de siste ukene. Enkelte arbeidere i Arba Minch har krevd at de må få "ørken tillegg". Det er en etiopisk lov som sier at om temperaturen er over 40 grader så skal arbeiderne få ekstra lønn, og justert arbeidstiden. Men, min værstasjon har "bare" målt oppunder 36 grader.

De siste dagene har vi sett mer skyer. Og i kveld har det tordnet og regnet!

"Djevelutdrivelse" i Etiopia?

I norske aviser ser jeg at utdrivelse av onde ånder igjen er til debatt. Det ser ut til å være karismatiske miljøer som fremmer slik tvilsom virksomhet.

Noen, som hevder å være sannhetsvitner, sier at de har sett personer med onde ånder i Etiopia, eller i midt-Østen. I mine mange år som lege i Etiopia, har jeg opplevd at både prester og misjonærer har forsøkt å drive ut "onde ånder". Ikke sjelden har jeg senere møtt disse "besatte" personene som pasienter. Noen har psykiatriske lidelser. Erfaringene fra Institutt for sjelesorg på Modum er lignende.

Jeg husker spesielt en ungdom som prester og misjonærer "hadde til behandling" i flere dager. Senere behandlet vi denne ungdommen for en alvorlig psykose. Jeg kaller slike "demonutdrivelser" for overgrep. Dessverre viser enkelte prester og misjonærer manglende forståelse for slike lidelser.

I Etiopia, og deler av Midt-Østen, finnes en såkalt " Zaar possession cult" (Zaar besettelses-kult). Dette er et fenomen som en finner blant muslimer, animister, ortodokse kristne og blant protestanter. Det er særlig unge kvinner som "rammes". Dette er et kulturelt fenomen, ofte med hysteriforme reaksjoner. Under forskningsarbeid i Zwai området i Rift dalen for noen år siden møtte jeg en ung kvinne "som hadde satan" (oversatt uttrykk for besettelse). Behandlingen bestod i at hun måtte bo sammen med en muslimsk lærd mann i tre døgn. Igjen, et alvorlig overgrep mot en ung kvinne.

Zaar-kult lignende reaksjoner har jeg også sett når pasienter våkner etter ketalar narkose. Dette er en narkose som postoperativt kan føre til forvirring i oppvåkningsperioden.

I tillegg til Zaar kulten, kommer enkelte pårørende som mener at deres slektning har "satan". Disse pasientene har ofte hjerneskader, epilepsi eller annen alvorlig sykdom.

"Gidole best i Etiopia"

"Gidole sykehus er det beste vi har sett i Etiopia", utrykte noen svenske leger som nylig reiste rundt i Etiopia for å studere infeksjonssykdommer.

"Sykehuset er reint". "Pasientene blir møtt med god omsorg av sine egne". "Det er mange pasienter", "Laboratoriet fungerer", "Arbeidet utføres fint". Dette er noen sitater fra samtalen.

Kirkebygging i Dilla

Desverre finnes ikke så mange skriftlige kilder om lokalhistorie i Etiopia. For noen år siden samlet svenske historikere endel informasjon om Etiopia. Dette finnes på hjemmesiden til Afrika Instituttet ved Uppsala Universitet. Som barn bodde jeg mange år i Dilla, derfra kan vi lese følgende historie om NLM misjonærer, også som som kirkebyggere:

NLM Mission work was started in an old former bar near the centre of the town. In late 1950 NLM could start using a large site in direction towards lake Abaya. It was situated only 20 metres from the limit of the town, so among the missionaries the site was popularly called 'Limit 20'. The first family dwelling was ready by mid-1951. By late 1960s there were 20 buildings. Including students there were then about 130 people living within the mission site.

There were no building experts involved. The first church collapsed twice in bad weather, but the third time it was more solidly constructed.

In 1950-1969 about 1,000 children passed throuugh the NLM primary school in Dilla. By the end of that period there were 7 Ethiopian and 2 Norwegin teachers. Students were generally given money for food and had to arrange their own households.

The Lancet og misjonshelsetjeneste

I The Lancet (28.2.2009), et velrenommert engelsk medisinsk tidsskrift, kan vi lese om Dr Denis Mukwege fra Kongo. Han forteller at han fikk interessen for å studere medisin etter at han spurte sin far, som var prest, hvorfor han ikke kunne både behandle og be for syke barn. Han studerte medisin i Burundi og fikk videreutdanning i Frankrike. Under den blodige krigen i øst Kongo har han vært foregangsmann i å hjelpe kvinner med krigsskader. Og det er kombinasjonen av god menneskelig omsorg og god medisinsk behandling som kjennetegner hans gode arbeid. Arbeidet støttes av svensk pinsemisjon, og han har fått flere priser for sin fantastiske innsats.

Uken før (21.2) skriver Samuel Loewenberg om de mange og nye amerikanske smågruppene som starter medisinsk arbeid i Afrika, og roser katolske og lutherske kirker for deres seriøse arbeid som er integrert i nasjonale helseprogram.

Tidligere blogginnlegg om misjonshelsetjeneste:

Operasjoner for leppe og ganespalte

Denne uken besøker Dr Mekonnen Arba Minch Sykehus. Han arbeidet tidligere ved sykehuset, fikk videreutdanning i Norge, Etiopia og i India, og sammen med Dr Endale ved sykehuset opererer han barn og voksne med leppe og ganespalter. Mange pasienter har vært på sykehuset denne uken. De gjør et flott arbeid, og pasientene er svært takknemmelige. Det er AMREF som støtter arbeidet.

Sykehust får også regelmessig besøk av spesialist i øyensykdommer. Da samles også svært mange pasienter og blir operert for grå (cataract) eller grønn (glaukom) stær.

Gratulerer med 90 års dagen!

Min kjære far fyller 90 år i dag, 9. mars. Gratulerer!



Det øverste bildet er mor og far på Adas (deres første oldebarn) dåp i februar 2009. Det nederste bildet er tatt på mors 90 års dag i juli i fjor, og alle barnebarna er med på bildet.

Hans Aage Gravaas har skrevet et fint stykke om han i Dagen og i Vårt Land:

Ommund Lindtjørn, Salthelleren 11, 4364 Sirevåg, fyller 90 år 9.mars. Etter misjonsskole på Fjellhaug, teologisk embetseksamen fra Menighetsfakultetet og språkkurs i England, reiste Ommund og Eli til Etiopia som misjonærer i 1949. Her fikk han brukt sine allsidige gaver i rikt monn, både som nybrottsmisjonær og teologisk lærer i Yavello og Dilla, og sist, men ikke minst, som tilsynsmann for NLM i Addis Abeba. Ommund var sentralt plassert da Mekane Yesus-kirken ble etablert i 1959, en kirke som i dag teller mer enn 5 millioner medlemmer. Han var en ledertype i vid betydning av ordet. Han så de store linjer, hadde sans for ordentlige arbeidsrammer og var opptatt av tett og godt samarbeid mellom misjonærer og nasjonale kirkeledere. Lindtjørn var ikke opptatt av å bygge NLM i Etiopia, men at NLM skulle bidra til å utvikle en sterk og selvstendig nasjonal kirke.

I perioden 1972-1986 var Ommund Lindtjørn rektor ved Fjellhaug Skoler i Oslo. Også her framsto han som den eminente arkitekten, systembyggeren og tilretteleggeren som fikk øse av sin erfaring og kompetanse i en krevende ekspansjonsperiode. Eli var en viktig brikke i dette. Hun stod stødig plassert ved hans side både i Etiopia og på Fjellhaug. Også etter de ble pensjonister i 1986, har de vært aktive i misjonen. Bl.a. fikk de to korte opphold i Hong Kong og Elfenbenskysten.

For oss som er yngre har Ommund vært til stor inspirasjon. Han kombinerer en fascinerende ”dobbelthet” som få andre makter, mellom prinsippfasthet og sterk overbevisning på den ene side og betydelig raushet og romslighet på den andre. Verdensmisjonen har vært hovedsaken i Lindtjørns liv og har fått betydning for egne veivalg. Da andre saker var i ferd med å stjele hovedfokuset, løftet Lindtjørn tommelen opp mot neserota og satte både brillene og hovedsaken på sin rette plass!

Vi ved Fjellhaug Skoler ønsker deg til lykke med dagen og ønsker både deg og Eli Guds rike velsignelse over dagene som ligger foran!

Rektor Hans Aage Gravaas, Fjellhaug Misjonshøgskole

Såpe er en viktig medisin

Like ovenfor sykehuset i Gidole har en pensjonert arbeider åpnet en ny butikk. "Har du noe i butikken din?" spurte jeg.

"Det finnes ikke den ting jeg ikke har", svarte han.

I hyllene ser dere ni forskjellige såper, noen poser med vaskepulver, batterier, stearinlys, tyggegummi og drops og noe røkelse. "Hvorfor selger du bare såpe", spurte jeg litt overrasket. "Det er det eneste folk vi ha hos meg".

Gjennom 35 års arbeid på Gidole Sykehus har han lært at såpe gjør underverker. "Medhanit new" (Det er medisin). Og, det reneste sykehuset i Etiopia er i Gidole.

Nå håper jeg han selger mye såpe, og at folk må bruke såpen!

Opplæring i fødselshjelp

I løpet av høsten 2008 fikk to leger, to anestesi- og to operasjonssykepleier videreutdanning. I januar startet vi med fire health officers og fire sykepleiere skal få noe utdanning i anestesi. Den praktiske utdanningen foregår på Arba Minch Hospital. Vi bruker det nye Training and Research Centre til seminarer og forelesninger, lesesal og bibliotek. På biblioteket har de tilgang på mye god litteratur som er laget av Verdens helseorganisasjon. Der kan de også se filmer av operasjoner.

Den viktigste opplæringen er imidlertid på operasjonsstuene. Her får de se, være med, og selv gjøre operasjoner, eller gi narkose. Det er ikke noe "8 til 4 undervisning". De må bo på sykehuset i hele opplæringstiden, og blir kalt til alle operasjoner, også om nettene. Når de ikke er på operasjonsstuen, er de med på fødeavdelingen, går visitt eller er med på poliklinikken. De har således travle dager.

Det er gledelig at flere sykehus utenom de som er knyttet til prosjektet ringer og spør om de kan sende folk til opplæring. Kanskje kunne vi utvide prosjektet til å omfatte andre sykehus som kan delta i den praktiske opplæringen?

Nye retningslinjer

Det etiopiske helsedirektoratet har nylig oppdatert retningslinjene for å forebygge og behandle tuberkulose, HIV og lepra.

Jeg synes det er spesielt gledelig at tidligere phd studenter fra Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen bidrar til dette viktige arbeidet. Anbefalingene fra flere av våre forskingsprosjekter er nå innarbeidet i de nye (2008) nasjonale anbefalingene. Denne forskningen er primært gjennomført av Meaza Demissie, Tesfaye Madebo, Estifanos Shargie, Degu Dare Jerene og Daniel Gemetchu.

På den måten omsettes forskning til behandling og forebygging. Og, det gir forskningen mening.

Nytt er også retningslinjer for å kombinere bekjempelsen av HIV og tuberkulose. Informasjon om HIV i Etiopia finnes på AIDS Resource Centre

Misjon og de fattige

Mange forbinder ordet misjon med hjelp til fattige og syke. Og, i noen afrikanske land, driver fortsatt misjon og kirker en vesentlig del av helsearbeidet.

Dette ser ut til å endre seg nå. Mange misjonsorganisasjoner er opptatt av å utforme strategier. Og planer må være korrekte,- teologisk riktige. Strategene møtes, og de studerer folk og folkegrupper, og nye planer utformes på bakgrunn av statistikk. Vi blir fortalt at det viktigste er å arbeide blant unådde folkegrupper. Så, om en folkegruppe har bare noen få kristne, vil den være en del av den nye strategien, mens et annet område med noen flere kristne blir utelatt. Sykdom, fattigdom, nød, og lidelse er begreper som er fraværende i teologenes strategitenkning. Og, i den grad sosialt arbeid er en del av de nye planene, blir sosialt virke og helsearbeid et middel i en den nye misjonsstrategien.

Men, er virkeligheten så enkel? Er ikke misjon lenger opptatt av å hjelpe de mange som lider? Har ikke utdanning og helsearbeid sin egenverdi?

Hvor rett var det for eksempel å stoppe livsviktig helsearbeid slik NLM gjorde i Konso i 2007, en av de fattigste og marginaliserte folkegruppene i Etiopia? Mange er uenig i NLMs nye valg. “Er ikke en fattig og syk kvinne i sørvest Etiopia like mye verdt som en person i et land med flere unådde folkegrupper”, er argumenter jeg hører fra mine etiopiske venner i Mekane Yesus kirken.

Er misjonshelsearbeidet bare et middel for å nå nye folkegrupper med evangeliet?

Dette er spørsmål om misjonsorganisasjonene er troverdige. Jeg tror NLM på ny bør reflektere over en mer helhetlig tilnærming til det å drive misjon.

NLM

I Misjonssambandet foregår det en viktig debatt om framtidig kurs for organisasjonen. Noen ønsker å gjøre organisasjonen om til et kirkesamfunn.

Dette er en utvikling som har pågått i flere år, og som jeg tror vil skade NLMs viktigste oppgave: A drive ytremisjon.

Jeg har skrevet et debattinnlegg i Dagen om dette. Dagen-debatt-Bernt Lindtjorn


Glede

For noen uker siden skrev vi om utfordringene i Chencha og i Saula. Det var en del arbeid som gjenstod på operasjonsstuene før de kunne komme i gang.

Nå har sykehusene arbeidet bra, ordnet og fikset. Og siste uke har Chencha utført fem keisersnitt, og i Saula ble de to første keisersnitt utført det siste døgnet.

Dette er spesielt gledelig for Saula Sykehus. Det er de første operasjonene der. En befolkning på 500.000 har nå et sykehus som er i stand til å operere. Utfordringene de neste månedene er å sikre kvaliteten og at de må gjøre nok operasjoner. Og, jeg har fått telefon at det står bra til med de pasientene (mor og barn).

For oss er det gledelig at de fem sykehusene (Arba Minch, Gidole, Chencha, Saula og Jinka) i prosjektområdet nå alle er i stand til å operere.

Norske leger i Arba Minch

Den norske ambassaden i Addis Ababa hadde nylig en reportasje fra et beøk til Arba Minch Hospital.

Visitt på Kirurgisk avdeling

En visitt på kirurgisk avdeling på Arba Minch syklehus er litt forskjellig fra det vi er vant med fra Norge. I Arba Minch er det en generell kirurgisk avdeling i ordets rette betydning. Og alle kirurgiske disipliner er godt representert.

Mange pasienter har hatt skader, de fleste med skudd, stikk og kuttskader. Vold er utbredt, det er mange trafikkulykker, og organisert kriminalitet øker. Noen har machete skader, både på hode, på kroppen og på armer og bein.

Noen har også alvorlig hjerneskader. I Etiopia er det ingen ”Sunnås Sykehus” som kan rehabilitere slike pasienter.

Flere pasienter er operert i buken. Tynntarmsvolvolus forekommer hyppig i Etiopia. Tynntarmen “snurrer da rundt sin egen akse”. Hvorfor dette er en sjelden lidelse i Norge, men den hyppigste form for tarmslyng i Etiopia er usikkert. Kanskje det har med genetiske faktorer, kanskje med en fiberrik kost.

Sår, og særlig infiserte sår, er vanlig på en kirurgisk avdeling. Førstehjelpen når skader oppstår er ikke alltid god, og det kan ta lang tid å rense og behandle sår. Noen av pasientene er HIV smittet, og HIV infeksjonen svekker immunsystemet og forsinker sårtilhelingen. Vi tar nå HIV prøver av de aller fleste pasienter, og de som trenger det får moderne HIV behandling.

Selv om halvparten av befolkningen i Etiopia er under 20 år, er det også mange eldre som trenger hjelp. Mange gamle menn får også i Etiopia problemer med vannlatingen. Kapasiteten til å operere prostatalidelser er liten, og vi bruker gammeldags metoder med åpen operasjon. Resultatene er gode.

Også på barneavdelingen er det ti pasienter som hører med til kirurgisk avdeling. Noen har misdannelser, noen har falt of pådratt seg lårbeinsbrudd, og en gutt har stygge sår etter at han kastet stein på en bavian.

Arbeider varierer mye. I går ettermiddag var det rolig på avdelingen. I løpet av noen minutter endret situasjonen seg. To minibusser hadde kollidert. Sju alvorlig skadende pasienter ble lagt inn.

Og, på Arba Minch Hospital har vi nok av utfordringer til de neste dagene.

Brann på Paradise Lodge


Paradise Lodge er et av de nye og fine hotellene i Arba Minch. Det har en nydelig utsikt over skogen og Netch Sar. Mange turister bruker hotellet.


I går kveld brant hovedbygningen.

For oss i familien er dette en trist dag. Anna Birgitte og Fredrik planla å gifte seg på Paradise Lodge 28. juni.






Bildene viser hotellet før og etter brannen. De siste bildene viser terrassen og den fantastiske utsikten.

To dødsfall på en uke

I forrige uke døde to kvinner under fødsel på Saula sykehus. Dette er to tragiske og unødvendige dødsfall. Det var for lang veg fra heimbygda til sykehuset. Og, det ble for lang veg å transportere dem nattestid til Soddu, 140 km unna. Dette viser den tragiske virkeligheten for kvinner i Gofa området. Og det understreker det akutte behovet for å starte med god fødselshjelp i Saula.

Bildet viser den nye operasjonsavdelingen ved Saula General Hospital.

1.5 millioner mennesker bor i Gamu Gofa fylket (zone). Omtrent en halv million mennesker bor i Gofa, den vestre delen av fylket som grenser mot Omo elva. Dette området har høye fjell, mange elver og daler, og få veger. De fleste som bor der er bønder, og må gå i mange timer for å komme til bil-veg. Derfra er det ofte vanskelig å få transport til sykehuset. Ofte blir det å sitte på lasteplanet på en lastebil.

I september 2008 åpnet det nye sykehuset i Saula, den største byen i området. Denne uken besøkte vi sykehuset. Sykehuset har enda ikke kommet skikkelig i gang. En lege har nylig fått opplæring i Arba Minch i å utføre keisersnitt, og en sykepleier har fått opplæring i å gi narkose. Vi har utstyrt sykehuset med fine kirurgiske instrumenter og annet nødvendig utstyr. To erfarne arbeidere fra Arba Minch Hospital hadde arbeidet ved sykehuset i en uke før vi besøkte sykehuset. De hadde sterilisert utstyr, og lært opp arbeiderne på operasjonsstuen.

Men, selv om operasjonsstuene er helt nye, var flisene på veggene på den ene operasjonsstuen begynt å falle av (bildet). Dårlig handverk er dessverre et av mange utfordringer i dette landet.

Men, den mest alvorlige mangelen var mangel på vann. I Saula hadde det ikke vært en dråpe vann i springen de siste dagene. Og, pumpene ville tidligst bli reparet om to til tre uker.

Vi hadde håpet å operere de første pasientene denne uken. Desverre, må vi vente til viktige reparasjoner er utført. Det var derfor ikke mulig å begynne arbeidet på operasjonsstuen nå.

Vi håper å besøke Saula om ikke så lenge, og da forhåpentlig med vanntilførsel og litt flere fliser på veggene

Ethiopian Journal of Health Development

Ethiopian Journal of Health Development er det viktigste medisinske tidsskriftet i Etiopia. Det drives av Ethiopian Public Health Association og School of Public Health ved Addis Ababa Universitetet.

Tidsskriftet legger mest vekt på forebyggende helse, med det er også artikler om kliniske problemstillinger. Tidsskriftet er gratis og er tilgjengelig i full tekst på ejhd.uib.no

I det siste nummer av tidsskriftet kan dere bl a lese om diarésykdommer, AIDS, vaksinasjonsprogrammene i Etiopia og forekomst av gallestein i Gondar i nordvest Etiopia.

Ethiopian Medical Journal er det eldste medisinske tidsskriftet i landet. Det startet i 1963. Det drives at Den etiopiske legeforeningen. Innholdsmessig vektlegger det kliniske problemstillinger. Dessverre er det ikke tilgjengelig i fulltekst på weben.

Malaria og klima

Årlig dør tusenvis av menneske i Etiopia på grunn av malaria. Malaria i Etiopia er ofte såkalt epidemisk malaria, og endringer i bosetningsmønsteret og klimaendringer gjør at flere får sykdommen.

Bildet viser malaria parasitten (Plasmodium falciparum) inne i røde blodlegemer.

Stikkordet for oppblomstring av malaria er vann og variasjon i vannmengde. Malariamyggen trenger vann for å klekke, men utviklingen av malaria i myggen er også avhengig av temperatur. Den bør være over 18 grader for at malariaen skal rekke å utvikle før myggen dør.

Ethiopian Malaria Prediction System (EMAPS) prosjektet kombinerer informasjon om overføring av malaria med data om klima og målsetningen er å lage et system for tidlig varsling. Studien inkluderer ulike fagfelt som meteorologi, hydrologi, økologi, biologi, offentlig helse og medisinsk forsking. Vi ønsker å utvikle en database over klima og informasjon som topografi og vegetasjon, og lage en oversikt over flom og tørke. Ved å sammenstille globale sirkulasjonsmodeller (GCM) og varsling av havtemperatur ønsker vi å forutsi lokalt og regionalt klima i Etiopia, og utvikle et sesongmessig værvarslingssystem. Resultatene fra studien vil kunne være til nytte for andre land med epidemisk malaria.

For noen uker siden hadde vi årsmøte i forskningsprosjektet i Butajira, ca 130 km sør for Addis Abeba. Omtrent 20 forskere fra Etiopia og Norge var samlet. Seks ph.d. studenter presenterte sine resultater. Vi arbeider nå å sammenstille informasjonen i matematiske modeller. I januar 2010 planlegger vi en vitenskapelig konferanse om klima og malaria i Addis Ababa.

Leger i Etiopia

Dr Yifru Berhan ved Hawassa University har utarbeid et en god oversikt over leger i Etiopia. Kurven viser antallet leger i landet fra ca 1896 til 2006. De siste 10 - 15 år har antall leger minsket, og i 2006 var det omtrent 650 leger i det offentlige helsevesen i landet. I 2008 var tallet litt høyere, ca 750 leger, og det skyldes at nyutdannede leger nå ikke får papirer på fullført utdanning før de har gjort ferdig sin plikt-tjeneste.

En regner med at det er utdannet ca 5000 etiopiske leger. Hvor er alle etiopiske lege blitt av? Noen leger arbeider på private sykehus eller driver egen praksis i de store byene. Men, de fleste har forlatt Etiopia for å arbeide i vesten eller i det sørlige Afrika.

Antallet sykehus og helsesentra øker. Samtidig har det vært en sterk befolkningsøkning. Legebemanningen er således svekket. Myndighetene har startet et ambisiøst program for å utdanne flere leger og helseoffiserer. helseoffiser utdanningen varer i fire år med hovedvekt på klinisk medisin. De skal kunne stille de mest vanlige diagnosene og behandle de viktigste sykdommene.

Etter min erfaring er helseoffiserene dyktige og gjør en god innsats i det daglige arbeidet. Men, mange er uerfarne, og trenger videreutdanning til å bedre diagnostikk og behandling. Vi planlegger derfor tiltak som vil bedre deres ferdigheter. En av målsetningene med prosjektet for å minske mødredødeligheten er å utdanne helseoffiserer til å gjøre keisersnitt.

David Morley, som var professor ved Institute of Child Health i London, og som skrev den kjente læreboken ”Pediatric Priorities in Developing Countries” understreket hvor viktig det er at leger prioriterer undervisning og opplæring av helsepersonell.

Det er et viktig og ny utfordring for leger å hjelpe helseoffiserene i deres daglige arbeid.

AMH Training and Research Centre

Vi har nå tatt i bruk et senter ved Arba Minch Hospital (AMH) for å styrke utdanning av helsepersonell. Huset har en stor forelesningssal, seminarrom og bibliotek, et laboratorium til forskning og opplæring av laboratorietekninkere, og forskningskontorer. Koordineringsenheten for det nye prosjektet for å minske mødre dødeligheten har også kontorer i dette bygget.

Det holdes ofte kurs om HIV behandling. Den teoretiske utdanningen av helseoffiserer i å bedre fødselsomsorgen foregår her. I februar starter det første kullet med medisinstudenter ved Arba Minch University.

To ganger i måneden har vi forskningsseminar for interesserte lærere ved universitetet, sykepleierhøyskolen og for leger ved sykehuset.

Det største forskningsprosjektet er tilknyttet prosjektet for å redusere mødredødelighet. To master og en ph.d. student deltar, og de arbeider nå med å etablere og kvalitetssikre fødselsregistre i sør vest Etiopia. I tillegg arbeider vi med å studere mulige sammenhenger mellom klimaendringer og malaria.

RMM prosjektet

RMM prosjektet er forkortelsen vi bruker på prosjektet ”Reducing Maternal Mortality in south-west Ethiopia”. Ved å følge linken kan du lese litt om prosjektet, og hva vi oppnådde i 2008. (Informasjonen er på engelsk).

Visitt på Gidole Sykehus

Gidole Hospital er et distrikts-sykehus med 70 senger. I løpet av en visitt møter vi mange kliniske utfordringer:

Flere pasienter har feber sykdom. Med begrenset tilgang på laboratorieprøver, må vi bruke klinisk skjønn. Ofte er spørsmålsstillingen: Er det malaria selv om vi ikke har funnet plasmodium parasitten i blodutstryk, eller er det tyfoid feber, eller kanskje influensa. Hos alvorlig syke pasienter prøver vi å dekke flere diagnoser. Sannsynligvis overbehandler vi med f eks malariamidler eller antibiotika (se diskusjonen mellom Mike English et al og Valérie D’Acremont et al i PLoS Medicine)

Flere pasienter har diaré. Hos noen ligner sykdomsbildet bakteriell dysenteri. Men, pasientene kommer fra et stort geografisk område, så det er ikke noen lokalisert epidemi på gang.

Det er mange barn innlagt på sykehuset. De fleste har febersykdom, lungebetennelse, diaré og oppkast, malaria eller underernæring. To barn er kritisk dårlige og får surstoff. Problemet er at denne morgenen blir det født et barn som puster svakt. Vi har bare ett surstoffapparat. Den nyfødte prioriteres, og to barn blir uten surstoff behandling i noen timer.

Det har vært uro i Gidole og fire pasienter har skuddskader. Jeg har operert dem flere ganger, og nå er sårene rene. De kan utskrives de neste dagene.

Nesten alle pasienter blir HIV testet ved innleggelsen. Fire pasienter har AIDS og tuberkulose. Den vanskelige spørsmålet er om vi skal starte antiretroviral behandling selv om CD4 tallene er svært lave hos en kritisk syk pasient. Pasienten har fått tuberkulose medisiner i noen uker, og etter en samlet vurdering, og i samråd med pasienten, velger vi å starte antiretroviral behandling.

I Gidole må en være “allmennlege på sykehus”, og arbeidet kan ikke begrenses til egen spesialitet. Visitten på Gidole sykehus er en stor utfordring i å stille riktig diagnose, prioritere riktig og gi god behandling.

Nasjonale kirker og sykehusdrift

I India greier nasjonale kirker å drive store sykehus. Gode eksempler er Christian Medical College i Vellore og St.John's National Academy of Health Sciences i Bangalore i sør India. Begge sykehusene er store universitetssykehus som tilbyr moderne og god behandling. Disse sykehusene har utviklet en driftmodell som gjør dem i stand til å drive sykehusene med midler fra India. De har også utviklet betalingssystemer som gjør det mulig for fattige pasienter å få god behandling.

Tilsvarende positiv utvikling har vi dessverre ikke sett i Etiopia. I hovedstaden og enkelte større byer finnes det i dag private sykehus som drives kommersielt, eller med økonomisk støtte fra kirker eller misjoner i vesten.

En studie fra Nepal og India, konkluderte at de nepalske kirkene var for svake personalmessig, organisatorisk og økonomisk til å drive og utvikle en kompleks organisasjon som sykehus. Erfaringene fra Etiopia er tilsvarende de fra Nepal. I Konso har vi opplevd at en god klinikk ikke lenger fungerer etter at misjonen trakk seg ut.

I Etiopia er den mest realistiske og levedyktige (sustainable) modellen at sykehusene eies og drives av fylket (staten). Fylket betaler lønninger. Andre driftsutgifter dekkes gjennom pasientinntekter. Utviklingen av denne modellen, som nå er blitt etiopisk sykehuslov, er i stor grad basert på mange års erfaring fra de NLM støttende sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.

Misjonshelsetjeneste

Mange misjonsleger var pionerer i å utvikle et godt helsearbeid i Afrika. Og, i noen afrikanske land, driver fortsatt misjon og kirker en vesentlig del av helsearbeidet.

Som i flere andre land, har misjonshelsetjenesten også endret seg i Etiopia. For 30 år siden, var de fleste sykehus og mange klinikker i Sidama og Gamu Gofa i sør Etiopia drevet av misjoner. I dag er bildet endret. Dette skyldes først og fremst at det offentlige helsevesen er betydelig styrket. Men, misjonsorganisasjonene har desverre redusert sitt helseengasjement.

Det er gledelig at det nasjonale og offentlige helsevesen styrkes. Og, det er gledelig at tidligere misjonssykehus i dag tilbyr befolkningen god helsetjeneste 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Men, i et av verdens fattigste land, og med en raskt voksende befolkning, er utfordringene fortsatt store.

  • Hvordan kan misjonsorganisasjonene møte de store sosiale endringene som skjer i land som Etiopia?
  • Hva kan en misjonslege gjøre i sør Etiopia?

På denne bloggen vil jeg de neste ukene drøfte noen sider ved disse utfordringene.


Se blogginnlegg om misjonshelsetjeneste:

Chencha

Chencha er det gamle hovedstaden i Gamu Gofa, og ligger på Gamu Høylandet, 2600 moh. Dette området er tett befolket, og omtrent 1/2 million mennesker sogner til Chencha Sykehus.

På 1960 tallet arbeidet NLM ved Chencha Sykehus. Det var legene Arne Chr. Høgetveit, Aasbjørn Aarsland og Trygve Ødegaard som arbeidet i Chencha. De arbeidet både som sykehuslege og fylkeslege for Gamu Gofa provinsen. (Bildet viser restene av det gamle sykehuset, som nå er administrasjonsbygg).

De siste 4-5 årene har vi støttet HIV behandling ved sykehuset. HIV forekomsten i området er høyt. Det er fordi mange personer fra Chencha / Dorze området er vevere, og de arbeidet over hele Etiopia. Mange av veverene bringer HIV smitten tilbake til sine hjembygder. Nå får over 300 HIV pasienter behandling ved sykehuset.

I 2008 startet vi arbeidet for å styrke fødselsomsorgen ved sykehuset. I løpet av høsten 2008 fikk tre personer fra Chencha sykehus opplæring ved Arba Minch Hospital. Vi håper at sykehuset i løpet av 2009 vil ha en godt fungerende fødeavdeling.