Nasjonale kirker og sykehusdrift

I India greier nasjonale kirker å drive store sykehus. Gode eksempler er Christian Medical College i Vellore og St.John's National Academy of Health Sciences i Bangalore i sør India. Begge sykehusene er store universitetssykehus som tilbyr moderne og god behandling. Disse sykehusene har utviklet en driftmodell som gjør dem i stand til å drive sykehusene med midler fra India. De har også utviklet betalingssystemer som gjør det mulig for fattige pasienter å få god behandling.

Tilsvarende positiv utvikling har vi dessverre ikke sett i Etiopia. I hovedstaden og enkelte større byer finnes det i dag private sykehus som drives kommersielt, eller med økonomisk støtte fra kirker eller misjoner i vesten.

En studie fra Nepal og India, konkluderte at de nepalske kirkene var for svake personalmessig, organisatorisk og økonomisk til å drive og utvikle en kompleks organisasjon som sykehus. Erfaringene fra Etiopia er tilsvarende de fra Nepal. I Konso har vi opplevd at en god klinikk ikke lenger fungerer etter at misjonen trakk seg ut.

I Etiopia er den mest realistiske og levedyktige (sustainable) modellen at sykehusene eies og drives av fylket (staten). Fylket betaler lønninger. Andre driftsutgifter dekkes gjennom pasientinntekter. Utviklingen av denne modellen, som nå er blitt etiopisk sykehuslov, er i stor grad basert på mange års erfaring fra de NLM støttende sykehusene i Yirga Alem og Arba Minch.