Mye etiopisk kaffe, og den gode samtalen

Tålmodighet er viktig i Etiopia. For noen dager siden måtte jeg vente i over en time på at sjefen på kontoret kom fra middagen. Ventetiden ble interessant. Jeg traff en kar som til å begynne med var svært reservert. Etterhvert ble det en god samtale.

Han kom fra landbygda. Han arbeider fortsatt på landsbygda. Han var den første fra bygda som gikk på universitetet i Addis Ababa. En litt yngre kamerat hadde dårligere karakterer, ble lege, er nå rik, og bor i USA. Jeg kjenner vennen hans, og spurte "Var det riktig av vennen din å forlate sør-vest Etiopia"? "Jeg har ingen mening om det" var hans korte svar, før han fortsatte etter noen slurper med god etiopisk kaffe: "Det er ikke riktig at alle forlater hjembygda si".

I Palamaner i sør India er jeg blitt kjent med dr Jakobs. I 40 år har han drevet et lite leprasykehus på den indiske landsbygda. Et flott arbeid! Sammen med kona driver han også en skole med over 1000 elever. Alle hans barn fikk god utdannelse, og har i dag gode stillinger. "Jeg har hatt et godt og meningsfylt liv" forteller han.

Presidenten i det amerikanske kirurgforeningen har nylig startet en viktig diskusjon om kirurgers personlige samfunnsansvar. Og, det kjente engelske tidsskriftet The Lancet har fulgt opp diskusjonen med å kritisere mange kirurgers egoisme og manglende samfunnsansvar.

95% av aller etiopiske kirurger bor i Addis eller i de største byene. Og, der bor bare 10% av befolkningen.

Det er ikke alle som reiser fra sør Etiopia fordi de ble forfulgt eller hadde det vanskelig.

Sør vest Etiopia trenger personer som min samtalevenn, og leger og kirurger som dr Jakobs!