RMM i Gamo Gofa og Segen

Det er snart ni måneder siden vi startet den nye perioden med RMM prosjektene i Gamo Gofa og i Segen zonene. Hvordan har det gått? Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?

Målsetningen i den første fasen var å etablere institusjoner som kunne utføre god fødselsomsorg (Comprehensive Emergency Obstetric Care; CEmOC). Dette inkluderer også keisersnitt. Vi lyktedes i stor grad med dette arbeidet.

I den nåværende fase ønsker vi å bidra slik at mange flere kvinner føder på institusjoner, og at de som trenger hjelp blir henvist fra helsepost i kebeleene (kommunene) og perifere helsesentra til helsesenter og institusjoner som kan gjøre keisersnitt (CEmOC institusjoner). Et annet hoved mål er å minske dødsfall blant nyfødte.

Ledelsen av prosjektene
Skal RMM prosjektene ha en varig verdi må det integreres i det offentlige helsesystemet. Selv om det er Norsk Luthersk misjonssamband (NLM) som er ansvarlig for prosjektene, ønsker vi at det skal være det lokale helseministeriet som skal drive dem. Prosjektene har etiopiske koordinatorer som er ansatt i helseministeriet. De leder den daglige driften av prosjektene. NLM rolle er å gi råd og veiledning.

Hvert år samles vi til flere seminarer der vi diskuterer arbeidet med de institusjoner som deltar i prosjektene. 5. juni var seminaret i Arba Minch og personell fra mange helsesentra og sykehus deltok. En av lederne fra zone helsekontoret sa det slik om rollen til RMM: "Vi ønsker at RMM prosjektet skal vise oss nye ting, og prøve ut nye arbeidsmåter. Rutinearbeidet er vårt ansvar".

Dette utsagnet illustrerer hvorledes RMM prosjektene i Gamo Gofa og Segen samarbeider med myndighetene. Og målet er at RMM prosjektene skal bidra til at myndighetene selv kan videreutvikle dette videre etter 2017, noe jeg tror er et realistisk mål.

Nye måter å bedre fødselsomsorgen: Bedre samhandlingen mellom institusjonene.
I løpet av det ni månedene har vi startet samarbeid med fem nye helsesentere som dekker en befolknng på omtrent 200.000 mennesker. Målsetningen er å bedre funksjonen på helsesentrene, og spesielt at flere kvinner skal føde der. Vi gir litt støtte til utstyr, og så forsøker vi å gi praktisk og målrettet opplæring til jordmødre, sykepleiere, og health extension workers. Denne utdanningen er veldig praktisk og skal dyktiggjøre helsepersonalet til å mestre de daglige utfordringene. I tillegg besøker vi disse institusjonene regelmessig og vurderer om det er bedring i både kvalitet på arbeidet, og om arbeidet øker i omfang.

Erfaringen det siste året er oppløftende. Antallet fødende på institusjonene har mer enn doblet, og henvisningssystemet virker bra. Vi har også lagt merke til at tradisjonelle jordmødre er i ferd med å endre praksis.

Det gjenstår mange utfordringer, og de neste månedene vil vi støtte institusjoner som ikke fungerer så bra. Noen av disse ligger avsides i Gofa, andre i Gidole og i Konso området.

Øke antallet institusjoner som kan gjøre keisersnitt
I dag kan fire sykehus (Arba Minch, Gidole, Chencha og Saula) og fire større helsesentre (Konso, Kemba, Basketto, Melo) og gjøre keisersnitt (CEmOC funksjon). Det gjøres 900-1000 keisersnitt i året, og mødre dødeligheten er redusert. Selv om det høres mye ut, er det bare 1/3 av minstebehovet. I 2008, da vi begynte prosjketet, var det bare ett sykehus som fungerte tilfredsstillende, og det gjorde ca 200 keisersnitt i året. I løpet av de neste 12 månedene håper vi at ytterligere fem helsesenter vil være i full funksjon. Vi regner med at Kucha, Kolme og Beto starter i løpet av de neste månedene.

Vi håper av ved samtidig både å satse på perifere institusjoner vil kvinner få en bedre tilgang på livsviktig fødselshjelp. Dette vil igjen føre til et økt behov for bedret fødselshjelp på sykehusene.

Bedret omsorg for nyfødte
En av våre viktige mål i denne perioden er å minske dødsfall blant nyfødte. På verdensmålestokk dør like mange barn i første levemåned som i de nesten fem år; omtrent 3 millioner nyfødte hvert år.

Vi har startet et omfattende arbeid for å lage gode nyfødt-enheter på sykehusene. Disse enhetene skal virker som utdanningsinstitusjoner for personell på helsesentra og helseposter. Det viktigste er imidlertid å få helsepersonell til å indentifisere nyfødte som har behov for behandling. Det er luftvegsproblemer, infeksjoner og problemer med lav fødselsvekt (også for tidlig fødte) som utgjør tre firedeler av årsakene til død hos nyfødte. Nylig har noen har vist at desentralisert helsetilbud helt ned på helsepost-nivå kan berge mange slike liv. Vi arbeider nå med planer for å se om dette lar seg gjennomføre på helseposter og helsesentra i Etiopia.

Har vi oppnådd de resultatene vi hadde ønsket?
En kort oppsummering er at prosjektene er blitt bedre integrert i det nasjonale helsesystemet er det som jeg hadde håpet. Og helsearbeidet har utviklet seg fint, og med et nært samarbeid med lokale institusjonen gir dette oss muligheter for å finne gode løsninger på mange (og vanskelige) utfordringer.